1 / 26

Flerspråklige barn

Flerspråklige barn. Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune Kirsten Bjerkan, U nni Espenakk Torunn Einbu, Merethe Mørk. OSLOSTANDARDEN. Føringer for observasjon av språkutvikling hos flerspråklige barn.

carlo
Download Presentation

Flerspråklige barn

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Flerspråklige barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune Kirsten Bjerkan, Unni Espenakk Torunn Einbu, Merethe Mørk

  2. OSLOSTANDARDEN • Føringer for observasjon av språkutvikling hos flerspråklige barn

  3. Barn lærer seg relativt raskt å kommunisere på andrespråket – men utviklingen av språkferdigheter på nivået som kreves i skolesammenheng tar lengre tid • Derfor er det så viktig å starte så tidlig som mulig med utvikling av norsk hos barnehagebarna • Noen flerspråklige barn kan bruke relativt avanserte ord og begreper – og likevel ikke forstå betydningen av vanlige ord og grammatiske prinsipper (jf. Oslostandarden) • Dette kan gjøre det utfordrende å vurdere deres språkferdigheter

  4. Hvis den språklige fremgangen hos flerspråklige barn går saktere enn forventet – kan det være til dels vanskelig å avgjøre om det skyldes liten erfaring med norskspråket – eller om det tyder på språkvansker • Hvis dere mistenker språkvansker bør barnet henvises til PPT – i samarbeid med foreldrene • Men – uansett må målrettede språklige aktiviteter igangsettes tidlig

  5. Å lære seg et nytt språk • Å lære seg et andrespråk godt nok handler om å tilegne seg mer enn ord og uttrykk – det handler om å tilegne seg en hel kultur! • Jfr. Woon må det fremdeles forklares for meg hvem Televimsen var, hvor var det kastanjene blomstret, hvem var Titten Tei og Emil i Lønneberget • Å lære seg et nytt språk tar tid – fordi det handler om så mye mer enn å lære ord og utrykk (Wagner 2011)

  6. Barnehagen har et viktig ansvar for å sørge for at alle barn – enspråklige og flerspråklige, får best mulig stimulering av det norske språket • I barnehager med stor andel flerspråklige barn er det viktig med mange nok voksemodeller som snakker godt norsk • Er det slik i din barnehage? • Hvordan stimulere foreldre til at barna får mye nok og variert nok kontakt med norske?

  7. Morsmål og norsk • Stor verdi om barn med flere språk i barnehagen får hjelp til å knytte morsmålet opp mot læringen av norsk • Hvis man kun stimulerer morsmålet i isolat (hvis morsmålassistent ikke snakker særlig norsk) styrker det morsmålet – men gir liten effekt på utviklingen av andrespråket • Språk læres gjennom å høre, bruke, lese og skrive - mye nok og variert nok

  8. Visste du… • At det er logisk å tenke seg at språklig slektskap spiller en rolle for tilegnelsen av nye språk. Dette bekreftes også av forskning, som viser at flerspråklige barn med asiatiske/afrikanske førstespråk og europeiske andrespråk har svakere muntlige andrespråksferdigheter enn flerspråklige barn med europeiske førstespråk og europeisk andrespråk (Lervåg og Melby-Lervåg 2010 i Wagner 2011)

  9. Hvem er minoritetsspråklig? • St meld 16, fn 3 s 43: Med minoritetsspråklig bakgrunn menes her barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

  10. Hvor kommer de minoritetsspråklige i Norge fra? • De største gruppene innvandrere har bakgrunn fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak • Blant norskfødte med innvandrerbakgrunn er det flest som har bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Somalia og Irak (Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen, Statistikkrapport, Utdanningsdirektoratet 2012)

  11. Er morsmålet viktig? • Aftenposten (27.11.13) viser til at 2/3 av alle minoritetsspråklige elever i Oslo-skolen snakker så dårlig norsk at de ikke kan følge vanlig undervisning • Studier (bl a Lervåg og Melby-Lervåg) har vist at det er liten sammenheng mellom morsmålskunnskaper og norskkunnskaper • Jan Bøhler mener at minoritetsspråklige foreldre bør snakke norsk hjemme med barna sine • Refleksjon: Hva mener dere?

  12. Foreldrebrosjyren Norsk i barnehagen • Hva tenker dere om at i foreldrebrosjyren står det: • Bruk det språket som oppleves naturlig i samtale med barnet • Bruk norsk hvis du føler at du behersker det • Hva gjør du? Oppfordrer du til at foreldre skal bruke morsmålet hjemme?

  13. Verdi av to språk • En rekke studier har vist at flerspråklige barn har bedre problemløsende evner enn enspråklige barn (under ellers like forhold) • Denne fordelen har vist seg både ved verbale og non-verbale oppgaver, og tolkes til å vise at tospråklighet har en gjennomgripende innflytelse på kognitiv utvikling • Det er også vist at flerspråklige barn er bedre til å analysere lingvistisk innhold og mer sensitive overfor aspekter ved mellommenneskelig kommunikasjon enn enspråklige barn (Bialystok og kolleger)

  14. OSLOSTANDARD FOR Systematisk oppfølging av barns språkutvikling Det poengteres at • Morsmålet er viktig for barnets opplevelse av identitet • Å kunne flere språk er verdifullt

  15. Utvikling av språklig kompetanse på andrespråket • Utvikling av andrespråks ferdigheter er avhengig av alder, kognitive ferdigheter, eksponering for språket osv. Men: • Cummins har vist at det, hos suksessivt tospråklige som begynte andrespråklæringen i førskolealder, tok ca. 2-3 år å lære hverdagsspråk og ca. 5-7 år å lære akademiske begreper på andrespråket • Barn som begynner å lære andrespråket samtidig med skolestart, ser ut til å være spesielt sårbare (Egeberg 2013)

  16. Hvorfor er det viktig å stimulere morsmålsutviklingen? • Morsmålet er basis for det generelle språklige fundamentet (jf Cummins) • Morsmålet er viktig for barnets identitetsutvikling • Det er avgjørende for et barns utvikling at det har en god kontakt med foreldrene/omsorgsgivere • For at foreldre skal kunne oppdra/veilede barn på en god måte, er det avgjørende at de har et felles språk som alle behersker godt

  17. Hvordan ivareta morsmålsutviklingen? • Foreldre bør snakke sitt morsmål til barnet • Foreldrene må bli enige om en ”språkpolitikk” i hjemmet. • Familien bør oppfordres til å oppsøke kulturelle arrangementer innenfor eget språkmiljø • Tilgang til bøker, filmer og musikkopptak på morsmålet

  18. Tospråklighet i tidlig barnealder • -Suksessiv tospråklig utvikling • Barnet lærer morsmålet i spebarnsalderen og møter et nytt språk ved ca 3 år • -Simultan tospråklig utvikling • Barnet eksponeres parallelt for to språk helt fra fødselen av, enten p.g.a. tospråklige forhold i familien eller på grunn av tidlig barnehagetilbud.

  19. Utenlandsadopterte barn • Har et språkbrudd – og dess eldre barna er – jo større er overgangen • De mister det første språket- og tilegner seg et nytt • Hverdagsspråket kommer ofte veldig raskt og vi kan la oss lure av overflatespråket • Mange strever med forståelse, ordforråd, situasjonsavhengig språk (Wagner et. al. 2008) • Følg også nøye med på disse barnas språkutvikling

  20. Dual isfjell-modellen Språk 1 og språk 2 (overflateferdigheter) Underliggende språklig fundament Språklig fundament: begreper, språklig kodede erfaringer, ferdigheter og kunnskaper, læringsstrategier, følelser, osv

  21. Kritisk grense for andrespråks-tilegnelse? • Voksne går raskere gjennom tidlige steg i grammatisk utvikling enn barn • Eldre barn lærer raskere enn yngre barn • De som starter språkinnlæringen som barn, når i det lange løp høyere ferdigheter enn de som starter som voksen • «Older is faster, but younger is better»

  22. Kartlegging/observasjon av andrespråket • Hvorfor kartlegge norskferdigheter når barnet nettopp har begynt å lære norsk? Da er det morsmålsferdigheter som bør undersøkes hvis observasjon gir grunn til bekymring for språkvansker (Valvatne i Aftenposten 21.01.14) • Barnehagen skal ikke utrede hvorvidt barnet har språkvansker eller ikke – men henvise videre dersom språkproblemene vedvarer lengre enn forventet • Barnehagen skal (jfr. Oslostandarden) følge med på språkutviklingen – bruke TRAS om nødvendig - og vurdere hvem som trenger ekstra språkstøtte på norsk

  23. Observasjon forts. • Barns språk preges ofte av at de brukes på ulike domener – hjemmedomenet (morsmålet) og barnehagedomenet (norsk). Barnets kompetanse på hvert av språkene vil dermed ikke være direkte sammenlignbar med enspråklige barns kompetanse i deres ene språk • Mange spør seg derfor om det er etisk riktig å observere barns norsk selv om dette er det svakeste språket – og vi ikke får en rettferdig bedømming av hva barnet kan? • Viktig! • Vi får et bilde av den norske kompetansen hos barnet – som skal danne grunnlag for godt språkarbeid i barnehagen- på norsk

  24. Barnets kompetanse i hjemmespråket/ene (Wagner 2011) • Er barnet født i Norge? • Hvilke(t) språk • Snakkes hjemme? • Snakker foreldrene sammen? • Snakker mor til barnet? • Snakker far til barnet? • Snakker barnet til mor? • Snakker barnet til far? • Snakker barnet til søsken/slektninger/venner? • Hvor mye kontakt har barnet med norskspråklige utenom barnehagen? • Deltar barnet på fritidsaktiviteter? • Hvilket språk mestrer barnet best?

  25. Språkobservasjonen i overgang barnehage/skole • Observasjonen skal også danne grunnlag for samtale/overføring til skolen: • Hva har man arbeidet med? • Hva har utfordringene vært? • Hvordan har progresjonen vært? • Hva har vist effekt?

  26. Målet med språkobservasjonen er et middel til å legge til rette for god språkutvikling i barnehagen • Flere studier tyder på at flerspråklige barn som møter mengder av engasjerende litteratur, lærer andrespråket fortere enn de som møter tradisjonelle pedagogiske arbeidsmåter (Wagner et. Al. 2008)

More Related