slide1
Download
Skip this Video
Download Presentation
Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 47

Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg - PowerPoint PPT Presentation


  • 116 Views
  • Uploaded on

Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg. Program 08.00 - 08.30 Enkel frokost 08.30 - 08.45 Åpning Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud 08.45 - 09.00 Statssekretær Eli Blakstad, Olje- og energidepartementet

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Frokostmøte 2.februar 2012 Status for energimerking av bygg' - cardea


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
slide1
Frokostmøte 2.februar 2012

Status for energimerking av bygg

slide2
Program
  • 08.00 - 08.30 Enkel frokost
  • 08.30 - 08.45 Åpning
  • Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud
  • 08.45 - 09.00 Statssekretær Eli Blakstad, Olje- og energidepartementet
  • 09.00 - 09.45 Status for ordningen v/Anne Cecilie Lyche Bondy og Olav Isachsen
          • Hva ligger i forskriftsendringen
          • Hvor mange har energimerket og hvilken karakter får de
          • Hva sier brukerne
          • Tilsyn
          • Utfordringer videre for energimerking og energivurdering
  • 09.45 - 10.00 Gjennomgang av de viktigste oppdateringene i systemet, v/Knut Egil Bøhagen
  • 10.00 - 10.30 Spørsmål fra salen
  • Møteleder: Birger Bergesen
velkommen til nve huset
Velkommen til NVE-huset

Eier: Entra AS

Ferdig rehabilitert juni 2011

Delvis vernet; rotunden, fasaden, noen kontorfløyer

Energimerke:

Oppvarmingskarakter: lys grønn

Energikarakter: B

m lene for energimerkeordningen
Målene for energimerkeordningen

Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg

Stimulere til gjennomføring av tiltak

Bedre informasjon om og verdsetting av boliger og bygninger

Energivurdering av tekniske anlegg

(kjel- ventilasjon- og kjøleanlegg):

Stimulere til gode rutiner for drift og ettersyn av anleggene

Sikre at anlegg er tilpasset behovet

energimerkeforskriften er revidert
Energimerkeforskriften er revidert

Det meste er ”inspirert av” ESA

Viktigste endringer

Manglende energiattest gir rettighet; attest på selgers regning

Også små leiligheter har merkeplikt

Utbyggere som selger prosjekterte boliger kan garantere for energimerke, og vente med energiattesten

resultat av tilsynet
Resultat av tilsynet
  • 93 boliger utlyst til salg rundt 1.12.2011
  • Fem i hvert fylke
  • Frafall: 2
mange meninger og mange som har meninger
Mange meninger - og mange som har meninger

Dere har valgt gal måte å måle energitilstand på

Kan uttrykkes på mange måter, men vi trengte ett uttrykk

Vi har valgt eiers perspektiv

Fjernvarme og bioenergi straffes

Ta i bruk oppvarmingskarakteren

Energimerket er beregnet og sier ikke noe om effektiv drift

God drift kan eieren skryte av i tillegg!

Energivurdering stimulerer til god drift

IT-systemet er tungvint

Men gir stor fleksibilitet……

Kostnaden er for stor

Gjør energimerkingen til en integrert del av bygningsforvaltningen

energivurdering
Energivurdering
  • Pliktig for eiere av kjeler, ventilasjonsanlegg og kjøleanlegg
  • Enkel sak for eiere som har gode rutiner
  • Bør samordnes med energimerking
  • Her er det mye å hente
utfordringene
Utfordringene
  • Vedvarende informasjon om hva energiattesten er – og hva den ikke er
  • Fortsatt liten etterspørsel etter energiattester og gode karakterer
  • Energivurdering av tekniske anlegg går tregt
  • Flere aktører må ta ordningen i bruk – både private og offentlige
  • Fra energimerke til handling
energimerkeforskriften endret pr 1 1 2012
Energimerkeforskriften endret pr. 1.1.2012

Forskriften vedtatt 18.12.2009

Endret 29.6.2010 (nytt energimerke)

Ny prosess gjennom 2011

Basert på ESAs påpekninger

Noen få andre mindre, ”enkle” endringer

Andre endringer henvist til neste runde

endringer n r er det plikt
Endringer – når er det plikt?

Eier av aksje i bolig eller bygning med tilknyttet bruksrett (§ 3)

Alle boliger, også < 50 kvm. Kun fritak for frittstående (§§ 4 og 9)

… dersom det er gjennomført vesentlige endringer… som påvirker energimerket (§ 4)

Alle former for salg (§ 5)

Fritak hvis vedtatt vernet, der energisparetiltak ikke er gjennomførbart pga. vernekrav (§ 9)

Fritak for driftsbygninger i landbruket, men bare ved lavt energibehov (§ 9)

Fritak for industrianlegg og verksteder, men bare ved lavt energibehov (§ 9)

endringer n r er det plikt1
Endringer – når er det plikt?

Energivurdering av tekniske anlegg (§§ 13 og 16)

Kjelanlegg med nominell effekt høyere enn 20 kW

Kjelanlegg med nominell effekt høyere enn 100 kW

Klimaanlegg med samlet nominell effekt høyere enn 12 kW eller som samlet betjener et oppvarmet bruksareal over 500 m2

Fritak for ventilasjonsanlegg som betjener en enkelt bolig

Kjelanlegg som er mer enn15 år gammelt, nominell effekt høyere enn 20 kW

praktiske tillempninger
Praktiske tillempninger

Leiligheter < 50 kvm kan bruke attest for bygningen som helhet (§ 4)

Ved salg før ferdigstillelse – tilstrekkelig å garantere for energimerke (§ 5)

andre endringer
Andre endringer

Attest på selgers regning dersom energiattest er bedt om skriftlig (§ 5)

Tiltaksliste for nye bygg: ikke et generelt fritak (§ 11)

Uavhengighet ved energivurdering; ikke egne ansatte (§§15 og 17)

Innholdet i rapport fra energivurdering (§ 14)

resultater fra v r database
Resultater fra vår database

Vi er godt fornøyd med antall energiattester; > 150 000

Vi har kommet et lite stykke i å analysere data

På sikt vil databasen kunne gi interessante data om standard på bygninger og boliger, og for tekniske anlegg

Databasen er primært for at brukere og NVE skal ha sikkerhet for hva som er registrert, og for tilsyn. Dernest er statistikk- og forskningsformål viktig.

henvendelser til enova svarer telefon e post og chat
Henvendelser til Enova Svarer (telefon, e-post og chat)

Antall henvendelser til Enova Svarer i 2010 og 2011, sum telefon, e-post og chat.

tilsyn
Tilsyn
  • NVE har tilsynsansvaret
  • Første runde i 2011
    • Bruk av energiattester i markedsføring av salg av boliger (§ 5)
  • Tilsynet videreføres i 2012, både yrkesbygg og boliger (§5, 6 og 8)
resultat av tilsynet1
Resultat av tilsynet
  • 93 boliger utlyst til salg rundt 1.12.2011
  • Fem i hvert fylke
  • Frafall: 2
liten finger i jorda hva mener brukerne tre unders kelser v ren 2011
Liten finger i jorda; hva mener brukerne?- tre undersøkelser, våren 2011
  • Befolkningsundersøkelse

Sentio, 2100 personer, sammenligning med 2009

  • Yrkesbyggeiere

Sentio, 101 svar (utsendt til 382)

  • Rådgivere

Axxept, intervju m. 20 rådgivere

kjennskap har du h rt om energimerking av boliger
Kjennskap:Har du hørt om energimerking av boliger?
  • Betydelig økt kjennskap til ordningen siden 2009
kjennskap hvor har du f tt kjennskap til energimerking
Kjennskap:Hvor har du fått kjennskap til energimerking?
  • Avisomtale og andre medier (TV, radio) er hovedkilder til kjennskap
holdninger hva er viktigst n r du skal kj pe bolig
Holdninger: Hva er viktigst når du skal kjøpe bolig?
  • Boligens tekniske stand og beliggenhet er viktigst ved kjøp av bolig
  • Det er også avgjørende at boligen ser pen ut
  • At boligen har lav energibruk, teller litt mer enn nytt kjøkken og bad (61 prosent)
konklusjoner og anbefalinger
Konklusjoner og anbefalinger
  • Kunnskap om ordningen og energieffektivisering har økt
  • Folk flest har samme holdning til energimerket i dag
    • Energimerket har betydning ved kjøp
    • Stort vet ikke-potensial
  • Energimerking som ordning er etablert – mer å gå på etter kun ett års virke
  • Resultatene er et godt grunnlag for informasjonsarbeidet
  • Energimerking må settes i en sammenheng for å sikre opplevd relevans og tillit til ordningen
  • Mindre tillit ved enkel enn detaljert registrering
om unders kelsen yrkesbygg
Om undersøkelsen, yrkesbygg
  • Undersøkelsen ble gjennomført på web med utsending av e-postinvitasjoner til virksomheter som eier yrkes-/ næringsbygg
  • Datainnsamlingen ble gjennomført fra 26. mai til 10. juni 2011.
  • Brutto 382 respondenter. Det kom inn totalt 101 svar
sp rsm l 1 hvor mange yrkesbygg har du ditt firma energimerket
Spørsmål 1: Hvor mange yrkesbygg har du/ ditt firma energimerket?
  • 40 prosent av utvalget har ikke energimerket i det hele tatt. Dette er nesten utelukkende respondentene fra kommunene.
  • Hele 18 prosent har energimerket mer enn 20 bygg.
  • Valid antall (de som har svart på spørsmålet) angis i figuren:n=antall.
  • Resultatene presenteres som totalt for hele utvalget, samt oppdelt mellom kommuner og foretak.
sp rsm l 2 hva er ditt syn p energimerkeordningen
Spørsmål 2: Hva er ditt syn på energimerkeordningen?
  • Andeler som har svart at de er Enig i hvert av utsagnene
slide34
Spørsmål 6: Hvor sannsynlig er det at dere vil gjennomføre noen av de foreslåtte energibesparende tiltakene i løpet av de nærmeste tre årene?
sp rsm l 8 hvordan oppfatter du informasjonen og veiledningen om ordningen
Spørsmål 8: Hvordan oppfatter du informasjonen og veiledningen om ordningen?
  • Kun ett svar per respondent
slide36
Spørsmål 11: Hittil har nær 3000 yrkesbygg blitt energimerket, hva tror du skal til for at flere skal energimerke sine bygg?
  • Flere svar mulig
  • Rangert
oppsummering yrkesbygg
Oppsummering yrkesbygg
  • 40 prosent av utvalget har ikke energimerket bygg i det hele tatt. (kommunene!)
  • 75 prosent har brukt eksterne konsulenter (virksomheter: 94 %)
  • De fleste er positive
  • De fleste mener at ordningen vil bidra til å sette energieffektiviseringen på dagsorden
  • Mer enn halvparten vil gjennomføre noen av de foreslåtte tiltakene i løpet av de neste tre årene.
  • Kostnaden for merking må ned. (Private: etterspørselen etter energimerket må øke)
  • Kilde til informasjon:
    • rådgiver/konsulent
    • nettstedet www. energimerking.no
  • Nesten 70 prosent: Informasjon og veiledning enten tydelig og relevant, eller tilstrekkelig.
  • 58 prosent (!?) har foretatt en energivurdering av tekniske anlegg i ett eller flere av deres bygg. Usikre tall.
unders kelse hos r dgivere
Undersøkelse hos rådgivere
  • Tilbakemelding fra 20 rådgivere
    • Rådgivere plukket ut fra Energimerkesystemet samt ut fra NVEs kjennskap
    • 9 av de spurte har gjennomført energivurderinger
  • Alle intervjuer gjennomført på telefon med en semistrukturert spørsmålsguide (rundt 30 minutter)
  • Inndeling av undersøkelsen i tema
    • Overordnet, tjenestetilbud, dokumentasjon og innlogging, tiltaksliste og attest, energivurdering, informasjon, konkrete råd/anbefalinger
overordnet oppfatning hos r dgivere
Overordnet oppfatning hos rådgivere
  • Flertallet oppfatter energimerking som et positiv tiltak
  • Tidkrevende innlogging
  • Ønsker å innskrenke mulighetene for bruk av skjønn for å sikre lik kvalitet på leveransen og dermed opprettholde tillit til ordningen
  • Bruker mye tid på å orientere kunden om ordningen
  • Bidrar til økt fokus på energieffektivisering – men stor forskjell på by og land
  • Etterlyser tilsyn og stikkprøver, ikke bare ”gulrøtter”
overordnet oppfatning hos kunden
Overordnet oppfatning hos kunden

Oppfatningene hos kundene kan grovt deles i to:

  • Større profesjonelle entreprenører og eiendomseiere er positive til ordningen
  • Mindre eiendomsbesittere og utleiere energimerker fordi de må
  • Statlige virksomheter i forkant – kommunene henger etter

Kundens begrunnelser for å merke (rådgivers vurdering):

  • Trigget av en konkret handling – de skal selge eller leie ut
  • Markedsmulighet og/eller et nødvendig spark bak for å komme i gang
  • Ønsker oversikt over energibruken i bygget
  • Lovlydig, men til dels uengasjert
energivurdering1
Energivurdering
  • Energivurdering vurderes som en dyr og unødvendig omfattende ordning
  • Skjemaene oppfattes som tidkrevende og upresise
  • For stort rom for skjønn
  • Uklarhet om det er nominelle eller reelle verdier som skal benyttes
  • Rådgiverne er bekymret for om de som håndterer serviceavtaler er godt nok kvalifisert til å gjennomføre energivurdering
  • Lav kunnskap blant eiendomsbesittere om energivurdering
videre utvikling av ordningene
Videre utvikling av ordningene
  • Energimerkesystemet
    • Brukervennlighet
    • Analyser av data fra databasen
  • Informasjon
    • Bygge bred tillit til energimerket og ordningene
    • Økt etterspørsel etter energimerket
    • Veiledning om hvordan energimerking og energivurdering skal gjøres
    • Videreføre svartjenesten
videre utvikling av ordningene1
Videre utvikling av ordningene
  • Forskriftsendring
    • Samordne behov for endringer med (eventuell) vurdering av EPBD II
    • Energiattestens innhold, inkl. primærenergi og omfang
    • Temaer som mange ønsker vi skal vurdere på nytt:
      • Systemgrense; FV, varmepumpe m.m.
      • Grunnlaget for energikarakteren
      • Oppvarmingskarakteren
      • Kompetansekravene
      • Sanksjoner
hvordan vil vi arbeide
Hvordan vil vi arbeide ?
  • Naturlig samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet
  • Søke nærmere samarbeid med Enova
  • Basere metoder på standarder
  • Lytte til Fagrådet for energimerkeordningen (i regi av Standard Norge)
  • Hente erfaringer fra andre land (Concerted Action)
ems snart 3 r
EMS snart 3 år

Egen testing og innspill fra eksterne brukere

  • Mars 2009: Pilotversjon
  • Desember 2009: Første ”offisielle” versjon
  • Juli 2010: Dagens utgave av energimerket

◊Start obligatorisk energimerking ved kjøp og salg

  • April 2011:
    • Mer effektivt samspill med Matrikkelen
    • Mer logisk grensesnitt for detaljert registrering
    • Arealkorreksjon boliger – mer rettferdig for små boenheter
ems kontinuerlig utvikling
EMS: Kontinuerlig utvikling
  • September 2011:
    • Tilpassing til NS 3031 / A1:2010. Endring i eksterne beregningsprogrammer
    • Åpent søk i ”Matrikkel”.
  • Januar 2012: EMS versjon 6
    • Profesjonelle energiattester under arbeid lagres, og arbeidet kan gjenopptas
    • Krav om måling av tetthet for energikarakter A synliggjøres i energiattesten
  • Hver ny versjon
    • Forbedret brukeropplevelse
    • Forbedret funksjonalitet
    • Forbedret regnemodell
planer i 2012
Planer i 2012
  • Kalkulator: Energiattest uten innlogging
    • Samarbeid med Enova
    • Boligeier kan enkelt simulere hvordan ulike tiltak virker på energimerket
  • ”Porteføljeforvaltning” for profesjonelle
    • Mulig å håndtere flere energiattester samtidig, f.eks leilighetskomplekser med like leiligheter
    • Bedre oversikt over ”sine” eiendommer og energiattester
  • Tilpassing til NS 3031 / A1:2011
  • Forslagskasse med 150 forbedringer
  • Nye brukerinnspill
ad