1 / 21

Arbeid og helse: Gråsoner, samhandling og utfordringer Thorgeir Hernes november 2011

Arbeid og helse: Gråsoner, samhandling og utfordringer Thorgeir Hernes november 2011. Forventet levealder i Norge. Nordmenns egenvurdert helse. MEN (den andre siden av den nordiske medaljen): Høy andel uføretrygdede ( OECD-land 2007/2008).

bryga
Download Presentation

Arbeid og helse: Gråsoner, samhandling og utfordringer Thorgeir Hernes november 2011

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Arbeid og helse: Gråsoner, samhandling og utfordringerThorgeir Hernes november 2011

  2. Forventet levealder i Norge

  3. Nordmenns egenvurdert helse

  4. MEN (den andre siden av den nordiske medaljen): Høy andel uføretrygdede (OECD-land 2007/2008)

  5. Sykefraværsutvikling i Norge sammenlignet med andre land Kilde EUs statistikkbyrå – Eurostat

  6. Tapte årsverk, helserelaterte ytelser, andel av folkemengde 16 - 66

  7. Et for høyt fravær uheldig for alle: Den fraværende hvile er ikke alltid bra, passivitet kan forverre prognose øker risikoen for varig utstøtning fra arbeidslivet reduserer framtidig inntekt Samfunnet høyt fravær øker sosiale forskjeller binder opp midler som kunne brukes til andre gode formål Virksomhetene direkte og indirekte kostnader

  8. NAVs brukergruppe - komposisjonen • Økning brukere med psykiske/psykososiale problemer, smerteproblematikk, diffuse lidelser, rus, tidlig skolefrafallsproblematikk, løs arbeidstilknytning mv. • Dvs. vanskelig avgrensbare, usikre diagnoser, komplekse utfordringer – ”både liv og helse” • Gir endrede behov bl.a. mht. avklaring, oppfølging og virkemidler? • Tilsier mer ”holistiske” arbeidsrettede tiltak? Eller grenser for hva NAV skal favne?

  9. NAV og helsetjenestene - viktigste samhandlingsflater og utfordringer • Individuelle planer • Fastlegene (bl.a. trygdemedisin) • Arbeid og psykisk helse • Inkluderende arbeidsliv/sykefraværsoppfølging • Raskere tilbake • Rehabilitering

  10. NAV og rehabiliteringsfeltet • Definisjoner: Rehabilitering = tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare (mål og) virkemidler med deltakelse i arbeidslivet som definert hovedmål, hvor flere aktører samarbeider om nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse (sosialt og i samfunnet) i arbeidslivet • NAVs visjon: å gi mennesker muligheter! • En vesentlig del av NAVs virksomhet er ARR • Avklare behov i forhold til å få eller beholde arbeid - individplanlegge derfra • Motivering, styrke mestring, kvalifisering, tilrettelegging i bred forstand

  11. NAV ser behov for: • Mer rehabiliteringsorienterte helsetjenester som ser potensialer og mestringsmuligheter - ikke kun diagnoser og sykdom. • Et sterkere fokus på arbeidsdimensjonen innen helsetjenestene. Flere må snus allerede mens de betjenes av helsetjenestene og motiveres i retning arbeid. • Helse- og rehabiliteringstjenestene kan bidra til å arbeidsrette langt flere rehabiliteringsløp. • Lokale samarbeidsmodeller (fyrtårn) mellom kommunale helsetjenester og de lokale NAV-kontorene. • Brobyggingstiltak som kan bygge bro mellom helsetjenestenes ”gjøre frisk”-tjenester og medisinske rehabiliteringstiltak på den ene siden, og arbeidsrettede tiltak under NAV på den andre. • I dag litt tilfeldig terreng.

  12. Rehabiliteringsmeldingen (St.m. nr. 21 1998-99): • Antok stor gruppe i skjæringspunktet mellom etater med sammensatte mestringsproblemer i forhold til ulike livsarenaer, bl.a. etter å ha møtt sykdomsfokuserte forventninger og holdninger fra bistandsapparatet • Udekket behov for motivasjons- og mestringstiltak som kan lede opp til mer arbeidsrettede løp for den enkelte • Strukturen i bistandsapparatet fører til at slike tilbud faller mellom ansvarsstolene (kommunal rehab som ofte fokuserer på de yngste og eldste, og en Aetat med for høye terskler til å initiere slike tilbud.) • Identifiserte en ”missing link” mellom passiv stønad/medisinsk behandling/rehabilitering og et aktivt attføringsopplegg – en arena eller et opplegg som kan gi motivasjon og funksjons/mestringsevne nok til å kunne nytte arbeidsrettede tiltak.

  13. Vi ser et behov for ”brobyggingstilbud” • Mål: at flere som i dag ikke får et helhetlig, arbeidsrettet tilbud, skal få det. Særlig aktuelle målgrupper muskel/skjelett og psykiske problemer/lidelser. • For å kunne avklare, planlegge og iverksette på en helhetlig måte, vil det ofte være nødvendig med bl.a. medisinsk og rehabiliteringsfaglig kompetanse. • Må kombineres med et arbeids- og aktivitetsfokus for å sikre et systematiske, helhetlige løp mot arbeid/deltakelse • Komplekse funksjonsavklaringer, reorientering og mestringsstrategier ved sammensatte problemer • Arenaer for motivering og forberedelse til arbeid og et selvhjulpent liv – få retning og fart på arbeidsrettede prosesser.

  14. Vesentlige ”krav” til (medisinsk) rehabilitering og ARR fra et NAV-ståsted • At brukeren møter et tilbud som entydig peker mot arbeid og deltagelse – ikke arenaer for diagnostisering og sykdomsfokusering (kan virke mot sin hensikt) • Lett tilgang på tjenestene – der-og-da-tilgjengelighet. • En geografisk spredning som gjør dem tilgjengelige for alle kanter av landet.

  15. NAV i samhandlingsreformen • Komiteen ser behovet for å styrke arbeidslivsdimensjonen i oppfølgingen av samhandlingsreformen. • Utfordringen knyttet til samhandling mellom helsetjenesten og Nav må gjennomgås. • Det er behov for å legge mer vekt på å koordinere tjenester mellom arbeidsplass, spesialisert helsevesen og kommunehelsetjenesten. • I denne sammenheng kan arbeidsrettet rehabilitering ivareta behovet til de større brukergruppene. • Komiteen mener arbeidsrettet rehabilitering som tverrfaglig spesialisert fagområde synes å ha særlig gode forutsetninger for å understøtte helhetlige behandlingsforløp for pasienter med sammensatte tilstander. • Komiteen ber regjeringen sørge for: • at det utvikles kapasitet og kompetanse innen arbeidsrettet rehabilitering, • komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre bedre samhandling mellom helsetjenesten og Nav og dermed helhetlig oppfølging av pasienter med sikte på tilbakeføring til arbeid.

  16. Utfyllende modell sykefravær Jobb Nye oppgaver Ny sjef Nyskilt Mestrings- problemer Mangelfull kompetanse Tidsklemma Subjektiv diagnose Omstilling Helse- problemer Økt tempo Nytt IT-system Nye krav Fravær Konflikt med kolleger Løsning: Bedre ansattes mestringsevne kollektivt og individuelt

  17. Myter ”Man må være 100 prosent frisk for å jobbe” ”Arbeid er skadelig for helsen hvis du er syk” ”Det er alltid bra for den syke å være sykmeldt” ”Man bør ikke gjenoppta arbeid før legen har sagt at det er greit”

  18. Ikke noe skarpt skille mellom syk og frisk syk ≠ sykmeldt

  19. Arbeidsledighet er helseskadelig Arbeidsledighet øker dødelighet helseproblemer forbruk av helsetjenester Å få jobb igjen øker selvfølelse generell helse psykisk helse

  20. Er arbeid bra for helse og velvære? Waddel & Burton 2006 - en oppsummering for engelske myndigheter: Syke og personer med funksjonsnedsettelser bør gis bistand til å få eller beholde arbeid, fordi det • virker terapeutisk, helende og rehabiliterende • gir bedre helse og reduserer sannsynligheten for varige funksjonsnedsettelser • forbedrer livskvalitet og velvære … og arbeidsløse gjenvinner helsen når de får seg jobb. Arbeid og arbeidsrettet aktivitet virker rehabiliterende!

More Related