Litt historie Overføring og omgjøring Utviklingen de første årene v/Widar Hvamb

1. De nasjonale rådenes utviklingProfesjonsutdanningene vi snakker om her i dag er knyttet til:LærerutdanningeneHelse- og sosialfagutdanningeneIngeniørutdanningeneØkonomisk-administrative utdanningene Litt historie Overføring og omgjøring Utviklingen de første årene v/Widar Hvamb Jubileumsseminar 10. november 2008

2. Bakgrunn (Ref. Svein Kyvik: ”Fra yrkesskole til universitet?” • Statsråd Hernes fikk anledning til å realisere innstillingene til Ottosen-komiteen av 1979 og Hernes-utvalget av 1986-87. • Den mest omfattende strukturendring noensinne i norsk høyere utdanning skjer fra 01.08.1994 ( 98  26 statlige høgskoler ). • Prosessen med sammenslåing av høgskoler var stramt styrt av en liten prosjektgruppe i departementet. • Høgskolereformen er en del av de statlige forvaltningsreformene på 90-tallet. (økonomireglement, målstyring, budsjettering, virksomhetsplanlegging, resultatrapportering, evaluering og statlig kontroll, felles personal- og lønnspolitikk). • Høgskolene gikk fra sentral styring til lokal styring.

3. Det norske høgskolerådet • 01.08.94: Høgskolefusjonene ga store utfordringer. • Fusjonsprosessen ble etterfulgt av økonomisk innstramming. • 1995: Etablering av Det norske høgskolerådet (HR) • Høgskolerådet rådde i starten over små ressurser. • Høgskolerådet anså seg fra starten av å ha i prinsippet samme rolle å spille for de statlige høgskolene som Universitetsrådet hadde for universitetene og de vitenskapelige høgskolene • og oppfattet samarbeidet med Universitetsrådet som konstruktivt.

4. Johansson - Utvalget I september 1994 nedsatte KUF et utvalg med studiedirektør Toril Johansson som leder for å: • vurdere hvordan KUFs behov for sektorovergripende rådgivning kunne dekkes på ansvarsområder som den kommende loven om høyere utdanning ville legge til departementet. • Utvalget skulle også vurdere hvordan rådsoppgavene best kunne videreføres for enkeltutdanninger som hadde sakkyndige råd. Utvalget tilrådde i sin innstilling fra mars 1995 følgende: Nivå I • På institusjonsnivå burde en bygge videre på den todelte strukturen som eksisterte med Universitetsrådet og det nylig etablerte Høgskolerådet. Nivå II • På mellomnivå, som kunne sies å omfatte både de nasjonale fakultetsmøtene og sakkyndige råd/organer som LR, IR og RHHS, tilrådde utvalget følgende: • …. • RHHS, LR og IR burde endres, med nye forbindelseslinjer i forhold til UR og HR. • De nye profesjonsrådene bør ha sin basis i lærestedene. UR og HR kunne peke ut institusjonsmedlemmene etter forslag fra lærestedene. • Det kunne være behov for et råd på nivå II innen økonomisk-administrativ utdanning som også omfattet siviløkonomutdanning

5. Litt rådshistorie • Nasjonale råd for profesjonsutdanningene før høgskolereformen var ”forvaltningsorgan”. • Etableringen av de nasjonale rådene har sin bakgrunn i St.prp.nr 32 (1996-97) Om etablering av Noregsnettrådet hvor det politiske grunnlaget legges for å endre rådsstrukturen for høyere utdanning i Norge. • Hva som ville bli rollen til (IR) Ingeniørutdanningsrådet, (LR) Lærerutdanningsrådet og (RHHS) Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag var foreløpig ikke avklart. • Departementets forslag innebar at sakkyndige råd for ingeniørutdanning, helse- og sosialfag og etter noe tid lærerutdanning, pluss muligens et sakkyndig råd for økonomisk-administrative fag, legges under HR-paraplyen. • Dette ville gi et mønster på samme måte som de nasjonale fakultetsmøtene var under UR.

6. Overføring og omgjøring Overgangen fra forvaltningsorgan til sektororgan • Høgskolerådet avventet ved årsskiftet 1997 fremdeles departementets holdning til de nasjonale fagrådene og hvilke sekretariatsressurser disse skulle inneha. • Men i oppfølgingen av stortingsproposisjonen vedtok Det norske høgskolerådet i styremøte 24.04.98 å etablere nasjonale råd for fire - 4 – profesjonsutdanningsområder innenfor de statlige høgskolene. • Samtidig ble Norgesnettrådet etablert med overføring av personalet fra de nasjonale rådene (RL, RI og RHHS). • Det ble avklart med KUF at HR skulle få tilført 5 stillingsressurser til fire nasjonale råd pluss sekretær. • I utgangspunktet hadde personer i de tidligere rådene – som nå var i Norgesnettrådet - fortrinnsrett til de nye stillingene i HR. • Dette var litt kontroversielt, men resultatet av personalkabalen ble: • 1 person overført fra Norgesnettrådet direkte. • 2 personer tilsatt fra Norgesnettrådet etter søknad og konkurranse. • 2 personer tilsatt fra annen bakgrunn etter søknad og konkurranse.

7. Høgskolerådet tar ansvar • Mandat for de nasjonale rådene ble vedtatt av Det norske høgskolerådet 29.04.98. • Her het det at de nasjonale rådene var blitt opprettet for å samordne og styrke høgre utdanning og etter- og videreutdanning innenfor sine respektive fagområder. • Organene skulle gi råd i overordnede fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra institusjonene eller Høgskolerådet. • Rådene skulle også uttale seg om rammeplaner i fagene, men ikke direkte til departementet, slik som både KUF og Johanssonutvalget i utgangspunktet hadde tenkt seg. • Det tok imidlertid tid å få avklart med departementet hvilke ressurser som skulle settes inn i sekretariat og driften av de nasjonale rådene. • Ressurser til de nye oppgavene ble tilslutt tilført fra departementet.

8. Oppstarten • Invitasjon til konstituerende møte 2.11.1998 for alle fire rådene i Filmens Hus, Dronningsgt. 16, Oslo. • Invitasjonen gikk til alle høgskolene med fokus på dekanene. • Invitasjonen om å delta som observatører gikk til: • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet • Norges Forskningsråd • Det norske universitetsråd • Norgesnettrådet • Felles presentasjon av Høgskolerådet, vedtekter og vedtektene for de nye nasjonale rådene. • Representantene møttes så separat for de fire rådene. • Valg av leder og arbeidsutvalg på 3-5 medlemmer

9. Sammensetning av de nasjonale rådene • 1 dekan fra hver av de statlige høgskolene som har vedkommende utdanning. For hver dekan utpeker institusjonen et personlig varamedlem. • 2 representanter fra universitetssektoren med personlige varamedlemmer oppnevnt av Det norske universitetsråd. • 3 studentrepresentanter med personlige varamedlemmer oppnevnt av Studentenes Landsforbund. Studentrepresentantene skal komme fra utdanninger som omfattes av rådet. • 3 eksterne representanter med personlige varamedlemmer, oppnevnt av styret i Det norske høgskolerådet • Observatører: • Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet • Norges Forskningsråd • Det norske universitetsråd • Norgesnettrådet

10. Utviklingen de første årene Hva ble ansett som viktig? • Branding - å skape et fellesskap for sektoren gjennom HR • Få sektoren til åta felles ansvarfor profesjonsutdanningene • Få etablert og skape forståelseinnad i sektorens. • Hva innebar ansvaret som sektororgan i fht til tidligere forvaltningsorgan? • NRØA - Nasjonalt Råd for Økonomisk-Administrativ utdanning - en nyskapning • Få redusert rammeplanenes omfang til et format som kunne få felles tilslutning innen sektoren. • De nasjonale rådene ble viktige høringsinstanser for sektoren i utdannings- og fagpolitiske spørsmål: • Dels som råd til felles uttalelser fra HR – senere UHR • Dels med innspill (in)direkte til departementet når det var naturlig • De fire rådene har vært svært sentrale i en rekke koordineringsspørsmål innad i de respektive rådene og fagområdene. • Engasjere institusjoner i universitetssektoren.

11. UHR • Fusjon 8. mai 2000 mellom HR og UR førte også til at: • Institusjoner i universitetssektoren - med tilsvarende profesjonsutdanninger på høyere nivå – ble nå medlemmer. • Eksempel på fusjoner: • Nasjonalt råd for ingeniørutdanning + Nasjonalt råd for sivilingeniørutdanningen  NRT (Nasjonalt råd for teknologisk utdanning) • Historien frem til i dag? • Den er dere en viktig del av! • Gratulere med 10 år og vel utført arbeid!