1 / 28

Akademisk entreprenørskap i Norge

Akademisk entreprenørskap i Norge. Presentasjon på Senter for entreprenørskap, UiO, 23. januar 2006 Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP magnus.gulbrandsen@nifustep.no. Oversikt over presentasjonen. Begrepsavklaring: Hva er ”akademisk entreprenørskap”? Hva er det ikke? Hvor trekker vi grensen?

betrys
Download Presentation

Akademisk entreprenørskap i Norge

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Akademisk entreprenørskap i Norge Presentasjon på Senter for entreprenørskap, UiO, 23. januar 2006 Magnus Gulbrandsen, NIFU STEP magnus.gulbrandsen@nifustep.no

  2. Oversikt over presentasjonen • Begrepsavklaring: Hva er ”akademisk entreprenørskap”? Hva er det ikke? Hvor trekker vi grensen? • Patentering/lisensiering og bedriftsetablering (eller spin-offs, entreprenørskap osv.) • Historikk • Erfaringer i andre land • Dagens status • Konklusjoner

  3. Akademisk entreprenørskap • Bred definisjon: når forskere bidrar til at kunnskap får økonomisk utnyttelse, ofte med en bedrift som pådriver • Kan forenklet kalles ”demand pull” eller etterspørselsdrevet kommersialisering • Omfatter mange typer oppdragsforskning og samarbeid mellom universiteter og næringsliv • Lange tradisjoner, særlig ved tekniske universiteter • Smal definisjon: når forskere tar en aktiv rolle i at kunnskap utnyttes, ofte uten at en eksisterende bedrift er med i (det initiale) arbeidet • Kan forenklet kalles ”technology/science push” eller tilbudsdrevet kommersialisering • Handler oftest om patentering, lisensiering og bedriftsetablering (”entreprenørskap” i strengest forstand) • Også lange tradisjoner for dette

  4. Hvorfor lage denne distinksjonen? • Samarbeid med eksisterende bedrifter og det at forskere på egen hånd etablerer ny kommersiell virksomhet er to helt forskjellige prosesser • Krever ulike analytiske perspektiver • Krever ulik praktisk støttestruktur (?) • Har til en viss grad basis i ulike fag og fagkulturer • Bedriftssamarbeid særlig vanlig i teknologifagene og i naturvitenskapene som er nærmest teknologi (inkludert klinisk medisin) • Forskningsdrevet nyskaping går dypere inn i alle naturfag samt i det aller meste av medisinsk forskning (inkludert basalmedisin og biologi)

  5. Hvorfor lage denne distinksjonen forts. • Har etterspørselsdrevet og tilbudsdrevet kommersialisering forskjellige implikasjoner? • Noen hevder at tilbudsdrevet kommersialisering er problematisk • Patentering begrenser forskningens nytte og bruk i forhold til andre forskere • Patentering og bedriftsetablering gir eierskap som kan medføre habilitets- og interessekonflikter • Samfunnsproblem at det gis eksklusive lisenser? • Andre hevder at etterspørselsdrevet kommersialisering kanskje er mer problematisk • Samarbeid med bedrifter kan lede til partisk forskning, hemmeligholdelse m.m. • Legemiddelindustri nevnes negativt i en del tilfeller

  6. Begrepskonklusjon • Skillet mellom de to typene kommersialisering (eller entreprenørskap i vid forstand) er til dels greit og til dels går de over i hverandre • Begge kan ha uønskede effekter på forskningen og/eller dens samfunnsnytte • Sannsynligvis er negative eksempler relativt sjeldne • Juks, hemmeligholdelse osv. skjer også i vanlig forskning • Skal snakke om tilbudsdrevet kommersialisering – i form av patentering og bedrifts-etablering – i resten av presentasjonen

  7. Tidlige eksempler: patentering • Cottrell-patentet ved UC Berkeley regnes i noe av litteraturen som verdens første (fra 1907) • Norske patenter er like gamle! Kristian Birkelands første patent er fra 1901 • Babcock og fettinnhold i melk (1895) (tok ikke patent og angret på det) • Steenbock og patent på vitamin D (1925), la grunnlaget for Wisconsin Alumni Research Foundation (WARF) – verdens første universitets-patentkontor

  8. Tidlige eksempler: bedriftsetablering • Cambridge Scientific Instrument Company er nok en av verdens eldste spinoff-bedrifter, ble startet i Cambridge (UK) i 1881 av Horace Darwin, Charles Darwins yngste sønn • Kristian Birkeland startet bedrifter også: ”Birkelands Skydevaaben” og ”Birkelands Strømbrydere” • Andre norske eksempler: professor i vassbygging Heggstad (til 1921) og kjemiprofessor Ugelstad (monodisperse partikler 1970-1984-…)

  9. Lovendringer – Norge 1.1.2003 • Fjerning av ”lærerunntaket” i Arbeidstakeroppfinnelsesloven • Nå er det universitetet som eier rettighetene til kommersiell utnyttelse av patenterbare oppfinnelser (IPR), ikke forskerne • Forskerne kan alltid publisere • Endringer i Universitets- og høgskoleloven • Lærestedene har fått et formelt ansvar for at man faktisk setter i gang kommersialisering der det er mulig • Håpet er: flere forskere patenterer, blir gründere og følger sine resultater helt fram til utnyttelse • Er dette håpet realistisk? • Mange endringer i kjølvannet av loven

  10. Lovendringer – andre land • Mange europeiske land har fjernet sine ”lærerunntak” og gitt lærestedene et mer formelt ansvar for utnyttelse av forskning • Noen eksempler: Belgia, Danmark, Frankrike, Nederland, Tyskland • Det finnes land som går i motsatt retning: Italia • Alle håper på det samme: flere patenter, flere gründere, flere høyteknologiske bedrifter • De fleste endringene er såpass nylige at det er vanskelig å evaluere resultatene • For de fleste land kommer inspirasjonen til endringene fra USA – ”The Bayh-Dole Act” fra 1980

  11. Lovendringer – USA: The Bayh-Dole Act (1980) • Bekymring for at føderalt finansiert forskning ikke ble praktisk utnyttet • Ganske mange føderale patenter • Nesten ingen lisenser og lignende • Også problemer for instituttene (Stevenson-Wydler Act fra 1982 for den sektoren) • Motsatt retning av de norske lovendringene – de amerikanske forskerne skulle få en bit av kaken, typisk 1/3 • Economist (desember 2002): ”Possibly the most inspired piece of legislation to be enacted in America over the past half century” som over natten gjorde universitetene til ”hotbeds of innovation”

  12. Utviklingen i universitetspatenter i USA

  13. Lovendringer – USA: effekter/erfaringer • Utviklingen ser svært imponerende ut • Men noen forskere er meget skeptiske • Lang historikk for kommersialisering før loven, ikke noe klart skille før/etter • Patenter er ikke så viktige i kommersialisering • Nye fagområder er vokst fram (biotek m.m.) • Andre elementer spiller en stor rolle, f.eks. patentlovgivning, støttestruktur, venturekapital osv. • Loven har medført endringer i denne støttestrukturen • Kommersialisering er til dels basert på enorme føderale investeringer i forskning

  14. Forutsetninger i Norge • Lang historikk når det gjelder kommersialisering • Eksempler på patentering og bedriftsetablering i alle fall i 100 år (Birkeland!) • En stor næringsrettet instituttsektor • En viss ”misnøye” med lovendringene • Relativt lav offentlig satsing på forskning • Spesielt lav satsing i medisin og til dels teknologi • Mangelfull støttestruktur for kommersialisering? • Beskjedent omfang av venture- og såkornkapital i Norge? • Ingen TTOer osv. ved universitetene før 2003/2004 • Blandede erfaringer med forskningsparkene • Lite forskningsintensivt næringsliv

  15. Omfang av patentering fra norske offentlige forskningsmiljøer

  16. Inndelt på to tidsperioder

  17. Omfanget av kommersialisering – noen kommentarer • Dette er et konservativt anslag • NTNU har 157 patenter og 64 oppfinnere, mens UiO har 111 patenter og 58 oppfinnere • NTNU er dermed som et gjennomsnittlig amerikansk universitet, UiO noe under • Det er ved disse to universitetene at potensialet for kommersialisering er størst • Stemmer godt med andre kilder og antakelser • Mellom 5 og 12 prosent av alle norske patenter involverer offentlige forskningsmiljøer

  18. Patentsøknader og fagområder

  19. Patentsøknader, oppfinnertilknytning og søkerinformasjon

  20. Spørreskjemaundersøkelse til patentoppfinnere • Patentering er svært skjevfordelt • Mobiliteten er stor og halvparten av patentoppfinnerne har bistilling • Teknologene dominerer noe (skyldes også sektorskiller) • Anvendt forskning er den vanligste fagaktiviteten • Samarbeid om patentsøking er meget vanlig • Spesielt med næringslivet og med forskere fra egen sektor • Søker kommer oftest fra næringslivet

  21. Motiver for patentering

  22. Incentiver og motivasjon for patentering

  23. Resultater av patenteringen • En tredel av patentene er videreutviklet • Vanligst i instituttsektoren • Relativt vanlig når patenteringen er et ledd i bedriftsetablering • Bedriftsetablering vanligst blant universitets-forskerne og når forskeren ”er med på laget” • Ideene/teknologiene er oftest tatt i bruk i næringslivet • 25 prosent i store bedrifter • 13 prosent i eksisterende småbedrifter • 21 prosent i nystartede foretak • Manglende kommersialisering av patentene skyldes mangel på penger, tidspress og usikre eller dårlige markedsforhold

  24. Bedriftsetablering

  25. Bedriftsetablering fordelt på fagområder

  26. Hovedkonklusjoner • Patentering er relativt vanlig blant forskere i universiteter, høyskoler og institutter • Det finnes et grunnlag å bygge på • En del har erfaringer som kan utnyttes • En liten nedgang i 2003, muligens midlertidig? • Patentforskerne er kommersielt aktive og mange er typiske ”entreprenører” • De spiller en aktiv rolle i patenteringsprosessen • De er med på bedriftsetablering eller andre aktiviteter • Kommersialisering er knyttet til faglige gleder og utfordringer • Generell satsing på forskning kan ha en viktig (signal?)effekt • USAs suksess skyldes i stor grad dette

  27. Hovedkonklusjoner 2 • Akademisk entreprenørskap er fortsatt en bitteliten aktivitet ved universitetene • Mange forskere er ikke interesserte i det • En svært liten andel av universitetenes budsjetter • Norge ligger”bra an” sammenlignet med andre land • Store forskjeller mellom fag og institusjoner • Trenger vi TTOer ved alle universitetene? • Egne TTOer, gründerskoler osv. for f.eks. IKT, helsefag osv.? • Svært positivt at forskerne er med i kommersialiseringsprosessen • Hvordan lokke forskere til å forlate sitt ”trygge hi”? • Er ”entreprenørskapsutdanningen” god nok? • Hvordan dra med seg studentene?

  28. Noen litteraturreferanser • Mowery, D. C., R.R. Nelson, B.N. Sampat & A.A. Ziedonis, 2004, Ivory Tower and Industrial Innovation: University-Industry Technology Transfer before and after the Bayh-Dole Act. Stanford, CA: Stanford University Press • Mowery, D. C. & B. N. Sampat, 2005, “Universities in National Innovation Systems”, in: Fagerberg, J., D. C. Mowery & R. R. Nelson (eds), The Oxford Handbook of Innovation. Oxford: Oxford University Press, pp. 209-239 • Clark, B. R., 1998, Creating Entrepreneurial Universities. Organizational Pathways of Transformation. New York, NY: Pergamon • Calvert, J., & Patel, P., 2003, “University–industry research collaborations in the UK: bibliometric trends”, Science and Public Policy, 30(2), 85–96. • Gulbrandsen, M. & J.-C. Smeby, 2005, “Industry funding and university professors’ research performance”, Research Policy, 34, 932-950 • Gulbrandsen, M., 2003, ‘Jeg gjør jo ikke dette for å bli rik av det’. Kommersialisering av norsk universitetsforskning – en intervjustudie. Oslo: NIFU STEP, Rapport 6/2003. • Rosenberg, N. & R. R. Nelson, 1994, “American universities and technical advance in industry”, Research Policy, 23, 323-348 • Etzkowitz, H., 1996, “Conflicts of interest and commitment in academic science in the United States”, Minerva, 34:259-277 • Etzkowitz, H., 1998, “The norms of entrepreneurial science: cognitive effects of the new university-industry linkages”, Research Policy, 27, 823-833

More Related