urbanisering n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Urbanisering PowerPoint Presentation
Download Presentation
Urbanisering

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 21

Urbanisering - PowerPoint PPT Presentation


  • 143 Views
  • Uploaded on

Urbanisering. SGO1001 – våren 2005 Per Gunnar Røe. Byer er viktigere enn noensinne. Nesten halvparten av verdens befolkning bor i byer De store byene er sosiale, økonomiske og kulturelle sentre De største byene har bruttonasjonalprodukt på størrelse med nasjonalstater

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Urbanisering' - barth


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
urbanisering

Urbanisering

SGO1001 – våren 2005

Per Gunnar Røe

byer er viktigere enn noensinne
Byer er viktigere enn noensinne
  • Nesten halvparten av verdens befolkning bor i byer
  • De store byene er sosiale, økonomiske og kulturelle sentre
  • De største byene har bruttonasjonalprodukt på størrelse med nasjonalstater
  • De utviklede landene er svært urbaniserte, mens mange perifere og semi-perifere land har en svært høy urbaniseringstakt
  • Man (FN i 1996) regner med at 5 milliarder mennesker vil bo i byer i 2025 (80% i perifere og semi-perifere land)
byenes rolle i organiseringen av det konomiske og sosiale liv
Byenes rolle i organiseringen av det økonomiske og sosiale liv
  • Byers mobiliserende funksjon (effektive steder for organiseringen av arbeidskraft, kapital og råmateriale, og for distribusjonen av ferdige produkter)
  • Byers kapasitet for beslutningstaking (konsentrasjon av politisk og økonomisk makt)
  • Byers generative funksjon (steder for interaksjon og konkurranse, som fremmer innovasjon, kunnskap og informasjon)
  • Byers transformerende kapasitet (befolkningens størrelse, tetthet og variasjon gir et mangfold av livsstiler og atferdsmønstre)
bygeografi
Bygeografi
  • Bygeografi er studiet av byer og byregioners utvikling verden over, særlig med hensyn til likheter og forskjeller mellom og innenfor byer
  • Bygeografer er dessuten interessert i årsakene til de mønstrene og regularitetene de finner
  • Derfor er bygeografer også opptatt av de samfunnene som opprettholder byene (byenes økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske kontekst)
sentrale begreper
Sentrale begreper
  • Urbanisering: Byers demografiske vekst, samt andre kvalitative og kvantitative endringer
  • Bysystem: Et gjensidig avhengig sett av byområder i en gitt region
  • Byform: Byers fysiske struktur og organisering (arealbruk, byplan og bebygd miljø)
  • Byøkologi: Den sosiale og demografiske sammensetningen av bydeler og nabolag
  • Urbanitet: Den levemåten byene fostrer, som gir seg utslag i distinkte holdninger, verdier og atferdsmønstre
  • Urbanisme:
urbanitet
Urbanitet
  • Bestemte dannelsesformer og væremåter som er karakteristiske for bybeboere
  • Håndteringen av tilfeldige møter, interaksjoner og relasjoner med mange mennesker
  • Aksepten av forskjellige verdier, preferanser og levemåter
  • Sennett/Pløger: Man må lære å omgås som fremmede for hverandre, og samtidig utveksle forskjellige former for meningsfull kontakt og omgang
forklaringer
Forklaringer
  • Et jordbruksoverskudd stort nok til å brødfø arbeidere utenfor jordbruket
  • En overbefolkning som presset folk til marginale områder og over i andre næringer (handel, religion eller forsvar)
  • Endringer i sosial organisering (grupper som kunne kreve inn penger, innføre skatter og kontrollere arbeidskraften på religiøst eller militært grunnlag)
  • Framveksten av elitegrupper som bygde palasser, arenaer og monumenter for å framvise makt og status
  • Spesialisering av ikke-jordbruksrettede aktiviteter (byggearbeid, håndverk, administrasjon, presteskap, militærvesen, osv)
middelalderens europeiske byer
Middelalderens europeiske byer
  • Kirkelige sentre eller universitetssentre(St. Andrews, Cambridge og Trondheim)
  • Festningsverk (Italienske festningsverk på åsrygger og franske festningsbyer)
  • Administrative sentre – for den øvre delen av det føydale hierarkiet (Köln og Winchester)
byvekst f r industrialismen
Byvekst før industrialismen
  • Framveksten av handelskapitalisme ga byvekst (på 13-1400-tallet)
  • Utvidet handelskapitalisme, og økonomisk og sosial reorganisering som følge av protestantisk reformasjon og vitenskapens framvekst (14-1600-tallet), endret byene
  • Renessansens reorganisering, sentralisering av makt, nasjonalstatsdannelse og begynnende industrialisering ga ny vekst
  • Kolonisering utvidet det Europeiske bysystemet og etablerte kolonibyer
  • Framvekst av perifere byer som på grunn av sin lokalisering ble bindeledd mellom land og regioner
byenes betydning for industrialiseringen
Byenes betydning for industrialiseringen
  • Store mengder arbeidskraft
  • Transportnettverk
  • Den fysiske infrastrukturen av fabrikker, lagerbygninger, butikker og kontorer
  • Forbrukermarkeder
framveksten av den industrielle by
Framveksten av den industrielle by
  • Urbanisering, ikke av militære, politiske, kirkelige eller merkantile årsaker, men for å samle råvarer og for å produsere, samle og distribuere fabrikkproduserte varer
  • Eksempler på industribyer som ble verdensbyer (der en stor del av verdens viktigste politiske, økonomiske og kulturelle aktiviteter ble styrt):
    • Manchester:15 000 i 1750, 70 000 i 1801, 500 000 i 1861 og 2,3 mill i 1911
    • Chicago: Under 30 000 i 1850, 500 000 i 1880, 1,7 mill i 1900 og 3,3 mill i 1930
imperialisme og perifer urbanisering
Imperialisme og perifer urbanisering
  • Europeisk imperialisme førte til etableringen av nye innfallsporter (gateway cities)
  • Kolonibyer ble etablert som sentre for administrasjon, politisk kontroll og handel:
    • Kolonibyer (Mumbai) anlagt for å tilfredstille kolonimaktens behov (seremonielle plasser, kontorer, depoter, plantasje representanter, regjeringsansatte, soldatleire og boliger for kolonimakten)
    • Eksisterende byer (Delhi) som fikk betydning for kolonimakten
  • Koloniarven kan også leses i bygninger og byplaner (kopier av vestens byer, ikke tilpasset lokale klimatiske, sosiale og kulturelle forhold)
studier av bysystemer
Studier av bysystemer
  • Studier av regionale bysystemer (sentralstedsteorien)
  • Studier av nasjonale systemer (hierarki er vanlig)
  • Studier av globale systemer (globalt hierarki og arbeidsdeling)
  • Karakterisering av de største byene etter
    • befolkningsmengde (primatbyer)
    • funksjonell/økonomisk dominans (sentralbyer)
    • befolkningsmengde (over 10 mill) og nasjonaløkonomisk dominans (megabyer)
    • global betydning (verdensbyer)
verdensbyer er steder for
Verdensbyer er steder for
  • ledende globale markeder for varer, produktutvikling, investeringskapital, valuta, verdipapirer og aksjer
  • ”clustere” av spesialiserte, avanserte og internasjonalt orienterte forretningstjenester (finans, regnskap, markedsføring, eiendomsutvikling og jus)
  • konsentrasjon av selskapers hovedkvarterer (transnasjonale og nasjonale)
  • konsentrasjon av nasjonale og internasjonale hovedkvarterer for handels- og yrkesorganisasjoner
  • ledende og internasjonalt orienterte NGO’er og IGO’er
  • de internasjonalt sett mektigste media-organisasjonene, nyhets- og informasjonstjenestene og kulturtjenestene
  • terroristhandlinger, på grunn av deres betydning og synlighet
urbanisering og urbaniseringsgrad
Urbanisering og urbaniseringsgrad
  • Halvparten av verdens befolkning bor i urbane områder (men tallene er usikre)
  • Nord Amerika, der 77% bor i urbane områder, er det mest urbaniserte kontinentet (men forskjeller i bydefinisjoner gjør sammenligning vanskelig)
  • Urbaniseringstakten (byveksten) er imidlertid langt større i u-landene (befolkningsvekst og jordbrukssvikt på landsbygda er viktige årsaker)
  • Mange av utviklingslandenes storbyer vokser mellom 4 og 7% årlig
norges tettbygde steder myklebost 1960
”Norges tettbygde steder” (Myklebost 1960)
  • Folketetthet (vanskelig å skaffe informasjon)
  • Husavstand (maks. 50 m mellom husene)
  • Næringsstruktur (maks. 25% med hovedyrke innen jord og skogbruk)
  • Minste folketall (200 innb.)
  • Forstadsbegrepet (tettsteder som går i ett med eller ligger et lite stykke fra byen, men hvor minst 1/3 av befolkningen har arbeid i byen)
overurbanisering i utviklingsland
Overurbanisering i utviklingsland
  • Skjer i tilfeller der byer vokser raskere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger
  • Skyldes ”push”-effekter heller enn ”pull”-effekter
  • Fører til utviklingen av slumområder med dårlige bo-forhold og utilstrekkelig infrastruktur
  • Et typisk trekk er framveksten av illegal bebyggelse eller ”squatter settlements”
deindustrialisering og reurbanisering i vesten
Deindustrialisering og reurbanisering i vesten
  • Deindustrialisering og negative agglomerasjonseffekter førte til desentralisering av arbeidsplasser og mennesker
  • De store byene hadde i en periode et netto befolkningstap til mindre byer og rurale områder
  • Globaliseringen av økonomien og veksten i postindustrielle aktiviteter har ført til ny vekst for storbyene (i tillegg til innvandring og ”baby-boom”-generasjonens betydning)
ikt s rolle i den nye globale urbaniseringen
IKT’s rolle i den nye globale urbaniseringen
  • Spesialiserte urbane sentra kan utvide sin makt, sine markeder og kontroll til stadig mer avsidesliggende områder
  • Den økte hastigheten, kompleksiteten og usikkerheten knyttet til den globale økonomien krever en konsentrasjon av teknologisk infrastruktur og en kunnskapsbasert teknologikultur
  • Etterspørselen etter IKT er i stor grad drevet fram av veksten i de urbane markedene
splintering urbanism de nye bysystemene
”Splintering Urbanism” – de nye bysystemene
  • Enklaver for utvikling av Internett og digital multimediateknologi
  • Teknopoler og ”clustere” for høyteknologisk innovasjon
  • Steder rettet mot utenlandske investeringer i produksjonsvirksomheter
  • Enklaver for internasjonale banker, finansnæringer og forretningsservice
  • Moderniserte enklaver i megabyer og større regionbyer i utviklingsland
  • Enklaver med ”sekundær-kontorer”, databehandling, e-handel og telefonsentraler
  • ”Spesialsydde” logistiske soner som flyplasser, eksport-rettede soner