270 likes | 377 Views
Stavrianos: Innledningskapitlet. All makrohistorie er selvbiografi Erfaringens betydning Tekstens nøkkelårstall: 1913 og 1989. Stavrianos: Innledningskapitlet. Stavrianos: Innledningskapitlet. Hva er viktig? Misforhold Mellom ressurser og behov Mellom retorikk og virkelighet
E N D
Stavrianos: Innledningskapitlet All makrohistorie er selvbiografi Erfaringens betydning Tekstens nøkkelårstall: 1913 og 1989
Stavrianos: Innledningskapitlet • Hva er viktig? • Misforhold • Mellom ressurser og behov • Mellom retorikk og virkelighet • ”Historikerens rolle er å utforske gapet mellom retorikk og virkelighet”: Ideologikritikk
Stavrianos: Innledningskapitlet • Forholdet mellom politikk og historie • Hvilken verden handler ”verdenshistorien” om? • Myten om Vestens naturlige dominans • Fra vestlig sivilisasjon til verdens historie • Menneskearten som historiens hovedperson: en romanse – og en tragedie?
Stavrianos: Innledningskapitlet • Hovedtema: Mennesket og dets omgivelser • Mennesket produserer sine egne omgivelser • Omgivelser er sosiale • Mennesket som ”uferdig dyr”
Stavrianos: Innledningskapitlet • Tre hovedperioder: • Slektskapssamfunn, til ca. 3500 f.v.t. • Tributtsamfunn, til ca. 1500 e.v.t. • Kapitalistiske samfunn, etter ca. 1500 e.v.t.
Stavrianos: Innledningskapitlet • Evolusjonisme • Hva trenger vi nå å vite om fortiden? ”Det viktige” formes av nåtidens behov og av fremstillingens grep: • Fokus på mennesket som art • Opptattheten av misforhold • Det globale perspektivet
Stavrianos: Innledningskapitlet • Normativ versus deskriptiv – et begrepspar med nytte også i lesning • Forholdet mellom ”det viktige” og ”det sanne”
Slektskapssamfunn • Hva kan vi vite? Kildesituasjonen • Hva er interessante spørsmål? • Hva betyr denne historien?
Slektskapssamfunn • Mennesket: ”jordens store revolusjonære” • Menneskehjernen • Menneskets praktiske hovedfortrinn: • Teknologi • Ild • Språk • Sosiale organiseringsformer
Slektskapssamfunn • Menneskearten var utbredt over hele jorden bortsett fra Antarktis for ca. 100 000 år siden • Utbredelsen følges av differensiering innenfor samme art • Typer av evolusjonistisk tenkning • ”Raser” som utviklingstrinn • Evolusjon vs. Diffusjon i kulturstudier
Slektskapssamfunn • Stavrianos: Slektskapet er det viktigste sosiale bånd i jeger- og sankersamfunn • Deling av ressursene er hverdagsliv og innebærer ikke noe krav eller ønske om gjenytelse
Slektskapssamfunn • Jeger- og sankersamfunnene fyller den altoverveiende delen av menneskehetens historie • Nomadesamfunn. Bofaste i eksepsjonelle tilfeller • Ikke hamstrende/lagrende
Slektskapssamfunn • Ikke-aggressiv forplantning • Fordeling av ressursene gjennom samarbeid og deling, ikke gjennom kamp • Er ”mennesket” godt av natur?
Slektskapssamfunn • Hvordan kan vi vite om fortidens jeger- og sankersamfunn? • Kildesituasjon • Metode: • Retrospeksjon • Komparasjon • Komparasjonens problemer: • Er likhet en forutsetning eller et resultat? • Er nåtidige jeger- og sankersamfunn historiske? • Lar omgivelsene seg sammenlikne?
Slektskapssamfunn • Sammenlikningen: !Kung-folket
Slektskapssamfunn • Stavrianos’ hovedteser: • Rikt og sammensatt næringsgrunnlag • Lav arbeidsinnsats • Rikt sosialt liv. Tilfredshet
Slektskapssamfunn • Supplerende bemerkninger om !Kung • Har !Kung en historie? Begivenheter etter ca. 1870 • Antropologisk interesse
Slektskapssamfunn • Hva betyr kostholdsvariasjonen? • Hvor stor er overfloden? • Hvor lav er arbeidsinnsatsen? • Sosial organisering: omflakkende slektsgrupper – eller fastboende arbeidsfellesskap? • Lavteknologiens forutsetninger • Religion
Slektskapssamfunn • ”Lifelines” • Økologi: Natur og menneskenatur • Kjønnssystem: Likestilling og definisjoner av arbeid
Slektskapssamfunn • ”Lifelines”: • Sosiale relasjoner: • Deling og samarbeid • Familien som forsikring • Sårbarhet • Fraværet av vilje til samling og verdiakkumulering • Arbeidsinnsats • Krig
Slektskapssamfunn • Hva lærer vi om menneskenaturen? • Har mennesket en natur – eller bare kultur?