1 / 20

Eksempler på Risikoanalyse - Risikoformidling

Eksempler på Risikoanalyse - Risikoformidling. Rolf Skjong, Strategic Research Det Norske Veritas. Bioteknologinemda , 13. Mars 2002. Risikoanalyse. En risikoanalyse kan ta mange former:

avani
Download Presentation

Eksempler på Risikoanalyse - Risikoformidling

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Eksempler på Risikoanalyse - Risikoformidling Rolf Skjong, Strategic Research Det Norske Veritas Bioteknologinemda, 13. Mars 2002

  2. Risikoanalyse • En risikoanalyse kan ta mange former: • Fra: Detaljerte kvantitative analyser som involverer hundrevis av eksperter og omfattende modellering og datainnsamling • Til: Kvalitative analyser av beslutningsalternativer • Læringen foregår like mye ved å delta i prosessen som ved lese konklusjonen • Risikoanalyse gjelder rasjonell beslutningsstøtte under usikkerhet • …, men det synes å være to holdninger: • Risikoanalyse på grunn av usikkerhet • Risikoanalyse umulig på grunn av usikkerhet

  3. Risiko og Opplevd risiko - samfunnsvitenskapelige undersøkelser • Den samme faktiske, objektive, kjente beskrevne risiko oppfattes ikke likt • Det finnes flere metoder for å fastslå dette • Spørreundersøkelser (skjema eller samtaler) • Observere faktisk oppførsel/beslutninger • Observasjon av vilje til å betale (f.eks. forsikring) • Opplevd risiko har samvariasjon med: • Alder, kjønn, yrke, nasjonalitet, rase, verdensbilde, andre egenskaper ved risiko, osv • Det publiseres nye slike undersøkelser hver måned • Viktig moment i all risikokommunikasjon

  4. Opplevd risiko - Egenskaper ved risiko som påvirker vurderingen Faktor 100 30 20 30 5-10 10 Frivillighet Alvorlighet Opphav Manifestering Følelse av kontroll Familiaritet Frivillig - Ufrivillig Ordinær - Katastrofal Naturlig - Menneskeskapt Forsinket - Umiddelbar Kontrollerbar- Ukontrollerbar Gammel - Ny

  5. GMO kan oppfattes som: Frivillighet Alvorlighet Opphav Manifestering Følelse av Kontroll Familiaritet Frivillig - Ufrivillig Ordinær - Katastrofal Naturlig - Menneskeskapt Forsinket - Umiddelbar Kontrollerbar- Ukontrollerbar Gammel - Ny 100 30 20 5-10 10 Kan oppfattes en faktor 100·30·20 ·5 ·10 = 3,000.000 verre enn frivillig, ordinær, naturlig, kontrollerbar, gammel

  6. Risikoanalyse • Det finnes ingen internasjonal standard for risikoanalyse som dekker flere anvendelsesområder • EU organiserte seminar om ”standardisering” Mai 2000 • Deltakerne oppfattet risikoanalyseprosessen og teknikkene som stort sett standardisert • Det finnes mange internasjonale standarder innen spesifikke sektorer • For kjernekraft: IAEA, OECD, NRC, ASME, Nasjonale standarder (altså mange dokumenter som til sammen definerer en standard og et reguleringsregime) • ”Farlig” Industri: Nasjonale standarder og for eksempel EU direktiver (SEVESO) • Skip: IMO (FN organisasjon) FSA standard • Utsetting av GMO: EU direktiv (Krav at risikoanalyse gjøres men ikke hvordan)

  7. Risikoanalyse • Metoder og verktøy oftest utviklet primært i kjerneindustrien • Risikoanalyse ”solgt” da det ble klart at ”Three Mile Island Scenariet” var identifisert og analysert i risikoanalysen • På grunn av store konsekvenser er fokus på å dokumentere meget små sannsynligheten ved analyse av • redundans, • backup, • nødprosedyrer, • håndtering av avvik • Modell: Store feiltrær

  8. To hovedgrupper av bruk • Risikoanalyse som grunnlag for enkeltbeslutninger (lisens for å bygge atomkraftverk eller offshore installasjon). Dette kalles ofte ”Safety Case” regime • Risikoanalyse for å beslutte risikoreduserende tiltak for en populasjon (alle biler, alle båter etc.) • EU/GMO er etter modell av ”Safety Case”

  9. Forberedelser Fare identifikasjon Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Kost- nytte analyse Anbefalinger for beslutningstaker Risikoanalysen Definisjon av mål, systemer, prosesser Fare identifisering Definisjon av Scenarier Konsekvens- Årsak- og analysis frekvensanalyse Risiko summering Nei Nei Risiko Muligheter å dempe Muligheter for å kontrollert? redusere frekvensen konsekvensene Ja Kost-nytte analyse Rapportering

  10. Problemstillinger ved risikoanalyse • Farer som ikke er identifisert blir ikke analysert • Usikkerheten i data og antakelser modelleres ved sannsynlighetsfordelinger og presenteres som usikkerhet i beslutningsgrunnlaget • Antakelser dokumenteres, konsekvenser av antakelser vises • Uenighet om antakelser kan struktureres og kvantifiseres

  11. Resultater - Individuell risiko • Presenteres for eksempel som årlig dødsrisiko • 0,01 Alle årsaker • 0,001 Laveste dødsrisiko når vi er 5-15 (OECD) • 0,0001 Mor under fødsel (OECD middel) • 0,00005 Død i bilulykke • 0,00001 Kreft ved ekstra peanøttsmørbrød daglig • 0,000001 Kvinne drept av mannen/elskeren • 0,0000001 Drept av lynnedslag i Norge • 0,00000001 Du og alle andre på jorden drept av astroidesammenstøt (eller gamma-jet)

  12. Samfunnsmessig eller Grupperisiko • Reflekterer risikoaversjon for storulykker • 250 døde på en gang er mindre akseptabelt enn 250 døde en etter en (i trafikken) hvert år • Vises i FN diagrammer ( Frekvens av N eller flere omkomne) • Mange land og industrier har akseptkrav for samfunnsmessig risiko

  13. Artsspredning gjennom ballastvann

  14. Smittespredning Kugalskap og Creutzfeldt-Jacob • DNV har gjort en rekke risikoanalyser i forbindelse med kugalskapskrisen i Storbritannia • Studiene er tilgjengelig på nettet: http://www.defra.gov.uk/footandmouth/disease/risks/comer.pdf

  15. Smittespredning Kugalskap og Creutzfeldt-Jacob • Alle analysene bruker standard risikoanalysemetoder • Involverer ”stakeholders” så langt myndighetene beslutter • Tverrfaglige grupper til å gjøre jobben • Bruk av hendelsestrær, data, ekspertvurderinger • Alle antakelser, forutsetninger og beslutninger dokumentert - fullt innsyn • Usikkerheter er vurdert og modellert • Usikkerhet i resultater er presentert for beslutningstaker • Individuell og samfunnsrisiko presentert

  16. BSE spredning ved destruksjon av storfe (Munn og klovsyke epidemien) • Munn og klovsyke krevde destruksjon av mer storfe enn kapasiteten i destruksjonsanlegg • Alternativene • brenning i det fri • nedgraving • Men noe av storfeet hadde kugalskap: Hva med smittefare? • Standard risikoanalyse ble gjort på kort tid • Bygging av hendelsestrær for alle måter smitte kunne spres på (ved begge alternativ) • Mye av basisdata fantes heldigvis fra tidligere DNV arbeid med kugalskap

  17. BSE spredning ved destruksjon av storfe (Munn og klovsyke epidemien) • For eksempel ved brenning kan spredning skje ved • inhalering av røykpartikler • gjennom å spise mat fra avlinger i området • gjennom vann fra overflate • gjennom vann fra grunnvann

  18. BSE spredning ved destruksjon av storfe (Munn og klovsyke)

  19. Resultat • Destruksjon av 100 melkekyr eldre enn 5 år ble brukt som sammenligningsgrunnlag • Brenning: 0,00009 [0,0000005-0,02] ID50 doser • Nedgraving: Ca en faktor 10 høyere risiko enn brenning • Individuell risiko beregnes ved lineær dose-respons modell

  20. Konklusjon • Innen kjernekraft og annen ”farlig” industri er risikoanalysen veletablert og akseptert • Mange typer risikoanalyser er også etablert innen miljøsektoren • Paralleller til GMO: • Stor konsekvens • Stor usikkerhet • Mangel på data • Beslutning under usikkerhet • Eksempler • Artsspredning via ballastvann • Kugalskapssmitte

More Related