MANUDUKSJONER I EØS-RETT

1. MANUDUKSJONER I EØS-RETT Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

2. Hva er EU? • Overnasjonal organisasjon på vei mot ”Europas forente stater”? • Tre pilarer • EF-samarbeidet • Felles utenrikspolitikk • Felles innenrikspolitikk og politisamarbeid

3. Hva er EU? (forts.) • Særpreg (EF-pilaren): • Rettsakter kan besluttes med kvalifisert flertall (jf. EFT art. 95) • Rettsaktene gis direkte virkning og forrang fremfor nasjonale regler • Uavhengig utøvende myndighet og domstolsapparat • Foreløpig kun små tilløp til ”føderale organer”

4. Hva er EØS? • Folkerettslig traktat mellom EU og EFTA-landene om overtakelse av utvalgte deler av EF-pilarens økonomiske samarbeid (jf. EØS-avtalens hoveddel, protokoller og vedlegg • Krav om enstemmighet for alle vedtak om nytt regelverk • Noen felles institusjoner (EØS-rådet og EØS-komiteen) • Særskilte EFTA-organer som er speilbilder av EU-organer (ESA og EFTA-domstolen)

5. EØS-organene • EØS-rådet • Trekker opp de overordnede politiske retningslinjene, jf. EØS art. 89 • Sammensetningen: Se EØS art. 90. • EØS-komiteen • Ansvar for effektiv gjennomføring av EØS-avtalen, jf. EØS art. 92(1) • Består av ”representanter fra partene”, jf. EØS art. 93(1) • Kompetanse til å vedta nytt regelverk, jf. EØS art. 102 • Forum for informasjonsutveksling og forhandling om samarbeidsproblemer, jf. art. 92(1) og (2) • Tvisteløsningsorgan ved uenighet om tolkning, jf. EØS art. 111

6. EFTA-ORGANER FOREØS-SAMARBEIDET • EFTAs faste komité • Organ for politiske drøftelser i EFTA, jf. egen avtale • EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) • Uavhengig kontrollorgan med samme kontrollfunksjoner som EU-kommisjonen • Overnasjonal forvaltningsorgan i konkurransesaker, jf. ODA art. 5 og EØS art. 55-57 med tilhørende rettsakter • Kontroll med EFTA-statenes overholdelse av EØS-avtalen, jf. ODA art. 5 og EØS art. 108-110 • Ingen lovgivningskompetanse, men kompetanse til å utstede ikke bindende rettsakter, jf. ODA art. 5(2)

7. EFTA-ORGANER FOREØS-SAMARBEIDET (forts.) • EFTA-domstolen • Kompetanse til å avgjøre traktatbruddssøksmål fra ESA vedr. EFTA-statenes forpliktelser, jf. ODA art. 31 • Kompetanse til å avgjøre tvister mellom to eller flere EFTA-land om EØS-spørsmål, jf. ODA art. 32 • Kompetanse til å behandle klager fra en EFTA-stat mot ESAs vedtak, jf. ODA art. 36(1) • Kompetanse til å behandle klager fra privatpersoner på ESAs vedtak (konkurranse og statsstøtte saker), jf. ODA art. 36(2) • Kompetanse til å avsi rådgivende uttalelse om tolkning av EØS-regler, jf. ODA art. 34

8. Avgrensning av EF-domstolens og EFTA-domstolens kompetanse • EFD og EFTAD kan ikke avgjøre tvister mellom et EFTA-land og EU • Privatpersoner kan ikke anlegge sak mot EFD eller EFTAD • En medlemsstat kan ikke saksøke private for EFTAD eller EFD • Ellers: ”to-pilar-systemet” • EFD har kun kompetanse i forhold til ”EU-siden” av EØS • Jf. dog EØS art. 107, jf. EØS-protokoll 34 • EFTAD har kun kompetanse i forhold til ”EFTA-siden” av EØS

9. Nærmere om EF-rettens særtrekk • Traktatreglenes umiddelbare anvendelighet • Sak 26/62, Sml. 1954-64 s. 374, van Gend en Loos • Sak 127/73, Sml. 1974 s. 51, BRT/SABAM • Sak 43/75, Sml. 1976 s. 455, Defrenne • Forordningers umiddelbare anvendelighet • EFT art. 249(2) • Direktivers (vertikale) direkte virkning • Sak 41/74, Sml. 1974 s. 1337, van Duyn • Sak 152/84, Sml. 1986 s. 723, Marshall

10. Nærmere om EF-rettens særtrekk (forts.) • Forrangsprinsippet • Sak 6/64, Sml. 1954-64 s. 531, Costa/ENEL • Prinsippet om direktivkonform tolkning • Sak C-106/89, Sml. 1990 s. I-4135, Marleasing • Sak C-91/92, Sml. 1994 s. I-3325, Dori • Statens erstatningsansvar • Tilstrekkelig kvalifiserte brudd (Sml. 1991 s. I-5337, Francovich) • Åpenbart/grovt mislighold (Sml. 1996 s. I-1029, Brasserie de Pêcheur) • Total unnlatelse: Alltid ansvar (Sml. 1996 s. I-4845, Dillenkoffer)

11. Prinsippenes anvendelighet i EØS • Utgangspunkt: Ingen umiddelbar anvendelighet/direkte virkning/forrang • EØS-protokoll 35, jf. EØS art. 7 • Sak E-4/01, REC 2002 s. 245, Karlsson, jf. sak E-9/97, REC 1998 s. 95, Sveinbjörnsdottir • ”Direkte virkning” og forrang ved gjennomføring • jf. EØS-lovens §§ 1 og 2 • Men forutsetning: Klare og entydige regler • Se f.eks. sak E-1/94, REC 1994/95 s. 15, Restamark

12. Prinsippenes anvendelighet i EØS (forts.) • Prinsippet om direktivkonform tolkning? • Rt. 2000 s. 1811, Finanger I: HR tok ikke stilling • Men hensynet til EØS-avtalens manglende overnasjonalitet står neppe i veien • Statens erstatningsansvar for manglende/uriktig gjennomføring • EFTA-domstolen: Gjelder et slikt prinsipp også under EØS-avtalen • Sak E-9/97, REC 1998 s. 95, Sveinbjörnsdottir • Sak E-4/01, REC 2002 s. 35, Karlsson • Se Oslo Tingretts dom av 13/3-03, Finanger II

13. Tolkningen av EØS-avtalen • Sentralt tolkningsprinsipp: Homogenitets-hensynet, jf. EØS art. 1 og fortalen pkt. 16 • EØS art. 6: Plikt til å tolke i samsvar med EFDs praksis • Gjelder kun praksis før 2/5-92 • Men homogenitetshensynet tilsier at også senere praksis tillegges stor vekt • Jf. ODA art. 3(2) • Se ellers norsk HR-praksis, f.eks. Rt. 1997 s. 1954, Eriksen

14. Tolkningen av EØS-avtalen (forts.) • Også EFTA-domstolens praksis tillegges stor betydning • Se f.eks. Rt. 2000 s. 1811, Finanger I • Løsning av mulig konflikt mellom EFDs og EFTADs praksis • Homogenitetshensynet: Tilsier at man følger EFD • Hvis ikke homogenitet skal gjelde: Følger EFTAD, jf. feks. sak E-2/97, REC 1997 s. 127, Maglite

15. Gjennomføring og virkning av EØS-avtalen i norsk rett • Dualismegrunnsetningen: Forutsetter særskilt gjennomføring • Som nevnt: Ikke direkte virkning og forrang i kraft av EØS-retten • Former for gjennomføring • Transformasjon • Inkorporasjon • EØS-lovens § 1: EØS-avtalens hoveddel er gjennomført

16. Gjennomføring og virkning av EØS-avtalen i norsk rett (forts.) • EØS-lovens § 2: Forrangsregel for gjennomførte EØS-regler • Gjelder ikke konflikt mlm. ikke gjennomførte EØS-regler og andre norske regler • Gjelder ikke konflikt mlm. forskrift som gjennomfører EØS-regler og tidligere lover • Virkning av ikke gjennomførte EØS-regler • Utgangspunkt: Presumpsjonsprinsippet • Motstrid ikke gj.førte EØS-regler/forvaltningsvedtak • Forvaltningsvedtaket blir ugyldig, jf. Rt. 1982 s. 241, Alta og Rt. 1994 s. 1244, Kvinnefengsel • Motstrid ikke gj.førte EØS-regler/norske lover og forskrifter • Se Rt. 2000 s. 1811, Finanger I (dissens 10-5) • Hvis norsk regel går foran: Staten kan bli erstatningsansvarlig, jf. ovenfor

17. Det indre marked og EØS - introduksjon • EØS-avtalens ”prosjekt”: Å la EFTA-landene ta del i det indre marked, jf. EØS art. 1(2) • Hva er ”det indre marked”? • EFT art. 14(2) • Forskjeller EF-markedet/EØS-markedet • EØS-avtalen omfatter som utg.pkt. ikke landbruk og fisk • EØS-avtalen inneholder ingen felles handels- og tollpolitikk overfor tredjeland • Harmonisering av skatter/avgifter faller utenfor EØS • EØS mangler EF-samarbeidets dynamikk

18. Oversikt over EØS-markedsreglene • To ”grunnpilarer”: • (i) Reglene om de fire friheter • Generelle forbudsregler med tilhørende unntak, jf. EØS del II kap. I (art. 10-16) og del III kap. 1-4 (art. 28-45); negativ integrasjon • Regler i ”sekundærlovgivningen”, bl.a. om harmonisering av standarder; positiv integrasjon • (ii) Konkurransereglene • Generelle forbudsregler med tilhørende unntak • ”Private konkurransebegrensninger”, EØS art. 53 og 54 • Statsstøttereglene, EØS art. 61-62 • Supplerende regler i ”sekundærlovgivningen” • (iii) Sammenhengen mellom reglene • Eksempel: ”Parallellimport”

19. De fire friheter – reglenes oppbygging • Generell forbudsregel med tilhørende unntak • EØS art. 11/12 ctra. 13 (varer) • EØS art. 28(1)+(2) ctra. (3)+(4) (arbeidskraft) • EØS art. 31 ctra. 33 (etableringsrett) • EØS art. 39 ctra. 33 (tjenester) • Andre typer regler • EØS art. 10 (toll), 14 (avgifter), 40 flg. (kapital)

20. De fire friheter – tolkning av forbudsreglene • Restriksjons- eller kun diskrimineringsforbud? • Generell tendens: • Restriksjonsforbud overfor nasjonale reguleringer av varers, tjenesters, personers og kapitals adgang til det nasjonale marked • Kun diskrimineringsforbud overfor nasjonale reguleringer av økonomisk virksomhet inne på det nasjonale marked • Fritt varebytte • Keck-dommen, sak C-267+268/91, Sml. 1993 s. I-6097 premiss 15 og 16; skille mellom nasjonale produktkrav og nasjonale reguleringer av ”bestemte former for salg” • Bekreftes av en lang rekke senere dommer

21. De fire friheter – tolkning av forbudsreglene • Fri bevegelighet av arbeidskraft (art. 28) • Utvikling mot samme system som for varer: Restriksjonsforbud fsa. hindringer på adgangen til arbeidsmarkedet, jf. Sak C-415/93, Sml. 1995 s. I-4921, Bosman og sak C-18/95, Sml. 1999 s. I-345, Terhoeve • Nærmere regulering av vilkår for utøvelsen av arbeidet: Diskrimineringsforbud (jf. EØS art. 48(2)) • Etableringsretten (art. 31) • Tilsvarende utvikling som for arbeidskraft • Hindringer på adgangen til etablering: Restriksjonsforbud, sak 212/97, Sml. 1999 s. I-1459, Centros, sak 255/97, Sml. 1999 s. I-2835, Pfeiffer • Men omfatter neppe enhver regulering av næringsvirksomhet: Regulering av vilkår for utøvelse av virksomhet: Kun et diskrimineringsforbud

22. De fire friheter –Konseptet ”forskjellsbehandling” • Rettslig betydning • Dels: Kan være avgjørende for om et nasjonalt tiltak rammes av reglene om de fire friheter • Dels: Vil alltid foreligge en hindring på den frie bevegelighet hvis forskjellsbehandling • Dels: Alminnelig forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av statsborgerskap, jf. EØS art. 4 • Neppe stor selvstendig betydning • Men finnes eksempler på selvstendig betydning, jf. For eksempel sak C-92/92, Sml. 1993 s. I-5145, Phil Collins • Rettslig innhold • Skille direkte/indirekte forskjellsbehandling

23. De fire friheter - tolkning av unntaksreglene • Hvilke hensyn kan påberopes? • EFD: De eksplisitte/lovfestede unntak er uttømmende • Men trengs presisering. Bare uttømmende i forhold til direkte diskriminerende hindringer på den frie bevegelighet • Øvrige hindringer (indirekte diskriminering og ikke-diskriminerende restriksjoner): Kan unntas fra forbudene også hvis de er begrunnet i andre allmenne hensyn • Tilleggskrav: Egnethet og proporsjonalitet

24. De fire friheter – Noen felles problemstillinger • Krav om grenseoverskridende element • Ikke til hinder for at egne statsborgere kan påberope seg reglene om de fire friheter hvis kravet er oppfylt, jf. f.eks. sak C-405/98, Sml. 2001 s. I-1765, Gourmet • Hvem er pliktsubjekter? • Reglene om fritt varebytte: Staten, jf. sak 177/82, van de Haar • Fri bevegelighet for personer: Omfatter i noen grad også private handlinger, jf. sak 36/74, Sml. 1974 s. 1405, Walrave og sak 281/98, Sml. 2000 s. I-4139, Angonese • Forholdet til harmoniseringsreglene • Skille totalharmonisering/minimumsharmonisering • Ved totalharmonisering: De generelle prinsippene er overflødige • Ved minimumsharmonisering: Statene kan ha strengere regler, men disse underlegges de generelle prinsippene

25. Det frie varebyttet • EØS-avtalens del II, kap. 1 (art. 8-16) • Varebegrepet • Saklig anvendelsesområde: • Omfatter ikke ubearbeidede fisk- og landbruksprodukter, jf. EØS art. 8(3) • Omfatter ikke varer med opprinnelse utenfor EØS, jf. EØS art. 8(2) • Jf. ”Vannscooter-saken”, Høyesteretts kjennelse av 13/5-04 • Hvilke regler? • Forbud mot avgifter/avgiftsliknende ordninger, jf. art. 10 og 14-15 • Forbud mot andre typer handelshindringer, jf. art. 11-13

26. Forbudet mot toll og tolliknende avgifter • EØS art. 10: Totalforbud mot enhver pengemessig byrde som pålegges en vare fordi den krysser en grense • Gjelder både innførsel og utførsel • Gjelder uansett formål; ingen unntaksregel • Men må trekkes en grense mot betaling for tjenester

27. Forbudet mot diskriminerende interne avgifter • EØS art. 14 • ”Interne avgifter”: Avgifter som i prinsippet pålegges alle varer uansett opprinnelse • Første ledd: Forbud mot diskriminering mlm. importvarer og lignende innenlandske varer • f.eks. personbiler av samme størrelse • Andre ledd: Forbud mot avgifter som indirekte beskytter innenlandske varer • Høyere avgifter på importvarer enn konkurrerende innenlandske varer, jf. Sml. 1983 s. 2265, Kommisjonen mot UK (øl ctra. vin)

28. Forbudet mot tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner • EØS art. 11 og 13: Forbud med tilhørende unntak • Kvantitative importrestriksjoner lite praktisk, det sentrale er tiltak med tilsvarende virkning • ”Dassonville-formelen”, jf. sak 8/74, Sml. 1974 s. 874 • ”Alle bestemmelser for handelen som direkte eller indirekte, aktuelt eller potensielt, kan hindre samhandelen i Fellesskapet” er tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner

29. Forbudet mot tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner (forts.) • Hva omfattes av EØS art. 11 • Alle tiltak som begrenser importprodukters adgang til markedet, samt øvrige tiltak som direkte eller indirekte forskjellsbehandler importvarer og innenlandske varer • Opprinnelsesnøytrale hindringer på markedstilgangen • Generelle kontroll/inspeksjonskrav • Produktkrav, jf. sak 120/78, Sml. 1979 s. 649, Cassis de Dijon mv. • Direkte diskriminerende tiltak (opprinnelsesbestemte): • Eks.: Kontroller/inspeksjoner kun av importvarer, krav om importlisens • Indirekte diskriminerende tiltak

30. Forbudet mot tiltak med tilsvarende virkning som kvantitative importrestriksjoner (forts.) • Opprinnelsesnøytrale reguleringer av salgsmåter • Faller som utg.pkt. utenfor EØS art. 11, jf. sak 267/91, Sml. 1993 s. I-6097, Keck • Men forutsetningen er at tiltakene påvirker omsetningen av innenlandske produkter og importvarer på samme måte, jf. 405/98, Sml. 2001 s. I-1765, Gourmet • Mao: Direkte eller indirekte diskriminerende reguleringer av salgsmåter faller innenfor • EØS art. 11 • Adekvanskravet, se f.eks. sak C-142/94, Sml. 1995 s. 3257, Bassano

31. Lovlige restriksjoner (unntaksreglene) • EØS art. 13: Hensyn som alltid kan påberopes • Andre ”allmenne hensyn”? • Ikke ved direkte diskriminerende (opprinnelsesbestemte) tiltak • Men alle andre restriksjoner, dvs. ikke diskriminerende og indirekte diskriminerende • Krav: • Tiltaket skal være egnet til å vareta det påberopte hensyn • Tiltaket skal stå i et rimelig forhold til det hensyn som påberopes (proporsjonalitet) • Tiltaket må ikke innebære en skjult handelshindring eller vilkårlig forskjellsbehandling (jf. art. 13.2)

32. Lovlige restriksjoner (unntaksreglene), forts. • Egnethetskravet • Se f.eks. sak C-405/98, Sml. 2001 s. I-1765, Gourmet og sak 362/88, Sml. 1990 s. I-667, GB-Inno • Proporsjonalitetskravet • Den ”prinsipielle side”; beskyttelsesnivået, se f.eks. sak 97/83, Sml. 1984 s. 2367, Melkunie og sak 302/86, Sml. 1988 s. 4607, Flaskepant • Den funksjonelle side; metodene for ivaretakelsen av det påberopte hensyn; kan man oppnå det samme ved mindre inngripende midler?, se f.eks. sak 261/81, Sml. 1982 s. 3961, Margarin

33. Eksportrestriksjoner • EØS-avtalens art. 12 • Tolkes annerledes enn art. 11 • Kun tiltak som pålegger eksporten en ulempe i forhold til innenlands omsetning omfattes; mao: direkte diskriminerende tiltak • Jf. Sak 15/79, Sml. 1979 s. 3409, Groenveld • Kun hensynene i EØS art. 13 kan påberopes som grunnlag for unntak