Download
nou 2011 6 et pnere forskningssystem konomisjefsamling larvik 7 juni n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni PowerPoint Presentation
Download Presentation
NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni

98 Views Download Presentation
Download Presentation

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystemØkonomisjefsamling, Larvik 7. juni Geir Arnulf

  2. Utvalget • Gry Agnete Alsos, Nordlandsforskning • Marianne Andreassen, SSØ • Ådne Cappelen, Statistisksentralbyrå • Jan Fagerberg, Universiteteti Oslo, leder • Inge Jan Henjesand, Abelia • Astrid Lægreid, NTNU • Curt Rice, UniversitetetiTromsø • Agnar Sandmo, NorgesHandelshøyskole • Randi Søgnen, Norgesforskningsråd Samlet bak analyse og forslag til tiltak, med unntak for etablering av Forskerfunn

  3. Hovedspørsmål • Er det godt samsvar mellom ressurser og resultater i offentlig finansiert forskning i Norge? • Er virkemidlene og finansieringsstrømmene utformet slik at resultatene blir best mulig? • Er det endringer som kan gjøres slik at den samfunnsmessige nytten øker? • Det offentliges ansvar for langsiktig kompetanseoppbygging og grunnforskning. • Størst vekt på forskning i UH-sektoren.

  4. Økning i utgiftene på statsbudsjettet og forskningsbevilgningene (2000=100)

  5. Offentlig finansiering 2010

  6. Analytisk ramme: Et velfungerende (offentlig)forskningssystem • Kunnskapavhøykvalitet og relevans • Bidrartilløsningenavviktigesamfunnsutfordringer • Bistårsamfunnet med kompetansepå et bredt felt • Bidrartilfornyelseav fag og isamfunn og næringsliv • Utdannerkandidatermed kompetanseinnenforskning • Kjennetegnesavmangfold • Deltaraktivtidetglobalekunnskapssystemet (internasjonalisering) • Utnytterressurseneeffektivt

  7. Et velfungerende forskningssystem som utgangspunkt for • Måle hvor effektivt offentlige bevilgninger til forskning anvendes • Mer kvalitative vurderinger av balanse mellom sentrale egenskaper i et slikt system: ”Selv med en voksende brug av indikatorer vil der være brug for visdom og dømmekraft” (Lundvall 2010)

  8. Måling med mening • Utgangspunkt: Et velfungerende forskningssystem • Forslag: Forskningsbarometer (pilot) • Sammenligne norsk forskning med utvalgte land – og norske institusjoner • Verktøy for alle aktørene i forskningssystemet: Dokumentasjon av resultater, mål- og resultatstyring og fordeling av ressurser (RBO)

  9. Hva ville vi målt?

  10. Indikatorer • Vitenskapelig publisering per FoU-utgift (forskningsproduksjon) • Sitering per FoU-utgift (forskersamfunnets bruk) • Internasjonalisering av forskning • Næringslivets finansiering og bruk av det offentlige forskningssystemet • Doktorgradsproduksjon • Samarbeid om publisering på tvers av sektorer • … resultater

  11. Andel artikler i forhold til andel FoU-utgifter (justert for fagprofil)

  12. Andel siteringer i forhold til andel FoU-utgifter

  13. Andel publiseringspoeng per andel FoU-kroner, justert for fagprofil

  14. Andel siteringer på andel FoU-utgifter, justert for fagprofil

  15. Forskningsproduksjon og sitering • Norge i positiv utvikling, men bak landene som gjør det best • Norske universiteter og høyskoler: • Mange små institusjoner får mye ut av ressursene - de største midt på treet – store variasjoner (forskningsproduksjon) • Forskningen ved Universitet i Oslo og Bergen får mest oppmerksomhet i internasjonale miljøer noe som i høyere grad reflekterer kvalitet (siteringer)

  16. Årsaker – forskningsvilkår – a) tid til forskning • Viktig ressurs – lønnskostnader utgjør stor andel av kostnadene – de tre største universitetene gir normalt fast vitenskapelig ansatte rett til å bruke 45-50% av sin tid til forskning • Store variasjoner mellom forskerne – liten andel står for mye av publisering – også internasjonalt • Stor andel forskere publiserer lite eller ingenting over fire år: problem • Alle institusjoner bør kartlegge – og gjøre bruk av slik informasjon i utøvelse av ledelse • Ny indikator i forskingsbarometer – andel som produserer mindre enn x poeng over en fireårsperiode?

  17. Endring i driftsmidler siste 5-10 år

  18. Årsaker – forskningsvilkår – b) driftsmidler til forskning • Ressursutnyttelsen blir ikke god nok om forskere forhindres fra å utøve sin forskning på grunn av mangel på små driftsmidler. • Institusjonene må i tillegg til lønn sørge for at aktive forskere får nødvendige driftsmidler. • Lite tyder på at situasjonen har blitt bedre de siste årene, jf utvalgets kartleggings-undersøkelse (80% drift ned eller uendret). • Tiltak: Prøveordning for automatisk tildeling av driftsmidler til aktive forskere – Forskerfunn (dissens)

  19. Inntekter fra EU som andel av totale FoU-utgifter – offentlige sektorer

  20. Inntekter fra EU som andel av FoU-utgifter (2007 og 2009)

  21. Inntekter fra næringslivet som andel av totale FoU-utgifter – offentlige sektorer

  22. Inntekter fra næringslivet som andel av totale FoU-utgifter (2007 og 2009)

  23. Andel innovative bedrifter som har samarbeidet med universiteter og høyskoler 2006-2008

  24. Forskerutdannete per tusen sysselsatte, 2008 og 2001

  25. Kort oppsummering resultater • Forskningsproduktivitet og siteringer– positiv utvikling, men lavere enn gjennomsnittet for de landene vi sammenligner oss med • Forskerutdanning, inntekter fra EU og samarbeid mellom næringslivet og det offentlige forskningssystemet – Norge kommer forholdsvis dårlig ut • Store variasjoner mellom institusjoner og sektorer • Betydelig potensial for forbedring

  26. Styringsutfordringer • Bruke resultatene fra forskningsbarometeret i MRS (departement-institusjon og internt på institusjoner) • Resultatbaserte finansieringssystemer: Stimulerer de i tilstrekkelig grad til kvalitet (siteringer), samarbeid med næringsliv og mellom sektorer? • Virker det sterke EU-insentivet i UH-institusjonenes finansieringssystem? • Videreutvikle RBO-ene + økte midler til uh+institutter

  27. Forslaget om Forskningsbarometer • Pilot som bør videreutvikles, ta utgangspunkt i forslag som kommer fram gjennom høringsprosessen, internasjonalt utviklingsarbeid og norsk kunnskapsutvikling. • Videreutvikle indikatorene som ligge i forslaget: institutter og helseforetak, doktorgradsproduksjon (kun nasjonalt nivå), satt sammen på best mulig måte? • Nye indikatorer: samfunnseffekter og mobilitet, kvalitet (evalueringer)? • + Forslag om bredt anlagt forskningsprogram

  28. Doktorgradsproduksjon • Utvalget har fått i oppdrag å gi råd om hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere rekruttering til forskning. • Dimensjonering må vurderes ut fra: • Erstatningsbehov i forskningssektorene • Økt behov for doktorgradsutdannede i samfunn og næringsliv • Bidrag til global kunnskapsutvikling

  29. Erstatningsbehov innenfor forskningssystemet

  30. Erstatningsbehov ++ • Samlet vil over 800 personer årlig slutte i uh-, institutt- og helsesektorene som følge av alder og utgående mobilitet. • Andelen av doktorgradskullene som tar arbeid i privat sektor har økt fra 20% (70-tallet) til 40% i 2003. Trend også i de andre nordiske landene. • En økende andel av doktorgradskullene har utenlandsk statsborgerskap (28% i 2010) – minst 40% av disse reiser ut etter avlagt doktorgrad. • Vi utdanner nå i overkant av 1100 per år.

  31. Anbefaling Norge bør ta mål av seg til å utdanne 2000 doktorgradskandidater i 2020 (årlig erstatningsbehov = over 800; like mange til samfunns- og næringsliv; bidrag til global kunnskapsutvikling) Basert på 5,5 år gjennomføringstid og 72 % gjennomføringsgrad = behov for 300 nye dr. stipend per år (70% gjennomføringsgrad innebærer behov for 400 nye per år) Optimistisk anslag – mye å hente på effektvisering – jf forslag om bl.a. Fri arena.

  32. Avslutning – ’måling med mening’ ”Universitiesthatcandemonstrateincreased excellence in highly, publicised, internationallycomparable, measurablyways, will have strong arguments whenbudgetsarediscussed” (Hicks i OECD 2010 d)

  33. Eksempel: Hvordan sette sammen indikatorer? • F-utvalgets vsKDs forskningsbarometer - forskningsproduktivitet

  34. Andel publiseringspoeng per andel FoU-kroner, justert for fagprofil

  35. KDs forskningsbarometer

  36. KDs og F-utvalgets barometer • KD: Sammenligner vi universitetene med hverandre, viser … de tre største universitetene, samt UMB, som gjennomgående gjør det best … • F-utvalg: UiS + UiA kommer best ut av universitetene ift forskningsproduksjon (og UiO og NTNU bytter plass blant de største). For å sammenligne ta hensyn til: • FoU-utgiftenes andel av driftsutgifter (UiO: 0,49 vsUiS: 0,25) • Kontrollerer for forskjeller mellom fag (humaniora gir flest publikasjonspoeng per FoU-krone)

  37. FoU-utgifter som % av totale driftsutgifter

  38. Andel på andel • Andel av landets (evt institusjonens) FoU-utgifter bestemmer hva vi vil forvente at andelen av artikler (publiseringspoeng) og siteringer skal være. • Fagområde per fagområde iht FoU-statistikkens inndeling – vektet sammen (fagområdets andel av FoU-utgiftene land/institusjon) • HiV-eksempelet: Summen av alle de fagspesifikke indeksene vist i kolonne en ganget ned deres størrelse ved høyskolen i kolonne fire.

  39. Eksempel Høgskolen i Vestfold

  40. Fri versus tematisk styrt forskning