nou 2011 6 et pnere forskningssystem konomisjefsamling larvik 7 juni n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni PowerPoint Presentation
Download Presentation
NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 41

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni - PowerPoint PPT Presentation


  • 93 Views
  • Uploaded on

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni. Geir Arnulf. Utvalget. Gry Agnete Alsos , Nordlandsforskning Marianne Andreassen , SSØ Ådne Cappelen , Statistisk sentralbyrå Jan Fagerberg , Universitetet i Oslo, leder Inge Jan Henjesand , Abelia

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem Økonomisjefsamling, Larvik 7. juni' - amma


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
utvalget
Utvalget
  • Gry Agnete Alsos, Nordlandsforskning
  • Marianne Andreassen, SSØ
  • Ådne Cappelen, Statistisksentralbyrå
  • Jan Fagerberg, Universiteteti Oslo, leder
  • Inge Jan Henjesand, Abelia
  • Astrid Lægreid, NTNU
  • Curt Rice, UniversitetetiTromsø
  • Agnar Sandmo, NorgesHandelshøyskole
  • Randi Søgnen, Norgesforskningsråd

Samlet bak analyse og forslag til tiltak, med unntak for etablering av Forskerfunn

hovedsp rsm l
Hovedspørsmål
  • Er det godt samsvar mellom ressurser og resultater i offentlig finansiert forskning i Norge?
  • Er virkemidlene og finansieringsstrømmene utformet slik at resultatene blir best mulig?
  • Er det endringer som kan gjøres slik at den samfunnsmessige nytten øker?
  • Det offentliges ansvar for langsiktig kompetanseoppbygging og grunnforskning.
  • Størst vekt på forskning i UH-sektoren.
kning i utgiftene p statsbudsjettet og forskningsbevilgningene 2000 100
Økning i utgiftene på statsbudsjettet og forskningsbevilgningene (2000=100)
analytisk ramme et velfungerende offentlig forskningssystem
Analytisk ramme: Et velfungerende (offentlig)forskningssystem
  • Kunnskapavhøykvalitet og relevans
  • Bidrartilløsningenavviktigesamfunnsutfordringer
  • Bistårsamfunnet med kompetansepå et bredt felt
  • Bidrartilfornyelseav fag og isamfunn og næringsliv
  • Utdannerkandidatermed kompetanseinnenforskning
  • Kjennetegnesavmangfold
  • Deltaraktivtidetglobalekunnskapssystemet (internasjonalisering)
  • Utnytterressurseneeffektivt
et velfungerende forskningssystem som utgangspunkt for
Et velfungerende forskningssystem som utgangspunkt for
  • Måle hvor effektivt offentlige bevilgninger til forskning anvendes
  • Mer kvalitative vurderinger av balanse mellom sentrale egenskaper i et slikt system:

”Selv med en voksende brug av indikatorer vil der være brug for visdom og dømmekraft”

(Lundvall 2010)

m ling med mening
Måling med mening
  • Utgangspunkt: Et velfungerende forskningssystem
  • Forslag: Forskningsbarometer (pilot)
  • Sammenligne norsk forskning med utvalgte land – og norske institusjoner
  • Verktøy for alle aktørene i forskningssystemet: Dokumentasjon av resultater, mål- og resultatstyring og fordeling av ressurser (RBO)
indikatorer
Indikatorer
  • Vitenskapelig publisering per FoU-utgift (forskningsproduksjon)
  • Sitering per FoU-utgift (forskersamfunnets bruk)
  • Internasjonalisering av forskning
  • Næringslivets finansiering og bruk av det offentlige forskningssystemet
  • Doktorgradsproduksjon
  • Samarbeid om publisering på tvers av sektorer
  • … resultater
forskningsproduksjon og sitering
Forskningsproduksjon og sitering
  • Norge i positiv utvikling, men bak landene som gjør det best
  • Norske universiteter og høyskoler:
    • Mange små institusjoner får mye ut av ressursene - de største midt på treet – store variasjoner (forskningsproduksjon)
    • Forskningen ved Universitet i Oslo og Bergen får mest oppmerksomhet i internasjonale miljøer noe som i høyere grad reflekterer kvalitet (siteringer)
rsaker forskningsvilk r a tid til forskning
Årsaker – forskningsvilkår – a) tid til forskning
  • Viktig ressurs – lønnskostnader utgjør stor andel av kostnadene – de tre største universitetene gir normalt fast vitenskapelig ansatte rett til å bruke 45-50% av sin tid til forskning
  • Store variasjoner mellom forskerne – liten andel står for mye av publisering – også internasjonalt
  • Stor andel forskere publiserer lite eller ingenting over fire år: problem
  • Alle institusjoner bør kartlegge – og gjøre bruk av slik informasjon i utøvelse av ledelse
  • Ny indikator i forskingsbarometer – andel som produserer mindre enn x poeng over en fireårsperiode?
rsaker forskningsvilk r b driftsmidler til forskning
Årsaker – forskningsvilkår – b) driftsmidler til forskning
  • Ressursutnyttelsen blir ikke god nok om forskere forhindres fra å utøve sin forskning på grunn av mangel på små driftsmidler.
  • Institusjonene må i tillegg til lønn sørge for at aktive forskere får nødvendige driftsmidler.
  • Lite tyder på at situasjonen har blitt bedre de siste årene, jf utvalgets kartleggings-undersøkelse (80% drift ned eller uendret).
  • Tiltak: Prøveordning for automatisk tildeling av driftsmidler til aktive forskere – Forskerfunn (dissens)
andel innovative bedrifter som har samarbeidet med universiteter og h yskoler 2006 2008
Andel innovative bedrifter som har samarbeidet med universiteter og høyskoler 2006-2008
kort oppsummering resultater
Kort oppsummering resultater
  • Forskningsproduktivitet og siteringer– positiv utvikling, men lavere enn gjennomsnittet for de landene vi sammenligner oss med
  • Forskerutdanning, inntekter fra EU og samarbeid mellom næringslivet og det offentlige forskningssystemet – Norge kommer forholdsvis dårlig ut
  • Store variasjoner mellom institusjoner og sektorer
  • Betydelig potensial for forbedring
styringsutfordringer
Styringsutfordringer
  • Bruke resultatene fra forskningsbarometeret i MRS (departement-institusjon og internt på institusjoner)
  • Resultatbaserte finansieringssystemer: Stimulerer de i tilstrekkelig grad til kvalitet (siteringer), samarbeid med næringsliv og mellom sektorer?
  • Virker det sterke EU-insentivet i UH-institusjonenes finansieringssystem?
  • Videreutvikle RBO-ene + økte midler til uh+institutter
forslaget om forskningsbarometer
Forslaget om Forskningsbarometer
  • Pilot som bør videreutvikles, ta utgangspunkt i forslag som kommer fram gjennom høringsprosessen, internasjonalt utviklingsarbeid og norsk kunnskapsutvikling.
  • Videreutvikle indikatorene som ligge i forslaget: institutter og helseforetak, doktorgradsproduksjon (kun nasjonalt nivå), satt sammen på best mulig måte?
  • Nye indikatorer: samfunnseffekter og mobilitet, kvalitet (evalueringer)?
  • + Forslag om bredt anlagt forskningsprogram
doktorgradsproduksjon
Doktorgradsproduksjon
  • Utvalget har fått i oppdrag å gi råd om hvordan myndighetene, i lys av samfunnets behov, kan utvikle et bedre grunnlag for kritisk å vurdere rekruttering til forskning.
  • Dimensjonering må vurderes ut fra:
    • Erstatningsbehov i forskningssektorene
    • Økt behov for doktorgradsutdannede i samfunn og næringsliv
    • Bidrag til global kunnskapsutvikling
erstatningsbehov
Erstatningsbehov ++
  • Samlet vil over 800 personer årlig slutte i uh-, institutt- og helsesektorene som følge av alder og utgående mobilitet.
  • Andelen av doktorgradskullene som tar arbeid i privat sektor har økt fra 20% (70-tallet) til 40% i 2003. Trend også i de andre nordiske landene.
  • En økende andel av doktorgradskullene har utenlandsk statsborgerskap (28% i 2010) – minst 40% av disse reiser ut etter avlagt doktorgrad.
  • Vi utdanner nå i overkant av 1100 per år.
anbefaling
Anbefaling

Norge bør ta mål av seg til å utdanne 2000 doktorgradskandidater i 2020

(årlig erstatningsbehov = over 800; like mange til samfunns- og næringsliv; bidrag til global kunnskapsutvikling)

Basert på 5,5 år gjennomføringstid og 72 % gjennomføringsgrad = behov for 300 nye dr. stipend per år

(70% gjennomføringsgrad innebærer behov for 400 nye per år)

Optimistisk anslag – mye å hente på effektvisering –

jf forslag om bl.a. Fri arena.

avslutning m ling med mening
Avslutning – ’måling med mening’

”Universitiesthatcandemonstrateincreased excellence in highly, publicised, internationallycomparable, measurablyways, will have strong arguments whenbudgetsarediscussed” (Hicks i OECD 2010 d)

eksempel hvordan sette sammen indikatorer
Eksempel: Hvordan sette sammen indikatorer?
  • F-utvalgets vsKDs forskningsbarometer - forskningsproduktivitet
kds og f utvalgets barometer
KDs og F-utvalgets barometer
  • KD: Sammenligner vi universitetene med hverandre, viser … de tre største universitetene, samt UMB, som gjennomgående gjør det best …
  • F-utvalg: UiS + UiA kommer best ut av universitetene ift forskningsproduksjon (og UiO og NTNU bytter plass blant de største). For å sammenligne ta hensyn til:
    • FoU-utgiftenes andel av driftsutgifter (UiO: 0,49 vsUiS: 0,25)
    • Kontrollerer for forskjeller mellom fag (humaniora gir flest publikasjonspoeng per FoU-krone)
andel p andel
Andel på andel
  • Andel av landets (evt institusjonens) FoU-utgifter bestemmer hva vi vil forvente at andelen av artikler (publiseringspoeng) og siteringer skal være.
  • Fagområde per fagområde iht FoU-statistikkens inndeling – vektet sammen (fagområdets andel av FoU-utgiftene land/institusjon)
  • HiV-eksempelet: Summen av alle de fagspesifikke indeksene vist i kolonne en ganget ned deres størrelse ved høyskolen i kolonne fire.