leddenes syntaktiske funksjoner n.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Leddenes syntaktiske funksjoner PowerPoint Presentation
Download Presentation
Leddenes syntaktiske funksjoner

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 36

Leddenes syntaktiske funksjoner - PowerPoint PPT Presentation


  • 135 Views
  • Uploaded on

Leddenes syntaktiske funksjoner. I norsk har leddene en av disse syntaktiske funksjonene: Verbal Subjekt Objekt Predikativ Adverbial. Hvordan skal vi bestemme leddene?. I praksis bruker vi flere framgangsmåter når vi skal bestemme setningsleddene.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Leddenes syntaktiske funksjoner' - alaqua


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
leddenes syntaktiske funksjoner
Leddenessyntaktiskefunksjoner

I norsk har leddene en av disse syntaktiske funksjonene:

  • Verbal
  • Subjekt
  • Objekt
  • Predikativ
  • Adverbial
hvordan skal vi bestemme leddene
Hvordan skal vi bestemme leddene?
  • I praksis bruker vi flere framgangsmåter når vi skal bestemme setningsleddene.
  • I denne forelesningen skal vi ta for oss ett ledd av gangen og se på dem ut fra ulike vinkler som
    • form
    • distribusjon (plassering i setningen)
    • semantikk ( betydning)
verbal
Verbal

a) Form

  • Verbalet blir dannet av verbene i setningen.
  • Enkelt verbal består av bare et finitt verb (i presens, preteritum eller imperativ):

Ronny leker med dokka.

Cecilie kjøpte nye boksehansker.

Følg med nå!

verbal form forts
Verbal( form forts.)
  • Sammensatt verbal består av en finitt del ( et hjelpeverb i presens eller preteritum) og en infinitt del ( eventuelle infinitte hjelpeverb + et infinitt hovedverb):

Ronny skalleke med dokka.

Cecilie burdehakjøpt nye boksehansker

verbal form forts1
Verbal( form forts.)

Utvidet verbal

  • Enkelte ganger har vi en verbalpartikkel knyttet opp mot verbet. Vi sier da vi har utvidet verbal.

Sml:

De gikk gjennom oppgaven

De gikk gjennom døra

verbal forts
Verbal(forts.)

b) Distribusjon

  • Det finitte verbalet er alltid det andre setningsleddet i norske fortellende setninger (utsagnssetninger):

Ronny |leker| med dokka.

Cecilie |kjøpte| nye boksehansker.

verbal distribusjon forts
Verbal(distribusjon forts.)
  • I spørresetninger (Ja/nei-spørsmål) og bydesetninger (imperativsetninger) er det finitte verbalet alltid første ledd:

Leker Ronny med dokka?

Kjøpte Cecilie boksehansker?

Lek med dokka!

Kjøp boksehansker!

verbal distribusjon forts1
Verbal(distribusjon forts.)
  • Det infinitte verbalet står som regel på plassen etter det finitte verbalet:

Ronny skalleke med dokka.

Cecilie burdehakjøpt nye boksehansker

  • Merk likevel:

Ronny skal sikkert leke med dokka.

Cecilie burde nok hakjøpt nye boksehansker

verbal forts1
Verbal(forts.)

c) Semantikk (betydning)

  • Verballeddet uttrykker vanligvis den tilstanden, hendelsen eller handlingen det er snakk om i setningen:

Nøkkelen henger på spikeren (tilstand)

Det begynte å regne (hendelse)

Vi hengte nøkkelen på spikeren (handling)

subjekt
Subjekt

a) Form

Subjektet kan bestå av:

  • substantivfrase:
    • Den nye romanen til Kjærstad skal være god.
  • pronomenfrase:
    • Vi fra Østfold er ofte i Sverige.
  • adjektivfrase
    • Den eldste i klassen heter Svein.
subjekt forts
Subjekt(forts.)
  • Form (forts.)

Subjektet kan bestå av (forts.):

  • infinitivskonstruksjon:
    • Å analysere setninger er morsomt.
  • leddsetning:
    • At mange ikke kan lese godt nok, er trist.
subjekt forts1
Subjekt(forts.)

b) Distribusjon

  • Subjektet står enten foran det finitte verbalet eller - i spørsmål og når et annet ledd stilles først - etter det bøyde verbalet:

Ole leser lekser hver kveld

Leser Ole lekser hver kveld

Hver kveld leser Ole lekser

subjekt forts2
Subjekt(forts.)

c) Semantikk (betydning)

  • Den vanligste definisjonen er at subjektet betegner den eller det som utfører verbalhandlingen (agens). Men subjektet kan også være patiens, mottaker og opplever:
  • Jeg søkte om studieplass (agens)
  • Dennyfødte sov godt om natta (patiens)
  • Så du debatten på tv i går? (opplever)
  • Studenten fikk toppkarakterer (mottaker)
subjekt forts3
Subjekt(forts.)

Subjekt-spørsmålet:

Hvem/hva + verbal

Eks.: I går fikk onkelen min et brev i posten

Hvem fikk?

 onkelen min

subjekt forts4
Subjekt(forts.)

Formelt subjekt

  • Hvis subjektet er det innholdstomme det sier vi at setningen har formelt subjekt:

I høst har det regnet hele tida

subjekt forts5
Subjekt(forts.)

Formelt subjekt forekommer i setninger:

  • om vær og vind : Det blåser og er kaldt
  • hvor agens er uklar: Det gikk i ei dør
  • Med potensielt subjekt (egentlig subjekt):
    • Det sitter ofte noen studenter på kroa
    • Det var han som gjorde det
objekt
Objekt
  • I setninger med to objekt kalles de to leddene direkte og indirekte objekt

a) Form

  • Alle fraser og setninger som kan være subjekt, kan også være objekt. Det er likevel svært sjeldent at infinitivskonstruksjoner og leddsetninger fungerer som indirekte objekt. Objektet lar seg derfor heller ikke bestemme ved hjelp av form.
objekt forts
Objekt(forts.)

b) Distribusjon

  • Objektet kommer vanligvis etter det finitte verbalet: Petter fikk ski til jul, men det kan også settes fremst: Ski fikk Petter til jul.
  • Hvis vi har to objekt, kommer det indirekte umiddelbart foran det direkte: Elevene gav norsklæreren sinenblomst.
objekt forts1
Objekt(forts.)

c) Semantikk (betydning)

  • På samme måte som ved subjektet er det svært vanskelig å bestemme objektet på semantisk grunnlag.
  • I setninger med to objekt vil det indirekte objektet vanligvis være ”et levende vesen” og det direkte objektet ”en ting i vid forstand”:

Elevene gav norsklæreren sinenblomst.

objekt forts2
Objekt(forts.)

Aktiv - passiv

  • Et kjennetegn på det direkte objektet er at det blir subjekt hvis setningen blir omformet fra aktiv til passiv:

Arnstein kjøpte det gamle huset

 Det gamle huset ble kjøpt av Arnstein

objekt forts3
Objekt(forts.)
  • Direkte objekt-spørsmålet:

Hvem/hva + verbal + subjekt

  • Eksempel: Arnstein kjøpte det gamle huset

Hva kjøpte Arnstein?

 Det gamle huset

objekt forts4
Objekt(forts.)
  • Indirekte objekt-spørsmålet:

Til/for hvem + verbal + subjekt + dir. objekt

  • Eksempel:

Elevene gav norsklæreren sin en blomst

Til hvem gav elevene en blomst?

 norsklæreren sin

predikativ
Predikativ
  • Et predikativ som står til subjektet, kalles subjektspredikativ: Olsen er en flink lærer
  • Et predikativ som står til objektet, kalles objektspredikativ: De malte husetrødt
predikativ forts
Predikativ(forts.)

a) Form

  • Som regel er predikativene dannet av substantiv- eller adjektivfraser:
    • Han er en god lærer
    • Han er faktisk utrolig god
  • Men pronomenfraser er heller ikke uvanlige:
    • Læreren vår er han som sitter der borte på benken
  • Sjeldnere er infinitivskonstruksjoner og leddsetninger:
    • Det viktigste er å forstå grammatikken
    • Problemet er at mange har for svake forkunnskaper
predikativ forts1
Predikativ(forts.)

b) Distribusjon

  • Subjektspredikativet står på samme plass som objektet:
    • Per| kjenner| en god lærer
    • Per | er | en god lærer
  • Objektspredikativet kommer umiddelbart etter objektet:
    • Per kalte norsklæreren en stor idiot
predikativ forts2
Predikativ(forts.)

c) Semantikk

  • Subjektpredikativet beskriver, karakteriserer eller identifiserer subjektet
  • Objektspredikativet beskriver, karakteriserer eller identifiserer objektet
predikativ forts3
Predikativ(forts.)

d) Bindingsforhold

  • Sambandet mellom predikativet og leddet som predikativet står til, markeres formelt gjennom samsvarsbøying:

Du (entall) er flink(entall)

Vi (flertall) er flinke(flertall)

Hun malte huset (neutrum)rødt(neutrum)

Hun malte hytta (fem.)rød(fem.)

predikativ forts4
Predikativ(forts.)

Fast predikativ

  • Fast predikativ har vi når setningen ikke kan sløyfes uten at setningen blir ugrammatisk eller mister hovedbetydningen:

Studentene virket friske og opplagte

 * Studentene virket

predikativ forts5
Predikativ(forts.)

Fritt predikativ

  • Fritt predikativ har vi når leddet kan sløyfes uten at setningen blir ugrammatisk eller mister hovedbetydningen:

Læreren kom sur og gretten inn i klasserommet

 Læreren kom inn i klasserommet

adverbial
Adverbial

a) Form

Adverbialet kan bestå av:

  • adverbfrase:
    • Tuva løper veldig fort
  • adjektivfrase:
    • Hun lo temmelig rått
  • substantivfrasefrase
    • Torsdag morgen har vi norskundervisning
adverbial forts
Adverbial (forts.)

a) Form (forts.)

  • preposisjonsfraser:
    • Jeg trives i skolen
  • leddsetning:
    • Når jeg leser på fagstoffet før forelesningen, forstår jeg mer av det læreren sier
adverbial forts1
Adverbial (forts.)

b) Distribusjon

  • Adverbialene kan stå på de fleste stedene i setningen.
  • Omstendighetsadverbialene står som regel til slutt eller først i setningen:
    • Den dagen kjøpte han ei bok på gata
  • Setningsadverbialene står som regel i midtfeltet:
    • Den dagen kjøpte han ikke ei bok på gata
adverbial forts2
Adverbial (forts.)

c) Semantikk

  • Omstendighetsadverbialene
  • Omstendighetsadverbialene uttrykker tid, sted, måte, årsak + følge, hensikt, betingelse, innrømmelse, sammenlikning
  • Vi skiller mellom bundne:
    • Jeg satte bilen i garasjen i går kveld

 * Jeg satte bilen i går kveld

og frie:

    • Jeg satte bilen i garasjen i går kveld

 Jeg satte bilen i garasjen

adverbial forts3
Adverbial (forts.)
  • Setningsadverbial
  • Setningsadverbial er adverbial som uttrykker dels senderens vurdering av innholdet i setningen:
    • Vi har antagelig/ sannelig/ jo/ forstått noe
  • og dels knytter sendingen til tekstsammenhengen:
    • Vi kan derfor/ i så fall/ følgelig/ fortsette
adverbial forts4
Adverbial (forts.)
  • ”Deltakeradverbial”
  • En tredje type adverbial opptrer som agensledd i passive setninger:
    • Festivalen ble åpnet av Mette-Marit

og som mottakerledd etter direkte objekt:

    • Hun gav saksen til meg
  • Siden disse adverbialenes semantiske roller er deltakere, kan de kalles deltakeradverbial.
adverbial forts5
Adverbial (forts.)
  • Enkelte omstendighetsadverbial (tids-,steds-, måtes-, og årsaksadverbial kan vi bestemme ved hjelp av spørsmål:
  • Når/hvor/hvordan/hvorfor + verbal + subjekt