Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette. - PowerPoint PPT Presentation

ady
framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette n.
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette. PowerPoint Presentation
Download Presentation
Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette.

play fullscreen
1 / 10
Download Presentation
Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette.
108 Views
Download Presentation

Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

  1. Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette. Yrkesfaglig konferanse for vernepleierne Trondheim 27.11.10 Siv Karin Kjøllmoen 1.Nestleder og seksjonsleder for vernepleierne

  2. Tjenester til mennesker med utviklingshemming! • Ca. 20% har utdanning på bachelornivå og kun 10% er vernepleiere • Stor andel av deltidsarbeid – stillinger ned på 10% • En tjenestemottaker kan ha over 50 ulike ”hjelpere” inne hos seg i løpet av en måned. • 80% av de med vedtak etter sosialtjenesteloven kap. 4a har dispensasjon fra kompetansekravet i loven. • Leder er ofte leder for flere boliger, med personalgrupper på opptil 100 arbeidstakere. • Høyt sykefravær

  3. Hva kan gjøres? • Langturnus? • Heltidstillinger • Flere ansatte med bachelorutdanning • Bedre forhold for leder? • Høyere lønn? Jmfr ingeniører? • Flere vernepleiere • Flere ansatte med forskerkompetanse

  4. Hvor mange er vi? • 12 500 vernepleiere i dag. • Etterspørselen i arbeidsmarkedet blir større og større. • Viktig supplement til andre profesjoner • HVPU utdanning – anakronisme • Høyskoler i 11 steder som utdanner vernepleiere • Vernepleiere tar masterutdanning • Noen få har tatt doktorgrader

  5. Vernepleiere som forsker på vernepleiere • Masterutdanninger – sosialt arbeid, helsevitenskap, ledelse, komplekse systemer osv • Hva med en master i vernepleierfaglig arbeid – hvorfor? • Harstadskolen • Doktorgradsløp • Vi trenger flere – hva med dere?

  6. Helse- og sosialpolitisk aktør. • Uredde stemmer • Varslere • Vi må ha et krafttak for å styrke levekårene til utviklingshemmede • Vernepleiere skal være utviklingshemmedes ”geriljasoldat” • – men utdanningsinstitusjonene må også ta sitt ansvar i dette arbeidet.

  7. Utfordringer • Kompetanseutvikling • Faglige nettverk • Veiledning • Karriereløp for de som velger å ta videreutdanning – klinisk kompetanse, mastere, doktorgrader – nær bruker

  8. Utfordringer • Inkludering og deltagelse er rotfestet i samfunnet • FN konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne er ratifisert. • Høy kompetanse og god tilførsel blant fagfolk • Vernepleiere jobber sammen med vernepleiere i tverrfaglige team • Lovverket fungerer optimalt • Tilsynsmyndighetene fungerer og melder om svært få lovbrudd

  9. Målsettinger • Langt flere vernepleiere i alle relevante tjenesteområder, og spesielt innen tjenestene for personer med utviklingshemning • Begrepet vernepleiefaglig arbeid er innarbeidet i tjenestene og hos arbeidsgiver • Sikring av veiledning, gjerne lovfestet • Faglige nettverk i virksomheter • Solide lønns- og arbeidsbetingelser • Økningen av antall kliniske vernepleiere fortsetter • Økning av antall vernepleiere med master i ”vernepleiefag”

  10. Målsettinger • Økning av vernepleiere med doktorgrader • Høyt nivå på høgskoler og universitet, • fortsatt integrert teori og praksis i studier • praksisplasser av høy kvalitet • nok praksisperioder • helsefaget står støtt videre • Rammebetingelsene sikres på et høyere nivå enn i dag, slik at vernepleiere jobber ut fra faglig gode betingelser • Menneskerettigheter og konvensjoner, samt lovverk og forskrifter følges.