Pesticider innendørs – hvordan påvirker det vår helse?

1. Pesticider innendørs – hvordan påvirker det vår helse? Bjørn Arne Rukke Forsker, Avd. for skadedyrkontroll

2. Disposisjon • Fakta rundt pesticidbruk • Generelt • Innendørs • Hvem er mest utsatt? • Helseeffekter • Akutt eksponering • Kronisk eksponering • Nevrologiske effekter • Kreft • Reproduktive og andre effekter • Konklusjon

3. Fakta om pesticidbruk • Pesticid: stoff benyttet til å drepe/kontrollere uønskede organismer • Viktig rolle ved skadedyrkontroll i landbruk, industri, hage og hjem • Men, stadig mer bekymring rundt bruk – økende info om negative helseeffekter • Hovedgrupper: klorerte hydrokarboner, organofosfater, karbamater, pyretroider • Litt statistikk fra USA • Ca 2 milliarder tonn brukes årlig i USA • 97% av familier bruker pesticider årlig • Giftsentraler: 80 000 barn ble eksponert for pesticider innendørs • 20 000 viste tegn på pesticidforgiftning • Litt statistikk fra Norge • 467 produkter og 80 aktive stoffer registrert for bruk mot skadedyr i hus, matvarer o.l. • Rundspørring hos skadedyrfirmaer: pyretroider/pyretriner mest brukt, noe organofosfater • Giftsentralen: ca 100 akutte forgiftningstilfeller årlig pga insektmidler • 70% var barn, fleste er lette forgiftninger

4. Pesticider innendørs • Kilder til pesticider innendørs • Bekjempning • Impregnering • Inventar • Mat • ”Tracking-in” • Eksponering - nøkkelfaktor for effekten på mottaker • Ofte vanskelig å beregne • Må ta med både nåværende og tidligere eksponering • Påvirkning avhenger av både mengde og hyppighet for eksponering • Høyere konsentrasjon gir større påvirkning • Enkelt-tilfelle - akutt eksponering. Til stadighet - kronisk eksponering • Eksponeringsveier • Inhalering • Spising • Hud

5. Pesticider innendørs • Innendørs eksponering er klassifisert som en høy helserisiko • Mer eksponering innendørs enn utendørs • Oppfattes som et miljø fritt for forurensning • 80-90% av tida innendørs i stadig mer tette hus • Svakere lovverk mot innendørs eksponering • Pesticidmengde i luft er høyest innendørs • Støv også viktig kilde til eksponering innendørs • Sakte pestcidnedbrytning • Meget vanlig å finne pesticidrester i støv, variasjon mellom land • Kan overstige akseptabel konsentrasjon (klorpyrifos, DDT, diazinon)

6. Pesticider innendørs • Grunner til høye konsentrasjon innendørs • Seinere nedbrytning: mindre UV, hydrolyse og mikroorganismer • Mer lufttett miljø: mindre spredning og fortynning • Konsentrasjonen reduseres over tid - varierer • Klorpyrifos: 8,5 til 0,7 µg/m3 luft (8 år) • Cypermetrin: fra 18 til 0,3 µg/m3 luft (84 dager) • Alletrin: halveringstid på kun 2 døgn • Pesticider kan oppkonsentreres en god stund etter påføring • Klorpyrifos: Etter 14 dager, fortsatt økning i mengde på leker/harde flater • Mindre kunnskap om helseeffekter av innendørs eksponering enn utendørs eksponering

7. Hvem er mest utsatt? • Alder: barn (inkludert fostre) mest utsatt pga fysiologi og adferd • Spiser, drikker og puster mer relativt til kroppsvekt • Høyere aktivitetsnivå: ”krabber rundt og putter ting i munnen” • Stor utvikling – fysiologiske endringer • Dårligere til å bryte ned og skille ut giftstoffer • Kjønnsforskjeller • Kjønnsspesifikk følsomhet eller helseeffekt, endret hormonnivå • Helsestatus • Alzheimer, Downs syndrom, Parkinsons, astma, tørr hud mm. • Endret følsomhet pga tidligere eller samtidig eksponering • Kombinasjon med andre stoffer gir økt effekt (eks permetrin og white-spirit) • Arvelig toleranse (genetisk disposisjon) • Forskjeller i toleranse for miljøforhold (genetisk polymorfisme)

8. Helseeffekter - akutt eksponering • Vanlig å skille mellom helseeffekter av akutt og kronisk eksponering • Effekter av akutt eksponering for pesticider er relativ godt kjent • Mer uklart om effekter av gjentatt (kronisk) eksponering for lavere konsentrasjoner • Effekter av akutt eksponering • Fleste pesticider er nevrotoksiske ved akutt eksponering for høyere doser • Helseeffekt avhenger av type stoff, mengde og hvordan eksponeringen skjer • Effekter ved lav konsentrasjon • Prikking i hud, spyttsekresjon, kvalme, skjelvinger, kramper mm. • Effekter ved høy konsentrasjon, på kort og lang sikt • Innen minutter: som for lav, opptil hjerterytmeforstyrrelse, koma og død • 1-4 dager: muskelsvekkelse, kan være fatal ved lamming av pustemuskler • 2-5 uker: redusert nervefunksjon – sanseforstyrrelse, nummenhet o.a. • Lenge etter eksponering: svekket hukommelse og motorisk funksjon

9. Helseeffekter - kronisk eksponering • Effekter av kronisk eksponering for lavere konsentrasjoner er vanskeligere å påvise • Epidemiologiske studier mye brukt • Mål: rangere personer ut fra relativ eksponering, ikke gi kvantitative mål • Fleste studier har sammenlignet ulike grupper tilbake i tid (case-control-studier) • Få studier har sammenlignet grupper f.o.m. nåtid (cohort-studier) • Ofte sprikende resultater i studiene • Kan skyldes praktiske vansker, ofte vanskelig å måle effektene i slike studier • Lav forekomst av skader/sykdom • Lang tid fra eksponering til effekt • Uklar eksponeringshistorikk (hvilke stoffer, hvor mye/lenge og kombinasjoner?) • Antall studier som viser negative effekter øker imidlertid • Effektene kan deles inn i følgende hovedkategorier • Nevrologiske effekter, kreft og forplantningseffekter (reproduktive)

10. Nevrologiske effekter Nevrologiske symptomer ved kronisk eksponering: • Symptom prevalens • Fleste studier viser symptomer på dette: hodepine, svimmelhet, pusteproblemer og motoriske, emosjonelle og sansemessige problemer • Redusert kognitiv og psykomotorisk funksjon • Vurdering av hukommelse, oppmerksomhet, romlig forståelse, reaksjonstid o.a. • Fleste studier viser symptomer på dette • Nevrodegenerative sykdommer • Parkinsons: Økt risiko ved eksponering • ALS (amyotrofisk lateralsklerose): Noen studier viser effekt, andre ikke • Demens: Noen studier viser effekt, andre ikke • Mest utsatt grupper • Jordbruksarbeidere, arbeidere i kjemisk industri og sprøytepersonell

11. Kreft • Pesticideksponering er anerkjent risikofaktor for kreft • 25% av alle pesticider er potensielt kreftfremkallende • 3000 tilfeller av kreft årlig i USA pga innendørs eksponering • Sammenheng mellom kronisk eksponering og kreft hos voksne • Lymfekreft (NHL), prostatakreft, bukspyttkjertelkreft • Utsatt grupper: arbeidere i jordbruk, kjemisk industri og sprøytepersonell • Sammenheng mellom kronisk eksponering og kreft hos barn • Leukemi • Hjernekreft • Lymfekreft (NHL) • Ewings sarcoma (kreft i bein- eller bløtvev) • Nevroblastom (kreft i sympatisk nervesystem hos barn) • Utsatte perioder: eksponering under graviditet, men også før befruktning og i barndommen. Eksponering i hjemmet nevnes også spesielt som risikofylt.

12. Andre effekter • Sammenheng mellom kronisk eksponering og reproduksjonseffekter • Spontantabort pga eksponering både før eller etter befruktning • Tidlig fødsel • Lav fødselsvekt • Eksponering av far også av betydning for overnevnte • Redusert sædkvalitet • Kritiske faser: både kort tid før befruktning og under graviditet • Andre mulige effekter av eksponering • Svekkelse av immunforsvar? • Endring av hormonelle (endokrine) funksjoner? • Hudreaksjoner? • Respirasjonsproblemer?

13. Konklusjon • Eksponering for pesticider innendørs kan være et helseproblem • Ulike deler av befolkningen har ulik risiko • Effekter av stoffer kan komme lang tid etter bruk • Effekter av akutt eksponering for høye konsentrasjoner er godt kjent • Mer usikkerhet rundt effekter av lavere eksponering over lengre tid • Men, resultater om skadelige effekter synes øke • Derfor: grunn til å være føre-var og etterleve substitusjonsprinsippet: • ”… plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat” (Skadedyrforskriften § 3-2) • Integrert skadedyrkontroll (IPM) – minimer bruk av pesticider