Finanskrise og stabiliseringspolitikk
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 39

Finanskrise og stabiliseringspolitikk PowerPoint PPT Presentation


  • 112 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Finanskrise og stabiliseringspolitikk. Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 8. januar 2010. Krise og politikk. Ekspanderende finansmarkeder Innovasjon og profittjag Finanskrisen Selvforsterkende mekanismer Økonomisk politikk

Download Presentation

Finanskrise og stabiliseringspolitikk

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Finanskrise og stabiliseringspolitikk

Finanskrise og stabiliseringspolitikk

Steinar Holden

Økonomisk institutt, UiO

http://folk.uio.no/sholden/

Faglig-pedagogisk dag

8. januar 2010


Krise og politikk

Krise og politikk

  • Ekspanderende finansmarkeder

    • Innovasjon og profittjag

  • Finanskrisen

    • Selvforsterkende mekanismer

  • Økonomisk politikk

    • Pengepolitikk

    • Finanspolitikk

  • Hvis tid

    • Offentlige finanser og globale ubalanser


Selvskapt krise

Selvskapt krise

  • Verden er nå i den kraftigste nedgangskonjunktur siden den andre verdenskrigen

  • Krisen har vi laget selv

    • Undervurdering av risiko og høy gjeldsgrad i finansmarkedene

    • Mangelfull regulering

    • Globale ubalanser og lav rente

  • Aktiv økonomisk politikk har forhindret en økonomisk katastrofe


Endringer i finansmarkedene

Endringer i finansmarkedene

Omfattende endringer i finansmarkedene

Deregulering og institusjonelle endringer

Teknologisk og finansiell innovasjon

Sterkt profittmotiv og insentivbasert avlønning

Fordeler

Lettere å få lån – finansiering av investeringer

Bredere spekter av verdiobjekter - spre risiko

Ulemper ???


Globale ubalanser og ekspanderne finanssektor

Globale ubalanser og ekspanderne finanssektor

God tilgang på likviditet og lav rente

Høy sparing i Asia og oljeeksporterende land

Lave styringsrenter

Stor tiltro til pengepolitikken

Verdipapirisering – 2/3 av amerikansk boligfinansiering

Gir insentiv til risikable lån

Undervurdering av risiko

Mangelfull oversikt og regulering

Spredning over hele verden


Finanskrise og stabiliseringspolitikk

Finansiell innovasjon oppfattet som utelukkende gunstig

“These increasingly complex financial instruments have been especial contributors, particularly over the past couple of stressful years, to the development of a far more flexible, efficient, and resilient financial system than existed just a quarter-century ago.” (Greenspan, 2002)


Kortsiktig finansiering og lavere egenkapitalandel

Kortsiktig finansiering og lavere egenkapitalandel

Økende kortsiktig finansiering av langsiktige forpliktelser

Låneetterspørsel økte mer enn innskuddene

Særlig investeringsbanker og ”off-balance”-selskaper

Gir stor sårbarhet ved likviditetsskvis

Lavere egenkapitalandel

Anta fortjeneste 1 kr per 100 kr utlån

10% egenkapital gir 10% avkastning på egenkap.

5% egenkapital gir 20% avkastning på egenkap.


Insentiver i finanssektoren

Insentiver i finanssektoren

Insentivbasert avlønning

Bonus for oppside, men ikke straff for nedside

Gir sterke insentiver til å ta risiko, og mer enn kundene er tjent med

Måling av avkastning i forhold til (systematisk) risiko ga søk etter nye muligheter

”Halerisiko” – vinn litt 9 av 10, tap mye 1 av 10

Kjøp obligasjoner med høy avkastning i forhold til ratingen


Flokkmentalitet i finansmarkedene

Flokkmentalitet i finansmarkedene

  • A “sound” banker, alas! is not one who foresees danger and avoids it, but one who, when he is ruined, is ruined in a conventional and orthodox way along with his fellows, so that no one can really blame him.

    • J.M. Keynes “The Consequences to the Banks of the Collapse of Money Values” 1931


Kredittvurdering og kredittforsikring

Kredittvurdering og kredittforsikring

Kredittvurderingsselskaper

Undervurdering av risikoen

Presis regning basert på gale forutsetninger

Dårlig håndverk eller dårlig moral?

Kredittforsikring

Omfattende videreforsikring, men ingen samlet oversikt

Uten tilstrekkelig kapitaldekning

Gir markedets vurdering av underliggende risiko, og korrelasjon av risiko, men

Grov undervurdering av risiko i gode tider

Trolig overvurdering av risiko i dårlige tider


Finanskrisens mekanismer

Finanskrisens mekanismer

Tap på dårlige lån, og frykt for nye tap

Lehman Brothers kollaps 15. september

Likviditetskrise

Stopp i kortsiktig kapitaltilgang

Banker og finansielle foretak må selge verdipapirer

Salg fører til lavere priser, og nye tap

Markedene fungerer ikke

Tilsvarende ved soliditetsproblemer

Nedgradering av papirer og institusjoner

Egenkapitalandelen må opp, men tapene gjør at den faller

Endogen risiko – vanskelig å forutse


Finanskrisen gir realkrise

Finanskrisen gir realkrise

Finanskrise, svekkede vekstutsikter og økt usikkerhet gir lavere produksjon

Etterspørselen synker

Vanskelig å finansiere

Investeringer, biler, industri rammes

Realkrisen forsterker finanskrisen

Banker taper på utlån, må begrense sine utlån

Bedrifter taper egenkapital og ordrer, og risikoen øker


Aktiv konomisk politikk mot krisen

Aktiv økonomisk politikk mot krisen

Tiltak i finansmarkedene

  • Likviditetstilførsel og redningsaksjoner

  • Offentlig kapital og garantier

    Pengepolitikk

  • Renten senket, i mange land nær null

  • Kvantitative lettelser (sentralbanker kjøper flere typer obligasjoner)

    Finanspolitikk

  • Automatisk stabilisering (eksisterende regler)

    • Trygder dekker deler av inntektstap

    • Skattebetaling faller i takt med inntektene

  • Diskresjonær politikk (nye vedtak)


Hvorfor motkonjunkturpolitikk

Hvorfor motkonjunkturpolitikk?

  • Utnytte ledige ressurser

    • Forhindre tapt produksjon og inntekt

    • Forhindre arbeidsledighet og sosiale problemer

  • Forhindre nedadgående spiral og økt usikkerhet

  • Forhindre fremtidige kostnader

    • Nedleggelser, innskrenkninger og oppsigelser i foretak som ellers ville være lønnsomme

    • Investeringsmuligheter utsettes/kanselleres

    • Utstøting fra arbeidsmarkedet og langtidsledighet


Kraftige rentekutt

Kraftige rentekutt


Riksbankens rentebane f r og etter rentem ter

Riksbankens rentebane, før og etter rentemøter


Finanskrise og stabiliseringspolitikk

Kjøp av statsobligasjoner demper lange renter


Ti r med betydelig skepsis til finanspolitikkens rolle

Tiår med betydelig skepsis til finanspolitikkens rolle

  • Bred enighet om at automatiske stabilisatorer bør få virke

    • Reduserte skatteinntekter og økte trygder demper nedgangskonjunkturen

  • Men betydelig skepsis til aktiv (diskresjonær) finanspolitikk

    • Problemer med timing og dosering

    • Asymmetrisk politikk gir stadig økende offentlig gjeld

    • Valgsykler – ekspansiv finanspolitikk før valg

  • Pengepolitikken har ansvaret for stabiliseringen

  • Finanspolitiske regler for å binde politikerne


Finanspolitikken har viktig rolle n

Finanspolitikken har viktig rolle nå

  • Pengepolitikken viktig, men ikke tilstrekkelig

  • Kraftig og langvarig global nedgangskonjunktur

    • Timing og dosering mindre problematisk nå

  • Finanspolitikk effektivt ved finanskriser

    • Ekspansiv finanspol. holder etterspørsel oppe

    • Bedrifter og husholdninger vil redusere gjeld

      • Staten har lengre horisont og tåler mer gjeld

      • Tillater endring i finansielle posisjoner


Samlet og strukturelt budsjettunderskudd i prosent av bnp endring fra 2008 til 2009

Samlet og strukturelt budsjettunderskudd i prosent av BNP. Endring fra 2008 til 2009


Virkning av ulike politikk alternativer basert p kvarts

Virkning av ulike politikk-alternativer, basert på KVARTS

Initiale budsjettimpulser: 20 mrd. kroner

  • Om lag 1 prosent av BNP Fastlands-Norge

  • Samme skift i 3 år - 2010-2012

  • To alternative forutsetninger

    • Endogen rente og valutakurs

    • Eksogen rente og valutakurs

  • Rentepolitikk: -2,5 pst.poeng på rentene husholdningene står overfor gir en inntektsøkning for husholdningene på 20 mrd. Kr

  • (Eika og Prestmo, Samfunnsøkonomen 4/2009)


  • Resultater bnp fastlands norge virkning i pst fra niv i referansebanen

    Resultater: BNP Fastlands-Norge, virkning i pst. (fra nivå i referansebanen)

    Endogen rente- og valutakurs

    Eksogen rente- og valutakurs


    Politikk mye bedre enn ved the great depression 1929 1933

    Politikk mye bedre enn ved ”The Great Depression” 1929-1933

    • Bakgrunn i kredittekspansjon og finansiell innovasjon i USA

    • Negativ spiral: realøkonomi og finansiell sektor

      Men

    • Penge- og finanspolitikken forble stram

    • Deflasjon forsterket gjeldsproblemene

    • Høyt antall bank-konkurser

    • Spredning ved gullstandard og proteksjonisme

    • Inntil gullstandarden ble forlatt og pengepolitikken mer ekspansiv (USA 1933)


    Kende off budsjett underskudd og kende offentlig gjeld m lt som andel av bnp

    Økende off. budsjett-underskudd og økende offentlig gjeld(målt som andel av BNP)


    Kende offentlig gjeld demper veksten men ikke katastrofe

    Økende offentlig gjeld: demper veksten, men ikke ”katastrofe”

    • De fleste industriland er gode låntakere

      • Stor skatteevne

      • Lave styringsrenter

      • Sentralbanker kan kjøpe offentlig gjeld

      • Høye kostnader ved gjeldsproblemer

    • Noen land kan få alvorlige problemer

    • Høy gjeld vil etter hvert kreve innstramning som demper veksten

      • Empiriske anslag tilsier at økning i offentlig gjeld som andel av BNP på 30 prosent, fører til ca 1 prosentpoeng høyere langsiktig rente


    Globale ubalanser

    Globale ubalanser

    • Store underskudd kan håndteres dersom

      • Den økonomiske veksten er høy

      • Renten er lav

    • Krise og svakere vekstutsikter innebærer isolert sett at ubalansene er mer alvorlige

      • Samlet etterspørsel i verden blir for lav

      • Risiko og ustabilitet i valutamarkeder

    • Kina – store overskudd skyldes delvis

      • Kunstig svak valutakurs

      • Høy sparing pga inntektsfordeling og manglende sosialt sikkerhetsnett


    Oppsummering

    Oppsummering

    • Finanskrisen har vi laget selv

      • Undervurdering av risiko og høy gjeldsgrad i finansmarkedene

      • Mangelfull regulering

      • Globale ubalanser og lav rente

    • Aktiv politikk har forhindret katastrofe

      • Likviditetstilførsel og støttetiltak

      • Rentekutt og kvantitative tiltak

      • Automatisk og aktiv finanspolitikk

    • Offentlig gjeld og globale ubalanser vil dempe fremtidig vekst


    Vil du h re mer

    Vil du høre mer?

    • Etterutdanningsseminar for lærere i samfunnsøkonomi

    • Cappelen Damm – Pareto

    • Oslo 10. februar


    Men har finansakt rene l rt

    Men har finansaktørene lært?


  • Login