Mulighetenes næring. Hvilke verdier representerer fiskeressursene og hvordan fordeles de?

1. Mulighetenes næring. Hvilke verdier representerer fiskeressursene og hvordan fordeles de? AV TORBJØRN TRONDSEN NORGES FISKERIHØGSKOLE/ HØGSKOLEN I BODØ

2. MIN FORSKNINGSBAKGRUNN • Faktorer som påvirker økonomisk nyskapning i fiskerinæringen • Organisering • Markedsføring • Teknologi • Pågående forskningsprosjekter: • Verdiskapning innen førstehåndsomsetning for fisk • Faktorer som påvirker for markedsorientering i fiskeri og jordbrukindustri • Fiskeforbruk og helse • www.fishmarketing.com Muligheter, verdier og fordeling

3. REGULERING AV FISKE =FORVALTNING AV VERDIER • Ressursene i havet er et knapt gode med økende verdi • Færre fiskere og fartøy å dele på • Antall fiskere går ned • Antall fiskefartøyer går ned • Fangstkapasiteten går opp • Kvotegrunnlaget svinger men er mindre enn fangstkapasiteten • Hvem tar verdiene? Muligheter, verdier og fordeling

4. SPØRSMÅL • Utviklingstrender • Hvilke verdier representerer fiskeressursene • Hvordan øke verdiene? • Hvordan sikre verdiene til kystsamfunnene? Muligheter, verdier og fordeling

5. Antall fiskere kraftig redusert <14000 Muligheter, verdier og fordeling

6. Antall fiskefartøy sterkt redusert Muligheter, verdier og fordeling

7. Fangstinnsatsen øker Muligheter, verdier og fordeling

8. Regionale trender 1980-2001 • Antall fiskere gått ned 45% til 14000 yrkesfiskere • Nord Norge har redusert sin andel av landets fiskere fra 53 til 49% • Fangstkapasiteten er øket med 23% • Av fangstkapasitet fra 48 til 44% Muligheter, verdier og fordeling

9. Rettigheter til ressursene • Gjennom konsesjon på fangstkapasitet • Ringnot (sildefisk) konsentrert til Vestlandet, Nord Norge kun 19% • Trål (torskefisk) konsentrert til Nord Norge med 72% av trålkonsesjonene- fangstkapasiteten ikke publisert • Deltakelse i uregulerte fiskerier Muligheter, verdier og fordeling

10. RETTIGHETER I TORSKEFISKE • Trålkonsesjoner • Historiske rettigheter opparbeidet i perioder uten begrensninger • Kvalifiseringskriterier lagt til grunn • Kapital og entreprenørdrevet • Autolineflåten et godt eksempel: • Opparbeidet rettigheter til 9% av torskekvoten og 12-14% av all hvitfisk • Torskerettigheter gir også rettigheter til andre fiskearter som hyse, sei, blåkveite, uer etc Muligheter, verdier og fordeling

11. STORE FANGSTER AV IKKE KONSESJONSFISKE • Total torskefisk 2000: 549 mill kg • Fartøy 13-21 m 12,3% • Linefartøy > 28 m (M&R/S&F) 12,1% • Fabrikktrålere 10,8% • Fartøy 8-12,9m 9,5% • Ferskfisk-/rundfrysetrålere 8,3% • Småtrålere 7,3 % • Fartøy 21-28m 4,7% • Andre mindre fartøy 35% Muligheter, verdier og fordeling

12. TREND I FANGSTFORDELING I TORSKEFISKERIER 1998-2001 • Trålere og havgående linefartøyer øker fangstandelene • Helårig kystflåte 8-28 m reduserer fangstandelene • Nordland har øket sine fangstandeler • Jfr. Økning av trålerkonsesjoner • Øvrige fylker redusert andel eller status quo Muligheter, verdier og fordeling

13. Resultat: Fordeling av kvoter til norsk arktisk torsk 2003 Muligheter, verdier og fordeling

14. PLAN ELLER MARKEDSDREVET? • Hva er drivkraften i konsentrasjon og regional omfordeling av kvoteverdier • Offentlig planlegging eller markedet • Fiskerimyndighetene: kvoter ikke omsettelige • Overføring av en fiskerettigheter mellom fiskere krever tillatelse fra fiskerimyndighetene • Men: fiskeren trenger ikke å selge til andre enn de som får overført fiskerettigheten tilknyttet båten • Hva er virkeligheten Muligheter, verdier og fordeling

15. OMSATTE FANGSTRETTIGHETER Muligheter, verdier og fordeling

16. Konsesjonsverdien avhengig av driftsbegrensningene • Fri omsetning av rettigheter gir størst verdi • Norske kvoteverdier ligger 30-50% under de islandske Muligheter, verdier og fordeling

17. BEREGNEDEKVOTEVERDIER AV NORSK FISK 2002 (Islandsk prisnivå) • TOTAL VILL FISK 47 (62) mld kr • (tilsvarende 50% av Statoils børsverdi) • Pelagisk fisk 16 (22) mld kr • Torskefisk 24 (32) mld kr • Skalldyr 5 (6) mld kr Beregnet slik: • Islandske og norske kvoteverdier omregnet fra relativ salgspris i forhold til torsk • (for eksempel sei 38% av torskepris) • Kvoter 2002, ellers fangst 2001 omregnet i torskeenheter etter relativ pris Muligheter, verdier og fordeling

18. KVOTEVERDI PELAGISK FISK Muligheter, verdier og fordeling

19. KVOTEVERDI TORSKEFISK Muligheter, verdier og fordeling

20. KVOTEVERDIER SKALLDYR Muligheter, verdier og fordeling

21. Muligheter, verdier og fordeling

22. Anslag kvoteverdi • Torsk, hyse, sei, blåkveite landet i Nord Norge 2001(Islandsk prisnivå) • Nord Norge 28 mld. kr • Finnmark 12 mld. kr • Nordland 9 mld. kr • Troms 7 mld. kr Muligheter, verdier og fordeling

23. 7 Reguleringer som reduserer verdiene • Krav om leveranser • Verdien av trålkonsesjonene øker 50% uten krav om leveransekrav • Fiskeridepartementets nye forslag til auksjon av fangst i avgrensede regioner øker verdiene • Krav til kjøper • Jo mer regulert omsetning av konsesjoner, dess færre kjøpere og dess lavere konsesjonspris • Fiskeridepartementets godkjenningsordning av overdragelse av konsesjoner reduserer verdiene Muligheter, verdier og fordeling

24. 7. Reguleringer som reduserer verdiene • Omsetningsform • Omsetning gjennom fiskeauksjoner kan øke verdiene 20% • Mer konkurranse • Mer produkt- og markedsspesialiserte kjøpere • Frossenfiskauksjonene gjennom frysehotellene øker verdiene. • Manglende ferskfiskauksjoner reduserer verdiene for kystflåten Muligheter, verdier og fordeling

25. 7. Reguleringer som reduserer verdiene • Felles konkurransekvoter i fiske • Fiskerne investerer i fangstkapasitet og seilingsfart • Lite tid for markedsorientert verdiskapning • Dårligere kvalitet • Mindre biprodukter • Leveransepress i korte sesonger presser ned prisene Muligheter, verdier og fordeling

26. Reguleringer som reduserer verdiene • Konsesjonsregler med tekniske begrensninger på plass for foredling og sortering om bord • Høye konsesjonspriser hemmer rekruttering av nye aktører med nye ideer for verdiskapning • Aktørene fokuserer på konsesjonsverdiene-rettighetsfiske • Mindre på foredling og bedre markedstilpasning Muligheter, verdier og fordeling

27. VERDISKAPNING FOR HVEM? • Hvem skal ha gevinsten? • Erfaring med individuelle omsettelige kvoter fra Island, New Zealand, Nederland mfl • De som var først inne fikk hele gevinsten • De som trekker seg ut kan ta med seg gevinsten • De som er igjen får øket gjeld • Det økonomiske presset mot ressursene reduseres ikke på kort sikt • Etableringskostnadene øker for nye aktører • Monopolisering reduserer nyskapning Muligheter, verdier og fordeling

28. VERDISKAPNING FOR HVEM? • Norge har innført omsettelighet gjennom konsesjonssystemet og fordelt verdiene til private • Planlegges innført i kystfisket med regionale bindinger • Kontroll med kapital for oppkjøp av rettigheter viktig konkurransefaktor Muligheter, verdier og fordeling

29. ALTERNATIVT FORVALTNINGSREGIME • Et markedsorientert regionalt forvaltningssystem som sikrer rettighetene og verdiskapning til kystsamfunnene • Statlig kvoteforvaltning som nå. • Staten omfordeler rettighetene til kvoter gradvis fra individuelle rederier til til regionale organer (fylker/ Sametinget ) • Regionale eierselskaper leier ut rettighetene til fiskerne i sitt distrikt på kort og langsiktige kontrakter (på linje med kraftselskapene) • Staten fordele kvotene gradvis til rettighetshaverne i fylkene/Sametinget i takt med omfordeling av rettigheter • Innføring av auksjonsmekanismen innen regionene både på leiekontrakter og ferskfisklandinger Muligheter, verdier og fordeling

30. Gjennomføring av regionalisering • Oppbygging av det regionale forvaltningsselskaper over tid • Betydelig formuesforvaltning: • Finnmarks kvoteverdi 12 mld. Kr • Kilder • Trålrettighetene bundet til Finnmark, jfr. Leveringsavtalene til regionen • 20% av enhetskvotene som foreslås tas inn ved sammenslåing av kvoterettigheter i kystfisket som er foreslått tilbakeført fellesskapet (jfr. St. Meld 20) • Nåværende trålerrettigheter som går ut etter 13 år • Gradvis inndragning av kvoter fra fiskere mot at de får avskrevet kjøp av rettigheter og at de får leie tilbake kvoter Muligheter, verdier og fordeling

31. Fordeler av regionalisert forvaltning • Regionale politiske myndigheter får reell innflytelse i fiskeriavhengige regioner • Fiskere kan gjennom kvoteleie forbedre lønnsomheten gjennom • Bedre markedsutnyttelse av priser og produkter • Bedre kapasitetsutnyttelse • Varierende leiepris kan stimulere til mindre sesongvariasjoner Muligheter, verdier og fordeling

32. KONKLUSJON • Rettighetene til norske kvoter omsettes i markedet • Fiskekvoter representerer store verdier som • Privatiseres på tross av politiske retningslinjer • Flyttes steg for steg ut av landsdelen • Særlig Autoline og Ringnot • Fiskeripolitikken har fremmet denne utviklingen • Reguleringspraksisen i fisket og Råfisklagssystemet hemmer markedsbasert verdiskapning • Nye forslag til omsettelighet kan akselerere denne utviklingen • Innføring av regionalisert forvaltning og utleie av fiskerettighetene kan tilbakeføre verdiene til kystsamfunnene Muligheter, verdier og fordeling