Jarand Hindenes

1. Arbeidsmiljøfaktorer på Legekontoret- kjemisk, fysisk og psykososialt (partssamarbeid og forebygging) Jarand Hindenes, Bedriftslege / Spesialist i Arbeidsmedisin Jarand Hindenes

2. § 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet* • Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. • Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer. Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. • Det skal vurderes om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Tiltak som er nødvendig for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid skal iverksettes, slik at lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø ivaretas.

3. Motstridende interesser i Arbeidsmiljøet Fullt forsvarlig Tilretteleggingsplikt Styringsrett Ingen klar fasit !!! - RISIKOVURDERING

4. § 4-2. Krav til tilrettelegging, medvirkning og utvikling • Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem. • I utformingen av den enkeltes arbeidssituasjon skal: • det legges til rette for at arbeidstaker gis mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeid, • arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger, • det legges vekt på å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar, • arbeidstaker så langt som mulig gis mulighet til variasjon og for å se sammenheng mellom enkeltoppgaver, • det gis tilstrekkelig informasjon og opplæring slik at arbeidstaker er i stand til å utføre arbeidet når det skjer endringer som berører vedkommendes arbeidssituasjon.

5. Tilrettelegging og Medvirkning i praksis • Loven er utformet for å unngå unødig belastning på enkeltindivid • Tilrettelegging må skje innenfor realistiske rammer og med hensyn til resten av arbeidsplassen og øvrige ansatte • Alle skal bli sett og hørt • Arbeidsmiljøsaker må håndteres fortløpende både for å sikre fremgang og for å beholde initiativet • HUSK: Dokumentasjon!

6. Kontinuerlig forbedring – alles ansvar! • Hvordan ønsker vi å ha det (Visjon) • Hvordan skal vi nå dit (Strategi) • Feilretting underveis (Vernerunder (s12), Avviksmeldinger (s13), m.m.)

7. Arbeidsmiljøeksponering Lege/tannlege Lege/tannlegesekretær

8. Organisatorisk Arbeidsmiljø • «Alle» kan ikke bestemme, men alle skal få komme med sine synspunkt når det er relevant (medvirkningsrett) • Arbeidsgiver har siste ordet (styringsrett) • Arbeidsmiljøet er summen av de systematiske aktivitetene • Vernerunder • Personalmøter med HMS på agendaen • Kvalitetssystem • Avvikshåndtering

9. § 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet • Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. • Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten. • Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. • Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre. • Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

10. Psykososialt arbeidsmiljø • Nøkkelen ligger i «forebygging» • Gode relasjoner • God kommunikasjon • Trivsel og Samarbeid • Personalmøter • Medarbeidersamtaler • Medarbeidertilfredshetsmålinger ? • Er det riktig/nødvendig/lurt å kartlegge ? • Varsling og konflikthåndtering

11. Trusler og Vold • Økende tendens til trusler og vold i samfunn, arbeidsliv og helsevesen • Hvordan beskytter man de ansatte ? • På dagtid • På kveldstid/legevakt ? • Oppbevaring av penger og medisiner • Alarmsystem, fysisk/elektronisk • Oppfølging av uheldige hendelser • Spesielt hensyn til det å arbeides alene (Risikovurdering)

12. § 4-4. Krav til det fysiske arbeidsmiljøet* • Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. • Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger. Nødvendige hjelpemidler skal stilles til arbeidstakers disposisjon. Det skal legges til rette for variasjon i arbeidet og for å unngå tunge løft og ensformig gjentakelsesarbeid. Ved oppstilling og bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr skal det sørges for at arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige belastninger ved vibrasjon, ubekvem arbeidsstilling o.l.

13. Fysiske faktorer på Legekontoret • Ergonomi – Risikovurdering ! • Inneklima • Temperatur • Ventilasjon • Renhold • Støy ? – lite aktuelt • Lys • Innredning av lokaler (tenk både på pasienter, ansatte og renholdere) • Hjelpemidler

14. Ergonomi • Mye god forskning • Mange bra teorier • Mange mennesker tåler de utroligste belastninger • Noen tåler «ingenting» • «dont’t change a winning team» • BHT har kunnskap om arbeidsstillinger og tilrettelegging

15. Ergonomi i praksis • Det er arbeidsplassen som skal tilpasses – ikke folkene • Aktuelle situasjoner • Resepsjon • Laboratorie • Skadestue • GU/undersøkelse • Kontor/konsultasjon • Folk har forskjellig lengde og preferanser – tilpasningsmuligheter ? • Høyre-venstre hendte ?

16. Kontorarbeidsplass / resepsjon • «Riktige» avstander og høyder • Mulighet for å variere arbeidsstilling • Mulighet for individuell justering hvis flere deler en arbeidsplass • Optimal belysning • Hensiktsmessig IKT-utstyr og telefon

17. § 4-5. Særlig om kjemisk og biologisk helsefare • Ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Kjemikalier og biologisk materiale skal fremstilles, pakkes, brukes og oppbevares slik at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare. • Kjemikalier og biologisk materiale som kan innebære helsefare, skal ikke brukes dersom de kan erstattes med andre eller med en annen prosess som er mindre farlig for arbeidstakerne. • Virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier eller biologisk materiale. • Virksomheten skal føre kartotek over farlige kjemikalier og biologisk materiale. Kartoteket skal blant annet opplyse om fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper, forebyggende vernetiltak og førstehjelpsbehandling. Beholdere og emballasje for kjemikalier og biologisk materiale skal være tydelig merket med navn, sammensetning og advarsel på norsk.

18. Kjemisk helsefare • Desinfeksjon og vaskemidler • Laboratorie-reagenser • Rutiner for sikker bruk • Håndtering • Lagring • Bruk • Verneutstyr • Rutiner for «uhell» • HMS-datablad

19. Kreftfremkallende stoffer • Arbeidstakerregister • Føres av arbeidsgiver • Navn • Fødselsnummer • Stilling/arbeidssted • Opplysninger om hvilke stoffer man er eksponert for • Hvordan og i hvilken konsentrasjon eksponeringen finner sted • Tidspunkt og varighet for eksponeringen

20. Biologisk helsefare • Vern mot eksponering for biologiske faktorer , best.nr. 550 • Risikovurdering • Vernetiltak • Opplæring • Smittefare (luft, kontakt) • Stikkskader • Registrering av uhell

21. Inneklima • Vanligste problem er «tørr luft» • Skyldes som regel en kombinasjon av dårlig renhold og høy temperatur • Andre faktorer som påvirker • Ventilasjon • Oppvarming • Kjøling • Varmepumper

22. Belysning • Godt arbeidslys er viktig • Lys avgir varme • Valg av rett type belysning • Spesielt utfordrende i forhold til PC-bruk og dataskjermer • BHT kan måle styrke på belysningen og gi råd om armaturtyper, plassering, vedlikehold m.m.

23. Smittevern • Veileder til forskrift om smittevern i helsetjenesten • Vedlegg 4 har utfyllende informasjon om andre forskrifter som er relevante i helsetjenesten

24. § 4-6. Særlig om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne • Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l. • Punkt 3 og 4 - oppfølgingsplan og dialogmøte

25. Melding av sykdom og skade • Bedriftsintern skademelding, AML kap 5 (ansatt/leder) • Folketrygden, RTV blankett IA 13-07.05 (tidligere RTV 11.01A) (hvem som helst) • HUSK: Den ansatte må selv gå til NAV og søke om • Godkjenning av sykdom/skade som yrkessykdom/yrkesskade • Menerstatning • Arbeidstilsynet, best nr. 154b (Lege) • Skader meldes til virksomheten sitt forsikringsselskap (arbeidsgiver eller arbeidstaker) • Ved alvorlig skade eller død skal arbeidsgiver straks melde fra til arbeidstilsyn og politi (varsle per telefon) • Voldsoffererstatning kan være aktuelt i noen tilfeller

26. Bedriftsintern melding • De fleste bedrifter har sin eget skademeldingsskjema. Dette kan lages enkelt og må inneholde opplysninger om • Hvem • Hva • Hvor • Når • Tiltak/oppfølging • RTV-blanketten kan også benyttes

27. Melding RTV • Melding må sendes NAV innen et år (men det er litt slingringsmonn) • Det er naturlig at nærmeste leder fyller ut skjema – evt kan den ansatte gjøre det selv. • Meldingen starter ikke vurderingsprosessen av hvorvidt sykdom/skade er yrkesbetinget • Når skal man melde ? • I hvert fall all sykdom/skade som medfører fravær eller legebehandling

28. Melding Arbeidstilsynet • ” Etter Arbeidsmiljøloven skal alle sykdommer og helseplager som legen antar skyldes pasientens arbeidssituasjon meldes skriftlig til Arbeidstilsynet. Meldingen innebærer ikke endelig stillingstaken til årsakssammenheng og krever ingen fullstendig forhåndsutredning. Det skal meldes på begrunnet mistanke. Det er overlatt til legen å velge ut hvilke tilfeller som bør meldes.” • Legen kan melde skader • Legen kan melde til NAV med den ansattes samtykke • Massiv underrapportering

29. Melding Forsikringsselskap • Frist Yrkesskadeforsikring: 3 år, regnet fra utløp av kalenderåret da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet • Alle selskap har eget skjema – finnes på nettsidene deres • Ofte vil forsikringsselskapet vente med å behandle saken til NAV er ferdig – og følge deres konklusjon • Det er imidlertid tilfeller der dokumentasjonskrav og bevisbyrde er noe ulik hos rikstrygdeverket og forsikringsselskapet

30. Voldsoffererstatning • Ytes til den som har lidd personskade som følge av en forsettlig legemskrenking eller annen straffbar handling som har preg av vold eller tvang • Hendelsen må være meldt til politiet med begjæring om straff innen ”rimelig tid” • Det er tilstrekkelig at man kan sannsynliggjøre at overgrepet har funnet sted. Ikke krav til kjent/pågrepet gjerningsmann, fellende dom eller andre bevis • http://www.lovdata.no/all/nl-20010420-013.html • 3 siders skjema (+ veiledning) • Se også http://www.voldsoffer.no • Sendes fylkesmannen i det fylket man bor

31. Oppsummering • Gjør avtale med en godkjent Bedriftshelsetjeneste • Utpek en HMS-ansvarlig hos dere • Still krav til BHT  • Få på plass en avtale som sikrer dere tilgang til fornuftige tjenester og er i tråd med lovens krav • Lykke til 