Barnehagen i storsamfunnet

1. Barnehagen i storsamfunnet Forelesningsserie for DEFU 1 v/ Marianne Werner og Ronald Nolet

2. Fra barneasyl til barnehage • Den første ”barnehagen”, barneasylet, ble etablert i Trondheim i 1837 • Barneasylene ble opprettet som veldedighetstiltak for fattige barn • Hovedmålsetningene var å forhindre at barn ble overlatt til seg selv • Kriminaliteten blant barn var høy og nøden stor • Andre målsetninger var omsorg, pleie, undervisning, oppdragelse og forebygging

3. Hvorfor kom barneasylet akkurat da? • Flere viktige faktorer: økonomiske, sosiale, politiske og filosofiske (kulturelle) • Økonomisk gjennomgikk Europa store endringer – fra et jordbrukssamfunn til industrisamfunn – fra handelskapitalisme til industrikapitalisme • Kapitaleierne trengte en lydig og mer fagspesifikk skolert arbeidskraft • Jordbruket ble effektivisert og maskiner inntar produksjonsenhetene

4. Arbeidsmarket fanget opp de store skarer av arbeidsledige bønder og husmenn som etter hvert ble overflødig • Folk flytter inn til byer • Sosialt førte dette til store endringer i familiemønsteret

5. Fattigdommen var stor blant arbeidsfolkene • Storfamiliene krympet til kjernefamilie • Den samfunnsmessige kontrollen i familien ble redusert til far og mor • Når både far og mor må jobbe for å møte hverdagen, blir barna overlatt til seg selv • Dette ble en politisk belastning for samfunnet – økt kriminalitet, økte konflikter i samfunnet og økt misnøye blant folk

6. Dette måtte demmes opp for • Demokratiet utvikler seg • Kulturelt og filosofisk endrer synet på barn – fra små voksne til omsorgs- og utviklingstrengende

7. Frøbel • På 1870 tallet ble asylene kritisert av Frøbel • Inspirert av Comenius (1592 – 1670), sa Frøbel at vi måtte oppdras til menneske – det er ikke noe vi er født til • Sosial omsorg burde ikke være oppdraget for barneasylene, mente han… • …men heller et første ledd i en systematisert folkeopplysning • Osborgs (1990) studie av barneasylet viser at asylets hovedområder kan inndeles i fire (4)

8. Barneasylets mål • Moralsk/religiøs og nasjonal oppdragelse • Barna skulle lære: flid og orden gjennom bibelske fortellinger, sanger og nasjonal heraldikk og gjennom bønn og andakt • Boklig oppdragelse • Barna skulle lære å skrive og lese, regning, bibelhistorie og naturfag • Oppdragelse i praktisk arbeid • Barna skulle lære sløyd (gutter), sying, veving, strikking og spinning (jenter)

9. Fysisk og hygienisk oppdragelse • Barna skulle lære seg renslighet og kroppsbeherskelse • Barneasylene var privat drevne • Det ideologiske grunnlaget til dagens barnehager finner vi ikke i asylene eller barnekrybbene, men i frøbelbarnehager

10. De første kommunale barnehager • Augusta Stang var initiativtaker til disse • Den første kommunale barnehagen ble opprettet i 1920 i Oslo (Kristiania) • Disse ble ofte omtalt som folkebarnehager • Alva og Gunnar Myrdal var foregangspersoner for utviklingen av offentlige barnehager (1935) • Den økonomiske, sosiale og politiske krisen i den vestlige verden (børskrakket i 1929) førte til arbeidsledighet og fattigdom blant arbeidsfolkene og uro blant makthaverne • Arbeiderpartier i de industrialiserte land vokser

11. Også krav om offentlig engasjement for arbeidsfolk vokser • Syketrygd, arbeidsledighetstrygd, pensjon osv. ble satt på dagsorden • Utbygging av offentlige tjenester ble viktig • Ideen til Alva Myrdal om økt offentlig engasjement for barna ble diskutert i alle de nordiske land • Pedagogisk var året 1931 et vendepunkt • Reformpedagogikken ble presentert i Sigtuna i Sverige

12. Husmødre bygger barneparker • Det hele startet med et foredrag av Lauritz Stoltenberg i 1937 med tema: Hvor skal vi anbringe barna? • Foredraget ble holdt i regi av Oslo Hjemmenes Vel, en interesse organisasjon for husmødre • Han pekte på farer som storbybarn var utsatt for og den skrikende mangel på småbarnsinstitusjoner • Han pekte på trangboddhet, manglende lekeplasser/muligheter, utearbeidende foreldre og økende trafikk

13. Barneparker • Storbyen tok mer og mer lekeplass fra barna • København fikk sin lekeplass allerede i 1881 – sandkassen i 1908 • I 1921 skrev en husmor en artikkel om parklek og i 1923 ble den første barneparken etablert i Oslo • Kvinnene som ledet slike barneparker ble kalt parkfrøkener • De fikk tildelt (av kommunen) plass i Frognerparken, St. Hanshaugen, Slottsparken og Stensparken • I et hjørne i parken ble det bygd sandkasser, lekeapparater og husker og vipper • I 1950 var det flere barn i barneparker enn i barnehager

14. Barnehager opprettes • Dekningsgraden var på 5 % for barn under skolepliktig alder i Oslo • Foredraget ble startskuddet for til organisert utbygging av private barnehager • Barnevernsakademiet ble etablert og det oppstod en allianse mellom utdannede barnehagelærere og husmødre • Men de fleste barnehager som ble etablert var på den rike vestkanten av byen

15. Det offentliges ansvar • Sosialdepartementet oppnevnte en barnevernskommite • Den skulle legge fram et forslag til en ny lov • Loven om barnevern kom 17 juli 1953 • Nå ble barnehager, daghjemmene, barneparker, barnekrybbene og barnehjemmene lagt under samme tilsyn og godkjenningsordning • En felles sosial og pedagogisk politikk ble utviklet

16. Barnehage statistikk • Utviklingen har gitt seg uttrykk i sterkt økte offentlige bevilgninger til barnesektoren • Men fortsatt helt fram til 1970 tallet var barnehager bare et by fenomen og dekningsgraden var svært begrenset (s. 27 i Hyrve et al.) • I 1970 var dekningsgraden 2 % (for barn 0 – 6 år) • 10 år senere økte dette til 21 % • Først i 1995 var dekningsgraden over halvparten for barn mellom 0 – 6 år

17. Differensierer vi disse tallene for bestemte aldersgrupper, ser statistikkene ut som følger: • I 1986 hadde 60 % av 6 åringene barnehageplass • 45 % av 5 åringene, 27 % av 3 åringene og bare 6 % av 0 – 2 åringer • Hvis vi tar vekk 0 åringene fra tallmaterialet er dekningsgraden fortsatt under 60 % (i 1995) • Videre fins det store variasjoner mellom fylker og kommuner

18. Det fins store skiller i dekningsgraden mellom de ulike fylkene (1 – 6 år) • Sogn og Fjordane ligger høyest (70 %) • Oslo 69 % • Hedmark 67 % • Lavest er Østfold og Vest Agder med 51% • Og Rogaland med 52 % • Dersom vi ytterligere differensierer mellom tiden barna spanderer i barnehagen (30 timer eller mindre) er variasjonene enda større

19. Størst variasjon er det imidlertid mellom kommunene, med dekningsgrader mellom 30 – 100 % • 29 % av kommunene har en dekningsgrad på 70 % eller høyere • 15 % av kommunene har en dekningsgrad på 50 % eller lavere

20. Etter barnehagesatsingen (2010) • Nord- Trøndelag ligger i dag høyest med 93,7 % • Sør- Trøndelag 92,90 % • Troms 92,70 % • Sogn og Fjordane 91,60 % • Lavest ligger Oslo og Østfold med henholdsvis 84,7 % og 86,10 % • Vi ser at Østfold fortsatt ligger på jumboplass • Hva kan årsaken være?

21. Variasjoner i barnehagetype • Vi kan dele barnehagene etter oppholdstid og tilskuddsordninger: • Korttidsbarnehage (6 – 15 timer i uka) • Halvdagsbarnehage (16 – 30 timer i uka) • Heldagsbarnehager (mer enn 30 timer i uka) • Det er den siste type barnehagen som har økt mest • Men vekstraten (prosentvise fordelingen) er størst for halvdagsbarnehagen

22. Statistikkene viste frem til 2000 tallet at barnehagedekningen gikk opp eller ned i tråd med tallet på kvinner i inntektsgivende arbeid utenfor hjemmet • I tillegg øker barnehagedekningen i tråd med kommunenes økonomi • Barnehagesatsingen har medført betydelige endringer • Kvinner, både i og utenfor arbeidsmarkedet, benytter seg av barnehagetilbudet

23. Familiebarnehager • Familiebarnehager oppstod i Norge i 1961 • Sverige og Danmark allerede på 1940 tallet • Familiebarnehager er blitt brukt som en løsning i kommunen for å dekke en rask økning i behovet for barnehageplasser • Den foregår i hjemmet • Krever lite eller ingen investeringer • Det har av enkelte blitt argumentert med at denne formen er best for de minste barna

24. Driftskostnadene er lavere enn i ordinære barnehager • Men det er også blitt avdekket mange negative sider ved familiebarnehager • Lite kontroll med det pedagogiske opplegget • Lønnsbetingelser og fagforeningsorganiserings problemer • osv

25. Eierforholdene i barnehagene • Prinsipielt er barnehagen et kommunalt anliggende • Men delegeringsansvar har gitt kommunene anledning til å gi/overføre ansvaret til private organisasjoner, lag, foreninger eller grupper • Om lag halvparten av barnehagene i Norge er private eller semi-private

26. Ulike eiendomsformer • Privat drift og eierskap uten medvirkning av kommunen • Privat drift og eierskap der kommunen er delvis økonomisk ansvarlig for driften • Privat drift og eierskap der kommunen er fullt ansvarlig for driften • Offentlig drift og eierskap der stat, fylke eller kommunen er fullt ansvarlig for driften