Kunnskapsløftet – et år etter

1. Kunnskapsløftet – et år etter Barne- og ungdomslitteratur som utgangspunkt for kulturformidling 26.10.2007 Prof. Elin Nesje Vestli Høgskolen i Østfold

2. Barne- og ungdomslitteratur som utgangspunkt for kulturformidling • Hva innebærer det for læreren? • læreren må ha kjennskap til målspråklandets barne- og ungdomslitteratur • læreren må ha gjort seg noen tanker hva hun eller han mener med kulturformidling • læreren må velge ut tekster som er egnede som utgangspunkt for kulturformidling • og hun eller han må ha en egnet verktøykasse på lur

3. Disposisjon • Litteratur og kulturformidling i læreplanen • Refleksjon rundt litteraturdidaktikk som en naturlig del av undervisninga i fremmedspråk • Dagens barne- og ungdomslitteratur • Ulike innfallsvinkler til kulturformidling med utgangspunkt i barne- og ungdomslitteratur • Eksempler på ulike aktiviteter

4. Litteratur og kulturformidling i læreplanen • Språkkompetanse skal gi oss „et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser.“ • Flerspråklighet og „interkulturell kompetanse“ • „en verden med økende mobilitet og digital samhandling“ • Kommunikasjon • Innsikt: Elevene skal oppnå „innsikt i andres levemåter, livssyn, verdier og kulturer“ • Personlig vekst og dannelse: Språkfagene er en „kilde til personlig vekst og dannelse“ • Eller for å si det enklere: Snakke, lytte, lese, skrive

5. Litteraturens plass i læreplanen? • En lesning av det nye planverket viser at det ikke er noe hinder for bruk av litterære tekster i undervisninga. Tvert i mot. • Forutsetningen er at læreren har kjennskap til aktuelle tekster fra målspråklandet og en viss litterturdidaktisk skolering.

6. 2. Litteraturdidaktikk • Litteraturdidaktikk kan være deskriptiv og normativ: • Deskriptiv: beskriver praksis • Normativ: griper inn i praksis • Litteraturdidaktikk bør være en aktiv del av utdanning og videreutdanning av lærere. Den bør ikke bare være deskriptiv, men definitivt normativ: en disiplin som griper inn i og påvirker praksis.

7. Litteraturundervisning • Overordnede målsettinger: • bidra til personlig vekst • bidra til toleranse og forståelse • bidra til problemløsning • bidra til utvikling av sosial gruppeidentitet • bidra til utvikling av kulturell identitet • Konkrete målsettinger: • støtte opp under leseferdighet • bygge opp litterær kompetanse • skjerpe elevenes analytiske evner • Tradisjonelle øvelser: • analyse/interpretasjon • den litterære samtalen

8. Produksjonsorientert litteraturundervisning • Elevene skal produsere, skrive tekster selv • Fokus flyttes fra objektet (teksten) til subjektet (leseren, eleven) • Teksten danner utgangspunkt for elevens egen aktivitet • Aktiviteten er vel så viktig som resultatet • Samarbeid og felles prosjekter står i sentrum • Eleven og hennes/hans verden trekkes sterkere med • Det legges til rette for interkulturell kompetanse • Det legges til rette for identifikasjon og empati

9. Produksjonsorientert litteraturundervisning forts. • Ny lærer- og elevrolle: Læreren blir veileder og tilrettelegger, eleven produserer istf. å reprodusere • Oppdagelse, utforsking og problemløsning • Varierte undervisningsformer og læring • Prosjektarbeid • Tverrfaglighet

10. 3. Dagens barne- og ungdomslitteratur • Den (post-)moderne barne- og ungdomslitteraturen • Barne- og ungdomslitteratur som en internasjonal sjanger • Hva slags type „kultur“ formidler dagens barne- og ungdomslitteratur?

11. Den (post-)moderne barne- og ungdomslitteraturen • Multimedial industri i kjølvannet av teksten • Spill • Interaktive øvelser • CD-rom • Film/DVD/lydbok • Forlagssidene • Forfatternes hjemmesider • Forfatternes fanklubber • Forlagenes newsletters • Oppgavehefter og annet didaktisk materiale • Crosswriting • Tekster som „snakker“ til ulike generasjoner lesere, vide målgrupper • Billedbøker

12. Barne- og ungdomslitteratur som en internasjonal sjanger • Standardisert sjangermangfold • Tema som er aktuelle i alle vestlige litteraturer, f.eks.: • Familie • Vennskap • Forelskelse, første forhold, sex • Migrasjon • Rassisme • Kriminalitet • Misbruk • I tillegg vil målspråklandets litteratur ha tekster som formidler spesielle historiske eller politiske tema

13. Hva slags „kultur“ formidler dagens barne- og ungdomslitteratur? • Tekstene har ofte en individuell/subjektiv innfallsvinkel • Fokus på en hovedperson og hennes/hans opplevelse av virkeligheten • Virkeligheten ofte redusert til et privat utsnitt (familie, skole, venner) • Men likevel et helhetlig samfunnsperspektiv som gjør tekstene relevante som kulturformidler, f.eks. • Familiestruktur • Verdier, normer • Migrasjon • Gender/kjønnsperspektiv • Geografiske steder • Tidsbilde

14. 4. Ulike innfallsvinkler til kulturformidling • Passiv kulturresepsjon: realiakunnskap • Aktiv kulturtilegnelse og refleksjon • kan også innebære realiakunnskap, men eleven blir mer aktiv gjennom f.eks. å innhente, sammenlikne og vurdere ulik faktakunnskap • kan innebære et komparativt eller interkulturelt perspektiv • Eleven kan lære noe om „noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter ... sider ved geografiske forhold ... og språkområdets kultur.“ • Eleven kan erfare noe om „aktuelle samfunnsforhold ... og historie“

15. 5. Eksempler på ulike aktiviteter • Jobbe med geografisk sted, f.eks.: • Samle facts, lage en realiamappe • Presentere stedet som ppp, plakat el. • Jobbe med kart, bilder, konkretisere stedet • Flytte handlingen fra Berlin/Paris/Moskva til Oslo/Fredrikstad/Narvik • Lage eller løse kryssord relatert til stedet • Jobbe med tid, f.eks.: • Samle facts, lage en tidsakse og realiamappe • Skrive en ekstra start eller slutt, strekke handlingen lenger i tid i begge retninger • Jobbe med kart, bilder, konkretisere stedet • Flytte handlingen i tid • Lage fiktiv biografi til litterære personer

16. Eksempler på ulike aktivteter forts. • Jobbe med følelser/identifikasjon/litterære personer, f.eks.: • Intervjue en litterær person • Skrive brev, dagbok, mail ut fra perspektivet til en litterær person • Lage en alternativ slutt eller alternative kapitler • Jobbe med forfatter, f.eks.: • Lage et fiktivt intervju med forfatteren • Intervjue forfatteren i virkeligheten • Besøke forfatterens hjemmesider • Besøket forlagets hjemmesider • Skrive et innlegg i forfatterens fanklubb • Jobbe med tema, f.eks.: • Samle facts, lage en realiamappe • Skrive en bokanmeldelse • Oversette et utdrag til norsk og kommentere for norske lesere • Sammenlikne med norske forhold • Lage leseprosjekt med andre tekster med samme tematikk

17. To utfordringer: • Finne egnede tekster som er aktuelle, som har et akseptabelt nivå og omfang, og som fenger • Samle aktivitetene og øvelsene til en enhet, skape en sammenheng, f.eks. gjennom et leseprosjekt

18. „Det blir ofte sagt om forfattere at ‚de er så gode til å skrive mellom linjene.‘ Men det er helt feil. En forfatter skriver alltid på linjene. Og så er det opp til en god leser å fylle opp det som eventuelt står mellom linjene.“ (Per Petterson)

19. Oppfordringer • Til en god lærer: gå på jakt etter egnede tekster, se tekstens potensiale for kulturformidling, finne fram gode redskaper fra verktøykassa • Til læremiddelprodusenter, forlag og andre som stimulerer til utviklingsarbeid i skolen: lage gode rammebetingelser og bevilge midler til utvikling av leseprosjekter og didaktisk materiale • Til høyere utdanning: lage kurs som inkluderer litteraturdidaktikk, barne- og ungdomslitteratur og hjelpe til med å legge til rette for nettverk og generøst samarbeid lærere mellom