13.3. Statens vekst 1537-1660

1. 13.3. Statens vekst 1537-1660

2. To hovedtema om statens vekst1537-1660: Politisk: - styret av Norge - årsakene til enevelde 1660 Økonomisk: - byrdene staten la på lokalsamfunn

3. Styret av Norge etter 1537 • Christian 3 erobret Norge med krigsskip, Fortsatte det slik? 1539 – Opprøret i Telemark slås ned 1540 – Setesdalsbøndene slår ihjel fogden Men så?

4. Styret av Norge etter 1537 forts.: • Lensherrene og deres fogder administrerte lenene • To ”riksembeter”: • - Kansleren i Norge fra 1547 • - Stattholder i Norge fra 1572- skulle bl.a. kontrollere lensherrene og ta i mot klager fra allmuen. Stattholderen var medlem av det danske riksrådet og deltok på herredagene i Norge • Stendene innkalles til hyllingsmøter, også bønder innkalles (møter 1548, 1591, 1610)

5. Kirka etter 1536 • Superintendentene (dvs. fire biskoper) utnevnes av kongen • Domkapitlene i de fire stiftsbyene beholder domsrett i ekteskapssaker (skilsmisser bl.a.) og prestesaker (klager på prestegjerning m.m.) • Menigheten hadde kallsrett i prestevalg, men biskopen og lensherren skulle godkjenne valget • Først fra 1629 blir universitetseksamen nødvendig for å bli ordinert til prest • Etter innføringen av eneveldet (1660) utnevnes prester av kongen som embetsmenn

6. Utbygging av rettsvesenetfør 1660 • 1590- Fast instansordning: Bygdetingene førsteinstans, lagting, herredagen • 1591- Sorenskriveren skal hjelpe lagretten • 1599- Herredagen møtes hvert tredje år • 1604 – Christian IVs Norske Lovbog ( oversatt og revidert utgave av Magnus lagabøtes landslov) • 1634 – Sorenskriveren meddommer • (1687 – Christian Vs Norske Lov, Sorenskriveren enedommer, bortsett fra i livs-, æres- og odelssaker)

7. Bondemotstand • Få opprør • Konfliktene søkes løst via retten.. • ..og med supplikker og klageferder til lensherre og konge • ”Bondekommunalisme” (Bickle /Imsen): • ansvarliggjøring og samarbeid lokalsamfunn - stat

8. To bondeplagere som blir dømt: • Ludvig Munk (Trondheim len) • Erik Munk (Nedenes len) • Bjelkekommisjonen 1632-: • Undersøker klager på fogdene nordenfjells

9. Statens moralske oppgaver • 1617- I slottskirken på fredriksborg slott feires hundreårsjubilum for reformasjonen med kunngjøring av tre forordninger mot • - trolldom • - løsaktighet • - luksus

10. Krigene • 1563-70 Sjuårskrigen • 1611-13 Kalmarkrigen • 1625- 29 Keiserkrigen (del av trettiårskrigen 1618-48) • 1643-45 Hannibalfeiden • 1657-58, 58-60 Karl Gustavkrigene • 1675-79 Krigen i Skåne • 1700 • 1711-20 Store nordiske krig

11. Sjuårskrigen (1563-70) • Fredrik 2. – Erik 14. • Svenskene erobrer Trondheims len – men Erik Rosenkrantz med utskrevne vestlendinger klarer å ta Trøndelag tilbake. • Svenske felttog i sør, Hordalendingene blir igjen utkalt og sammen med danske soldater samt et lokal bondeoppbud drives svenskene tilbake. Svenskene svir av Hamar, osloborgerene svir av Oslo før svenskene får plyndret), • Freden i Stettin – Jemtland og Herjedalen skal også geistlig sett høre under Norge

12. Kalmarkrigen 1611-13Christian 4 mot Karl 9/Gustav 2.

13. Kalmarkrigen (1611-13) • Christian 4. – Karl 9/Gustav 2. Adolf • Gjelder nordområdene og Østersjøen • Krigen foregår på grensa mellom Sverige og Danmark i Sverige • Norske bondesoldater utkommandert: Svinesundleiren – norske bønder vil ikke gå i krig • Freden i Knærød: Gustav 2. Adolf oppgir skattekrav i nord mot kysten, (men beholder kravet mot fjellsamene) mot å få tilbake Kalmar og Älvsborg festninger

14. 1625-1629 keiserkrigen • - Christian IV går inn på protestantenes side som hertug i Holstein • - Riksrådet protesterer • - Keiseren får overtaket,. Jylland okkupert • - Freden i Lübeck: Christian slipper med en advarsel

16. 1643-45 Hannbalfeiden/Torstensonkrigen • Christian IV blander seg inn i 30 årskrigen mot svenskene • Svenskene besetter Jylland • Freden i Brømsebro 1645: Gotland, Øsel, Jemtland og Herjedalen til Sverige

17. Karl Gustav krigene1657-1660Fredrik 3 mot Karl X Gustav

18. Karl Gustavkrigene 1657-60 • 1657-58: • Danmark angriper hertugen i Pommern. • Karl 10 Gustav besetter Jylland, over beltene til Fyn, øyene og opp Sjælland. • Fredrik 3 kapitulerer i med freden i Roskilde, Danmark avstår Skåne, Halland, Blekinge, Bornholm, i Norge: Båhuslen, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal • 1658-60 • Karl Gustav beleirer København juli 1658- sommeren 1660 • Nederlandske skip inn på dansk side i 1659 • Freden i København – Danmark får tilbake Bornholm, Norge får tilbake Trøndelag og Møre.

19. Hæren i Norge • 1628-forordningen resultatløs • 1643-45 Hannibal Sehested organiserer en norsk hær på 10 000 mann • 1657-60 – Den norske hæren tar tilbake Trøndelag og holdt stand i Østfold

20. Innføringen av eneveldet

21. Innføringen av eneveldet1660-1661 • 8. september: stenderforsamlingen innkalles for å diskutere finanskrisen • 4. oktober: borgere og geistlighet foreslår arvekongedømme valgt av stendene, med en håndfesting som begrenset kongemakten • Fredrik 3. erklærer unntakstilstand • 13. oktober tilbudt arvekongedømme av samlet stendermøte, adelen hadde gitt etter. • Det var et kupp • Fredrik 3.s håndfesting kasseres • 10. januar Enevoldsregjeringsakten – overlater til kongen å utforme rikets styre, undertegnes av stendene • I august undertegnes en tilsvarende i Kristiania, 474 bønder med 2700 underskrifter møter fram

22. Enevelde 1660 -1814 (1849 i Danmark) • 1661 Arveenevoldsakten • 1665 Kongeloven: Kongen skal aktes som det ypperste og høyeste hode på jorden og stå over lovene

23. Hvem sto bak?Fredrik 3, Sofie Amalie, Hannibal Sehested, Hans Svane?

24. Kongeloven • 1665 Kongeloven: Kongen skal aktes som det ypperste og høyeste hode på jorden og stå over lovene: • ”Danmarckes og Norges EenevoldsArffveKonge skal være hereffter og aff alle undersaatterne holdes og agtes for det ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene.” • (Kongeloven ble skrevet av Peder Schumacher, adlet Griffenfeldt)

25. Tre kjente enevoldsmonarker – en skal ut

26. Sentraladministrasjonen etter 1660 • (Kabinettet) • Konseilet (Geheimekonseilet) • Kollegiene: Kanselliet og Rentekammeret , militærkollegiene, m.m.

27. Lokaladministrasjonen etter 1660i Norge • 4 Stiftamt (før hovedlen) • 12 Amtmenn (tidligere lensherrer) • 50 Fogder, 50 Sorenskriver • Skatteinnkreving: Fogdene blir kongelige embetsmenn og skal levere skatten de krever inn til Stiftamtstuene (4) • Tollen leveres også inn til stiftamtstuene • Etater: Tolletat fra 1649, Bergamt,

28. De militære byrdene- et regnestykke • Fødselsraten i en førindustriell befolkning er 30 promille • Dvs. 15 000 barn fødes i Norge ca 1660 (500 000 innbygger) • 7500 gutter fødes • 4 000 blir tjueåringer • Militærtjenesten er på ca. 10 år • 1 000 mann krever hæren av hvert årskull • 500-800 mann krever marinen • Dvs. nesten halvparten av menn 20-30 år sto under fanen

29. Veksten i skattene fra Norge • Kalmarkigen: 150 000 rd • Hannibalfeiden 230 000 rd • Karl Gustavkrigene 280 000 rd • Dyrvik s. 27: Staten tok ut (i form av skatt, toll og tradisjonelle lensinntekter) 10-15% av bruttoproduksjonen i Norge midt på 1600-tallet

30. Krongodssalget • For å dekke statsgjelden selger kongen krongods til kreditorene • Krongodset blir redusert fra ca. 55% til 35% av jorda både i Danmark og Norge • I Norge blir det starten på overgangen til sjøleie

31. Embetsmenn overtar for den norske adelen • 1661 – lensinntekter faller bort for adelen som stand (len blir amt) • Embetsmenn blir snart den nye eliten I

32. Kongerekka:Christian 3 1537-1559Fredrik 2 1559-1588Christian 4 1588-1648 (formynderstyre 1588-96)Fredrik 3 1648-1670

33. Neste gang: • 3.4: De nye næringene • (27.3 avlyst pga. fagkritisk dag)