Diabetikere og reiser

1. Diabetikere og reiser Tone Indergård og Jak Jervell Norsk Diabetikersenter

2. Diabetikere og reiser • Fortelling om en epidemi • Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 • De kroniske komplikasjonene • Kort om behandlingen • Akutte komplikasjoner • Spesielle forhold med reiser • Hva må dere passe på?

3. Hvor alvorlig? • Over 200 ble syke, og over 37 ble innlagt på syke. Alle gravide og alle med type 1 diabetes som hadde symptomer. • Festmiddagen, hele natten og siste dag gikk med på å håndtere epidemien • Vanskelig for gjestene • Svært alvorlig for hotellet • En god del sekundærtilfeller etter hjemkomsten

4. Hva var bra? • Ingen døde, ingen aborterte • Vakthavende kommunelege satte foten ned,: Alle med type 1diabetes som har symptomer, skal innlegges • Alle kunne måle blodsukker, og gjorde det • Godt samarbeid mellom hotellets personale, gjestene, ambulanser og helsepersonell • NDF fikk mer PR enn noen gang tidligere, og det norske folk lærte at diabetes ikke er å spøke med

5. Om NOROvirus Norovirus (et calicivirus tidligere kalt Norwalk-like virus) er en av de viktigste årsakene til utbrudd av mage-/tarminfeksjoner i industrialiserte land. Andre betegnelse er omgangssjuke, farang og på engelsk ”winter vomiting disease” fordi den gjerne forekommer om vinteren. Viruset forekommer bare hos mennesker og finnes ikke fritt i naturen eller hos dyr. Norovirus er meget smittsomt og er ofte ansvarlig for utbrudd i institusjoner og steder hvor mennesker samles og bor tett. Utbrudd om bord på cruisebåter og i hoteller er ikke uvanlig.

6. Smittsomhet og Symptomer Personer i alle aldersgrupper kan bli rammet av norovirus. En smittet person regnes for å være smittsom fra en kort periode før symptomene starter til et par dager etter at symptomene er borte. Pasienten er mest smittsom mens han/hun har symptomer med oppkast og diare. Det tar 12-48 timer fra man blir smittet til man blir sjuk. Symptomene, som varer fra 1-3 døgn, er akutt innsettende kvalme, oppkast, magesmerter og vandig diaré. I tillegg opplever mange influensaliknende symptomer som feber, muskel- og leddverk og hodepine.

7. Kontroll og oppfølging av ansatte Smitterisikoen er størst mens man har symptomer med oppkast og diaré, og ansatte bør ikke jobbe i denne perioden. Ansatte som har vært sjuke, bør vente til 48 timer etter opphør av diaré og oppkast før de gjenopptar arbeidet sitt. Dette er spesielt viktig for personer som håndterer mat. Arbeidstakeren bør unngå bijobber i andre avdelinger og institusjoner inntil utbruddet er over. Sjuke ansatte bør oppfordres til å kontakte kommunehelsetjenesten for sjukemelding, oppfølging og evt. prøvetaking.

8. Diabetikere og reiser • Fortelling om en epidemi • Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 • De kroniske komplikasjonene • Kort om behandlingen • Akutte komplikasjoner • Spesielle forhold med reiser • Hva må dere passe på?

9. Norges Diabetesforbunds klassifikasjon Type 1 = IDDM Type 2 = NIDDM Type 3 = en som er glad i en med type 1 eller 2 Type 4 = en som har som arbeid å hjelpe de som har type 1, 2 og 3 diabetes

10. Det metabolske syndrom Type 2-diabetes er en del av det man kaller det “metabolske syndrom” • insulinresistens • høyt blodtrykk • uheldige fettverdier i blodet • overvekt plassert i magen (midje/hofte mål) • m.m. De er mer utsatt for koronarsykdom, hjerneslag og arteriosklerosis obliterans.

11. Diabetikere og reiser • Fortelling om en epidemi • Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 • Kort om behandlingen • De kroniske komplikasjonene • Akutte komplikasjoner • Spesielle forhold med reiser • Hva må dere passe på?

12. Behandlingen av diabetes • 1960 årene – stor usikkerhet om man kunne gjøre noe for å forebygge komplikasjoner • 1970 årene - begynnende erkjennelse at blodsukker nok spilte en rolle. Type 1 og 2-diabetes • 1980 årene - HbA1c, mikroalbumin, egenmåling av blodsukker, pumper og penner • 1990 årene - Oslous, DCCT og UKPDS med flere viser oss at komplikasjonene har sammenheng med mange forhold: SFTR FA FogG • 2000 – kunnskap, læring og veiledning er like viktig som alt annet. Dette er ennå ikke fullt ut akseptert • Behandlingen av type 2-diabetes går ut på å unngå kardiovaskulærsykdom og mikrovaskulære komplikasjoner + bevare livskvalitet

13. Sjåføren Bilen Førerkort Daglig overvåking av bremser, lys med mer Bensinstasjon EU-service Verksted Diabetikeren Sykdommen Start opplæring Daglig overvåking av blodsukker, kost, fys. aktivitet, medisiner osv. Apoteket Årskontroll Sykehus Bilmodellen brukt på diabetes Men det er sjåføren som kjører! Men det er diabetikeren som har diabetes!

14. Diabetikere og reiser • Fortelling om en epidemi • Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 • De kroniske komplikasjonene • Kort om behandlingen • Akutte komplikasjoner • Spesielle forhold med reiser • Hva må dere passe på?

15. Komplikasjoner ved diabetes

16. Mikrovaskulære = i de små blodårene Øyne (retinopati) Nyrer (nefropati) Nerver (nevropati) Makrovaskulære = i de store blodårene til hjertet, hjernen og føttene. Dette er arteriosklerose, som forekommer også hos ikke diabetikere, men ikke så hyppig. Det er to typer senkomplikasjoner I tillegg har de mer ledd og muskelproblemer, og mer periodontitt

17. Hjerte-/karsykdommer • Koronar hjertesykdom • stum iskemi • angina pectoris • akutt koronarsyndrom/ustabil angina pectoris • akutt hjerteinfarkt • transmuralt • non-Q • Hjerneslag • blodpropp • blødning • Claudicatio intermittens

19. Mikrovaskulære Gjennomsnittlig blodsukker Hvor godt man tåler høyt blodsukker Hypertensjon øker risikoen Det gjør også røyking Makrovaskulære Gjennomsnittlig blodsukker Røyk eller ikke Gjennomsnittlig blodtrykk Serumlipidmønster Hvor godt man tåler høyt blodsukker, røyk, hypertensjon og dyslipidemi Hva avgjør om man får senkomplikasjoner I tillegg spiller arv, alder, kjønn, fysisk aktivitet, kost osv en rolle

20. Diabetikere og reiser • Fortelling om en epidemi • Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 • De kroniske komplikasjonene • Kort om behandlingen • Akutte komplikasjoner • Spesielle forhold med reiser • Hva må dere passe på?

21. Komplikasjoner av lavt blodsukker (føling)?Hva er normalt blodsukker? • Lett "føling", hvor man kan fortsette med det man holder på med, bare man får i seg karbohydrater. • Litt alvorligere "føling", hvor man må avbryte det man holder på med, men klarer seg uten hjelp. • Alvorlig ”føling”, hvor man må ha hjelp av andre. • Insulinsjokk, hvor bevisstheten er nedsatt, og man ikke klarer å spise og drikke, og andre må overta helt.

22. Behandling ved lette følinger En lett føling kan du behandle med karbohydrater som går fort over i blodet, for eksempel fruktsaft eller frukt, noen glukosetabletter, melk eller søte drikker. Hvis det er lenge til neste måltid, er det nødvendig å spise noe brød i tillegg. Ved lavere blodsukker bør du straks drikke søt saft, brus, juice eller spise sukker eller syltetøy. Mange synes druesukkertabletter er nyttig. Etterpå bør du alltid spise brød.

23. Lantus

24. Medikamenter som senker blodsukker

25. Hva skal hjelperne gjøre hvis vedkommende ikke kan hjelpe seg selv? Hvis pasienten er våken og kan svelge, gir du noe med sukker. Et glass melk eller saft, brus med sukker. Søt drikke virker fort, men ikke lenge, og må derfor etterfølges av brød. Behandling hvis personen er veldig medtatt eller bevisstløs:Mål blodsukkeret, det kan være vanskelig å avgjøre om symptomene skyldes lavt eller høyt blodsukker, hvis man ikke kjenner personen. Hvis man er usikker og ikke har mulighet til å måle blodsukkeret, handle som om det skyldes lavt blodsukker.

26. Hvis personen er bevisstløs, må du ikke gi mat og drikke Prøv å smøre for eksempel honning eller melis oppløst i litt vann på innsiden av kinnene eller på tennene. Mange med diabetes har glukagon (et hormon som frigjør glukose fra leveren), ferdig i engangssprøyte hjemme, og har pårørende som vet hvordan den skal settes. 1 mg (= 1 engangssprøyte) kan settes i muskelen på låret. Glukagon kan framkalle brekninger, så legg pasienten i stabilt sideleie. Når pasienten våkner, må vedkommende spise noe som inneholder karbohydrater. Hvis følingen ikke går over, må lege kontaktes - ring eventuelt 113. Legen kan gi intravenøs (direkte inn i blodårene) tilførsel av konsentrert sukker

27. Mål blodsukker når du har bruk for svaret!

28. Syreforgiftning – diabetisk koma Ved type 1-diabetes kan høyt blodsukker utvikle seg videre til syreforgiftning (ketoacidose). I urinen omdannes ketosyrer til aceton, som også pustes ut og det lukter aceton av pusten. Ikke alle kan kjenne denne lukten, spør derfor andre om de synes det lukter aceton hvis du er i tvil. Forverres tilstanden ytterligere, blir bevisstheten nedsatt og til slutt blir man helt bevisstløs (diabetisk koma). Er denne utviklingen på gang, må man legges inn på sykehus.

29. Hvordan unngå for høyt blodsukker og syreforgiftning ved sykdom?

30. Diabetikere og reiser • Fortelling om en epidemi • Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 • De kroniske komplikasjonene • Kort om behandlingen • Akutte komplikasjoner • Spesielle forhold med reiser • Hva må dere passe på?

31. Reiseråd • Ha med deg alt du trenger av medisiner og utstyr (blodsukkermåling, dosett, penner, medisiner, resepter, legeattest på engelsk, internasjonalt diabeteskort) • Type 1 – ta med glukagon, og lær opp en du reiser sammen med • EU-helsekort • ”Jeg har diabetes” kort • Reiseforsikring • Fortell reiseleder og bekjente om din diabetes, og om føling hvis det er aktuelt.

32. Hva med insulindosering ved reise ut av Europa • Østover: sett vanlige doser før du reiser, og ha med ekstra KH. • Under reisen mål blodsukker og sett hurtigvirkende insulin for å holde under 12. • Fremme: gå over til den nye døgnrytmen, men husk at det er tidligere morgen eller aften – du taper timer, og trenger antakelig mindre insulin første døgnet. Det samme gjelder vestover- men da blir det mye lenger før du kommer over – du vinner timer.

33. Reiseråd 2 • Ta med alt du trenger av medisin og hjelpemidler i håndbagasjen, helst dobbelt sett. • Mål blodsukker mer enn vanlig • Føling kan komme på andre tidspunkt og uventet, pga. uvant mat, alkohol og mer fysisk aktivitet • Informer reiseleder hvis du er syk • Type 1-diabetes, ikke reis alene • Hva med Glukagon?

34. Insulin tåler ikke • Frost • UV-stråler • Temperaturer over 25 grader i lengre tid

35. Enkle tiltak for å unngå store problemer ved varme eller kulde • Frio insulinlommebok (Helsevekst AS) • Termos • Vått klede • Isopor • Bær insulinet inntil kroppen • Beskytt insulinpumpas infusjonsslange

36. Diabetikere og reiser • Fortelling om en epidemi • Hva er diabetes? Type 1, 2, 3 og 4 • De kroniske komplikasjonene • Kort om behandlingen • Akutte komplikasjoner • Spesielle forhold med reiser • Hva må dere passe på?

37. Ja, hva må dere passe på? • Informasjon, informasjon, informasjon!

38. Attest This is to certify that Ola Normann born 9. april 1940 has insulin dependent diabetes mellitus and has to bring insulin, syringes and blood sugar measurement equipment on board the plane. This equipment must be kept inside the cabin as it cannot be exposed to pressure or freezing temperature. The insulin will also be used during long flights.

39. Her kan du finne mer Fakta om diabetes og lavt blodsukker Fakta om diabetes og høyt blodsukker Fakta om insulinbehandling med pumpe Fakta om diabetes og alkohol Fakta om diabetes og middelhavskost Fakta om diabetes og utenlandsreiser Diabetes og hjerteinfarkt/angina pektoris Faktaarkene http://www.diabetes.no/ Om NOROvirus finner dere mye på Folkehelseinstituttet, spesielt anbefales: Norovirus – mage-tarminfeksjoner utenfor helseinstitusjoner