HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 4: Den sentrale helseforvaltningen - og litt til ......

1. HLED1101 Innføring i helseledelse og organiseringForelesning 4: Den sentrale helseforvaltningen- og litt til ...... Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo

2. Disposisjon • Grunnleggende statsteori • Den parlamentariske styringskjeden • Stortinget • Regjeringen • Departementene • Budsjett og planprosesser

3. A) Statsteori • 1700-tallets demokratitenkning • borgerne må vernes mot vilkårlighet • Montesquieu: maktbalanseprinsippet • maktfordeling • dele opp statens funksjoner: lovgivende/bevilgende, utøvende og dømmende • legge funksjonenen til ulike organisatoriske enheter • M: folkevalgt forsamling, Kongen og domstolen(e) • maktbalanse • institusjonene må “balansere” hverandre, f. eks. gjennom vetoretten

4. Kongen (arv) Lovgivende makt Adel Utøvende makt Dømmende makt (jury) Folket

5. M: Statsmaktene utgår ikke nødvendigvis fra folket • Adelen har egne forsamlinger • Kongens makt er nedarvet • Domstolenes rolle ikke klar: Rettstvister blant borgerene • USA: • Domstolen fikk lovprøvingsrett - avgrenset rekrutteringen

6. Lovgivende makt Utøvende makt Dømmende makt (jury) Folket

7. Parlamentarisme • lovgivende makt velges av det suverene folk • flertallet i lovgivende forsamling utpeker den utøvende makt • utøvende makt utpeker den dømmende makt • Konsekvenser: • folkesuvereniteten styrkes, • maktbalanseprinsippet modifiseres

8. Lovgivende makt Utøvende makt Dømmende makt (jury) Folket

9. Hvordan skjer regjeringsskifter? • Nedelag ved valg: Folkesuverenitetsprinsippet slår igjennom • Mistillitsvotum • Kabinettspørsmål (nederlag) • Sykdom/død/slitasje (statsministeren) • Endringer innenfor regjeringspartiene • (Negativt flertall)

10. B) Stortingets oppbygging • Formelle organ: • Stortinget ( plenum): allmenne saker • Odelsting - Lagtinget: lovsaker • presidentskapet • organiserer Stortingets arbeid • viktig rolle ved regjeringsskifter • “Uformelle” organ • komiteene • partigruppene • Stortingets administrasjon

11. Saksbehandlingsrutiner • Saker fordeles til komiteene av Presidentskapet • Komiteene: • saksforberedende organer • motsvarer (delvis) departementsstrukturen • spesialisering, men også samordningskomiteer • Komiteene innstiller til • Stortinget (allmenne saker) • Odelsting (lovsaker), deretter Lagting

12. Kontroll med regjeringen • Riksrevisjonen • fra regnskapskontroll til forvaltningsrevisjon • Sivilombudsmannen • utsettes enkelpersoner for urett • Stortingets kontrollkomite • kontrollsaker, • Andre virkemidler • Spørsmål og interpellasjoner • “saker ved møtets slutt” • “åpne høringer”

13. C) Beslutninger i Stortinget • Ulike typer beslutninger • enkeltsaker: • for/mot gasskraftverk • budsjett: • avveier inntekter mot utgifter • fordeler utgiftene • spørretime: • delta eller ikke

14. D) Regjeringen • Utgår fra Stortinget • Flertallsparlamentarisme • Mindretallsparlamentarisme • Ledes av statsminister • Statsråder med ulike arbeidsområder • 18 statsråder (2003), 17 departementer (utenom statsministerens kontor)

15. E) Departementene • Sentraladministrasjonen: Departement og direktorat • Departementene: • politisk styrt • øverste, hierarkiske organ i statsforvaltningen • De første 1814-1816: KUD, JD, Politi, Indre anliggender, Handel- og finans og Krigsdepartementet

16. Økt horisontal spesialisering over tid: • utskilling, nye arbeidsområder • etter 1945: sterk økning • økning i antall avdelinger i det enkelte departement • bølger av nye typer avd: f.eks. organisasjonsavdelinger

17. Økt vertikal spesialisering over tid • flere nivåer i hierarkiet • dep.råd, ekspedisjonssjef, avd.dir, underdir/byråsjef • Nye stillingstyper: Rådgivere (80-90-tallet) • Andre endringer: • flere ramme og fullmaktslover • større innslag av skjønnsutøvelse

18. Endringer siste 20-25 årene: • mer politisk sekretariat: • regjeringens signaler viktig, • dagsaktuelle saker • policypreget aktivitet • synkende juristandel, flere samfunnsvitere • mer vekt på samordning • interdept. arbeidsgrupper • Finans- og Kommunaldep sentrale aktører • men ikke tendenser til svakere hierarki

19. F) Direktorat • Sentrale forvaltningsorganer som regel utenom departementene, fatter endelige beslutninger • Fagadministrasjoner, dvs. sterkt profesjonspreget • Første bølge av direktorater - 1840-årene • Reaksjon mot juristdominans i departementene

20. G) ”Vårt departement” • Tradisjonelt har helse- og sosialsaker ligget under Sosialdepartementet • Fra 1992: Helse- og sosialdepartementet • Sosialminister • Helseminister • Fra 2002: • Helsedepartement • Sosialdepartemenet

21. Helsedepartementet • Administrasjonsavdelingen • Budsjett- og økonomiavdelingen • Helsetjenesteavdelingen • Faglig ansvar for primær- og spes.helsetjenesten • SHDir og Helsetilsynet • Folkehelseavdelingen • Folkehelseinstituttet • Helserettsavdelingen • Eieravdelingen • 5 RHF

22. Sosialdepartementet • Administrasjons- og budsjettavdelingen • Sosialpolitisk avdeling • Omsorg for eldre og funksjonshemmede • Trygdeavdelingen • Rikstrygdeverket

23. Forvaltningsorganer under HD • Sosial- og helsedirektoratet (etabl. 2002) • Kompetanse- og forvaltningsorgan • Har hatt Helsedirektorat tidligere (1945-1994) • Faglig sterkt organ • Sterke ledere (Evang, Mork) • Dobbeltrolle i f t departementet • Egen beslutningsmyndighet • Innstiller i saker som går til statsråden • Vingeklippet • 1983: Redusert stab • 1994: Tilsynsoppgaver

24. Helsetilsynet • Tilsyn og rådgivning • Fylkeslegene • Oppfølging av kvalitet i sosialtjenestene, primær- og spesialisthelsetjenesten • Rådgivning (formidler kunnskap)

25. Folkehelseinstituttet • God oversikt over helseforholdene i befolkningen • Kunnskap om forhold som påvirker helsen • Nyttige råd og tjenester som kan føre til bedre helse • Mer om disse 3 i gruppeoppgave

26. H) Budsjett- og planleggingsprosesser • Flere periodiske planleggingsdokumenter • Langtidsprogrammet • presenterer problemstillinger og politikk på sentrale områder • analyser av økonomiske utviklingstrekk • hvert 4. år (vårsesjonen før valg) • lite operasjonelt: “idedugnad”

27. Nasjonalbudsjettet • plan for hele samfunnsøkonomien (privat og offentlig sektor) • analyser av økonomiske utviklingstrekk (konjunkturer, priser, produksjon, ...) • innpasser offentlig politikk (statsbudsjettet) i nasjonaløkonomien • framlegges i oktober (revidert nasjonalbudsjett i mai)

28. Statsbudsjettet • detaljert plan for statens og kommunesektorens finanser • omfatter bl.a. • velferdsgoder: offentlig tjenesteyting som helse og undervisning • inntektsfordeling: skattlegging og overføringer • stabilitet i økonomien: penge- og kredittpolitikk...

29. Statsbudsjettprosessen (2003) • høst 2002: fagdept. får justerte rammer fra FIN • primo 2003: fagdept. fremmer forslag til FIN • mars: regjeringen fastlegger hovedtrekkene • mai: forslag om kommuneøkonomien til St.t. • august/sept: FIN “syr sammen” • primo oktober: Statsbudsjettet fremmes for St.t • 1.nov: Finansinnstillingen avgis (vedtar skattenivå og rammer for komiteene) • nov/des: Fagkomiteene avgir innstilling (detaljvedtak på enkeltområder) • mai/juni 2004: justeringer ifm RN

30. Statens regnskaper • økt oppmerksomhet omkring oppfølging (Riksrevisjonen) • Sektorplaner • Stortingsmeldinger • Lite fysisk planlegging på nasjonalt nivå • unntak Rikspolitiske retningslinjer (RPR)