1 / 2

Årshjul Abildsø skole FAU

Årshjul Abildsø skole FAU. System for elevvurdering Årsrapport fra arbeidsgruppene og FAU styret. Arbeidsplaner Nye medlemmer i arbeidsgrupper Valg av nye styremedlemmer. Undervisningstimer og bruk av vikartimer Status fra arbeidsgruppene i forhold til mål/fokusområdene.

winfred
Download Presentation

Årshjul Abildsø skole FAU

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Årshjul Abildsø skole FAU • System for elevvurdering • Årsrapport fra arbeidsgruppene og FAU styret • Arbeidsplaner • Nye medlemmer i arbeidsgrupper • Valg av nye styremedlemmer • Undervisningstimer og bruk av • vikartimer • Status fra arbeidsgruppene i forhold • til mål/fokusområdene • Kvalitetsportalen og status for læremidler • og bøker • Valg av nytt driftstyremedlem • FAU gir innspill til budsjettet • Arbeidsgruppene redegjør for valg av • sine mål /fokusområder • Status for personalsituasjonen samt • presenterer endelig budsjett • Status arbeidsgruppene i forhold til • mål/fokusområdene • FAU styremøtehvermåned • Følge opp saker fra siste møte • Løpende saker • Forberede møte med rektor • Innkalling til neste møte • FAU styre har møter med rektor ca hver måned • Følge opp saker fra FAU til skolens ledelse

  2. Detaljer vedr rektors informasjon til FAU stormøtene: Opplegget for arbeidsplaner (A-plan) / lekseplaner FAU mener at det bør utformes et enhetlig opplegg for arbeidsplanene, hvor det ikke er tilfeldig om den enkelte elev velger blå, rød eller grønn oppgave. Dagens situasjon er at noen elever har stor frihet til å velge de oppgaver som ”tilfeldigvis” passer best ut fra egne ”snevre” ønsker, mens andre i større grad styres av lærers og foresattes vurderinger av elevens evner og behov i ”bredere” forstand. Samtidig må det være muligheter for individuelle tilpasninger, blant annet en tettere daglig oppfølging av lekser dersom eleven har behov for dette. FAU ønsker at det lages et enhetlig opplegg for bruk av A-plan. FAU ønsker også en tilbakerapportering på hvordan A-plan fungerer. Kvalitetsportalen Oslo er et nettstedet for de som ønsker å finne informasjon om resultater og ressursbruk knyttet til den enkelte osloskole. Dokumentasjon om elevenes læringsutbytte er vesentlig i arbeidet med å forbedre grunnopplæringen. Elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger er lagt til grunn for Utdanningsetatens definisjon av kvalitet. Kvalitetsportalen har som mål å gi mer pålitelig informasjon til ulike brukergrupper om tilstand og utviklingsbehov i Osloskolen og er delt inn i seks hovedområder/faner: Årsmelding er skolenes tekstlige rapportering om innsats og resultater på strategiske hovedområder Nøkkeltall gir en helhetlig oversikt over informasjonen som er presentert inn under fanene; Skolefakta, Resultatkvalitet, Strukturkvalitet og Prosesskvalitet Skolefakta inneholder bl.a. kontaktinformasjon, elevtall og årsverk. Resultatkvalitet beskriver det helhetlige læringsutbyttet for eleven. Strukturkvalitet beskriver de rammebetingelser og ressurser som er til rådighet. Prosesskvalitet handler om skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med og tilretteleggingen av opplæringen. Det er mulig å sammenlikne skolens resultater med resultater fra foregående år under funksjonen sammenligning. Det nasjonale nettstedet www.skoleporten.no vil i enkelte tilfeller publisere resultater som ikke er i Kvalitetsportalen Oslo. Dette gjelder blant annet fullstendige resultater fra elevundersøkelsen. Status for bøker og læremidler FAU ønsker generelt at det er lærebøker tilgjengelig for elevene på skolen, også i småtrinnet ned til første klasse. Bøker motiverer elevene og gir foresatte et pedagogisk rammeverk for å hjelpe barna. Løsbladsystemer er ikke ønskelig. FAU ønsker en systematisk gjennomgang av situasjonen på klassetrinnene, og spesielt informasjon om det er bøker som mangler av en eller annen grunn. Status for personalsituasjonen FAU ønsker informasjon om stillinger, bruk av delingstimer, ekstratimer og bruk av vikartimer generelt. FAU mener det er viktig at det stilles krav til vikarer – at ikke disse timene sløses bort. I tillegg ønskes statusinformasjon når det gjelder lærere etter fag, spesielt ønskes informasjon om fag og klasser uten kvalifiserte lærere. Undervisningstimer og bruk av vikartimer FAU mener det er viktig at skolen bruker det timetall som elevene har rett til å få, og som Oslo kommune måtte bestemme ut over det som er fastsatt i nasjonale læreplaner. Det er også viktig at skolen utnytter timene godt, ikke minst ved bruk av vikartimer. Når vikarer benyttes, skal disse settes godt inn i arbeidet, slik at de kan følge opp undervisningen på en god måte. FAU ønsker en årlig oppfølging fra skolens ledelse når det gjelder bruk av undervisningstimer og vikarer. Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten i Oslo sier når det gjelder bruk av undervisningstimer: - Oslo kommune kom bra ut. Fylkesmannen påpekte derimot at vi må ha et forsvarlig system for å følge med på at elevene får de timene de har rett på. Dette følger vi selvfølgelig opp, sier Søgnen. For å sikre at elevene får de undervisningstimene de skal ha, vil elevenes time-/arbeidsplaner i mai kunne se annerledes ut enn i februar, alt etter hvordan fagtimene disponeres. - Aktiviteter som for eksempel Operasjons Dagsverk kan integreres i fag, men dette må planlegges fra skolens side, sier Søgnen. Utdanningsetaten vil føre årlig tilsyn med årstimetallet på utvalgte skoler. System for elevvurdering - lusing Utdanningsetaten har over flere år hatt en målrettet satsing på grunnleggende ferdigheter, og ett av hovedområdene er lesing. Et viktig felt har vært å lære skoler opp i bruk av LUS. LUS er et verktøy som gir kunnskap om den enkelte elevs lesekompetanse. Alle elevene vurderes opp mot fastsatte kriterier, og skolene får ny innsikt i elevenes utbytte av de skriftlige tekstene de arbeider med. Skoler som benytter LUS forplikter seg til å involvere hele personalet i arbeidet, og kartleggingen gjelder alle elever.  Innsatsen griper midt inn i det Kunnskapsløftet handler om, å styrke de grunnleggende ferdighetene.  Over 50 skoler har gjennomgått skolering i bruk av et leseutviklingsskjema (LUS), og bruker dette verktøyet i arbeidet med å følge opp elevenes leseutvikling. Skolene kan vise til særdeles gode resultater. 16 nye skoler starter opplæring høsten 2006. LUS er et kartleggingsverktøy som kan brukes til å finne ut hvor langt den enkelte elev er kommet i sin leseutvikling. Utformingen av verktøyet er basert på forskning om hvordan barn lærer å lese. Skjemaet er inndelt i tre faser, som hver omfatter flere punkter. Skjemaet gir hjelp til å følge utviklingen fra å kjenne igjen eget navn (ordbildet) til å fordype seg i en stor og komplisert tekst og raskt finne nøkkelen til tekstens innhold og struktur. LUS hjelper læreren til å synliggjøre den utviklingen eleven gjennomgår. LUS angir ikke en bestemt metode for hvordan leseopplæring bør foregå.

More Related