1 / 23

Framtida for norsk treforedlingsindustri Fellesforbundets tillitsmannskonferanse 25. januar 2006

Framtida for norsk treforedlingsindustri Fellesforbundets tillitsmannskonferanse 25. januar 2006. Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri. Disposisjon. Fakta – Norsk Industri Hovedprioriteringer i energipolitikken Den norske industrien og miljøet Krafttilgang – Midt Norge

walter-hyde
Download Presentation

Framtida for norsk treforedlingsindustri Fellesforbundets tillitsmannskonferanse 25. januar 2006

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Framtida for norsk treforedlingsindustriFellesforbundets tillitsmannskonferanse 25. januar 2006 Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri

  2. Disposisjon • Fakta – Norsk Industri • Hovedprioriteringer i energipolitikken • Den norske industrien og miljøet • Krafttilgang – Midt Norge • Status for krafttilgang - industrikraft • Energiberedskapsmarked, status • Gassbruk i Norge

  3. Norsk Industri • Statistisk sentralbyrås nasjonalregnskap grupperer industrien i bransjer • Følgende av bransjene inngår i Norsk Industri: Bergverk, Teko, Treforedling, Kjemiske råvarer, Kjemisk, Mineralsk og oljeraffinering, Metall, Verksted, Skip/plattformer og Møbel/annen industri • Øvrige industribransjer er: Næringsmiddel, Trelast og Grafisk

  4. Norsk Industris prosentandel av hele industrien(2004) Kilde: SSB – Nasjonalregnskap

  5. Hovedprioriteringer i energipolitikken • Ny kraftproduksjon må fases inn • Gasskraft må introduseres for fullt • Aktiv statlig deltakelse ved CO2-håndtering er en forutsetning. Det er meningsløst å pålegge CO2-fangst for gasskraftverk eller annen industri uten at det også er etablert et system for frakt og lagring av CO2! • Viktig at kraftnett og ny kraftproduksjon sees i sammenheng. • Negativt anleggsbidrag som virkemiddel for lokalisering må vurderes grundig • Forsyningssikring; Industriens muligheter for tilbakesalg av kraft må utnyttes. Skal innføres sesongen 2006/2007. Statnett har ansvaret for ordningen • Satsing på enøk; PIL hadde tett dialog med ENOVA

  6. Produksjon i treforedling 1903-2004(tonn)

  7. Industrien og miljøet: Utvikling i utslipp fra landbasert industri totalt og treforedling

  8. Hvalerområdet bakgrunnsforurensning vannet i Glomma Glomma: Borregaard investerer 250 mill. for red. TOC fra 13 til 9% Vansjø: Ingen industri Staten omfordeler 3 mill. Renere vann - helhetsperspektiv?

  9. Industrien og miljøet: Utvikling i produksjon og elbruk for metaller(1986 = 100) Produksjon Elbruk

  10. 36% 10% 50% Industrien og miljøet: Kyoto–effekter, globalt risikerer vi å oppnå motsatt av ønsket effekt Utslipp tonn CO2-ekvivalenter ved produksjon av 1 tonn aluminium gj.snitt tall for industrien 17,7 17,1 17,0 Indirekte CO2-utslipp (kraft) 13,9 13,3 13,2 9,4 5,6 3,8 3,8 3,8 Direkte CO2-utslipp (prosess) 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 3,8 Brunkull Kull Olje Gass Vann Atom Vind mm Kilde: Hydro

  11. Industriens krafttilgang Kommersielle kontrakter Politisk bestemte kontrakter Egen kraftproduksjon

  12. Krafttilgang og -priser i Europa, status • Kvotehandel er et godt instrument dersom det gjøres globalt! • Kyoto-området omfatter bare EU,Canada og Japan • EUs eksperiment kan sammenlignes med gradvis å innføre høyrekjøring i England! Status • Det er nå høye nok priser i EU til at det er lønnsomt å bygge kullkraft, men ikke høye nok til å bygge andre alternativer • Kraftprodusentene tjener penger som aldri før • Industrien er på vei ut, jfr aluminium i Tyskland • Store penger flyttes, men utslippreduksjonene er begrensede • Er det sannsynlig at dagens situasjon fører til at nye land vil bli med i Kyoto II??

  13. Ny langsiktig krafttilgang til industrien • Industrien trenger ny tilgang på kraft på vilkår som er konkurransedyktige i forhold til våre konkurrentland, det vil for en stor del si land utenfor EØS-området • Som ellers i Europa er det per i dag vanskelig for norsk industri å sikre seg kraft på lange kontrakter til globalt konkurransedyktige priser • I flere av de europeiske landene skjer det nå tilpasninger på nasjonalt nivå for å sikre den kraftintensive industriens videre eksistens i Europa. • Olje- og energidepartementet skal nå sette i gang et arbeid med sikte på å etablere et kraftregime for norsk kraftintensiv industri, som sikrer konkurransedyktige betingelser som er i tråd med EØS-lovgivningen.

  14. 2002: Ingen grunn til at Europa ikke skal være konkurransedyktig gjennom en variert kraftproduksjon fra vann, kull og kjernekraft Kraftpris til store industrielle forbrukere 30- 40 $/MWh 20- 30 $/MWh <= 20 $/MWh Kilde : Uniden/Eurometaux

  15. 2006: Store endringer i løpet av fire år Kraftpris til store industrielle forbrukere 30- 40 $/MWh >=40 $/MWh 20- 30 $/MWh <= 20 $/MWh Kilde: Uniden/Eurometaux 5

  16. Industrien som leverandør av forsynings-sikring – konseptet • Industrien leverer kraft tilbake til markedet i anstrengte situasjoner • Markedsløsning som ligger godt innenfor EU-regelverket og raskt vil kunne bidra til en bedring av forsyningssikkerheten • Statnett skal administrere ordningen og ble av Olje- og energidepartemenet bedt om å utvikle konseptet videre sammen med aktørene • Prosessen er startet og aktørene, Statnett og industribedriftene, er i all hovedsak enige i innhold • Oppstart med anbud sommeren 2006 • På sikt: Beredskapsavtalene må ha en tidshorisont på minst 5-10 år for å sikre forutsigbarhet i investeringer for å kunne levere beredskapen • Gassturbiner – Norsk Industri er svært betenkt over at Statnett i tillegg til å være systemoperatør og ansvarlig for monopoldriften også skal være kraftprodusent. Dette vil være en uheldig rolleblanding

  17. Kraftbalansen i Norden i 2006 Med normal nedbør Sverige -3 TWh Finland -3 TWh Norge -6 TWh Danmark-vest 9 TWh Danmark-øst 10 TWh Kilde: Statnett

  18. Stor variasjon i produksjon 150 Eksport 30 Våtår Forbruk 120 Import Normal 30 90 Tørrår Dagens nett kan importere 15-20 TWh i tørrår.Vi trenger 10-15 TWh økt kapasitet. (kilde Statnett) 10 TWh

  19. Gasskraft i Midt-Norge? Forbruksøkning i Midt-Norge Utfordringene: Ny kapasitet må kommet der det er behov for den! Vindkraft i Nord-Norge? Gasskraft i Vest-Norge? Liten egenproduksjon og stor forbruksøkning i Oslo-området Økt utveksling mot andre markeder?

  20. Kraftsituasjonen i Midt-Norge (1) • Olje- og energiministeren hadde møte med aktuelle kraftprodusenter i området den 16. januar for å drøfte situasjonen • Situasjonen er anstrengt og vil om kort tid bli prekær – underskudd på om lag 6 TWh i 2010 • Både ny kraftproduksjon og linjebygging er aktuelt • Linjebygging: Vil avhjelpe situasjonen, men ikke bedre den nasjonale kraftbalansen. Tilgangssiden blir uendret • Ny kraftproduksjon, status: • Industrikraft Midt-Norge (IMN), har bedt om utsettelse på sin konsesjon • Industrikraft Møre – har sendt inn forhåndsmelding • Statoils prosjekt på Tjeldbergodden – har søkt om konsesjon

  21. Kraftsituasjonen i Midt-Norge (2) Hvordan få realisert prosjektene • Som alternativ til linjebygging – negativt anleggsbidrag til utbygger • Det er allerede innført en lavere tariff for riktig lokalisert produksjon, men dette er ikke tilstrekkelig og reflekterer ikke godt nok samfunnets nytte av denne nye produksjonen • For de som nå søker konsesjon – mulighet for å bygge kraftverk uten CO2-håndtering. Dette er også Statnett sin anbefaling. IMN beholder naturligvis sine betingelser ved en forlengelse av sin konsesjon • Gasspris – Alle de tre aktuelle prosjektene ligger nær gasskilden – dette må materialisere seg i den prisen som forlanges for gassen fra de norske aktørene

  22. Infrastruktur for gass • Gledelig vedtak i Stortinget våren 2005, om statlig engasjement for rørledning til Grenland og Skogn • Den 15. desember 2005 overleverte Gassco en rapport om legging av gassrør til Grenland og Trøndelag til olje- og energiminister Odd Roger Enoksen • Gasscos arbeid viser at det er betydelig interesse for å kjøpe gass hos industrielle aktører i Agder, Grenland, Østfold/Oslo og i Vest-Sverige • Gassco har lykkes i å samle 18 industriselskaper og kommuner som vil finansiere videre utredning av prosjektet • I forståelse med Industrikraft Midt-Norge videreføres ikke prosessen rundt gassrøret til Skogn i denne omgang. Økonomien i røret har vært avhengig av Industrikraft Midt-Norges gasskraftverk, som er blitt forsinket i forhold til de opprinnelige planene • Fase II som prosjektet nå er inne i skal avsluttes i løpet av 3. kvartal 2006

  23. CO2–deponi og merutvinning av olje, hvordan skape en fungerende CO2-kjede? • Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen en bred satsing på CO2-håndtering og arbeidet med å etablere en verdikjede for CO2 • Det legges nå opp til et tett samarbeid mellom aktørene Petoro, Gassco og Gassnova • Tre prosjekter startes opp umiddelbart: • Delprosjekt 1: Innledende forhandlinger mellom de kommersielle aktørene en CO2-kjede • Delprosjekt 2: Prosjektering av renseanlegg på Kårstø • Delprosjekt 3: Juridiske og organisatoriske sider ved statlig engasjement i en CO2-kjede • Det er satt av 20 mill kroner i statsbudsjettet for 2006 til å finansiere disse tre prosjektene. Prosjektene skal avlevere rapport i løpet av 1. halvår 2006 • I prosjektet er det avgjørende at dialogen med alle deler av industrien, miljøbevegelsen og forskningsmiljøene opprettholdes, slik at det etableres et felles eierskap til prosjektet!

More Related