1 / 47

Hege Brende Mads Bruun Høy Thang Manh Tran Urd Schjetne Ninni Sødahl kreativlab.no

Hege Brende Mads Bruun Høy Thang Manh Tran Urd Schjetne Ninni Sødahl www.kreativlab.no. ICEBREAKER. Rasjonale: Icebreaker. Icebreaker kommer fra båter som bryter isen i arktisk farvann. I denne sammenheng er dette

vivi
Download Presentation

Hege Brende Mads Bruun Høy Thang Manh Tran Urd Schjetne Ninni Sødahl kreativlab.no

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hege BrendeMads Bruun HøyThang Manh TranUrd SchjetneNinni Sødahlwww.kreativlab.no

  2. ICEBREAKER

  3. Rasjonale: Icebreaker • Icebreaker kommer fra båter som bryter isen i arktisk farvann. I denne sammenheng er dette • en metafor for strukturerte aktiviteter med formål å løse opp spenningen og introdusere • menneskene i en gruppe • NB! Icebreakers er normalt ikke rettet mot problemstillingen, i motsetning til ”å komme til • stede(t)” som har denne funksjonen. • Målgruppeorientering: ulike personer har ulik preferanse i møte med en ny gruppe. Eks: ikke • alle er komfortable med fysiske bevegelser og kroppskontakt. Vær obs på hvilken type • icebreaker du velger.

  4. Refleksjon i par • Hvordan kan icebreakere være en ressurs for å frigjøre • kreativiteten i en prosjektgruppe? • Hva slags andre metoder har dere god erfaring med tilknyttet formålet icebreaker?

  5. Metode: Morning Pages • Individuelt: • Finn et papir (A4) og en tegneplate. • 2. Sett deg alene og fortsett videre på denne fortellingen; • ”En gang jeg opplevde å være i kreativ flyt ...” • 3. Skriv så blekket spruter!

  6. Metode: Logg PÅ /Logg av • Kollektivt: • sitt sammen i en ring på gulvet ... • Nå skal dere logge dere på dagen en og en (rekkefølge spiller ingen rolle), gjennom å kort (maks 1 min) fortelle om din erfaring av kreativ flyt fra ”morning pages”. • Avslutt ditt innlegg ved å tre et skritt inn i sirkelen og samtidig si på godt trøndersk; • ”æ logge mæ på”

  7. PROSESSEN

  8. Komme til stede(t) ”Frihet i Fellesskap” • Prosessløypa er en visuell metode for å klargjøre deltakerne til dagen prosess. Dette for å få et felles overblikk over roller, spilleregler og målsetning. Snakk 2-og-2 om målsetning for dagen, spilleregler og roller

  9. Rasjonale Metaforer • Fra gr. metapherein ‘å overføre’; overføre betydning fra en kontekst til en annen • Metaforer for å utvide fantasien (ex: Ved lunsjbordet snakkes det om sjefen; P1: Hun er som en binne slik hun passer på sine nærmeste. P2: Ja, jeg vet, og så går hun i hi store deler av året. Hva er det med henne? • Metaforer i fagtekster (ex: Luftlaget rundt jordkloden er som eggehviten i plomma) • Hukommelsesmetaforer: (ex: For å huske forskjellen mellom kamel og dromedar, tenk fjellet K2 siden kamelen har to pukler. • Metablikk: (ex: “Herregud, vi oppfører oss som en saueflokk”)

  10. Metode: ”Askeladden” • Individuelt og i FT: • Plukk et objekt og fortell gjennom objektet om den faglige kompetansen du besitter til FT. • En forståelse av faglig kompetanse: teoretisk kunnskap, anvendt kunnskap og relasjonelle ferdigheter

  11. Rasjonale: Leteren & Finneren • LETEREN navigerer etter sine interesserer. Hun søker det forventede. Hun beholder oversikten og betrakter det meste uten å miste sine formål ute av syne.  • FINNEREN er en annen type. Han går seg bort for å komme på rett vei. Hans steg kan se ut som feiltrinn, men når han betrakter sine funn så ser han det med nye øyne. Han oppdager det gåtefulle ved det velkjente, det duggfriske ved det utslitte. • Kunsten ligger i å veksle mellom disse to modiene. Øve opp kreativitetsmuskelen.

  12. FT utgangspunkt • et A3 ark pr. FT • Beskriv teamets nå-situasjon kort; • faglige kompetanser og hvordan best utnytte disse • andre nødvendige fakta og forutsetninger. • Åpen utveksling dere i mellom på praktikaliteter rundt EIT. Hva er status hos landsbyleder, er tema bestemt eller ikke? Vet dere hvor landsbyen skal holde hus? Om EIT. • Spør UA og oss om noe er uklart.

  13. Refleksjon i gruppa • Hvordan ivaretar metoden askeladden, kartlegging av • egen kompetanse? • Hva slags andre metoder har dere god erfaring med tilknyttet formålet å kartlegge kompetanse i en gruppe?

  14. PAUSE II

  15. Jungs typetest • ”...en slik klassifikasjon er kun en barnslig selskapslek, som er like meningsløs som å dele menneskeheten inn i kortskaller og langskaller.” • Carl Gustav Jung • Det er 4 dimensjoner; • Energidimensjonen - Ekstrovert/Introvert • Informasjonsdimensjonen - Sansning/iNtuisjon • Beslutningsdimensjonen - Tenker/Føler • Livsstilsdimensjonen - avgJørelse / oPplevelse

  16. Ekstrovert/Introvert • Ekstroversjon • Foretrekker å hente og investere energi i mennesker, aktiviteter, • hendelser og ting i den ytre verden • Introversjon • Foretrekker å hente og investere energi i tanker, følelser, inntrykk og • refleksjoner i sin indre verden • Oppgave (gjøres i gruppene): • Plasser deg selv langs denne aksen slik du intuitivt tenker om deg selv i forhold til dine • preferanser for kreativ utfoldelse (Du kan ikke stå i midten) ekstrovert introvert

  17. Energi Ekstrovert/Introvert

  18. Det kreative team • I flg Robert F. Bales vil en velfungerende gruppe til enhver tid søke å balansere strukturelle (prosedyrer) og affektive (relasjonelle) sider i et kreativt samspill. • I et kreativt team endres roller og funksjoner i takt med oppgaver og behov.

  19. Modenhet - kreativitet/synergi • ”Som snurrebass vil en gruppe med høy modenhet snurre med høy hastighet. • Gruppen skifter mellom funksjoner så raskt og med slik presisjon at de nesten • er samtidige” • ”Gjennom sitt samspill med omgivelsene er gruppen ikke bare kreative, men • har også evnen til å sette ideer ut som fullverdige produkter og tjenester” • Endre Sjøvold, Teamet (2005)

  20. Metode: Hermegåsa • Kollektivt: • Gruppen deles i to. Den ene halvparten utgjør observatører, den andre • danner en rekke hvor alle ser bakhodet på den foran. • Den nest siste snur seg mot siste person. Siste person lager bevegelser • som nestsiste skal herme etter. Dette skal repeteres gjennom hele rekka. • Gruppene bytter om

  21. Det kreative team visjon struktur gjennomføring • Individuelt: • Finn din plass i denne modellen, basert • på hva du føler er det viktigste • for din kreative utfoldelse i et team. • Bruk maks 2. min på dette (tenk på de • tidligere øvelsene) spontanitet FT: Diskuter hverandres plassering og hva dette betyr for dere. Hvilke roller er det behov for i et kreativt prosjekt?

  22. Kreativ jeg? Kreativ: (ny)skapende, idérik • A product will be jugded as creative to the • extent that it is both a novel and • appropriate, useful, ... • And the task is heuristic rather than algorithmic • (Teresa Amabile, Creativity in Context) • Evnen til å stille spørsmål; • ”Hva om?” • ”Hvis?” • ”Hvorfor ikke?” • ”Kan vi forestille oss at...?”

  23. Rasjonale: Mulighetsrommet

  24. lunsj

  25. TOP- DOWN BOTTOM-UP  analytisk tenkning; analytisk bearbeiding av problemstilling og elementer i matriser og modeller, kjente elementer satt sammen på nye måter, testing og videreutvikling  intuitiv tenkning; basis i spontanitet og “tilfeldigheter”, aktivere underbevisstheten, fokus på primærprosesser, inkluderende åpenhet der alt er råstoff, intuisjon

  26. Rasjonale: sidespor (divergent tenkning) Den Kognitive Gravitasjonskraften The rationality of the process is secured by the gravitational forces of the problem, that is normally so strong that we will not go over board in our thinking.

  27. 3 KOMPONENTER; kreative prosesser • Teresa Amabile, professor Harvard Business School har forsket på kreativitet • og hvilke faktorer som driver den fram. Kreative ferdigheter fleksibilitet fantasifullhet ukonvensjonalitet utholdenhet Ekspertise kunnskap & kompetanse teknisk metodisk intellektuelt Kreative ferdigheter Ekspertise Motivasjon Motivasjon indre motivasjon og drivere

  28. Kreativitetstaktikk (Mark A. Runco) • Make it happen - et sett av regler som i detalj forklarer fremgangsmåten • Let it happen - individet tillater det som skjer skje, og verdsetter resultatet deretter • Eks: askeladden som veksler mellom make it happen og let it happen • Inkubasjon er et eksempel på let it happen taktikk • Fra latin incubatio - å legge seg til å sove i et tempel for å få en åpenbaring • En aktiv bearbeiding av problemet foregår fortsatt på det ubevisste plan. • ... Brainstorming may not be the most effective use of time. Working alone may be better. When people are in groups there is a tendency towards social loafing

  29. fra assosiasjon til bisosiasjon • Et hovedkjennetegn på kreativ tenkning er det som kalles bisosiasjon. • Bisosiasjon skjer når to hittil urelaterte begrepsområder blir knyttet sammen til en ny idekonstruksjon. • (Kaufmann 2006) • eks: seilvingen som revolusjonerte seilbåtens fart og stødighet. • her ble løsningen hentet fra en flyvingekonstruksjon.

  30. Metode eks: Tvugne koblinger • Kreativ kobling mellom adskilte idéer, funksjoner, kvaliteter etc. • – Såkalt divergent tenkning: bisosiasjon

  31. metode eks: bionikk

  32. Bakgrunnsinfo for landsbyoppstart Tid: 10 jan 2007, 09.00 - 15.00/16.00 Sted: rom bestilles gjennom instituttet Studenter: 20-30 stud per landsby, inndelt i grupper på forhånd Landsbytema: hver landsby har et unikt tema. Eks: Leken? Moderne retorikk

  33. landsbyoppstart • Oppgaven dere skal jobbe med er å planlegge landsbyoppstart, men som bakgrunn for dette trenger gruppa å finne ut mer om landsbyen generelt, dette gjør vi på tre nivåer • - Hva er visjonen for landsbyen? VISJON • -- Hvordan skal visjonen realiseres? STRATEGI • - Hvordan ser første dagen ut? KJØREPLAN/AGENDA

  34. Metode: LAPPskaus Case: landsbyoppstart • FT: • Halve gruppa skriver ned så mange substantiv som mulig. De(n) andre skriver ned adjektiv. • ALLE SUBSTANTIV OG ADJEKTIV ER TILLATTE • FT: • Når dere har skrevet ”nok” lapper, lag to separate bunker med substantivene og adjektivene, ordene vendt ned • Trekk 1 substantiv og 1 adjektiv. Generer kreative ideer for hvordan legge opp de første landsbydagene. • Enkle skisser ut fra de rare ordsammensetningen kan hjelpe på idèflyten. • Når dere er tomme for ideer, trekk nye lapper.

  35. Metode: konkretisering • På bakgrunn av “idebanken” fra LAPPSKAUS velg et ordpar hver og sammen i FT idègenerer ut fra disse. • Nå skal dere konkretisere de SPRØ idèene inn mot de tre nivåene. • feks.: vi tar kombinasjonen SYNGENDE BIL og de idèene som kom ut fra denne ordkombinasjonen. Hva blir vålandsby-visjon ut fra denne, beskriv en god strategi og HVORDAN ser 1. dag ut i form av kjøreplan/agenda? • Hvert nivå får et eget A3 ark Agenda Visjon Strategi

  36. PAUSE II Takk for i dag

  37. visuelt målbilde og konkretisering • Fyll inn modellen med idèer på de ulike nivåene. • Bruk Billedkort for å visualisere og å idégenerere videre, mer og mer på konkrete tiltak. visjon strategi kjøreplan/agenda

  38. Beslutningsstrategier • Beslutninger gjennom passivitet • Autoritetsbasert • Minoritetsbasert • Flertallsbeslutninger • Kompromiss • Konsensus

  39. Beslutninger (Levin, Rolfsen, Arbeid i Team) • Simon March skiller mellom to beslutningsgrunnlag: • Absolutt rasjonalitet: strengt lineær og analytisk modell der alle faktorer er til stede før beslutningen tas. • Begrenset rasjonalitet - verken alle alternativer eller konsekvenser er kjent når beslutningen fattes. • Beslutningsprosessen innen innovasjonsprosesser kjennetegnes ofte ved begrenset rasjonalitet. De Bono’s hatter er et verktøy som kartlegger faktorer som igjen muliggjør ”absolutt rasjonalitet”. • Det de fleste i praksis gjør, er å fatte beslutninger de første gangene, deretter tar vanen over. Viktige beslutninger bør følge et mer strukturert mønster, særlig bør all info deles.

  40. Refleksjon i gruppa • Hvordan fungerer metodene lappskaus, konkretisering og • visulelt målbilde for å generere ideer? • Hva slags andre metoder har dere god erfaring med tilknyttet formålet å generere ideer?

  41. Litteraturhenvisning • Kaufman, G. (2005), hva er kreativitet: Universitetsforlaget. • Kaufman, G. (2004), "Two kinds of creativity - but which ones?”: Blackwell publishing • Amabile, T. (1983), Creativity in context: Westview Press. • Amabile, T. (1998), How to kill creativity: Harward Business Review • Sjøvold, E. (2006), Teamet: Universitetsforlaget • Levin, M. , Rolfsen, M. (2004), Arbeid i team: Læring og utvikling i team: Fagbokforlaget • Locust, C. (17.08.2006): http://www.acaciart.com/stories/archive6.html • Csikszentmihalyi, M (1997), Finding flow: Basic Books • Runco, Marc (2005), Tactics and Strategies for Creativity, laget i forbindelse med NHH forelesninger

  42. Metode: Logg AV

More Related