N r vi blir rammet av jobben psykologspesialist per ystein steinsv g
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 45

Når vi blir rammet av jobben Psykologspesialist Per Øystein Steinsvåg PowerPoint PPT Presentation


  • 76 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Kriminal-politisk konferanse 13.-14.mars 2014 Norsk kriminal-omsorg. fram og tilbake eller høyre om .. Arrangør: NNF, Fo og LO. Når vi blir rammet av jobben Psykologspesialist Per Øystein Steinsvåg. Fredrik, 32 år. Veien til å gjenvinne trygghet:

Download Presentation

Når vi blir rammet av jobben Psykologspesialist Per Øystein Steinsvåg

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


N r vi blir rammet av jobben psykologspesialist per ystein steinsv g

Kriminal-politisk konferanse 13.-14.mars 2014

Norsk kriminal-omsorg.

fram og tilbake eller høyre om..

Arrangør:

NNF, Fo og LO

Når vi blir rammet av jobbenPsykologspesialistPer Øystein Steinsvåg


Fredrik 32 r

Fredrik, 32 år

  • Veien til å gjenvinne trygghet:

    • Debriefing hos terapeut – gå gjennom traumet i detalj, gjentatte ganger (EMDR)

    • Fellessamtale med kollegaer og nærmeste leder

    • Nytt blikk på innsatte og deres utfordringer

    • Trening på kommunikasjon som forebygger vold og aggresjon

    • Store dilemmaer: Gjenetablere trygghet i jobbsituasjon som faktisk ikke er 100% trygg

  • Kontaktbetjent i et fengsel

  • Utsatt for et alvorlig voldsangrep- «trodde jeg skulle dø»

  • Førstereaksjon: «Jeg har ikke behov for noe – jeg klarer meg»

  • Etterreaksjoner:

    • Angst, utrygghet på jobb

    • Søvnproblem, hodepine, nakke og ryggproblem

    • Irritabilitet, sinne, aggresjon – gikk ut over partner og barn

    • Trakk seg tilbake fra sosial kontakt – redsel for trengsel, bråe bevegelser

    • Panikkangst i enkelte situasjoner. Økende bruk av alkohol

    • Sykemelding


Mona 45 r

Mona, 45 år

  • Hennes vei tilbake:

    • Støtte av mann og eldre barn – og venner

    • Terapi

    • Se jobberfaringer i sammenheng med erfaringer i eget liv – oppvekst med vold, rus og utrygghet

    • Historie (narrativ) om hva hun har erfart i jobb – plassere ansvar der det hører hjemme.

    • Også fronte eget ansvar

    • Arbeid med videre yrkesvalg – hun gikk tilbake til kriminalomsorgen etter 2 år

  • Lang erfaring i fengsel og friomsorg.

  • En rekke negative erfaringer; underliggende trusler, opplevelse av forakt, nedsettende kommentarer

  • Snikende utslitthet

    • Apati, tilbaketrukket, manglende energi, manglende tiltakslyst, å ta en telefon et ork

  • Økende utrygghet

  • Negative tanker om de innsatte – følelse av forakt

  • Lite støtte av kollegaer og ledelse

  • Hun opplevde at hun var et «problem for arbeidsplassen»

  • Sluttet på arbeidsstedet

  • Selvforakt – opplevelse av å ha sviktet andre og seg selv


Ivaretagelse av hjelper min erfaring

IVARETAGELSE AV HJELPER – MIN ERFARING

  • Egen erfaring på ATV

  • Kollegaer på BUS, min første jobb

  • Utekontakten i Oslo

  • Tyrili ansatte – samarbeid over mange år

  • Samtalegrupper i fengsel – veiledning og undervisning for ansatte i kriminalomsorgen

  • Barnevernsansatte i kommunalt barnevern – voldsteam

  • Terapeuter i familievern og psykiatri som arbeider med vold og overgrep

  • Debriefing for enkeltpersoner og grupper


Sentrale begreper

Sentrale begreper

  • Traumatisering:

    • Å selv bli utsatt for traumatiske hendelser; vold, trusler og fare

  • Vikarierende traumatisering

    • Å bli utsatt for andre menneskers traumer – og oppleve tilsvarende etterreaksjoner (eks. PTSD symptomer som «flashback», unngåelse og hyperaktivering)

  • Sekundærtraumatisering:

    • Hjelperens egne reaksjoner på å høre om og forholde seg empatisk til andres traumer


Compassion fattigue figley 1995

COMPASSION FATTIGUE (FIGLEY, 1995)

  • Compassionfatigue har blitt oversatt/beskrevet som;

    • Omsorgstretthet

    • Involverings- utmattelse

    • Medfølelses-tretthet

    • Empati-utbrenthet

    • Engasjements-død

  • Compassion; ”..en følelse av dyp sympati og sorg for en annen som er rammet av lidelse eller ulykke, ledsaget av et sterkt ønske om å lindre smerte…”

  • Compassionbeskrevet som; «menneskets viktigste legende kraft, den mest potente endringsfaktor som finnes».


Utbrenthet

Utbrenthet

  • Vanskelig definerbart begrep – kan være et sluttresultat av komplekse belastninger i arbeid

  • Ofte brukt i fagligtale: «Møtt veggen» eller «Utladete batterier»

  • Et spekter av slitenhetstilstander, men ikke nødvendigvis opplevelse av å være deprimert

  • Sentrale element:

    • Emosjonell utmattelse

    • Redusert selvfølelse

    • Interpersonlig sårbarhet (ofte lett irritabel)

    • Depersonalisering – i alvorlige former av utbrenthet

    • Spenning i kroppen/ somatiske vansker

    • Redusert jobbkapasitet; jobb-ulyst, unngåelse, isolere seg


N r vi blir rammet av jobben psykologspesialist per ystein steinsv g

Copenhagen Burnout Inventory

Client and Work Burnout in different occupational groups.

Client Burnout

PUMA:

Prosjekt

Utbrenthet, Motivasjon og Arbeidsglede

Prison wards

Midwives

Home helpers, capital

Social workers

Institutions

Ass. nurses

Nurses

Chief Doctors

Doctors

Home helpers, country town

Head nurses

Hospital secretaries

Work Burnout

Selected groups from the PUMA study on burnout.

All groups: 20-200 persons.

NIOH. 2000


Felles for ulike former for reaksjonsm nstre

Felles for ulike former for reaksjonsmønstre

  • Hvis vi ikke møter reaksjonene tidlig kan de sette seg og bli til større problemer

  • Anerkjennelse og normalisering av reaksjoner er ekstremt viktig!


Forst else av vold og trusler

Forståelse av vold og trusler

  • Mange undersøkelser om vold på arbeidsplassen har snevre definisjoner av vold - blir spesielt tydelig i kriminalomsorgen

  • Eksempel fra FAFO rapport om vold og trusler, 2009:

    • «Med fysisk vold mener vi slag, spark, dytting, lugging eller andre fysiske angrep på din person

    • «Med psykisk vold mener vi handlinger eller trusler fra brukere/klienter/innsatte som innebærer at du opplever at du vil bli utsatt for slag, spark, dytting, lugging- eller andre fysiske angrep på din person


Utvidet voldsforst else

Utvidet voldsforståelse

  • Europaparlamentet i 1994:

    • “Incidentswhere staff areabused, threatened or assaulted in circumstancesrelated to theirwork, includingcommuting to and from work, involving an explicit or implicitchallenge to theirsafety, well-being and health”

  • Denne definisjonen peker på 3 viktige dimensjoner:

    • Ulike former for vold (fysisk, psykisk, seksualisert, materiell) – og trakkassering i form av eksempelvis rasisme, kjønnsdiskriminering, mobbing m.m.

    • Ikke begrenset til arbeidsplassen, men relatert til denne

    • Enhver form for angrep på en persons trygghet, trivsel og helse


Viktig voldsform for forst skade

Viktig voldsform for å forstå skade

  • Latent vold:

    • Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. Det å ha opplevd vold gjør at den voldsutsatte vet at det kan skje igjen. Muligheten for vold blir styrende for den voldsutsattes atferd.


Mona den vedvarende slitasjen

Mona – den vedvarende slitasjen

  • Trakassering av kropp, utseende, atferd

  • Seksualiserte kommentarer

  • Blid det ene øyeblikket – skremmende det andre (stadige upredikerbare skift)

  • «Du skal aldri kjenne deg trygg – jeg slipper ut en dag…»

  • «Jeg vet hvor du og bor» - tidligere hentydninger til barna…

  • «Jeg tror du kommer til å like å møte broren min – en mørk kveld»


N r vi blir rammet av jobben psykologspesialist per ystein steinsv g

KRUS rapport nr1/2012: Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen 2004 – 2000 (Hammerlinet al, 2012)

  • I snitt 226 selvrapporterte voldshendelser pr. år

  • Fengsel med høyt sikkerhetsnivå har 85 prosent av rapporterte voldshendelser.


Hammerlin et al 2012

Hammerlin et al, 2012


N r vi blir rammet av jobben psykologspesialist per ystein steinsv g

KRUS rapport nr 1/2012: Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen 2004 – 2000 (Hammerlin et al, 2012)


Spesielt for fengselet

Spesielt for fengselet

  • Lukket system

  • Et strengt regelstyrt system hvor sikkerhetshensyn har stor prioritet

  • Arbeid med mennesker som holdes innesperret mot sin vilje

  • Mange innsatte har psykiske vansker, uten at dette nødvendigvis er formelt diagnostisert (komplekse traumer gir komplekse vansker)


Klientkartlegging i sverige 2013 et regjeringsoppdrag

Klientkartlegging i Sverige 2013 – et regjeringsoppdrag

  • Alle klienter fulgt opp i ”anstalt eller frivård”:

    • 70 % kjent rusmisbruk (20% alkohol, 30% narkotika, 20% blandingsmisbruk, 30% ikke registrert rusmisbruk)

    • 46% av de som har vært i fengsel har fått en diagnose for psykiske vansker (bare diagnostisert når innsatte selv søker hjelp – ingen statistikk på reelle psykiske vansker);

      • 10% ADHD (kliniske undersøkelser i skandinavia og internasjonalt; 24 – 45% har ADHD)

      • 20% rusmisbruk-relaterte psykiske vansker

      • 10% uttrykt selvmordstanker, 6% har gjort selvmordsforsøk


Reguleringsvansker hos innsatte

Reguleringsvansker hos innsatte

  • Innsatte ekstremt traumatiserte som gruppe

  • Det kan være mer fruktbart å snakke om at innsatte har funksjonelle reguleringsvansker enn om spesifikke diagnoser.

  • Dissossiativ problematikk - traumevold

    (Aamli Carlson og Kolflaath Larsen, Ullersmo prosjektet ved Alternativ Til Vold (ATV)


Arbeidskultur engstelse og utbrenthet

Arbeidskultur, engstelse og utbrenthet

  • «John Wayne» kultur – vanskelig å uttrykke at en er konstant engstelig etter å ha blitt utsatt for vold

    • «Lettere å si at en har en dårlig rygg enn å si at en har psykiske vansker»

    • «Når jeg merket at jeg skalv prøvde jeg å skjule dette med å ikke stå stille..»

  • En tilstand av konstant engstelse, uten mulighet til debriefing, ventilering eller tematisering av slike følelser og stress skaper grobunn for utbrenthet


Risikofaktorer for ansatte i kriminalomsorgen 1

Risikofaktorer for ANSATTE I KRIMINALOMSORGEN - 1

  • Du hører og eksponeres for historier om vold og overgrep, og andres krise, lidelse og smerte

  • Arbeid med mennesker som oppfører seg krenkende i møte med deg

  • Oppgaven din innebærer empatisk nærvær til klientens smertefulle historie

  • Du bevitner traumatiske hendelser

  • Du arbeider med mennesker som viser lite tegn til endring

  • Du arbeider selvstendig uten veiledning – mye alene

  • Andre systemer gjør ikke den jobben du forventer/tenker er nødvendig (advokater, leger, NAV, terapeuter etc.)


Risikofaktorer for ansatte i kriminalomsorgen 2

Risikofaktorer for ANSATTE I KRIMINALOMSORGEN - 2

  • Du har en tilbakevende følelse av egen utilstrekkelighet når innsatte ber om hjelp

  • Du synes ikke du når opp til standarden, egne eller andres krav til arbeidet

  • Smittet av innsattes tristhet; En form for vikarierende traumatisering (Jung: «psykisk forgiftning»)

  • Forvirringstilstand; Fra å bli likt til hatet, fra medgang til nedturer – arbeid i et ekstremt komplekst landskap

  • Du opplever lite støtte i egen kollegagruppe og eller organisasjon


Risiko for p virkning p forhold til familie og venner

Risiko for påvirkning på forholdtil familie og venner

  • Negativ atferd og følelsesmessige utbrudd overfor nære i egen familie, venner og kollegaer

    • Avvise kontakt; isolere seg

    • Kreve kontakt; bli for pågående/insisterende/kontrollerende

    • Utsette andre for egne fastlåste opplevelser; holdninger, frustrasjon, håpløshet, utålmodighet, m.m.

  • Spesielt utfordrende når familie, venner og kollegaer blir utsatt for jobbrelatert irritasjon, sinne og aggresjon

    • Kan i verste fall føre til avvisning av og brudd med viktige andre

    • Fare for negativ selvforsterkende spiral


Sentral hypotese om hvorfor vi f r reaksjoner

Sentral hypotese om hvorfor vi får reaksjoner

  • ”The capacity for compassion and empathyseems to be at thecoreofourability to do thework, and at thecoreofourability to be wounded at work” Figley (1995)


Komplekse traumer type 2 traumer

Komplekse traumer (Type 2 traumer)

  • Langvarig, gjentagende eller pågående traumatisk eksponering, eller kronisk stress

  • Typiske eksempler:

    • Ofre for krig og tortur – traumatisk stress

    • Ofre for vold i familien, seksuelt misbruk og omsorgssvikt – traumatisk stress

    • Mobbing – skole og arbeidsliv – traumatisk stress

  • Innebærer fravær av beskyttende systemer

  • Kan belastninger i arbeid være en form for komplekse traumer?


  • F lger av komplekse traumatiske erfaringer traumatisk stress

    Følger av komplekse traumatiske erfaringer/ traumatisk stress

    • Endringer i evnen til å regulere følelser/ affektregulering. (Et emosjonelt aspekt)

    • Endringer i bevissthet (Et perseptuelt aspekt)

    • Endringer i selvoppfatning (Et kognitivt aspekt)

    • Endringer i forhold til andre mennesker (Et relasjonelt aspekt)

    • Somatiseringog medisinske problemer (Et fysisk aspekt)

    • Endringer i trossystemer (Et eksistensielt aspekt)


    17 tegn p at man er p virket av jobben sin van dernoot lipsky 2009

    17 tegn på at man er påvirket av jobben sin (van DernootLipsky, 2009)

    • Følelse av hjelpeløshet og håpløshet

    • Følelse av at man alltid kunne ha gjort mer

    • Hyperårvåkenhet

    • Minsket evne til å tenke kreativt

    • Manglende evne til å godta kompleksitet

    • Minimalisering (”Dette er jo ingenting i forhold til hva jeg har opplevd ellers!”)

    • Kronisk utmattelse/ fysiske plager

    • Manglende evne til å lytte/bevisst unngåelse


    17 tegn

    17 tegn…..

    • Dissosiative øyeblikk.

    • Følelsen av at hjernen er en tesil

    • Følelse av å være hjelpeløs

    • Skyldfølelse

    • Frykt

    • Sinne og kynisme, manglende medfølelse

    • Manglende evne til å føle empati/nummenhet

    • Avhengighet

    • Grandiositet i forhold til ens egen jobb


    Fafo unders kelse 2009 vold og trusler p arbeidsplassen oppgitte konsekvenser

    FAFO undersøkelse 2009 – vold og trusler på arbeidsplassenOppgitte konsekvenser?


    Utfordringer for ansatte

    Utfordringer for ansatte

    • Opprettholde empati for de en vokter over/skal hjelpe

    • Bevissthet om egne følelser og holdninger

    • Forventninger til arbeidet

    • Eget liv og bagasje - ulike belastninger forsterker hverandre

    • Alder, kjønn og erfaring


    Mangelfull tid til komme seg

    Mangelfull tid til å komme seg?

    • Har vi tid til å bearbeide vanskelige situasjoner som vi opplever i en travel hverdag?


    Sp rsm l til hjelp for egenrefleksjon

    spørsmål til hjelp for egenrefleksjon

    • Hva tenker jeg om min rolle og funksjon i min jobb?

    • Hva er det med min historie og mine erfaringer som gjør meg bedre skikket/ mer sårbar for å jobbe på denne arbeidsplassen?

    • Hva er mine blindsoner, begrensninger, utfordringer - og i hvilken grad har jeg erfart å møte på disse?


    Hva trenger vi

    Hva trenger vi?


    Fafo unders kelse 2009 vold og trusler p arbeidsplassen hva hjelper de utsatte

    FAFO undersøkelse 2009 – vold og trusler på arbeidsplassenhva hjelper de utsatte?


    Niv er for forebygge belastninger i arbeidet

    Nivåer for å forebygge belastninger i arbeidet

    • Rammer og ledelse

    • Kunnskap

    • Team - gruppe

    • Individuelt


    Rammer og ledelse

    Rammer og ledelse

    • Normalisering av fenomenet

    • Prioritering av kunnskapsutvikling og veiledning på arbeidsplassen

    • Ha temaet med seg når man organiserer arbeidet

    • Ikke individualisere reaksjoner og sykeliggjøre den som reagerer

    • Se det som et ledelsesansvar å holde fokus på temaet


    Kunnskap

    Kunnskap

    • Kunnskap om de innsatte – unngå demonisering, forakt

    • Kunnskap hjelper oss i å bli mindre redd – trygghet gjør oss mindre utsatt

    • Kunnskap om konfliktdempende og forebyggende kommunikasjon


    Team gruppe

    Team - gruppe

    • Gjøre hverandre gode!

    • Viktig lederoppgave å legge til rette for slike rammebetingelser

    • Hva fremmer slitasje og utbrenthet?:

      • Å ikke arbeide alene – trygge støttesystem

      • Mulighet til å utveksle erfaringer/ opplevelser

      • Åpenhet for å uttrykke vansker og utfordringer

      • Åpenhet for forskjellighet

      • Et ivaretagende miljø preget av glede og overskudd

      • Klare rutiner når ansatte utsettes for noe


    Individuelt niv for forebygge belastninger i arbeidet

    Individuelt nivå for å forebygge belastninger i arbeidet

    • Utvikle trygghet i en relativt utrygg arbeidssituasjon -

      • Forståelse av hva som foregår

      • Rom til å få reflektert

      • Utvikling av faglig trygghet fremmes av støtte i organisasjon, ledelse og kollegaer


    Trygghet ker mentaliseringsevnen

    Trygghet øker mentaliseringsevnen

    • Den redde delen av hjernen får roe seg ned (amygdala og det limbiske system)

    • Den tenkende delen av hjernen får sjansen til å arbeide og gjenvinne kontroll (frontal cortex)

    • Demper kronisk skadelig stress


    N r vi blir rammet av jobben psykologspesialist per ystein steinsv g

    ”Det beste rådet vi gir til våre kolleger angående deres private liv er å ha et”

    (Pearlman og Saakvitne, 1995)


    Litteratur

    Litteratur

    • Hammerlin, yngve & rokkan, tore. Med bidrag av Franck Orban (2012). Vold og trusler mot tilsatte i kriminalomsorgen. Sluttrapport 2004 – 2010 mørketall. Kriminalomsorgens utdanningssenter – KRUS

    • Isdal, P. (2000): Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget.

    • Rokkan, T. (2007). Vold og trusler mot tilsatte i friomsorgen. Oslo: KRUS.

    • Svalund, j (2009). Vold og trusler om vold i offentlig sektor. FAFO-rapport 2009:30


  • Login