Montaigne og det informale essay
Download
1 / 53

Montaigne og det informale essay - PowerPoint PPT Presentation


  • 121 Views
  • Updated On :

Montaigne og det informale essay. HR/JBI 11. mars 2011. "Essay" = "forsøk" "undersøke", " erfare","smake ", "føle på” Tankereise. En litterær blandingsform, men mest sakprosa . Hybridsjanger? selvbiografi, dagbok, tekstkommentar, filosofisk meditasjon ….

Related searches for Montaigne og det informale essay

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Montaigne og det informale essay' - varsha


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Montaigne og det informale essay

Montaigneog det informale essay

HR/JBI

11. mars 2011


"Essay" = "forsøk" "undersøke", "erfare","smake", "føle på”

Tankereise




Belyse et tema fra ulike synsvinkler filosofisk meditasjon …


- Samtalepreg filosofisk meditasjon …(dialogisk monolog)

- Inneholder sitater og eksempler

- Leseren er likeverdig

- Ikke svar

- Refleksjon


Subjektivt og selvreflekterende filosofisk meditasjon …

Filosofisk – ”Hva vet jeg?”

Både avslappethet og intens interesse

Pratsomhet og lærdhet

Mangel på systematikk ("Jeg vender nå tilbake til" ...)

Kan ende i et paradoks


Oppstår som sjanger i renessansen – hvorfor? filosofisk meditasjon …

- Humanisme ("Intet menneskelig er meg fremmed")

- Jeg-bevissthet

- Beundring for klassikere


1a) fransk tradisjon: det informale essay filosofisk meditasjon …

Michel de Montaigne


Opplevde at lesing førte til at kroppen ble sliten og slapp, mens hodet holdt seg våkent – en lesepraksis som motvekt: vandre rundt i rommet mens han leste

”Min ånd beveger seg ikke hvis ikke bena gjør det”

Teksten som vandring, spasertur, tankeutflukt


Prosessualitet: tenkningen underveis er viktigere enn hva en kommer fram til

Impulsivitet, fordi hans indre verden er ubestemmelig og foranderlig, slik den egentlig er hos alle mennesker


Det kommer fram tilinformale essayet avspeiler en tankeprosess som kan være full av tvil, paradokser og humor

Anekdoter, ordtak, sitater



Filosofen Sextus Empiricus: sentenser

”Det kan hende, eller ikke hende”

”Jeg utsetter min dom”

”Til ethvert resonnement finnes det et kontrasterende og like sterkt resonnement”

Terents: ”Jeg er et menneske og jeg tror ikke at noe menneskelig er meg fremmed”


Hvert menneske bærer alle mennesker i seg selv sentenser

For å kjenne seg selv, må en kjenne andre – i nåtid og fortid

Forsvar for historisk interesse

Renessanse-idealet for et menneske: det mangesidige, fullstendige liv


1580-88 sentenser


”Det er essaygenrens særkende at hævde jeg’ets suveræne ret til at være sig selv, gerne i demonstrativ modsætning til omgivelsernes meninger og normer, hvilket på paradoksal vis samtidig kan være trændsettende.” Essayisten er ”[d]revet af nysgerrighed efter andre virkeligheder, livsformer, bizarre detaljer og svimlende perspektiver” og forsøker å ”se tingene i et spændingsfelt, hvor de konstant skifter betydning” (Hansen, Wagner et al. 2003)


For toleranse suveræne ret til at være sig selv, gerne i demonstrativ modsætning til omgivelsernes meninger og normer, hvilket på paradoksal vis samtidig kan være trændsettende.” Essayisten er ”[d]revet af nysgerrighed efter andre virkeligheder, livsformer, bizarre detaljer og svimlende perspektiver” og forsøker å ”se tingene i et spændingsfelt, hvor de konstant skifter betydning” (Hansen, Wagner et al. 2003)

Mot tortur og annen grusomhet

Motstander av tyranni Latterliggjorde begrepet ”primitiv”

Katolikk vennlig innstilt til protestanter


I essayet ”Om samtalens kunst”: suveræne ret til at være sig selv, gerne i demonstrativ modsætning til omgivelsernes meninger og normer, hvilket på paradoksal vis samtidig kan være trændsettende.” Essayisten er ”[d]revet af nysgerrighed efter andre virkeligheder, livsformer, bizarre detaljer og svimlende perspektiver” og forsøker å ”se tingene i et spændingsfelt, hvor de konstant skifter betydning” (Hansen, Wagner et al. 2003)

”Jeg elsker ordstrid og diskusjon, men i en liten krets og bare for min egen del. […] Grunnen til at jeg innlater meg så fritt og ubesværet i samtaler og diskusjoner, er at overbevisninger ikke finner noe grobunn hos meg hvor de kan trenge gjennom og slå røtter. Ingen påstand ryster meg, ingen tro krenker meg, hvor uforenlig den enn er med min egen. Det finnes ikke et synspunkt så lettsindig og forskrudd at det i mine øyne ikke virker som en rimelig frembringelse av menneskesinnet.”


Borgermester i Bordeaux i 1581-85 suveræne ret til at være sig selv, gerne i demonstrativ modsætning til omgivelsernes meninger og normer, hvilket på paradoksal vis samtidig kan være trændsettende.” Essayisten er ”[d]revet af nysgerrighed efter andre virkeligheder, livsformer, bizarre detaljer og svimlende perspektiver” og forsøker å ”se tingene i et spændingsfelt, hvor de konstant skifter betydning” (Hansen, Wagner et al. 2003)


Noen titler på Montaigne-essay : suveræne ret til at være sig selv, gerne i demonstrativ modsætning til omgivelsernes meninger og normer, hvilket på paradoksal vis samtidig kan være trændsettende.” Essayisten er ”[d]revet af nysgerrighed efter andre virkeligheder, livsformer, bizarre detaljer og svimlende perspektiver” og forsøker å ”se tingene i et spændingsfelt, hvor de konstant skifter betydning” (Hansen, Wagner et al. 2003)

”Om standhaftighet”, ”Om tristhet”, ”Våre følelser strekker seg ut over vår egen tilværelse”, ”Seremoniell ved kongemøter”, ”At vår opplevelse av hva som er godt og ondt for en stor del avhenger av våre egne forestillinger”, ”Det straffer seg å tviholde på en festning uten god grunn”, ”En eiendommelighet ved enkelte ambassadører”, …


… ”Pris ingen lykkelig før han er i sin grav”, ”Om innbilningskraften”, ”Om vanen og om ikke uten videre å endre gjeldende lov”, ”Om kannibaler”, ”Om skikken å gå med klær”, ”Om Cato den Yngre”, ”Om hvorfor vi gråter og ler av en og samme ting”, ”Om søvn”, ”Om tomheten ved ordene”, ”I morgen er det atter en dag”, ”Hvordan vår sjel legger hindringer i veien for seg selv”, ”Vi opplever ingenting rent og ublandet”, ”Mot handlingsvegring”, ”Om å vokte seg for å spille syk”, ”Om tommelfingre”, ”Alt har sin tid”, ”Om et vanskapt barn”, ”Betraktninger over Cæsars krigføring”, ”Om barns likhet med sine fedre”


"Det jeg lager, er sannelig heller ikke annet enn uformelige grotesker og rene uhyrer, sammensatt av umake lemmer, der tilfellet bestemmer orden, rekkefølge og proporsjoner."

Kalte essaysamlingene for ”sammenraskinger” (”fagotage”)


I essayet ”Om bøker”: ”Utvilsomt hender det ofte at jeg taler om ting som mestrene i faget har behandlet på en bedre og mer sannferdig måte. Det jeg vil her, er bare å gi en prøve [”prøve” er her oversettelsen av det franske ordet ”essai”] på mine naturgitte evner, ikke på den kunnskap jeg har tilegnet meg; og den som griper meg i uvitenhet, får ikke has på meg; for jeg kan knapt overfor andre stå inne for meninger som jeg ikke engang kan stå inne for overfor meg selv, og som jeg heller ikke er tilfreds med. Den som er ute etter lærdom, får fiske der jeg vaker; jeg gir meg minst av alt ut for å være lærd. Det man finner her er mine innfall; og med dem har jeg ikke tenkt å formidle kunnskap om tingene, men om meg selv”


Ville ikke framstå som pedantisk – utelot presise kildereferanser

Ville ikke prange med lærdom – utelot ofte navn på latinske forfattere osv.

Egne erfaringer, f.eks. fra reiser

I “Om forfengelighet”: På reise ”har sjelen en kontinuerlig trang til å merke seg ukjente og nye ting; og jeg vet knapt noen bedre skole, som jeg ofte har sagt, til å forme livet enn å utsette seg uten stans for mangfoldet i så mange andre liv, fantasier og skikker, og la sjelen få smake en så utanselig variasjon av naturens former.”


Sterk jeg-følelse, men mottoet var "Hva vet jeg?” kildereferanser

Handler om et emne og handler om forfatteren


Montaigne er kildereferanser

- skeptiker: stiller spørsmål ved allmenne påstander

- humanist: søker etter sannheter om seg selv og andre


”Det kildereferanserman finner her er mine innfall; og med dem har jeg ikke tenkt å formidle kunnskap om tingene, men om meg selv”

”Ingen påstand ryster meg, ingen tro krenker meg, hvor uforenlig den enn er med min egen. Det finnes ikke et synspunkt så lettsindig og forskrudd at det i mine øyne ikke virker som en rimelig frembringelse av menneskesinnet.”


kildereferanserMontaigne blir regnet som oppfinneren av introspeksjonen, av en intimitetens filosofi, av en etikk grunnlagt på kunnskap om eget selv, på menneskets mangfoldige omskiftelighet.” (Lacouture 1996 s. 104)

Ville lage en ”lykkens filosofi”

(Gustave Lanson)


I den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuks essaysamling kildereferanserAndre farger (1999, på norsk 2009) forteller Pamuk ”om sin egen hverdag: om å søke et nytt pass, om slektninger som dør, om forholdet til datteren Rüya, om å slutte å røyke, om filmer han liker, om ensomhet og lykke, om sin frykt og sin sosiale paranoia. Han klipper fra sine egenillustrerte notatbøker og viser nye sider av talentet sitt” (fra Gyldendals årskatalog 2009).


Ole Robert Sundes kildereferanserJeg er et vilt begrep: Essays (2007) inneholder tekster som kan kalles ”lesefrukter, men samtidig det Sunde et sted kaller ”tanketurer” – ofte forflytter han seg også fysisk. Sunde er, sitt utpreget aristokratiske ståsted til tross, ingen bombastisk forfatter. Essayene hans er i sannhet ”forsøk” – ofte fruktbare: Forsøk på å tenke, se, lytte, lukte og smake og formulere tankene og sanseinntrykkene i skrift. Sunde skriver noe, for så å motsi seg selv og påstå noe annet, og er med sine utprøvinger kritisk til alskens skråsikre, reduserende fortolkninger. Øystein Rottem har kalt det ”undringens modus”.” (Dagbladet 21. januar 2008 s. 38)


I en anmeldelse av Nina Witoszeks essaysamling kildereferanserVerdens beste land (2009) ble forfatteren og boka karakterisert slik: ”Witoszek er en akrobat av en essayist. Teksten hopper og spretter av gårde, fylt opp med alle slags freidige innfall og generaliserende påstander. [...] Teksten [er] på sitt beste en kontrollert flom av assosiasjoner og ganske viltre innfall i alle mulige retninger, og mot hvem som helst.”

(Morgenbladet, ukeutgaven 22. – 28. mai 2009 s. 35)


Agnes Ravatn skriver i essaysamlingen kildereferanserStillstand: Sivilisasjonskritikk på lågt nivå (2009) om steder i det norske samfunnet som vanlegvis ikke blir kommentert, f.eks. tingretten, babykino, talerstolen på 17. mai (å være taler uten å ha noe spesielt på hjertet), Rorbua i Tromsø etter at NRK er ferdig med å filme osv. Ifølge baksideteksten på boka er essayene ”frå stader og situasjonar der ingenting skjer”, men stedene beskrives med humor, selvironi og med tallrike referanser til litteratur og teori. ”Ravatn er frekk, lur, observant og morosam og avslører uvesentlege detaljar om folk du ikkje visste at du var interessert i å vite meir om” skrev en anmelder i Dagsavisen (nettversjonen 29. mai 2009).


Fagerlund, E. H. (2010). Å skrive er å leve, eller omvendt. Bok og Bibliotek, 5, 63-67.

“For å reflektere må du ha rom, et skråblikk.” (Fagerlund 2010 s. 66)

Den norske filosofen Gunnar Skirbekk: oppvurdering av “skråblikket” på verden

“Skirbekk snakker om betydningen av essayisten lever i en til dels dissonerende tilværelse, ikke hundre prosent integrert i omgivelsene.” (Fagerlund 2010 s. 64).

“Innvandrere i Norge utgjør atskillige skråblikk, og har fått våre velferdsordninger og vår tilsynelatende gudsforlatthet til å bli sentrale tema. Deres skråblikk har tvunget oss nordmenn til å se oss selv i speilet og spørre: Hvem er vi? Vi har et land, men hvem er vi? […] Uansett hvor velintegrerte noen [innvandrere] kan være, formidler de ofte en dyp skepsis til vår levemåte. […] Det utspiller seg med andre ord en tidsforskjell på opptil flere hundre år, og med all den historie av forskjeller når det gjelder religiøs tilknytning, verdier og skikker.” (Fagerlund 2010 s. 66-67)


1b) avisessayet omvendt.

Arne Skouen, Sissel Benneche Osvold, Peter Nordmann Waage og mange andre

Har svært mange lesere (i motsetning til de fleste essay i bøker)


2a) engelsk tradisjon: det formale essayet omvendt.

Francis Bacon

Politiker, jurist, filosof og forfatter (essayist)

Var en nær medarbeider av dronning Elizabeth 1.

Studerte i Cambridge og bodde mange år i Paris


Bacon leste Montaigne og hadde han som forbilde omvendt.

En av de mange forfattere som har blitt tilskrevet Shakespeares tekster


Ga ut en samling omvendt. Essays i 1597

Forholdsvis systematisk, objektivt og saklig

Faktaorientert

Skal gjøre vitenskap tilgjengelig for allmennheten

Brukte metaforer i tekstene sine fordi han innså det vitenskapelige språkets begrensning


Overveie og argumentere fordomsfritt (ikke primært slå fast og konkludere)

Resonnerende språkstil

Resonnere: følge en logisk tankerekke


Skrev ca. 60 essays i Montaigne-tradisjonen: om dagligdagse emner, med egne meninger, innflettet leveregler (”Om rikfolk”, ”Om utgifter”, ”Om ærgjerrighet”, ”Om studier”, ”Om sannheten”, ”Om døden”, ”Om kjærligheten” osv.)


I verket emner, med egne meninger, innflettet leveregler (”Om rikfolk”, ”Om utgifter”, ”Om ærgjerrighet”, ”Om studier”, ”Om sannheten”, ”Om døden”, ”Om kjærligheten” osv.)Advancement of Learning (1605) om humanistisk oppdragelse påviser han at det råder fordommer og misoppfatninger om lærdom og begrunner at kunnskaper skaper en rikere nasjonal kultur

Ville i sitt forfatterskap vise hvordan menneskers tenkning styres av bestemte forestillinger og fordommer


Anbefalte at vitenskapene brukte eksperimenter og induksjon emner, med egne meninger, innflettet leveregler (”Om rikfolk”, ”Om utgifter”, ”Om ærgjerrighet”, ”Om studier”, ”Om sannheten”, ”Om døden”, ”Om kjærligheten” osv.)

Slagordet ”Kunnskap er makt” stammer fra Bacon


Angloamerikanske bokutgivelser med ”the reader” eller ”a reader” i tittelen (The Communication Theory Reader; Joseph Beuys: The Reader og lignende) inneholder vanligvis formale essay, artikler og utdrag fra bøker. Bokutdragene fungerer i antologien ofte som formale essay

En ”The Reader”-bok kan sjangermessig vanligvis kalles en essaysamling med formale essay


2b) bokessay-tradisjonen i moderne tid ”a reader” i tittelen (

"et essay":

Tittel: An essay concerning human understanding : in four books. - 13th ed.

Forfatter: Locke, John

Trykt: London, 1748. [1.utg.: 1690]

Sidetall: 2 bind.

Tittel: The ends of philosophy : an essay in the sociology of philosophy and rationality / Harry Redner.

Forfatter: Redner, Harry

Trykt: London : Croom Helm, c1986.

Sidetall: xiv, 423 s.


Tittel: Time : an essay / Norbert Elias ; translated in part from the German by Edmund Jephcott.

Forfatter: Elias, Norbert

Trykt: Oxford : Blackwell, c1992.

Sidetall: 216 s.

Finn Fuglestad: Vekstøkonomi: Et globalhistorisk essay (2010)


" part from the German by Edmund Jephcott. Vestens fronter er første bok i Dinamo Forlags essayserie ESSENS. Dette er en serie som vil ta for seg vesentlig emner og fenomener i vår tid."

"Steinar Hansson drøfter den dramatiske splittelsen mellom USA og Europa. [...] Steinar Hansson argumenterer for at det må føres en større debatt i Norge om vår internasjonale plassering. Han advarer oss mot å tro at verden skal bli som før, da Norge lå trygt innenfor et samlet NATO og fast utenfor et relativt begrenset EU."


Birgitte H. Midttun: "Essayet er den klarest mannsdominerte sjanger som finnes. Kvinner skriver alt mulig annet, men av en eller annen grunn ikke essays."

En gammelmannssjanger som krever lang livserfaring og stor belesthet?

Enhver kan observere og være grublende og undrende


Georg sjanger som finnes. Kvinner skriver alt mulig annet, men av en eller annen grunn ikke essays." Johannesen: “Den informalepseudoessayistenskrivergodt, men kanikkenok. Den formalepseudoessayistenkannok, men vet ikkehvorforhanskriver. Pseudoessayer a) velskrevneteksteravuinteressantepersoner, eller b) datariketeksteromuinteressantefenomener.”


Egner sjanger som finnes. Kvinner skriver alt mulig annet, men av en eller annen grunn ikke essays." segikkeivårtid?

Cristina Nehringskrevi 2007 om David Foster Wallaces (ed.) bokThe Best American Essays (2007):

“The problem, of course, is not merely our essayists; it’s our culture. We have grown terribly – if somewhat hypocritically – weary of larger truths. The smarter and more intellectual we count ourselves, the more adamantly we insist that there is no such thing as truth, no such thing as general human experience, that everything is plural and relative and therefore undiscussable.”


John sjanger som finnes. Kvinner skriver alt mulig annet, men av en eller annen grunn ikke essays." Keats: ” “Negative Capability ... when man is capable of being in uncertainties, mysteries, doubts”

“Den vanlige innvendingen mot essayet – at det er fragmentarisk og tilfeldig – forutsetter selv at totalitet er noe gitt og antyder at mennesket behersker denne totaliteten. Men essayet strever ikke etter å destillere fram det evige fra det forgjengelige; det søker snarere å gjøre det forgjengelige evig.” (litteraturprofessor David Shields)


Undersjangrer: sjanger som finnes. Kvinner skriver alt mulig annet, men av en eller annen grunn ikke essays."

Reiseessay

Thorvald Steens Historier fra Istanbul (2003)

Fotoessay

John Tordai og Harvey Morris’ IntothePromised Land: Photo-essay PortrayingPalestinian Life in the West Bank and Gaza Strip (1991)

Parafilmer (bakomfilmer) til filmer på dvd og blu-ray


Fredrik sjanger som finnes. Kvinner skriver alt mulig annet, men av en eller annen grunn ikke essays." Wenzel og Henrik Hellström: Man tenker sitt (2009)

”Denne filmen ”er noe så usjenert som et løst sammensatt filmessay med sitater fra den amerikanske dikteren, naturelskeren og transcendentalistenThoreau (1817-1862), lest av et elleve år gammelt barn (Sebastian Eklund). [... ] – Det er urealistisk at et barn formulerer seg på en slik måte,

men det er ikke urealistisk at et barn

har et slikt klarsyn: En evne til å gjennomskue

virkeligheten og lese situasjoner på et

intuitivt sett. Det er svært vanskelig å lyve

til et barn. [...] For oss [regissørene] handler

det om å vende blikket innover og se det

som er stygt, ubehagelig, rart og uforklarlig

i jeget.”

(Morgenbladet, ukeutgaven 6. – 12. november 2009 s. 28)


Karl sjanger som finnes. Kvinner skriver alt mulig annet, men av en eller annen grunn ikke essays." OveKnausgård: En tid for alt (2004) – en roman sombegynnermed 50 sideressayistisktekst

Geir Pollen: Raskolnikovshus (2010)

Milan Kundera: Langsomheten (pånorsk 1996) – en essayistiskroman


ad