Delprosjekt i systematisering av lokalitetsopplysninger for r dlistede enkeltarter
Download
1 / 30

Delprosjekt I Systematisering av lokalitetsopplysninger for rødlistede enkeltarter - PowerPoint PPT Presentation


  • 73 Views
  • Uploaded on

’Rødlisteprosjektet’ Kartlegging og overvåking av rødlistearter og truete naturtyper – kvalitetssikring, oppdatering av status, metodeutvikling og implementering. Delprosjekt I Systematisering av lokalitetsopplysninger for rødlistede enkeltarter. Samarbeidspartnere.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Delprosjekt I Systematisering av lokalitetsopplysninger for rødlistede enkeltarter' - urbano


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Delprosjekt i systematisering av lokalitetsopplysninger for r dlistede enkeltarter

’Rødlisteprosjektet’Kartlegging og overvåking av rødlistearter og truete naturtyper – kvalitetssikring, oppdatering av status, metodeutvikling og implementering

Delprosjekt I

Systematisering av lokalitetsopplysninger for rødlistede enkeltarter


Samarbeidspartnere
Samarbeidspartnere

  • Universitetet i Oslo, De naturhistoriske museer og botaniske hage (UNM–UiO), prosjektledelse

  • NTNU, Vitenskapsmuseet, Botanisk avdeling

  • Universitetet i Bergen, Bergen Museum

  • Universitet i Tromsø, Tromsø Museum

  • Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT), Avd. for samfunn, næring og natur med sin samarbeidspartner Siste sjanse

  • SABIMA

  • Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)


Hovedm l
Hovedmål

  • Kvalitetssikre alle faser i kartleggingen av lokaliteter og populasjoner av truete arter

  • Tilrettelegge relevante data for forvaltningens behov og offentlig innsyn


Prinsipper for dataflyt
Prinsipper for dataflyt

  • Prosjektet ’eies’ av alle samarbeidspartnerne

  • Data som gjøres tilgjengelig gjennom prosjektet forblir eid av den opprinnelige dataeieren

  • Dataeierne er ansvarlige for valg og drift av primærdatabaser; kvalitetskontroll og tilgjengeliggjøring av systematisert informasjon gjøres gjennom utvikling av nye, spesialiserte dataløsninger

  • Datainnsynsverktøy og kvalitetssikrete data skal være tilgjengelig for alle samarbeidspartnere via deres nettsider, og for oppdragsgiver, forvaltningens ytre etater og den opplyste allmennhet via DNs Naturbase


Overblikk
Overblikk

  • Første fase: ’2003-prosjektet’: nettverksbygging

    utvikling og utredning av dataløsninger

  • Annen fase: ’2004-prosjektet’:

    kartlegging i praksis (kvalitetssikrete data gjøres tilgjengelig)

  • Økonomisk ramme:

  • ’2003-prosjektet’: 1,65 MNOK

  • ’2004-prosjektet’: 1,90 MNOK


2003 prosjektet oppgaver og aktiviteter
’2003-prosjektet’oppgaver og aktiviteter


1 1 databasel sninger
(1.1) Databaseløsninger

GIS-basert datainnsynsverktøy

(aktivitet 1.1.2 og 1.1.3)

11

Lokalitets-

database

Primær-databaser utenfor museene (personer og foreninger)

Felles artsfunnbase (FAB)

8

Invente-ringsdata-base

2,

3

10

8

8

Ikke-belagte primærdata ved museene

8

Feltdata

Primær samlings-database II

Primær samlings-database I

1

1

4, (5), 6, 7


1 2 kartgeometri
(1.2) ’Kartgeometri’

  • Hvilken informasjon om forekomsten skal samles inn i felt?

  • Avgrensning av aktuelt forekomstområde

  • Populasjonsinfo

  • Forvaltningsinfo


1 3 prinsipper for datah ndtering
(1.3) Prinsipper for datahåndtering

  • I henhold til prosjektets mål, skal vi:

  • Gjøre kvalitetssikrete, tilrettelagte data om rødlistete arter tilgjengelig for oppdragsgiver og de institusjoner oppdragsgiver måtte ønske, inkludert Artdatabanken og offentlig forvaltning generelt.

  • Vi har pr. idag en operativ nettbasert innsynsløsning, NLD (Norsk Lavdatabase), med ’avleggere’ (sopp ...)

  • Det er imidlertid et uttrykt ønske, både fra oppdragsgiver og oppdragstakere, at det utvikles en GIS-basert innsynsløsning for kvalitetssikrete biodata innenfor rammen av det norske geodatasamarbeidet

  • Utvikling av en slik innsynsløsning ligger utenfor rammen av de hittil innvilgete prosjekter, men den skal utredes som delprosjekt (1.1.3)


1 3 prinsipper for datah ndtering1
(1.3) Prinsipper for datahåndtering

  • Innsynsløsningen skal utvikles i henhold til de prinsipper for systemarkitektur som er nedfelt i rapporten fra Datasamordnings-gruppa innenfor det Interdepartementale utvalget for oppfølging av stortingsmeldingen om biologisk mangfold (St. meld. 42):

  • (1) En ansvarlig institusjon (eller, som her: en gruppe av samarbeidende institusjoner) eier hele prosessen fra datafangst til kvalitetsikring, lagring og distribusjon

  • (2) Det bygges infrastruktur og anvendes programvare som støtter åpne standardiserte grensesnitt

  • (3) Primærdatabasene etableres som selvstendige enheter som er tilgjengelige i sanntid gjennom felles geografiske innsynsløsninger (portaler og lignende) eller geografiske informasjonssystemer, som begge anvender WMS- eller WFS-tjenester

  • (4) Datasett som etableres i en primærdatabase lagres og forvaltes ett og bare ett sted. Dette innebærer at kopiering av datasett fra en database til en annen unngås


2 h ndbok
(2) Håndbok

  • Metodikken for alle faser i arbeidet med tilrettelegging av kvalitetssikrete data, fra felt til datalagret objekt, skal dokumenteres i ei håndbok

  • Håndboka skal være felles for begge delprosjekter og alle artsgrupper

  • Utkast til håndbok skal foreligge 1. mai


3 4 programmering og innkj p av feltdatasamlere
(3,4) Programmering og innkjøp av feltdatasamlere

  • Feltdatasamlere med GPS-funksjon gir feltpersonell tilgang til

    elektronisk ØK

    direkte lagring av koordinater

    direkte lagring av egenskapsdata

  • Teknisk løsning er valgt

  • 15 enheter er bestilt


5 nettverk for de frivillige organisasjonene
(5) Nettverk for de frivillige organisasjonene

  • Samarbeidet med de frivillige organisasjonene gjennom SABIMA er en av grunnpillarene i prosjektet

  • Arbeidet ledes av en koordinator i full stilling, Even W. Hanssen, som har arbeidsplass ved UNM, UiO

  • Koordinatoren kurser foreningenes medlemmer, som vil stå for en vesentlig del av feltarbeidet på prosjektet


6 kartleggingsoppgaver
(6) Kartleggingsoppgaver

  • Prosjektets egentlige hovedhensikt

  • Kartleggingarbeidet har sju faser:

  • (1) Registrering av data; (i) samlingsdata, (ii) andre data

  • (2) Kvalitetssikring av bestemmelser

  • (3) Koordinatfesting av data

  • (4) Lokalitetsvurdering (regional arbeidsdeling)

  • (5) Praktisk tilrettelegging for feltarbeid

  • (6) Feltarbeid

  • (7) Etterarbeid; håndtering og kvalitetssikring av innsamlinger og inventeringsdata


Kartlegging av samlingene
Kartlegging av samlingene

  • Første fase i kartleggingsarbeidet: kartleggingen februar 2004 av materialet i de enkelte samlingene og deres status

  • Resultater systematisert av Oddvar Pedersen


Samlingenes størrelse og fordeling basert på kartlegging februar 2004

Planter og sopp

Norske (/nordiske) belegg


Kartlegging av samlingene – hvor mange kollekter fant vi ? februar 2004

Av de ordinære rødlistekategoriene (Ex-DM)

Fordeling på plantegrupper og samlinger

Usikre tall er markert med gult

Vi fortsetter videre med dette materialet


Hvordan fordeler innsamlingene seg ? februar 2004

På de ulike rødlistekategoriene



UTM – status og mangler ? februar 2004

Status:


Hvordan fordeler innsamlingene seg ? februar 2004

KARPLANTENE på FYLKER


Hvordan fordeler innsamlingene seg ? februar 2004

MOSENE på FYLKER


Hvordan fordeler innsamlingene seg ? februar 2004

SOPPENE på FYLKER


Hvordan fordeler innsamlingene seg ? februar 2004

ALLE GRUPPENE på FYLKER


Hvordan fordeler innsamlingene seg ? februar 2004

Plantegruppene på fylkene


2004 prosjektet oppgaver og aktiviteter
’2004-prosjektet’ februar 2004oppgaver og aktiviteter


2004 prosjektet planlagte kartleggingsoppgaver
’2004-prosjektet’ februar 2004planlagte kartleggingsoppgaver


2004 prosjektet gjennomf ring av kartlegging
’2004-prosjektet’ februar 2004gjennomføring av kartlegging

  • Oppdeling i aktiviteter med hver sin ansvarlige person

  • Regional fordeling av lokalitetsvurderings-oppgavene

  • Koordinering av feltarbeid mellom samlingsinstitusjonene og SABIMA

  • Avveiing mellom prioritering av rødlistekatego-rier, habitater og arbeidsøkonomi i felt (som tilsier at alle lokaliteter er identifisert før felt-arbeidet starter)



Veien videre
Veien videre februar 2004

  • Konsolisere metodikk og videreutvikle dataløsninger

  • Konsolidere samarbeid og nettverk, innad i prosjektgruppa og med oppdragsgivere (inkl. Artdatabanken)

  • ’Fylle’ databasene med kvalitetssikrete data; prioriteringer gjøres i samråd med oppdragsgiverne

  • Kontinuerlig utvikling, til fremme av norsk naturforvaltning og interessen for norsk natur