Hvordan b r rammebetingelsene legges til rette for mangfold p arbeidsplassen
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 25

Hvordan bør rammebetingelsene legges til rette for mangfold på arbeidsplassen? PowerPoint PPT Presentation


  • 98 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Hvordan bør rammebetingelsene legges til rette for mangfold på arbeidsplassen?. MANGFOLD SOM RESSURS OXLO-seminar 24.september 2009 Inger Daae-Qvale Høgskolelektor Høgskolen I Oslo, Avd for lærerutd., Intenasjonale studier. Rammebetingelser ? visjoner, praksis og tilrettelegging.

Download Presentation

Hvordan bør rammebetingelsene legges til rette for mangfold på arbeidsplassen?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Hvordan b r rammebetingelsene legges til rette for mangfold p arbeidsplassen

Hvordan bør rammebetingelsene legges til rette for mangfold på arbeidsplassen?

MANGFOLD SOM RESSURS

OXLO-seminar 24.september 2009

Inger Daae-Qvale

Høgskolelektor

Høgskolen I Oslo, Avd for lærerutd., Intenasjonale studier

OXLO-seminar 24.09.09.


Rammebetingelser visjoner praksis og tilrettelegging

Rammebetingelser ? visjoner, praksis og tilrettelegging

  • Mangfold som flerkulturell forståelse

  • Myndighetene og mangfold – hvilke føringer

  • Velferdsstaten som arena for mangfold

  • Institusjoners håndtering av mangfold samspill - ledelse og ansatte

  • Profesjonsdiskurser og mangfold

  • Flerkulturelt aktørperspektiv

OXLO-seminar 24.09.09.


Flerkulturell forst else som kompetanse

Flerkulturell forståelsesom kompetanse

Egen og andres virkelighetsforståelse

  • Innsikt og refleksjon

  • Teoretisk og analytisk flerkulturell kunnskap og ferdighet

  • Bevissthet om etnosentrisme og stereotypisering

Daae-Qvale, 17.04.09


Fortolkende perspektiv i kulturelle kontekster

Fortolkende perspektiv i kulturelle kontekster

Etnosentrisme

  • Sett fra ”mitt” ståsted

  • Fortolke – bedømme med bakgrunn i egne verdier og normer – kan medføre underkjennelse av andres verdier

Kulturrelativisme

  • Sett fra ”andres” ståsted

  • Verdinøytral som utgangspunkt

  • Alle virkeligheter (livsverdner) har logikk og rasjonalitet

Daae-Qvale, 17.04.09


Styrking av flerkulturell kompetanse i offentlig sektor et statlig ansvar

Styrking av flerkulturell kompetanse i offentlig sektor- et statlig ansvar

  • Mangfold gjennom inkludering (St. meld. Nr.49, 2003– 04)

  • MÅL: Brukertilpasning i etnisk likestillingsarbeid

  • Aktøransvar hos offentlig ansatte er løftet frem

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Premiss refleksjon

Premiss - refleksjon

Velferdsstaten som

  • Ideal

  • Kontekst

Daae-Qvale, 17. sept 2009


H ndtering av annerledeshet analysert gjennom forst else av likhet sideologi

Håndtering av annerledeshet analysert gjennom forståelse av likhetsideologi

  • Norge: Likhet er en spesiell kode i organisering av ulike sosiale og kulturelle prosesser

  • En idé om at folk stort sett er relativt like

  • Likeverd forstått som likhet (equality as sameness)

  • I samhandling  insistere på å behandle hverandre som ”samme slags”

  • Forventning om at alle kan gi hverandre noe alle kan ta imot

  • Forestilt likhet kan underkommunisere kulturelle forskjeller (Gullestad 2001)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Integrering forst tt som

Integrering forstått som ?

  • Modning

    • forflytning i tid og sted

  • Analytisk begrep

    • variasjoner og valg av livsformer og prosesser

  • Politisk prosjekt

    • målbærer ofte tilpasning av innvandreres livsformer inn i ”det norske som det foretrukne” (Engebrigtsen og Fuglerud under publ)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Helse som et statlig anliggende

Helse som et statlig anliggende

  • Institusjonalisert ”vestlig medisin”

  • Helsegevinst er definert

  • Hvilke konsekvenser en flerkulturell befolkning?

    • klassifikasjon?

    • kvalitetssikring?

    • tillit  mistillit (risiko)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Velferdsstaten og dens institusjoner det paternalistiske paradoks

Velferdsstaten (og dens institusjoner)”Det paternalistiske paradoks”

Velferdsstaten flertydig i integrasjon

  • Likestillingsprosjekt - autonomi og valg

  • Kontrollprosjekt –kriterier for tildeling av ressurser

  • Radikalt inkluderende - sterk bearbeiding av annerledeshet

  • Mål: sosial utjevning og styring

  • Konsekvens: mangfold som noe endimensjonalt

    • Normalitet versus avvik

    • Ressurssterke versus ressurssvake

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Minoritetsdiskurs i offentlig sf re

Minoritetsdiskurs i offentlig sfære

  • Minoriteter som tema helst gjennom negative hendelser ?

    • Konsekvens: skygger for positive bilder

      Tre aspekter preger minoritetsdiskursen

      • Ressursorientering

      • Usynliggjøring

      • Problemfokus

OXLO-seminar 24.09.09.


Annerledeshet som utfordring i profesjonsfelt

”Annerledeshet” som utfordringi profesjonsfelt

  • Opplevelse av

    • Usikkerhet

    • Manglende handlingskompetanse

    • Asymmetriske relasjoner – opphør av gjensidighet i forståelse

    • Institusjonelle ”rytmeforstyrrelser” – ”slik gjør vi det ikke her”

  • Posisjonforskyvelse

    • Profesjonsutøverikke pasienten/pårørende, eller kolleger med minoritetsbakgrunn får fokus

    • Profesjonsutøver ”får et problem” ved å skulle ”hanskes med et problem” (pasient/pårørende, kolleger)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Profesjoner

Profesjoner

  • Ideologi – faglig og etisk fundament (begrep, struktur, lovgivning)

  • Sosialisering – gjennom utdanning (kunnskaps- og praksisferdigheter og maktfelt)

  • Sosial organisering – kontroll over medlemmenes verbale og non-verbale handlinger (tillatelig/utillatelig)

  • Selvforståelse – selvpresentasjon overfor brukergrupper og andre (yrkeshabitus) (Scollon&Scollon 2001)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Profesjonsdiskurser

Profesjonsdiskurser

  • Grenser rundt sosiale, tekstlige, faglige praksiser

  • Kunnskaps- og maktfelt

  • Stor grad av definisjonsrett

  • Sentrale og perifere aktører

  • Tillatelig < --- >uttillatelig (språk, atferd)

  • Normalitet < --- > avvik

    (Scollon&Scollon, Focault, Bordieu)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


M te mellom minoritet og majoritet diskurs om normalitet og avvik

Kulturelt nøytralt(Vi)

Retorikk som legitimererpassivitet fra ”de norske”?

Nøytralt

Uproblematisk kultur

Normalitet en måte å ordne og kategorisere virkeligheten på

Egen opplevelse av normalitet - krever ingen endring

Annerledeshet(De)

Retorikk som krever endring fra innvandrere?

Ta seg sammen

Gå i seg selv

Øke sin innsats for å bli integrert

Kategoriseres som avvikende

Krav om tilpasning/endring

Møte mellom minoritet og majoritet – diskurs om normalitet og avvik?

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Mangfold som ressurs i sykehjemsetaten

Mangfold som ressurs i sykehjemsetaten

Institusjonen som identifikasjon

Betydning av samsvar mellom:

  • Institusjonens tro (verdier, visjoner, mål)

    • Retorikk

  • Institusjonens handlinger (praksis)

    • Erfarte praksis

      (Douglas 1986, Vike 2003)

Daae-Qvale, 13.04.07


Institusjoner som forestilte og faktiske fellesskap

Institusjoner som forestilte og faktiske fellesskap

  • Institusjonens virkelige liv

    • Felleskultur (gir slipp på egen autonomi)

    • Subkultur (etablerer autonomisfærer)

  • Dilemma:

    Makt, lojalitet og allianser?

    • Samarbeid og solidaritet

    • Åpen eller lukket institusjonskultur

    • Avvisning (eksklusjon) og mistenksomhet

    • Institusjoners hukommelse og glemsel

      (Douglas 1986, Vike 2003)

Daae-Qvale, 13.04.07


Institusjoners flerkulturelle praksis

Institusjoners flerkulturelle praksis

TEKST og UNDERTEKST

  • Godkjenning?

  • Anerkjenning?

  • Tillit og mistillit som samspill

  • Glasstak og moralisme?

    • Kulturelle grensekryssere

    • Kulturelle grensevoktere (Båtnes 2006)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Lederansvar og mangfold

Lederansvar og mangfold

  • Synlige ledere

    • Involverer seg, aktivt deltakende

    • Ansvarliggjøring av alle medlemmer

  • Ledere som visjonære pådrivere ?

    – ingen felles forpliktende strategier for institusjonens flerkulturelle liv

  • Konsekvens:

    • Ansatte får trekke i forskjellige retninger (gråsoner)

    • Subkulturer –undergraver og undergraves

    • Desentralisering av institusjonens flerkulturelle dilemmaer

OXLO-seminar 24.09.09.


Monokultur

Monokultur

  • Når likhet som premiss utfordres:

    • skaper institusjonell uorden

    • skaper motsetningsfylte virkeligheter

  • Mangfold – et virkelighetens paradoks?

    • Teori:Mangfold som en positiv visjon

    • Praksis: Forskjeller er problemfylt, kompliserende

      KONSEKVENS:

  • Marginalisering av ”den andre” (brukergrupper, kolleger)

  • Egenmarginalisering i fagfelt

  • Manglende gjenkjennbarhet åpner ikke for plass i etablerte kategorier (forstyrrer bilder av brukere og utøvere)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Flerkulturelt akt rperspektiv

Flerkulturelt aktørperspektiv

  • ”Kulturelle spesialister” ?

  • ”Snillisme – solidaritetsstempel”?

  • Femininisering av fagfelt ?

  • Isolasjon med flerkulturelt ansvar ?

  • Fritar institusjonen for flerkulturelt samspill?

OXLO-seminar 24.09.09.


Flerkulturell akt r som grensekrysser hvilke dilemmaer

Flerkulturell aktør som grensekrysser– hvilke dilemmaer?

  • Fagmiljøer kan forvente at de ansatte opptrer representativt (på vegne av profesjon, fag, eller folket)

  • Det å være i en individuell posisjon kan øke sjansen for motkritikk (Du kan blir beskyldt for å ha en agenda)

  • Det koster å stikke seg frem – i karriereløpet kreves strategier – det er trygt farvann i miljøer som enes

  • En annen ekskluderingsstrategi er privatisering av fagområder – eierskap og premissleverandør for definisjonsrett til faglige arenaer ( Bourdieu 1995)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Om v ge et kritisk blikk mot egen praksis

Om å våge et kritisk blikk mot egen praksis?

  • Håndtering av lojalitet, kompetansekrav og endringsprosesser:

    • Utfordre diskusjoner om egen praksis og egne roller – ”profesjoner som systemperspektiv”

    • Tåle å stå i usikkerhet – ”endring av roller – hvem blir vi, hva gjør vi?”

    • Håndtere ulike lojalitetsutfordringer – ”makt/kontroll”

    • Utfordre pendling mellom ulike meningssystem

    • Motstand en måte å unngå endring på?

Daae-Qvale, 24. april 2009


Konsekvenser ved ignorere flerkulturelt akt ransvar

Konsekvenser ved å ignorere flerkulturelt aktøransvar

  • Pasientens/kollegers eksistensielle erfaringer blir ikke kjent

  • Pasientens/kollegers demokratiske deltakelse reduseres/opphøres

  • Fravær av offentlig (åpen) profesjonsdiskurs

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Litteratur

Litteratur

  • Bourdieu, P. (1995): Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo, Pax Forlag A/S.

  • Brochmann, G. (2006): Hva er innvandring. Universitetsforlaget

  • Båtnes, P.I. (2006): Å forvalte sin kunnskap i kulturelt utsatte posisjoner – om formidling av frimodighet. I: Greek, Jonsmoen (red): Utfordringer i flerkultrell formidling HiO–rapport nr. 30.

  • Douglas, M. (1986): How Institutions Think. The Frank W. Abrams Lectures. Syracuse University Press.

  • Daae-Qvale, I (2006): Ønske det, ville det, gjøre det med… Om forankring av flerkulturell kompetanse i offentlig sektor. I: Greek, Jonsmoen (red): Utfordringer i flerkultrell formidling HiO–rapport nr. 30.

  • Eriksen, E.O. (2001): Demokratiets sorte hull. Om spenning mellom fag og politikk i velferdsstaten, Oslo,Abstrakt forlag A/S.

  • Foucault, M. (1994): Overvåkning og straff. Oslo, Gyldendal norsk forlag.

  • Gullestad, M. (2001): Likhetens grenser. I: Lien, Lidén, Vike (red.): Likhetens paradokser. Oslo: Universitetsforlaget.

  • Said, E. W. (1994):Representations of the Intellectual. London: Vintage.

  • Scollon, R. & Scollon, S. (2001): Intercultural Communication. Oxford:Blackwell Publishers Ltd.

  • Stortings melding (nr.49, 2003– 2004): Mangfold gjennom inkludering.

  • Vike, H.(2003): Formelt organiserte verdener. I: Rugkåsa, Trædahl, Thorsen (red.): Nære steder, nye rom. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Daae-Qvale, 17. sept 2009


  • Login