Hvordan b r rammebetingelsene legges til rette for mangfold p arbeidsplassen
Download
1 / 25

Hvordan bør rammebetingelsene legges til rette for mangfold på arbeidsplassen? - PowerPoint PPT Presentation


  • 127 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Hvordan bør rammebetingelsene legges til rette for mangfold på arbeidsplassen?. MANGFOLD SOM RESSURS OXLO-seminar 24.september 2009 Inger Daae-Qvale Høgskolelektor Høgskolen I Oslo, Avd for lærerutd., Intenasjonale studier. Rammebetingelser ? visjoner, praksis og tilrettelegging.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha

Download Presentation

Hvordan bør rammebetingelsene legges til rette for mangfold på arbeidsplassen?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Hvordan bør rammebetingelsene legges til rette for mangfold på arbeidsplassen?

MANGFOLD SOM RESSURS

OXLO-seminar 24.september 2009

Inger Daae-Qvale

Høgskolelektor

Høgskolen I Oslo, Avd for lærerutd., Intenasjonale studier

OXLO-seminar 24.09.09.


Rammebetingelser ? visjoner, praksis og tilrettelegging

  • Mangfold som flerkulturell forståelse

  • Myndighetene og mangfold – hvilke føringer

  • Velferdsstaten som arena for mangfold

  • Institusjoners håndtering av mangfold samspill - ledelse og ansatte

  • Profesjonsdiskurser og mangfold

  • Flerkulturelt aktørperspektiv

OXLO-seminar 24.09.09.


Flerkulturell forståelsesom kompetanse

Egen og andres virkelighetsforståelse

  • Innsikt og refleksjon

  • Teoretisk og analytisk flerkulturell kunnskap og ferdighet

  • Bevissthet om etnosentrisme og stereotypisering

Daae-Qvale, 17.04.09


Fortolkende perspektiv i kulturelle kontekster

Etnosentrisme

  • Sett fra ”mitt” ståsted

  • Fortolke – bedømme med bakgrunn i egne verdier og normer – kan medføre underkjennelse av andres verdier

Kulturrelativisme

  • Sett fra ”andres” ståsted

  • Verdinøytral som utgangspunkt

  • Alle virkeligheter (livsverdner) har logikk og rasjonalitet

Daae-Qvale, 17.04.09


Styrking av flerkulturell kompetanse i offentlig sektor- et statlig ansvar

  • Mangfold gjennom inkludering (St. meld. Nr.49, 2003– 04)

  • MÅL: Brukertilpasning i etnisk likestillingsarbeid

  • Aktøransvar hos offentlig ansatte er løftet frem

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Premiss - refleksjon

Velferdsstaten som

  • Ideal

  • Kontekst

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Håndtering av annerledeshet analysert gjennom forståelse av likhetsideologi

  • Norge: Likhet er en spesiell kode i organisering av ulike sosiale og kulturelle prosesser

  • En idé om at folk stort sett er relativt like

  • Likeverd forstått som likhet (equality as sameness)

  • I samhandling  insistere på å behandle hverandre som ”samme slags”

  • Forventning om at alle kan gi hverandre noe alle kan ta imot

  • Forestilt likhet kan underkommunisere kulturelle forskjeller (Gullestad 2001)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Integrering forstått som ?

  • Modning

    • forflytning i tid og sted

  • Analytisk begrep

    • variasjoner og valg av livsformer og prosesser

  • Politisk prosjekt

    • målbærer ofte tilpasning av innvandreres livsformer inn i ”det norske som det foretrukne” (Engebrigtsen og Fuglerud under publ)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Helse som et statlig anliggende

  • Institusjonalisert ”vestlig medisin”

  • Helsegevinst er definert

  • Hvilke konsekvenser en flerkulturell befolkning?

    • klassifikasjon?

    • kvalitetssikring?

    • tillit  mistillit (risiko)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Velferdsstaten (og dens institusjoner)”Det paternalistiske paradoks”

Velferdsstaten flertydig i integrasjon

  • Likestillingsprosjekt - autonomi og valg

  • Kontrollprosjekt –kriterier for tildeling av ressurser

  • Radikalt inkluderende - sterk bearbeiding av annerledeshet

  • Mål: sosial utjevning og styring

  • Konsekvens: mangfold som noe endimensjonalt

    • Normalitet versus avvik

    • Ressurssterke versus ressurssvake

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Minoritetsdiskurs i offentlig sfære

  • Minoriteter som tema helst gjennom negative hendelser ?

    • Konsekvens: skygger for positive bilder

      Tre aspekter preger minoritetsdiskursen

      • Ressursorientering

      • Usynliggjøring

      • Problemfokus

OXLO-seminar 24.09.09.


”Annerledeshet” som utfordringi profesjonsfelt

  • Opplevelse av

    • Usikkerhet

    • Manglende handlingskompetanse

    • Asymmetriske relasjoner – opphør av gjensidighet i forståelse

    • Institusjonelle ”rytmeforstyrrelser” – ”slik gjør vi det ikke her”

  • Posisjonforskyvelse

    • Profesjonsutøverikke pasienten/pårørende, eller kolleger med minoritetsbakgrunn får fokus

    • Profesjonsutøver ”får et problem” ved å skulle ”hanskes med et problem” (pasient/pårørende, kolleger)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Profesjoner

  • Ideologi – faglig og etisk fundament (begrep, struktur, lovgivning)

  • Sosialisering – gjennom utdanning (kunnskaps- og praksisferdigheter og maktfelt)

  • Sosial organisering – kontroll over medlemmenes verbale og non-verbale handlinger (tillatelig/utillatelig)

  • Selvforståelse – selvpresentasjon overfor brukergrupper og andre (yrkeshabitus) (Scollon&Scollon 2001)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Profesjonsdiskurser

  • Grenser rundt sosiale, tekstlige, faglige praksiser

  • Kunnskaps- og maktfelt

  • Stor grad av definisjonsrett

  • Sentrale og perifere aktører

  • Tillatelig < --- >uttillatelig (språk, atferd)

  • Normalitet < --- > avvik

    (Scollon&Scollon, Focault, Bordieu)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Kulturelt nøytralt(Vi)

Retorikk som legitimererpassivitet fra ”de norske”?

Nøytralt

Uproblematisk kultur

Normalitet en måte å ordne og kategorisere virkeligheten på

Egen opplevelse av normalitet - krever ingen endring

Annerledeshet(De)

Retorikk som krever endring fra innvandrere?

Ta seg sammen

Gå i seg selv

Øke sin innsats for å bli integrert

Kategoriseres som avvikende

Krav om tilpasning/endring

Møte mellom minoritet og majoritet – diskurs om normalitet og avvik?

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Mangfold som ressurs i sykehjemsetaten

Institusjonen som identifikasjon

Betydning av samsvar mellom:

  • Institusjonens tro (verdier, visjoner, mål)

    • Retorikk

  • Institusjonens handlinger (praksis)

    • Erfarte praksis

      (Douglas 1986, Vike 2003)

Daae-Qvale, 13.04.07


Institusjoner som forestilte og faktiske fellesskap

  • Institusjonens virkelige liv

    • Felleskultur (gir slipp på egen autonomi)

    • Subkultur (etablerer autonomisfærer)

  • Dilemma:

    Makt, lojalitet og allianser?

    • Samarbeid og solidaritet

    • Åpen eller lukket institusjonskultur

    • Avvisning (eksklusjon) og mistenksomhet

    • Institusjoners hukommelse og glemsel

      (Douglas 1986, Vike 2003)

Daae-Qvale, 13.04.07


Institusjoners flerkulturelle praksis

TEKST og UNDERTEKST

  • Godkjenning?

  • Anerkjenning?

  • Tillit og mistillit som samspill

  • Glasstak og moralisme?

    • Kulturelle grensekryssere

    • Kulturelle grensevoktere (Båtnes 2006)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Lederansvar og mangfold

  • Synlige ledere

    • Involverer seg, aktivt deltakende

    • Ansvarliggjøring av alle medlemmer

  • Ledere som visjonære pådrivere ?

    – ingen felles forpliktende strategier for institusjonens flerkulturelle liv

  • Konsekvens:

    • Ansatte får trekke i forskjellige retninger (gråsoner)

    • Subkulturer –undergraver og undergraves

    • Desentralisering av institusjonens flerkulturelle dilemmaer

OXLO-seminar 24.09.09.


Monokultur

  • Når likhet som premiss utfordres:

    • skaper institusjonell uorden

    • skaper motsetningsfylte virkeligheter

  • Mangfold – et virkelighetens paradoks?

    • Teori:Mangfold som en positiv visjon

    • Praksis: Forskjeller er problemfylt, kompliserende

      KONSEKVENS:

  • Marginalisering av ”den andre” (brukergrupper, kolleger)

  • Egenmarginalisering i fagfelt

  • Manglende gjenkjennbarhet åpner ikke for plass i etablerte kategorier (forstyrrer bilder av brukere og utøvere)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Flerkulturelt aktørperspektiv

  • ”Kulturelle spesialister” ?

  • ”Snillisme – solidaritetsstempel”?

  • Femininisering av fagfelt ?

  • Isolasjon med flerkulturelt ansvar ?

  • Fritar institusjonen for flerkulturelt samspill?

OXLO-seminar 24.09.09.


Flerkulturell aktør som grensekrysser– hvilke dilemmaer?

  • Fagmiljøer kan forvente at de ansatte opptrer representativt (på vegne av profesjon, fag, eller folket)

  • Det å være i en individuell posisjon kan øke sjansen for motkritikk (Du kan blir beskyldt for å ha en agenda)

  • Det koster å stikke seg frem – i karriereløpet kreves strategier – det er trygt farvann i miljøer som enes

  • En annen ekskluderingsstrategi er privatisering av fagområder – eierskap og premissleverandør for definisjonsrett til faglige arenaer ( Bourdieu 1995)

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Om å våge et kritisk blikk mot egen praksis?

  • Håndtering av lojalitet, kompetansekrav og endringsprosesser:

    • Utfordre diskusjoner om egen praksis og egne roller – ”profesjoner som systemperspektiv”

    • Tåle å stå i usikkerhet – ”endring av roller – hvem blir vi, hva gjør vi?”

    • Håndtere ulike lojalitetsutfordringer – ”makt/kontroll”

    • Utfordre pendling mellom ulike meningssystem

    • Motstand en måte å unngå endring på?

Daae-Qvale, 24. april 2009


Konsekvenser ved å ignorere flerkulturelt aktøransvar

  • Pasientens/kollegers eksistensielle erfaringer blir ikke kjent

  • Pasientens/kollegers demokratiske deltakelse reduseres/opphøres

  • Fravær av offentlig (åpen) profesjonsdiskurs

Daae-Qvale, 17. sept 2009


Litteratur

  • Bourdieu, P. (1995): Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo, Pax Forlag A/S.

  • Brochmann, G. (2006): Hva er innvandring. Universitetsforlaget

  • Båtnes, P.I. (2006): Å forvalte sin kunnskap i kulturelt utsatte posisjoner – om formidling av frimodighet. I: Greek, Jonsmoen (red): Utfordringer i flerkultrell formidling HiO–rapport nr. 30.

  • Douglas, M. (1986): How Institutions Think. The Frank W. Abrams Lectures. Syracuse University Press.

  • Daae-Qvale, I (2006): Ønske det, ville det, gjøre det med… Om forankring av flerkulturell kompetanse i offentlig sektor. I: Greek, Jonsmoen (red): Utfordringer i flerkultrell formidling HiO–rapport nr. 30.

  • Eriksen, E.O. (2001): Demokratiets sorte hull. Om spenning mellom fag og politikk i velferdsstaten, Oslo,Abstrakt forlag A/S.

  • Foucault, M. (1994): Overvåkning og straff. Oslo, Gyldendal norsk forlag.

  • Gullestad, M. (2001): Likhetens grenser. I: Lien, Lidén, Vike (red.): Likhetens paradokser. Oslo: Universitetsforlaget.

  • Said, E. W. (1994):Representations of the Intellectual. London: Vintage.

  • Scollon, R. & Scollon, S. (2001): Intercultural Communication. Oxford:Blackwell Publishers Ltd.

  • Stortings melding (nr.49, 2003– 2004): Mangfold gjennom inkludering.

  • Vike, H.(2003): Formelt organiserte verdener. I: Rugkåsa, Trædahl, Thorsen (red.): Nære steder, nye rom. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Daae-Qvale, 17. sept 2009


ad
  • Login