Kapittel 27. Minoriteter i Norge

1. Kapittel 27. Minoriteter i Norge BOKMÅL • Elevene skal kunne • gjøre rede for sentrale trekk ved samisk historie og diskutere samenes forhold til stater med samisk bosetning fram til omkring midten av 1800-tallet • - gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken Påbygging

2. Samenes historie • - Samene er Norges urfolk. • - Urfolk er folk som helt eller delvis har bevart sin tradisjonelle kultur, og som levde i et bestemt landområde før storsamfunnet overtok det, eller før den staten de nå er en del av, ble etablert. Påbygging

3. Samer og nordmenn • Vikingtid og middelalder. • - Samer og nordmenn levde separate liv i Nord-Norge. • - Samene levde av jakt og fangst. • - Omfattende varebytte mellom samer og nordmenn. • - Kongemakten krevde rett til å handle med samene. • Kongen vil få kontroll over samene og deres områder. • - Samene skulle bli kongens undersåtter og kristne. • - Befolkningsøkning fører til økt innflytting av nordmenn til samenes områder. • - Også svenske, finske og russiske herskere ville ha kontroll over Nordkalotten. Påbygging

4. 1700-tallet • - Samene blir delt i de ulike nasjonalstatene slik vi kjenner dem i dag. • - Dette førte til problemer for samene, som er nomader og flytter mellom stater. • - Kristning av samene – brudd med samisk kultur og religion. • - Skoler lærer samiske barn norsk. Påbygging

5. Samisk næringsliv • - Kystsamene levde av fiske og jordbruk. • - Fjellsamene drev villreinjakt og reindrift. • - Rundt 1850 var det omkring 1500 familier, eller 10 % av den samiske befolkningen, som drev nomadisk reindrift. Påbygging

6. Minoriteter i Norge • - Samer. • - Kvener - etterkommere av finske innvandrere i Finnmark. • - Finner - i Finnskogen i Hedmark. • - Tatere og Romfolk. Påbygging

7. Innflytting til Norge • - 1850–1900: Norge høyere innvandring i forhold til folketallet enn de fleste europeiske land. • - Mange kom med den nye industrien og hadde spesialistkunnskap om maskiner eller om industriproduksjon. • - Den desidert største innvandrergruppa i Norge var svensker. • - Rundt 1860 så ikke myndighetene på innvandrerne som «fremmede», og også passtvangen ble da opphevet. • - 1888: den liberale innvandringspolitikken endret. • Ny statsborgerlov begrenset da retten til statsborgerskap og til å kjøpe opp norske eiendommer. • - 1901: fremmedlovgivning, som begrenset innslaget av innvandrere gjennom registrering og kontroll. Påbygging

8. Fornorsking og assimilering • - Skoleinstruks fra 1880 fastslo at samiske og kvenske barn nå skulle undervises på norsk. • - Mange i minoritetsbefolkningen lærte ikke å lese og skrive, enten fordi all under­visning foregikk på norsk, eller fordi de ikke fikk opplæring i sitt eget språk. • - Mange taterbarn ble tatt bort fra foreldrene og plassert i skolehjem og andre institusjoner, for at båndene til taterkulturen skulle brytes. Hele familier ble plassert i arbeidskolonier for å oppdras, og mange ble utsatt for tvangssterilisering. • - Mange samer og kvener opplevde at veien til velferd og likhet var enklest og raskest om de «ble norske». Påbygging

9. Rettigheter for urfolk • - 1970: Endring i statens politikk overfor minoritetene. • - Utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget skaper endring. • - 1987: Sameloven. • - 1987: Åpning av Sametinget. Påbygging

10. Innvandring - Norge trengte arbeidskraft og ønsket innvandrere velkommen. - Fram til 1967 vandret flere ut enn inn. I de neste årene merket Norge den globale migrasjonen. - Flere kom hit fra land som Tyrkia, Marokko, India og Pakistan. - De aller fleste kom til Oslo og gikk inn i lavlønnsyrker. Påbygging