1 / 20

Bygge-, Anleggs- og Eiendoms-rådet

Bygge-, Anleggs- og Eiendoms-rådet. Etablert 16. juni 1998 De tyngste bransjeforeningene i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringens verdikjede Representerer mer enn 8000 bedrifter Ca. 150.000 sysselsatte Samlet omsetning ca. 350 mrd. NOK Verdiskapning ca. 77 mrd. NOK.

turi
Download Presentation

Bygge-, Anleggs- og Eiendoms-rådet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Bygge-, Anleggs- og Eiendoms-rådet • Etablert 16. juni 1998 • De tyngste bransjeforeningene i bygge-, anleggs- og eiendomsnæringens verdikjede • Representerer mer enn 8000 bedrifter • Ca. 150.000 sysselsatte • Samlet omsetning ca. 350 mrd. NOK • Verdiskapning ca. 77 mrd. NOK

  2. Bygge-, Anleggs- og Eiendomsrådet • Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) • Byggenæringens Landsforening (BNL) • Organisasjonen for rådgivere (RIF) • Norges Praktiserende arkitekter (NPA) • Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO) • Trelast- og byggevarehandelens Fellesorganisasjon (TBF) • Norges Bygg- og eiendomsforening (NBEF)

  3. Bygge-, Anleggs- og Eiendoms-rådet • Uformelt samarbeidsorgan • Behandler saker av felles interesse for medlemsorganisasjonene • Koordinerer i enkelte saker medlems-organisasjonenes næringspolitiske arbeid • Profilerer BAE-næringens samfunnsnytte • Ett kontaktpunkt for myndighetene

  4. Entreprenørmarkedet – anleggs-bransjen • Pr. 1.1.2003: Delingen av Statens Vegvesen og utskillelsen av produksjonsvirksomheten gjennom etableringen av MESTA: en milepæl i norsk veipolitikk. • Alle entreprisekontrakter skal konkurranseutsettes – herunder drift og vedlikehold av vegnettet. • Konkurranseutsettingen skjer gradvis fram til 2006 – over 100 funksjonskontrakter skal konkurranse-utsettes i denne perioden

  5. Entreprenørmarkedet – anleggs-bransjen • Når ”overføringskontraktene” til MESTA er avsluttet: En ny tid for anleggsbransjen – markedet vil vokse. • Konkurranseutsettingen vil medføre en viktig utvikling av anleggsbransjen i Norge – store muligheter for bransjen • Skattebetalerne og veibrukere får billigere veier og entreprenørene et nytt marked å forholde seg til

  6. Entreprenørmarkedet – anleggs-bransjen • Et viktig mål for myndighetene: MER VEG FOR PENGENE • Hittil har konkurranseutsettingen medført betydelige besparelser • Et viktig spørsmål: Har man fått tilstrekkelig konkurranse? Har vi fått en virksom konkurranse? • Er det bare de store bedriftene i bransjen som får tilgang til det nye markedet? Vil de mellomstore ha muligheter til å hevde seg i konkurransen?

  7. Entreprenørmarkedet – anleggs-bransjen • Maskinentreprenørenes Forbund ønsker mindre funksjonskontrakter • De landsdekkende entreprenørene er fornøyd med dagens kontraktsstørrelse • En evaluering vil bli foretatt i 2004 for å vurdere om man skal justere/endre kursen

  8. Entreprenørmarkedet – anleggs-bransjen • Vi konkurranseutsettingen gi de ønskede resultater på sikt? • Vi vi få mange nok aktører i drift- og vedlikeholdsmarkedet?

  9. Entreprenørmarkedet – anleggs-bransjen • Bevilgninger til veiformål i Norge har hatt en real nedgang gjennom mange år • Det er dokumentert store etterslep innen drift og vedlikehold – beregnet til 11 milliarder NOK • Drift og vedlikehold vil bli prioritert på bekostning av nybygging • En stor utfordring er å få formidlet budskapet om en større satsning på samferdsel og infrastruktur

  10. Entreprenørmarkedet – anleggs-bransjen • Norge trenger bedre infrastruktur og tryggere veier • I Sverige vurderer man å låne 25 milliarder for blant annet å forsere utbyggingen av E6 gjennom Bohuslän • Vägverkets generaldirektør Ingemar Skogö uttalte i 2003: For hver krone man satser på vegbygging – så kan samfunnsnytten ganges med to. • Det er viktig å forene kreftene for å få til en tverr-politisk enighet om behovet for bedre infrastruktur og tryggere veier.

  11. Dagens markedssituasjon • Vi ser en ”gryende” optimisme i norsk næringsliv • Det er for tiden økende aktivitet og mange tilbudsforespørsler innenfor anleggsbransjen • Oppdragssituasjonen for anleggsbransjen under ett er varierende – geografiske forskjeller finnes • De fleste landsdekkende entreprenører har ledig kapasitet • Asfaltentreprenørene sliter – større volum men lavere priser

  12. Dagens markedssituasjon • De mindre entreprenørene er inne i en god utvikling • Det er tendenser til at de mellomstore entreprenørene tar markedsandeler fra de store – riksentreprenørene har tilpasset seg aktivitets-nivået • De mindre og mellomstore entreprenørene ansetter flere folk • Omsetningen er økende

  13. Dagens markedssituasjon • Det økende aktivitetsnivået har ennå ikke påvirket prisnivået som fortsatt er lavt • En utfordring vil være å skape et jevnt aktivitets-nivå • Er prisnivået der det skal være for å næringen skal kunne utvikle seg og fortsatt være attraktiv? • Vil andre europeiske entreprenører begynne å interessere seg sterkere for det nordiske markdet i forbindelse med EU-utvidelsen 1. Mai 2004?

  14. Dagens markedssituasjon • Skanska Norges erfaringer med å jobbe i Sverige er stort sett negative. • Det er vanskelig å komme utenfra og konkurrere i et marked med lave marginer og lokale aktører som fullt ut behersker dette markedet

  15. Entreprenørmarkedet - anleggsbransjen • Et råd til Statens Vegvesen: • Vegvesenet bør i større grad enn i dag holde seg orientert om hva entreprenørene og rådgiverne mener om kapasitetsutnyttelse og tilgjengelighet av ressurser slik at størrelse og antall oppdrag kan optimaliseres

  16. Entreprenørmarkedet - anleggsbransjen • Innspill til utvikling av felles nordisk entreprenør-marked: • Vegforvaltningene i de nordiske land bør utvikle sin kontraktsstrategi for kjøp av tjenester – langs en felles strategiske akse. Dvs.: Man utvikler sin rolle som bestiller og forvalter etter så mange felles trekk som mulig.

  17. Innspill fra rådgiverne • En økende optimisme når det gjelder framtiden • Mange eksempler på gode prosjekter hvor samarbeidet med byggherre og entreprenør har vært utmerket • For eksempel samarbeidet med entreprenøren når det gjelder OPS-Trøndelag - Orkdalsleden • Positiv til samspill kontrakter – men legger bransjen det samme i dette begrepet??

  18. Innspill fra rådgiverne • Man burde bestrebe seg på å bli enige om hvordan man definerer de ulike kontraktstypene: • Hva er en samspill-kontrakt? • Hva er en incentiv-kontrakt? • Nordisk Vegteknisk Forening – utvalg 31 har satt i gang et felles arbeid når det gjelder begrepsbruk i bransjen

  19. Innspill fra rådgiverne • Rådgiverne er positive til samspillkontrakter – dette fremmer samarbeidet mellom entreprenør og rådgiver og medfører større fokus på resultat/kvalitet og ikke bare fokus på pris. • Rådgiverne er opptatt av å få til livssyklus-standard på byggene. • Skal man nå fram her må oppdragsgiver kreve det • Opptatt av å få til livsløpsstandard i praksis

  20. Innspill fra rådgiverne • Utfordringer: Oppdragsgiverne må videreutvikle sin kompetanse når det gjelder styring/oppfølging av prosjektene • Det er behov for å videreutvikle en profesjonell relasjonskompetanse i bransjen

More Related