Download
1 / 18
180 likes | 324 Views
Biologisk mangfold: mellom vern og demokrati Lars Risan Norsk Institutt for by- og regionforskning lars.risan@nibr.no. Urørt natur – en mistanke. Definisjon av «villmark», flg. INON 5 km. fra større tekniske inngrep Det finnes ingen faglig begrunnelse for at 5 km. er riktig
E N D
Biologisk mangfold: mellom vern og demokrati Lars Risan Norsk Institutt for by- og regionforskning lars.risan@nibr.no
Urørt natur – en mistanke Definisjon av «villmark», flg. INON 5 km. fra større tekniske inngrep Det finnes ingen faglig begrunnelse for at 5 km. er riktig Det finnes ingen faglig begrunnelse for hva som utgjør «større inngrep» Det finnes ingen klar definisjon av hva «urørt» betyr. Når ble naturen «urørt»? (Terje Skjeggedal 2008)
Fakta og verdier «Kartene over gjenværende INON-områder, «villmarkskartene», viste utviklingen fra 1900 fram til 1980. De vakte ... forferdelse, over hvordan små inngrep over tid hadde spist opp det aller meste av sammenhengende naturområder i landet vårt. ... Det sier sitt at Norge har pådratt seg kraftig kritikk ikke bare fra vår egen Riksrevisjon, men også i .. i FNs miljøprogram for 2001, for at de siste villmarkene krymper i et stadig hurtigere tempo med en arealbruk som langt på vei er ute av kontroll.» Olav Hjeljord, førsteamanuensis ved Institutt for naturforvaltning, UMB, 2009.
INON-Kart, «Klakkan» «de siste villmarkene krymper i et stadig hurtigere tempo med en arealbruk som langt på vei er ute av kontroll.»
Øvre Dividal Utvidelse i 2006: Lokal argumentasjon avvises
«Undomslaget Håpet» Lokal aktivistgruppe skrev: «På tross av at mesteparten av sopper og biller er funnet på kultivert skogmark der det har vært aktiv skogdrift konkluderer en med fredning av området i dalbotn. Dette er uforståelig. Hvorfor stiller ikke både forskere og miljøvernavdelinga det mest nærliggende spørsmålet i denne sammenheng? For å sikre disse er det vel mest riktig med samme drift som har vært?
Blåfjella-Skjækerfjella Ble nasjonalpark i 2004 Forskere også her kritiske til prosessen men:
Lokal forvaltning ... ... av store verneområder ble igangsatt, som et prøveprosjekt, også i Blåfjella.
«lokal forvaltning av store .. 1 Noen resultater: Effektiv lokal administrasjon, rask saksbehandling, mindre konflikt. Liberal håndheving av «bruksinteresser» «flertydige statlige mål» har gitt «stort lokalpolitisk handlingsrom», som altså har gitt liberal bruk Til dels dårlig interkommunal samordning Til dels lokaldemokratisk skjevhet: Noen lokal bruk prioriteres framfor andre
«lokal forvaltning av store .. 2 Noen anbefalinger fra rapporten: Stram inn den sentrale, statlige kontrollen for å bedre interkommunalt arbeid og for å kunne sanksjonere brudd på vernekravene. ... altså ikke entydig positiv, men ...
«lokal forvaltning av store .. 3 Vi leser også: at lokalmyndighetene utfører sine oppgaver «i all hovedsak innenfor rammene». Det er noen overtramp mot vernet (hovedsakelig nybygg i Setesdal) Men, leser vi: DN liker ikke den liberale praksisen.
«lokal forvaltning av store .. 4 Forts: Bruk og vern i disse områdene fungerer sammen, men ikke hvis vi lar DN (anno 2008) sette normen for «vellykket vern» (og det er på bakgrunn av DNs norm at forskeren anbefaler sterkere statlig kontroll), og ikke hvis «vern» skal forbli det samme som før, og ikke hvis «lokal forvaltning» bare skal bestå i å gi den samme vernepolitikken «lokal legitimitet». Som rapporten skriver (litt kritisk): Dette forvaltningsgrepet har blitt bruk (lokal)politisk.
Frivillig vern av skog En entydig suksesshistorie: Nesten 500 km2 skog av «god verneverdi» er vernet. Konfliktnivået er vesentlig redusert. Saksbehandlingstiden er en redusert. Arronderingen er ikke ideell, men mange områder blir mer sammenhengende etter som nye grunneiere kommer til.
«Prøveordning» Det er betydelig vilje blant skogeiere til å tilby arealer for frivillig vern. Skogeire som har gjennomført frivillig vern, er stort sett fornøyde med resultatet. På den andre sida er naturvernorganisasjonene misfornøyde med at de ved frivillig vern først kommer inn i prosessene når det meste allerede er bestemt. De får ikke spilt inn sine ønsker og krav til nye områder som bør vernes. Miljøvernmyndighetene deler langt på vei denne innvendinga til prosessen. De godtar den likevel fordi resultatene er så gode.
Biostrategisk natur-kultur Ikke nok å se på «styringsstruktur» En «øko-filosofisk» verdiendring er nødvendig, i form av en redefinering av «vern» hvor bruk er vern.
