Hvor ‘islamsk’ er sekularisme? Erfaringer fra Cape Town, Sør-Afrika

1. Hvor ‘islamsk’ er sekularisme? Erfaringer fra Cape Town, Sør-Afrika Foredrag ved CULCOM, Universitetet i Oslo 15.10.07

2. Hva er sekularisme? • Begrepet sekularisme refererer til den moderne politiske doktrinen som fremholder at stat og religion bør være atskilte, og at staten bør være nøytral i forhold til ulike tros-og livssyn og utøverne av ulike tros-og livssyn. • Sekularismen henviser derfor ofte religiøse uttrykk til privatsfæren. • Utviklingen av sekularisme som politisk doktrine er nært knyttet til en religiøs utviklingshistorie, og det er først de siste to århundrer at den blir forankret i en ‘uavhengig etikk’, dvs. en etikk uavhengig av religion og religiøse forståelser (kfr. Charles Taylor 1999). • Sekularister (Hege Storhaug, Ayaan Hirsi Ali m.fl) og islamister (Yusuf al-Qaradawi, Abu’l A’la Mawdudi) som mener sekularisme er synonymt med ‘irreligiøsitet’ tendensiøse begrepsbrukere.

3. To generelle teorier om islam og sekularisme i antropologisk og samfunnsvitenskapelig teori • I. Post-strukturalistisk antropologi: Talal Asad, Saba Mahmood og Michel Foucaults kritikk av ‘vestlig’ rasjonalitet/opplysningsidealer • [The need to] “question [secular] liberalism [by applying] the resources of the Islamic tradition” Saba Mahmood. 2003. ‘Questioning Liberalism, Too’, The Boston Review, April/Mai, s. 1. • “One should go beyond drawing parallels, and attempt a systematic exploration of differences [between Islamic and non-Islamic traditions]” Talal Asad. 1986. ‘The Idea of an Anthropology of Islam’, s. 4. • → Islam og muslimer representerer sekularismens radikale ‘andre’ og muslimer er definert utifra religiøsitet. Sekularisme er ‘vestlig’ og ‘kristen’, og potensielt imperialistisk. Muslimsk ‘væren-i-verden’ er orientert utifra religiøse grunnlagstekster. Affiniteter til skripturalistiske forestillinger om islam.

4. To generelle teorier om islam og sekularisme i antropologisk og samfunnsvitenskapelig teori • II. ‘Moderniseringsteoretikerne’: Olivier Roy, Sami Zubaida, Charles Tripp, Fred Halliday og kritikken av forestillingen om islams og sekularismens ‘radikale uforenlighet’ • [Muslims are] “entangled in the secular logic of the state” Charles Tripp. 2006. Islam and The Moral Economy: The Challenge of Capitalism, s. 8. • “The revival of religion is occurring in a secularized world; it is even an emblem of it, because it bears secularization within itself” Olivier Roy. 2007. Secularism Confronts Islam, s. 90. • → Islam har historisk sameksistert med høyst ulike former for politisk og samfunnsmessig organisering. Hverken islamsk praksis, doktrine eller muslimsk ‘væren-i-verden’ er derfor ipso facto uforenlig med sekularisme.

5. Sentrale spørsmål for en antropologi om samtidens muslimer og islam i ‘vestlige’ sekulære kontekster • Skal muslimers ‘væren-i-verden’ forstås med grunnlag i religiøse tekster, eller samfunnsmessige kontekster (eller begge deler)? • Er muslimer leibnitzke ‘vindusløse monader’ i en globalisert verden (mao. er islamske diskurser den eneste forståelsesrammen de orienterer seg etter/i forhold til)? • Er sekularitet og religiøsitet implisert i hverandre, eller i enkel motsetning til hverandre?

6. Table Mountain, Cape Town Cities…enlarge the scope of what we thought life could be – or was always fated to be. Stephen Watson, Cape Town: A City Imagined, 2006.

7. Moské, Rylands, Cape Town

8. Township, Cape Town I knew the history of the place deeply enough to see its past in the palimpsest beneath its present. J.M. Coetzee, Diary of a Bad Year, 2007.

9. Uformell bosetning, Cape Town Freedom is the Minotaur outside the Labyrinth. Breyten Breytenbach, The True Confessions of an Albino Terrorist, 1989.

10. Muslimer i Cape Town, Sea Point Commons Ramadan 2004

11. Noen fakta om muslimer i Cape Town og i Sør-Afrika • Muslimsk tilstedeværelse i Cape Town siden 1658. • De første muslimene i Cape Town var slaver og politiske fanger bragt til Cape Town av det nederlandske Øst-Indiakompaniet mellom 1658 og 1806. Indiske muslimer kom til Cape Town i kjølvannet av importen av kontraktsarbeidere til Natalprovinsen mellom 1860 og 1911. • Den første moskéen i Sør-Afrika, Auwal i Bo-Kaap, Cape Town, etablert etter innføringen av formell religionsfrihet i 1804. • 1.46% av befolkningen i Sør-Afrika muslimer i 2001, men 10% av befolkningen i Cape Town. 47% av Sør-Afrikas muslimske befolkning bosatt i Cape Town. 86% av den muslimske befolkningen klassifisert som fargede og sør-afrikanske indere.

12. Noen fakta om muslimer i Cape Town og Sør-Afrika • De fleste muslimer i Cape Town bosatt i religiøst blandede bo-områder. Overveiende sunnier, med nominell tilknytning til shafi‘i lovskolen. +/- 50% av dem lever ved og under fattigdomsgrensen. • Muslim Judicial Council (etablert 1945) viktigste organisasjon for muslimer i Cape Town. • Forskning har demonstrert at i én township i Cape Town var 27% av ekteskap inngått av muslimer med ikke-muslimer, og at kun 67% av disse førte til konvertering til islam. 50% av de som inngikk ekteskap med ikke-muslimer var muslimske kvinner (Bangstad 2004). • Forskning på religiøse skilsmisser blant muslimer av underpriviligert bakgrunn i Cape Town mellom 1990 og 2000 har demonstrert at 57% hadde inngått ekteskap pga.før-ekteskapelig graviditet. Sekularisering blant muslimer i Cape Town predaterer apartheids fall i 1994. • Muslimske religiøse ledere har et ambivalent forhold til Grunnloven av 1996, og den sekularisering av lovverket den har medført (avskaffelse av dødsstraff, rettigheter til selvbestemt abort, legalisering av homoseksuell praksis etc.)

13. Fengselscelle i det største fengselet i Cape Town South African prisons are violent underworlds of social death. David Chidester, Shots in the Streets, 1991. Bilde fra Die Vier Hoeke (De fire hjørnene) av Mikael Subotzky, 2004. www.imagesby.com

14. Rettigheter til islamsk praksis blant fanger i et fengsel i Cape Town post-apartheid • Under apartheid var fengselsvesenet dominert av hvite afrikaanere med bakgrunn i reformerte og/eller evangeliske kristne kirker. • Ingen rettigheter til islamsk praksis (halalmat og bønn); få muslimske ansatte; verbal og annen diskriminering av muslimske innsatte og ansatte. Regel om ikke å tillate konvertering til eller fra islam blant innsatte. • Grunnloven av 1996 garanterer religions-og trosfrihet, men dette blir først del av fengselslovgivningen med Correctional Services Act 111 av 1998. Avsnitt 14 (1-4) som angir rettigheter til religions- og trosfrihet tok effekt fra 2004. Innrømmelse av rettigheter til islamsk praksis fortsatt avhengig av fengselsspesifikk praksis på området.

15. Rettigheter til islamsk praksis blant fanger i et fengsel i Cape Town post-apartheid • Gjennom taktiske allianser fra fengselsimamer og ‘ulama’-organisasjoner side med ny fengselsledelse sympatisk innstilt til menneskerettigheter på 1990-tallet, og press fra muslimske innsatte og ansatte, innrømmelse av rettigheter til ukentlig bønn (zuhr, men ikke jumu‘a) i forsamlingshall, innføring av halaalmat, samt ansettelse av en provinsimam i 1998/99. • Argumentene for disse rettighetene har sentrert rundt Grunnlovs- og menneskerettighetsstandarder mht. religions- og trosfrihet. • Muslimske religiøse ledere som arbeider i fengselskonteksten har forstått menneskerettigheter som et instrument for å fremme rettigheter til islamsk religiøs praksis (partikularisme), og ikke andre menneskerettigheter (universalisme), som til daglig krenkes i sør-afrikanske fengsler.

16. Hvor ‘islamsk’ er sekularisme? Erfaringer fra Cape Town, Sør-Afrika Foredrag ved CULCOM, Universitetet i Oslo 15.10.07