Naturvitenskapelig allmenndanning mer enn kunnskaper i naturfag
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 28

Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag? PowerPoint PPT Presentation


  • 104 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?. Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk. Agenda. Peke på ulike problemstillinger Ikke beskrive situasjonen Diskutere begrunnelser og mål Problematisere relevansen av naturvitenskapelig kunnskap.

Download Presentation

Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Naturvitenskapelig allmenndanning mer enn kunnskaper i naturfag

Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?

Stein Dankert Kolstø

Institutt for praktisk pedagogikk


Agenda

Agenda

  • Peke på ulike problemstillinger

  • Ikke beskrive situasjonen

  • Diskutere begrunnelser og mål

  • Problematisere relevansen av naturvitenskapelig kunnskap


Naturfag for alle

Naturfag for alle

  • I skolen:

    • 10 + 1 år, minst!

    • 1 til 5 timer pr. uke (x 2?)

    • Til sammen ca. 930 undervisningstimer

  • Vi trenger gode begrunnelser for naturfag som skolefag!


Begrunnelser

Begrunnelser

  • Det økonomiske argument

  • Det praktiske argument

  • Det kulturelle argument

  • Det demokratiske argument

    • Ref: Sjøberg. S. (1997): Scientific literacy and school science – Arguments and second thoughts. In: Sjøberg & Kallerud (Ed): Science, Technology and citizenship. NIFU rapport 7.


Det konomiske argument

Det økonomiske argument

  • Det er viktig at arbeidsstokken holder høyt nivå angående naturfaglige kunnskaper og ferdigheter

  • Motargumenter:

    • Naturvitenskapelig forståelse eller teknologiske ferdigheter?

    • Hvem er best lønnet?

    • Sammenheng mellom naturvitenskapelig kunnskapsnivå og BNP?

  • Ikke relatert til allmenndanning, men til spisskompetanse?


Det praktiske argument

Det praktiske argument

  • Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne mestre dagliglivet bedre

  • Motargumenter:

    • Forveksling av naturvitenskap med teknologi?

    • Er kjennskap til Newtons lover nyttig for bilister?

    • Krever bruk av mobiltelefon naturvitenskapelig innsikt?

  • Handlingsregler (hvordan) mer enn naturvitenskap (hvorfor)?


Det kulturelle argument

Det kulturelle argument

  • Naturvitenskapen er et hovedelement i vår kultur og har vært med å forme vårt verdensbilde

  • Thomas Hylland Eriksen:

    • Å være uvitende om Darwins verk er en minst like stor dannelsesbrist som ikke å kjenne grunntrekk hos Marx og Freud

    • Darwinismen tematiserer

      • Forholdet mellom konkurranse og samarbeid

      • Menneskets frie vilje

      • Begrepet ”utvikling”

      • Forholdet mellom individ, art og økosystem

        • Ref: Eriksen, T. H. (1997): Vitenskapen og kulturlivet. Samtiden. 2/3


Det demokratiske argument

Det demokratiske argument

  • Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne delta i debatter og for å kunne gjøre seg opp begrunnede meninger

    • Mange av utfordringene i samfunnet har en naturfaglig komponent

  • Motargumenter:

    • Involvert naturvitenskap er ofte komplisert

    • Naturvitere er ofte uenige

    • Beslutninger bør være verdibaserte


Hvilke typer debatter b r alle kunne delta i

Hvilke typer debatter bør ’alle’ kunne delta i?

  • Personlige valg

    • Bruke fluor tabletter?

  • Politiske valg

    • Bygge gasskraftverk?

  • Forskningspolitiske prioriteringer

    • Satse mer på forskning på elementærpartikler?

      Sosio-vitenskapelige kontroverser


Hvilke kunnskaper trengs

Hvilke kunnskaper trengs?

For å

  • kunne forstå kontroversene

  • kunne delta i diskusjonene

  • kunne gjøre seg opp en gjennomtenkt mening


Sosio vitenskapelige kontroverser

Sosio-vitenskapelige kontroverser

  • Kjennetegn

    • Risikofokuserte

    • Dobbeltkontroverser

    • Forskningsfront

    • Ekspertuenighet


Ekspertuenighet

Ekspertuenighet


H yspentledningsaken

”Høyspentledningsaken”

Ref: Wormnæs, O., & Vistnes, A. I. (1994). Kan vi stole på vitenskapen? Oslo: J. W. Cappelens Forlag.


Ekspertuenighet og naturfag i skolen

Ekspertuenighet og naturfag i skolen

  • Ekspertuenighet ukjent begrep?

  • Naturfag som produkt i skolen:

    • Universelle fakta

  • Naturvitenskap som prosess i skolen:

    • Naiv utgave av positivisme?

  • Naturvitenskap som institusjon i skolen:

    • Fraværende?


Hvilke basal kunnskaper trengs

Hvilke ’basal-kunnskaper’ trengs?

  • Kunne forstå problemstillingen

  • Kunne skille ulike problemstillinger

  • Kunne forstå naturvitenskapelige resonnementer?

    • Relevant fagstoff varierer fra sak til sak!

  • Vi vet ikke!


Hvilke sakskunnskaper trengs

Hvilke sakskunnskaper trengs?

  • Ulike handlingsalternativ

  • Ulike konsekvenser av handlingsalternativene

    • for eksempel risikoer

  • Estimat for sannsynligheten av ulike konsekvenser


Naturvitenskap marginaliseres

Naturvitenskap marginaliseres?

  • En observasjon (Prosjekt DoCTA):

    • Elever diskuterte etiske sider ved genteknologi

    • De brukte naturvitenskapelige ’ord’ i diskusjonene

    • Umulig å se fra ordbruken om de hadde forstått ordenes naturvitenskapelige betydning

  • Min hypotese:

    • Naturfaglige ord brukes ikke som merkelapper på naturvitenskapelig kunnskap,

    • men brukes som merkelapper på saker og problemområder


Hvordan tolker allmennheten ekspertuenighet

Hvordan tolker allmennheten ekspertuenighet?

  • Elever i min doktorgrads-studie:

    • Ekspertuenighet gjør det vanskelig

    • Noen er kanskje inkompetente

    • Noen er kanskje styrt av interesser

  • ”Ingen vet …”

     ”Det er umulig å vite sikkert…”

     Kunnskapsrelativisme?


Hvordan nsker vi at allmennheten skal tolke ekspertuenighet

Hvordan ønsker vi at allmennheten skal tolke ekspertuenighet?

  • Naturvitenskap som prosess:

    • Forskningsfront

      • Påstander legges fram for diskusjon

    • Etablert kunnskap

      • Konsensuelle fakta

  • Fra forskningsfront til etablert kunnskap:

    • Argumentering og uenighet

    • Legitimt og nødvendig


Naturvitenskapelig allmenndanning

Naturvitenskapelig allmenndanning

  • Naturvitenskap som prosess

    • På laboratoriet (”metode”)

    • Sosiale prosesser

  • Naturvitenskap som produkt

    • ”Explanatory stories”, f.eks:

    • Partikkelnaturen til materien

    • Sykdommer og mikroorganismer


Allmenndanning og forskningsfront

Allmenndanning og forskningsfront

  • Hvis forskere er uenige og i letefasen:

    • Hvordan skal menigmann vurdere påstandene?

    • Lettere med kunnskap om naturvitenskap som prosess?

  • Menigmann må konkludere der forskere mener ennå ikke å kunne konkludere?

    • Menigmann vurdere vitenskapelig holdbarhet?

    • Eller basere seg på påstander det er faglig enighet om?

      • ”Usikkert om ’det’ innebærer en risiko for ’skade’, risikoen er i tilfelle ’liten’.”

    • Hvem ’bestemmer’ hva det er enighet om?


Informasjonsvurdering

Informasjonsvurdering

  • Fenomenologisk analyse av vurderingsstrategier:

    • Gi opp naturvitenskapelig dimensjon

    • Se etter pålitelighetsindikatorer

    • Bruke vitenskapelige kriterier

    • Bruke kontekstuelle kriterier


Gi opp naturvitenskapelig dimensjon

Gi opp naturvitenskapelig dimensjon

  • Tar beslutningen på grunnlag av argumenter uten naturvitenskapelig dimensjon


P litelighetsindikatorer

Pålitelighetsindikatorer

  • Fokuserer på innhold, men uten at kriteriene kan regnes som vitenskapelige

  • Øker tiltro?:

    • Kildehenvisninger og referanser

    • Faglig inntrykk / mange faglige detaljer

    • Logikk i argumenteringen

  • Svekker tiltro?:

    • Bruk av manipulerende retorikk

    • Ensidighet i framstilling


Vitenskapelige kriterier

Vitenskapelige kriterier

  • Fokuserer på innhold, ikke på kjennetegn ved kilden til informasjonen

  • Krevende:

    • Læres gjennom fagutdanning

    • Varierer fra fag til fag

  • Legitimt for lekfolk å fokusere på kontekstuelle faktorer?


Kontekstuelle kriterier

Kontekstuelle kriterier

  • Fokuserer på kjennetegn ved kilden til informasjonen, ikke på innhold

  • Eksempler på kriterier

    • Kompetanse

    • Anseelse i forskningsmiljøet

    • Finansiering

    • Interesser

    • Verdier

    • Nøytralitet (?)

  • Forutsetter kunnskap om naturvitenskap som institusjon?


Naturvitenskapelig allmenndanning1

Naturvitenskapelig allmenndanning

I forhold til sosio-vitenskapelige kontroverser

Forutsetter kunnskap om:

A Naturvitenskap som produkt

B Naturvitenskap som prosess

C Naturvitenskap som institusjon


Naturvitenskapelig allmenndanning mer enn kunnskaper i naturfag

Alle lysark er lagt ut på min hjemmeside:

www.uib.no/people/pprsk/Dankert/


  • Login