naturvitenskapelig allmenndanning mer enn kunnskaper i naturfag
Download
Skip this Video
Download Presentation
Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 28

Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag? - PowerPoint PPT Presentation


  • 137 Views
  • Uploaded on

Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?. Stein Dankert Kolstø Institutt for praktisk pedagogikk. Agenda. Peke på ulike problemstillinger Ikke beskrive situasjonen Diskutere begrunnelser og mål Problematisere relevansen av naturvitenskapelig kunnskap.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?' - trella


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
naturvitenskapelig allmenndanning mer enn kunnskaper i naturfag
Naturvitenskapelig allmenndanning - mer enn kunnskaper i naturfag?

Stein Dankert Kolstø

Institutt for praktisk pedagogikk

agenda
Agenda
  • Peke på ulike problemstillinger
  • Ikke beskrive situasjonen
  • Diskutere begrunnelser og mål
  • Problematisere relevansen av naturvitenskapelig kunnskap
naturfag for alle
Naturfag for alle
  • I skolen:
    • 10 + 1 år, minst!
    • 1 til 5 timer pr. uke (x 2?)
    • Til sammen ca. 930 undervisningstimer
  • Vi trenger gode begrunnelser for naturfag som skolefag!
begrunnelser
Begrunnelser
  • Det økonomiske argument
  • Det praktiske argument
  • Det kulturelle argument
  • Det demokratiske argument
    • Ref: Sjøberg. S. (1997): Scientific literacy and school science – Arguments and second thoughts. In: Sjøberg & Kallerud (Ed): Science, Technology and citizenship. NIFU rapport 7.
det konomiske argument
Det økonomiske argument
  • Det er viktig at arbeidsstokken holder høyt nivå angående naturfaglige kunnskaper og ferdigheter
  • Motargumenter:
    • Naturvitenskapelig forståelse eller teknologiske ferdigheter?
    • Hvem er best lønnet?
    • Sammenheng mellom naturvitenskapelig kunnskapsnivå og BNP?
  • Ikke relatert til allmenndanning, men til spisskompetanse?
det praktiske argument
Det praktiske argument
  • Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne mestre dagliglivet bedre
  • Motargumenter:
    • Forveksling av naturvitenskap med teknologi?
    • Er kjennskap til Newtons lover nyttig for bilister?
    • Krever bruk av mobiltelefon naturvitenskapelig innsikt?
  • Handlingsregler (hvordan) mer enn naturvitenskap (hvorfor)?
det kulturelle argument
Det kulturelle argument
  • Naturvitenskapen er et hovedelement i vår kultur og har vært med å forme vårt verdensbilde
  • Thomas Hylland Eriksen:
    • Å være uvitende om Darwins verk er en minst like stor dannelsesbrist som ikke å kjenne grunntrekk hos Marx og Freud
    • Darwinismen tematiserer
      • Forholdet mellom konkurranse og samarbeid
      • Menneskets frie vilje
      • Begrepet ”utvikling”
      • Forholdet mellom individ, art og økosystem
        • Ref: Eriksen, T. H. (1997): Vitenskapen og kulturlivet. Samtiden. 2/3
det demokratiske argument
Det demokratiske argument
  • Naturvitenskapelig kunnskap viktig for å kunne delta i debatter og for å kunne gjøre seg opp begrunnede meninger
    • Mange av utfordringene i samfunnet har en naturfaglig komponent
  • Motargumenter:
    • Involvert naturvitenskap er ofte komplisert
    • Naturvitere er ofte uenige
    • Beslutninger bør være verdibaserte
hvilke typer debatter b r alle kunne delta i
Hvilke typer debatter bør ’alle’ kunne delta i?
  • Personlige valg
    • Bruke fluor tabletter?
  • Politiske valg
    • Bygge gasskraftverk?
  • Forskningspolitiske prioriteringer
    • Satse mer på forskning på elementærpartikler?

Sosio-vitenskapelige kontroverser

hvilke kunnskaper trengs
Hvilke kunnskaper trengs?

For å

  • kunne forstå kontroversene
  • kunne delta i diskusjonene
  • kunne gjøre seg opp en gjennomtenkt mening
sosio vitenskapelige kontroverser
Sosio-vitenskapelige kontroverser
  • Kjennetegn
    • Risikofokuserte
    • Dobbeltkontroverser
    • Forskningsfront
    • Ekspertuenighet
h yspentledningsaken
”Høyspentledningsaken”

Ref: Wormnæs, O., & Vistnes, A. I. (1994). Kan vi stole på vitenskapen? Oslo: J. W. Cappelens Forlag.

ekspertuenighet og naturfag i skolen
Ekspertuenighet og naturfag i skolen
  • Ekspertuenighet ukjent begrep?
  • Naturfag som produkt i skolen:
    • Universelle fakta
  • Naturvitenskap som prosess i skolen:
    • Naiv utgave av positivisme?
  • Naturvitenskap som institusjon i skolen:
    • Fraværende?
hvilke basal kunnskaper trengs
Hvilke ’basal-kunnskaper’ trengs?
  • Kunne forstå problemstillingen
  • Kunne skille ulike problemstillinger
  • Kunne forstå naturvitenskapelige resonnementer?
    • Relevant fagstoff varierer fra sak til sak!
  • Vi vet ikke!
hvilke sakskunnskaper trengs
Hvilke sakskunnskaper trengs?
  • Ulike handlingsalternativ
  • Ulike konsekvenser av handlingsalternativene
    • for eksempel risikoer
  • Estimat for sannsynligheten av ulike konsekvenser
naturvitenskap marginaliseres
Naturvitenskap marginaliseres?
  • En observasjon (Prosjekt DoCTA):
    • Elever diskuterte etiske sider ved genteknologi
    • De brukte naturvitenskapelige ’ord’ i diskusjonene
    • Umulig å se fra ordbruken om de hadde forstått ordenes naturvitenskapelige betydning
  • Min hypotese:
    • Naturfaglige ord brukes ikke som merkelapper på naturvitenskapelig kunnskap,
    • men brukes som merkelapper på saker og problemområder
hvordan tolker allmennheten ekspertuenighet
Hvordan tolker allmennheten ekspertuenighet?
  • Elever i min doktorgrads-studie:
    • Ekspertuenighet gjør det vanskelig
    • Noen er kanskje inkompetente
    • Noen er kanskje styrt av interesser
  • ”Ingen vet …”

 ”Det er umulig å vite sikkert…”

 Kunnskapsrelativisme?

hvordan nsker vi at allmennheten skal tolke ekspertuenighet
Hvordan ønsker vi at allmennheten skal tolke ekspertuenighet?
  • Naturvitenskap som prosess:
    • Forskningsfront
      • Påstander legges fram for diskusjon
    • Etablert kunnskap
      • Konsensuelle fakta
  • Fra forskningsfront til etablert kunnskap:
    • Argumentering og uenighet
    • Legitimt og nødvendig
naturvitenskapelig allmenndanning
Naturvitenskapelig allmenndanning
  • Naturvitenskap som prosess
    • På laboratoriet (”metode”)
    • Sosiale prosesser
  • Naturvitenskap som produkt
    • ”Explanatory stories”, f.eks:
    • Partikkelnaturen til materien
    • Sykdommer og mikroorganismer
allmenndanning og forskningsfront
Allmenndanning og forskningsfront
  • Hvis forskere er uenige og i letefasen:
    • Hvordan skal menigmann vurdere påstandene?
    • Lettere med kunnskap om naturvitenskap som prosess?
  • Menigmann må konkludere der forskere mener ennå ikke å kunne konkludere?
    • Menigmann vurdere vitenskapelig holdbarhet?
    • Eller basere seg på påstander det er faglig enighet om?
      • ”Usikkert om ’det’ innebærer en risiko for ’skade’, risikoen er i tilfelle ’liten’.”
    • Hvem ’bestemmer’ hva det er enighet om?
informasjonsvurdering
Informasjonsvurdering
  • Fenomenologisk analyse av vurderingsstrategier:
    • Gi opp naturvitenskapelig dimensjon
    • Se etter pålitelighetsindikatorer
    • Bruke vitenskapelige kriterier
    • Bruke kontekstuelle kriterier
gi opp naturvitenskapelig dimensjon
Gi opp naturvitenskapelig dimensjon
  • Tar beslutningen på grunnlag av argumenter uten naturvitenskapelig dimensjon
p litelighetsindikatorer
Pålitelighetsindikatorer
  • Fokuserer på innhold, men uten at kriteriene kan regnes som vitenskapelige
  • Øker tiltro?:
    • Kildehenvisninger og referanser
    • Faglig inntrykk / mange faglige detaljer
    • Logikk i argumenteringen
  • Svekker tiltro?:
    • Bruk av manipulerende retorikk
    • Ensidighet i framstilling
vitenskapelige kriterier
Vitenskapelige kriterier
  • Fokuserer på innhold, ikke på kjennetegn ved kilden til informasjonen
  • Krevende:
    • Læres gjennom fagutdanning
    • Varierer fra fag til fag
  • Legitimt for lekfolk å fokusere på kontekstuelle faktorer?
kontekstuelle kriterier
Kontekstuelle kriterier
  • Fokuserer på kjennetegn ved kilden til informasjonen, ikke på innhold
  • Eksempler på kriterier
    • Kompetanse
    • Anseelse i forskningsmiljøet
    • Finansiering
    • Interesser
    • Verdier
    • Nøytralitet (?)
  • Forutsetter kunnskap om naturvitenskap som institusjon?
naturvitenskapelig allmenndanning1
Naturvitenskapelig allmenndanning

I forhold til sosio-vitenskapelige kontroverser

Forutsetter kunnskap om:

A Naturvitenskap som produkt

B Naturvitenskap som prosess

C Naturvitenskap som institusjon

slide28
Alle lysark er lagt ut på min hjemmeside:

www.uib.no/people/pprsk/Dankert/

ad