1 / 23

Rusmidler i Nord-Norge

Rusmidler i Nord-Norge. Willy Pedersen, Dr. philos. Universitetet i Oslo, NOVA. Tromsø, 23/5 2002. Temaer. Noen historiske linjer Den store rammen - vårt samfunn Rusmidler i Norge - og i Nord-Norge Den nye narkotikabølgen - og Nord-Norge. Hvem vil du være lik?.

tivona
Download Presentation

Rusmidler i Nord-Norge

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Rusmidler i Nord-Norge Willy Pedersen, Dr. philos. Universitetet i Oslo, NOVA Tromsø, 23/5 2002

  2. Temaer • Noen historiske linjer • Den store rammen - vårt samfunn • Rusmidler i Norge - og i Nord-Norge • Den nye narkotikabølgen - og Nord-Norge

  3. Hvem vil du være lik? • 1920: far, mor, kongen, Nansen • 1995: Ingen, meg selv, skuespillere • Gutter: Schwartzenegger • Jenter: Cindy Crawford

  4. Hva skjedde etter krigen? • Velstandsøkning • Velferdsøkning • Men økning i: • kriminalitet • alkohol • narkotika (1965) • depresjon • selvmord Rutter m.fl. 1998

  5. Årsaker • Ikke sosiale problemer • Ikke arbeidsløshet • Ikke fattigdom (dels tvert i mot) • Men: Verdimessig forvitring • Men: Dårligere integrasjon • Men: Dårligere tilsyn (skilsmisserate) • Men: Særegen ungdomskultur

  6. Hva skjer nå? • Økende globalisering (økonomisk, politisk, kulturelt) • Konvergens mellom nasjoner • Konvergens innen land • Rural-urban dimensjonen svakere • Gjelder også rus • Case: musikkbaserte rus-subkulturer

  7. Generelle datakilder • Surveys fra NOVA (UiN, Tromsø, andre byer) • Nasjonale survey-datasett (SIRUS) • Data over salg av alkohol • Data over beslag av narkotika • Overdosedødsfall • Samlet - et relativt dekkende bilde

  8. Særegne datakilder

  9. Norske rusmidler • Alkohol, sigaretter • Cannabis • Amfetamin • MDMA • Heroin • (Samt - sniffing, kokain, legemidler, anabole stereoider)

  10. Ung I Tromsø • Utvalg 14-16 år • ”Alminnelig” forbruk av legale og illegale rusmidler, ikke noe ”hardt” rusmiljø i Tromsø • Noe høyere nivå av vold og mildere kriminalitet enn en kunne forvente • En relativt stor gruppe unge fra distriktene vil flytte - svakt integrerte, assosiert med rus • Høyt alternativt og aksjonistisk politisk engasjement, link til illegal rus

  11. Nord-norsk oppvekst • Tradisjonell høy eksponering for røyking • Tradisjonell rel høy alkohol-eksponering • Fortsatt høy andel røykere blant unge voksne • Svært høy andel med alkoholrelaterte problemer • Hasjbruk på nasjonalt snitt • Annen narkotika på nasjonalt snitt (lite E) • Unge ungdommer i Tromsø ikke spes utsatt • Konklusjon: Tradisjonelt ”fuktig” kultur møter moderniteten

  12. Alkohol - fortsatt viktigst • Dagens bilde - økning, konvergens • Alkohol debutalder • Påvirkningskildene • Kostnader: skader - sykdommer • Gutter: vold • Jenter: seksuelle overgrep

  13. Europeiske mønstre • Cannabis øker i lav-prevalente land, utflating i land med høyt forbruk (konvergens) • Amfetamin har økt, stabilisering eller økning • MDMA, ecstasy økt, stabiliseres • Kokain - lavere prevalens, men øker • Heroin - kraftig prisfall, kohorten eldes, men tegn på økning og nye bruksmønstre • Politisk: tretthet, bevissthet på kontrollskader, ned-kriminalisering,

  14. Narkotika i Norge, 2002 • Hasj sprer seg - også i rurale strøk • MDMA - fortsatt mest i urbane områder? • Amfetamin sprer seg - i mer rusutsatte grupper? • Heroin har økt også utenfor byene • Anabole steroider veves inn i bruken av stoff • Økt profesjonalisering i omsetningen • Mer sprøyter, metadon, overdoser • Dobbelt mønster: økt eksperimentell bruk, sårbare grupper fester seg i misbruk

  15. Ungdomskulturelle røtter • Europeisk bruk (”exstasis”) fra tidlig 1970-tall • Ibiza - Balearic sound. Hedonisme, lyst • Detroit - Techno. Respons på forfall • Seint 1980-tall: London, Berlin. House • To elementer: Rekreasjon/dans - men i nedlagte varehus, gamle industrilokaler • Midt på 1990-tallet: house/techno mainstream, kraftig økt cannabis, MDMA introduseres, økt amfetamin - etter hvert mer heroin

  16. Hasj • Introdusert i 1967 • Utflating 1975, reduksjon 1980-tallet, økning fra 1990 • Fra 1990 - mye hasj over hele Norge • Tre brukertyper • - Fest og gøy • - Motkultur • - Marginalitet • Stadieteori: Hasj vokser ut av alkohol, men kan lede til harde stoffer

  17. Er hasj farlig? • Mindre enn antatt • Men kognitiv redusert funksjon, for sårbare unge - psykotisk gjennombrudd (mer THC) • Sosiale skader viktigst - for sosialt svakstilte • Link til tyngre stoffbruk • Link til illegal økonomi • Kostnader ved kriminalisering større enn gevinst? • Økt debatt - garantert

  18. MDMA, ecstasy • 1-5 % livstidsprevalens i aldersklassen 16-34 • I subsegmenter høyere prevalens (10-40 %) • Størst beslag i UK, Nederland, Frankrike • Få søker behandling - men andelen øker • Bruken beveger seg fra ”the dance scene” til noe bredere grupper • Lite kunnskap om øvrige kjennetegn • Grunnen: normalpopulasjons-studier mangler

  19. MDMA: Problemstillinger • Nye brukere, færre psykososiale problemer? • Har MDMA sin plass i en etablert rus-sekvens? • Assosiasjon til atferdsproblemer? • Til internaliserende mental-helse problemer? • Til spesielle musikkpreferanser? • Til deltakelse på raves, houseparties? • Er brukerne av MDMA ulike brukere av andre narkotiske stoffer?

  20. Velkjent stadiesekvens Alkoholproblemer Atferdsproblemer Musikkpreferanser Jakt på spenning Ikke kjønn Ikke sosiodemografi Ikke angst/ depresjon MDMA i Norge

  21. Narkotika og atferdsproblemer • Generell sterk assosiasjon • MDMA litt svakere enn amfetamin • Kjønnsspesifikke mønstre

  22. Atferdsproblemer, rus, kjønn • CP - sterk prediktor for rus (også CD, ASP) • Tre dimensjoner CP: (Alvorlige, aggressive, skjulte) • Ratio: alvorlige: 10:1, agg: 2:1, skjulte: 1:1 • CP - 13 år - candeb 15: Meget sterk assoiasjon • Men kjønnsspesifikk: Jenter sterkere, + andre dimensjoner (særlig skjulte) • Grunnen?

  23. Konklusjoner - narkotika • Tvetydige grupper - rus vever det hele sammen • Link til atferdsproblemer, dels psykososial risiko • Men også til estetikk, musikk og dansekultur • Økt aksept av rus, økt bruk, økt marginalisering • Generell økning siden 1990, nye kull kommer • Nødvendig med økt kunnskap om: • De generelle prosessene - normalpopulasjonen • Reell utstøtning, marginalitet, destruktivt levesett • Sannsynlige politiske endringer på feltet

More Related