Kapittel 21 etterkrigstid og sosialdemokratisk orden
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 26

Kapittel 21: Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden PowerPoint PPT Presentation


  • 291 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

BOKMÅL. Kapittel 21: Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden. Elevene skal kunne – gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945

Download Presentation

Kapittel 21: Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Kapittel 21 etterkrigstid og sosialdemokratisk orden

BOKMÅL

Kapittel 21: Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden

Elevene skal kunne

– gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945

– gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

– gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag

– undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet, og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden

– drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger


Perioden som helhet

Perioden som helhet

- Utviklingen i perioden 1945–1965 var preget av industrialisering,

sentralisering, økonomisk vekst og økt velstand for de fleste.

- Heltidshusmødre og nye varer preget hverdagslivet.

- I etterkrigstida trodde mange på kollektive løsninger som skulle skape

og sikre velferd.

- Etterkrigstida kalles derfor ofte «den sosialdemokratiske orden».


En ny samfunnsorden

En ny samfunnsorden

- Arbeiderpartiet hadde flertall i Stortinget i nesten hele perioden, med

sterk politisk styring.


Positivt

Positivt

- Industriens glansperiode i Norge, med tro på storindustri, vekst og

velstand.

- Internasjonale oppgangskonjunkturer.

- Samhold og solidaritet var viktige verdier.


Negativt

Negativt

- Tendenser til ensretting, både kulturelt og økonomisk.

- Trusler fra den kalde krigen og atomvåpenkappløpet.


Gjenreisingsideologi former fellesskap

Gjenreisingsideologi former fellesskap

Ideologien fokuserte på:

- Norge var krigsherjet og nedslitt etter fem år med okkupasjon og tysk

utbytting.

- Gjenreisingen skulle være en del av frigjøringsverket, der alle

nasjonalsinnede og gode nordmenn måtte bidra og stå sammen.

- Fellesskapsmyten var viktig.


Innvendinger og kritikk

Innvendinger og kritikk

- Ettertida har vist at Norge på mange områder var bedre rustet for

framtida i 1945 enn i 1939.

- Det var lite rom for avvik.


Fire hovedomr der for gjenreisingsideologien

Fire hovedområder for gjenreisingsideologien

- Planøkonomi og statsstyring av økonomien.

- Industri- og handelspolitikk.

- Bolig-, forbruks- og familiepolitikk.

- Forsvars- og sikkerhetspolitikk.


Arbeiderpartiregjeringer

Arbeiderpartiregjeringer

- Politisk makt og innflytelse var sentralisert.

- Einar Gerhardsen var den første moderne statsministeren.


Plan konomien skulle

Planøkonomien skulle

- hindre kriser

- holde alle i arbeid

- skape økonomisk vekst

- fordele veksten bedre mellom alle i landet


Sju viktige elementer i den norske plan konomien

Sju viktige elementer i den norske planøkonomien

- Også privat eierskap og privat næringsliv.

- Nasjonalbudsjetter.

- Motkonjunkturpolitikk.

- Reguleringspolitikk.


Sju viktige elementer i den norske plan konomien1

Sju viktige elementer i den norske planøkonomien

- Lav rente.

- Nye institusjoner.

- Velferdsordninger.


Forhandlings konomi

Forhandlingsøkonomi

- Motsetninger og maktforskyvninger.

- Strid om styringen gjennom pris- og produksjonsregulering.

- Tett samarbeid mellom stat og næringsliv.

- De største organisasjonene fikk stor innvirkning på regjeringens

politikk.

- Redusert velgermakt?


Mer om konomisk politikk

Mer om økonomisk politikk

- Investeringer og dollaravhengighet.

- Norge hadde rekordinvesteringer i 1940-årene.

- Allerede i 1947 hadde Norge brukt opp beholdningen av dollar, som

var tjent på skipsfarten i krigsårene.

- Norge mottok «Marshallhjelpen».

- Norge fortsatte industrireisingen, men ga fra seg mye av styringen av

utenrikshandelen.


Industrisamfunnets glansdager

Industrisamfunnets glansdager

- Deler av småindustrien, som hadde vært beskyttet av reguleringer og

tollsatser, ble utkonkurrert.

- Industriarbeideren var målestokk for kjøpekraft, lønninger, arbeidstid,

ferier og boligpriser.

- Staten reiste statsindustri og kraftverk, men støttet også privat

industrivirksomhet.


Industrisamfunnets glansdager1

Industrisamfunnets glansdager

- Trygge arbeidsplasser og livslange yrker.

- 500 000 personer arbeidet i industri, gruver og anlegg i årene 1950–

1970.

- 35 % av befolkningen levde av industriarbeidernes inntekter.


Milj problemer

Miljøproblemer

- Mye av storindustrien var svært kraftkrevende.

- De mange utbyggingene av vassdrag førte med seg store

naturinngrep.

- Forurensning av luft og vann.

- Velferdsøkningen overskygget miljøproblemene.


P vei mot velferdsstaten

På vei mot velferdsstaten

Sosialpolitikken skulle ta opp kampen mot fem onder:

fattigdom

sykdom

arbeidsløshet

uvitenhet

dårlige boforhold


Resultat

Resultat

- Mange nye lover.

- I 1960-årene ble begrepet «velferdsstaten» tatt i bruk.

- Alle de nye trygdene ble fra 1967 samlet i folketrygden.

- Kommunene vokste.

- Kommunene leverte mange av de nye velferdsgodene, og

budsjettene vokste.


Store forskjeller mellom rike og fattige kommuner

Store forskjeller mellom rike og fattige kommuner

- Regjeringen ville modernisere kommunene ved å rasjonalisere dem.

- Rasjonaliseringene i jordbruk og fiske førte til stor fraflytting.

- Krisestemning i jordbruket.

- Ressurskrise i fiskeriene.


Distriktspolitikk ble et nytt politisk tema

Distriktspolitikk ble et nytt politisk tema

- Bondepartiet, Venstre og mange bygdeorganisasjoner var imot

sentraliseringen.

- Folkeflytting og boligbygging.

- Største befolkningsvekst i bygdesentra rundt industri og annen større

næringsvirksomhet, og i nabokommuner til byene.

- I 1945 bodde halvparten av befolkningen i byer og tettsteder, i 1970 to

tredeler.


Husm drene

Husmødrene

- Husmødrenes glansdager.

- En selvfølge at gifte kvinner ble heltidshusmødre.

- Aldri før eller senere arbeidet så mange på heltid i sitt eget hjem.

- Mange av husmødrene hadde ikke noe reelt yrkesvalg.

- «Industrialisering» av hjemmet.


Boligene f r vann og str m

Boligene får vann og strøm

Med generell velstandsøkning og vann og elektrisitet i boligene kom

nye hjelpemidler:

- 1950-årene: lyspærer, elektrisk komfyr, stråleovn, vaskemaskin.

- 1960-årene: kjøleskap, støvsuger, miksmaster og fryseboks.

- Supermarkeder med selvbetjening – amerikansk forbrukskultur.


Kultur og kommunikasjon

Kultur og kommunikasjon

- Riksdekkende kulturinstitusjoner.

- I 1960 ble bilsalget frigitt, og fjernsynssendinger begynte.

- Vekt på «fakta» i skolen.

- Fornorsking av samer og tatere.


Norge inn i nato i 1949

Norge inn i NATO i 1949

- Norge maktet ikke å holde seg utenfor stormaktskonflikter i Europa og

måtte derfor velge side.

- Kritikerne ønsket nøytralitet og var redde for å provosere

Sovjetunionen ved å alliere seg med USA.


Kritikk av nato

Kritikk av NATO

- Stor debatt da USA i 1957 tilbød alle NATO-landene atomvåpen og

mellomdistanseraketter.

- Protestene førte til fire offisielle begrensninger på den norske NATO-

tilpasningen:

Ingen fremmede styrker på norsk jord i fredstid.

 Ingen atomvåpen på norsk jord.

 Ingen NATO-lagre i Nord-Norge.

 Ingen NATO-øvelser i Finnmark eller NATO-aktiviteter øst for

Hammerfest.


  • Login