Hvor st r sparebank 1 etter fusjonen dnb nor
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 33

Hvor står SpareBank 1 etter fusjonen DnB/NOR? PowerPoint PPT Presentation


  • 68 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Hvor står SpareBank 1 etter fusjonen DnB/NOR?. Grunnfondsbeviskonferansen 3. september 2003 Ved adm. direktør Gunn Wærsted, SpareBank 1 Gruppen AS. NFF - Grunnfondsbevis 030903. Agenda. 1. Utviklingstrekk i norsk finans Hva har skjedd - og hvorfor? Stordriftsfordeler - fakta eller myte?

Download Presentation

Hvor står SpareBank 1 etter fusjonen DnB/NOR?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Hvor st r sparebank 1 etter fusjonen dnb nor

Hvor står SpareBank 1 etter fusjonen DnB/NOR?

Grunnfondsbeviskonferansen 3. september 2003

Ved adm. direktør Gunn Wærsted, SpareBank 1 Gruppen AS

NFF - Grunnfondsbevis 030903


Agenda

Agenda

1. Utviklingstrekk i norsk finans

  • Hva har skjedd - og hvorfor?

  • Stordriftsfordeler - fakta eller myte?

    2. SpareBank 1s posisjon

  • 7 år etter etableringen

    3. Videre utvikling i norsk finans i et 3-5 års perspektiv

  • Konsekvenser av fusjon DnB/NOR

  • Funding

  • Pensjonsmarkedet

  • Andre drivere

    4. Sparebankene står ved et veiskille - strategiske valg

    5. SpareBank 1s strategiske valg


Hvor st r sparebank 1 etter fusjonen dnb nor

Utviklingstrekk i norsk finans

  • Hva har skjedd - og hvorfor?


Finansinstitusjonene i norge etter forvaltningskapital

Finansinstitusjonene i Norge etter forvaltningskapital

Forvaltningskapital pr. 31.03.03 i NOK mrd

800

693

700

600

500

447

400

300

241

204

200

149

113

102

61

100

55

51

38

35

22

21

17

0

Nordea

DnB NOR

KLP - 2002

Storebrand

SpareBank 1

Danske Bank

Handelsbanken

Terra-Gruppen

Sparebanken Sør

Sparebanken Møre

SpareBank 1 SR-Bank

Sp.banker (ex. NOR)

SpareBank 1 Nord-Norge

SpareBank 1 Midt-Norge

Sparebanken Hedmark


Hvor st r sparebank 1 etter fusjonen dnb nor

Strukturen i det norske markedet er blitt mer lik Norden- Markedsandel til de fire største finansinstitusjonene i hvert land

Markedsandel utlån (%)

Markedsandel innskudd (%)

Danmark

Norge

Sverige

Finland

Norge

Sverige

Danmark

Finland

Markedsandel livsforsikring (%)

Markedsandel verdipapirfond (%)

Norge

Sverige

Danmark

Finland

Norge

Sverige

Danmark

Finland

Merk: SpareBank 1-alliansen er vurdert som en stor finansiell aktør

Kilde: Årsrapporter, tilsynsmyndigheter i respektive land

Tillegg etter fusjonen DnB/NOR


Sparebankene har tatt markedsandeler

Sparebankene har tatt markedsandeler

Kilde: Sparebankforeningen


Fokus p st rrelse synes v re drivkraften bak konsolideringen

Trender

Finansnæringen

Økte forskjeller i fundingkost

Globalisering og deregulering

Teknologiske endringer

Raskere produktutvikling

Demografiskeendringer

Økte krav til kompetanse - på flere felt

Kompetanseheving

Skjerpedelønnsomhetskrav

Individualisering

Lavrentescenario

Fokus på størrelse synes å være drivkraften bak konsolideringen

Økte krav til stordrifts-fordeler

Kundene stillerendrede krav


Ingen klar sammenheng mellom st rrelse og l nnsomhet

Ingen klar sammenheng mellom størrelse og lønnsomhet

Gjennomsnittlig ROE og C/I for perioden 1999 - 2001

Sparebanken Vest

SpareBank 1 Nord-Norge

FöreningsSparbanken

SpareBank 1 Midt-Norge

SpareBank 1 Midt-Norge

SpareBank 1 SR-Bank


Stordriftsfordeler fakta eller myte banksammenligning b rsnoterte norske banker

Stordriftsfordeler - fakta eller myte?Banksammenligning børsnoterte norske banker

  • Høyest egenkapitalavkastning: SpareBank 1 SR-Bank - 15,1 %

  • Høyest rentenetto: Sparebanken Møre - 2,95 %

  • Høyest andel andre inntekter av sum inntekter ekskl. kursgev. og utbytte: SpareBank 1Midt-Norge - 25 %

  • Lavest kostnad: BNbank - 0,38 %

  • Lavest cost/income ratio: BNbank - 33 %

  • Høyest driftsresultat i % av GFK: Sparebanken Møre - 1,9 %

  • Taper minst: BNbank - 0,06 % av snitt brutto utlån

  • Høyest utlånsvekst: Sandnes Sparebank - 16 %

  • Høyest innskuddsvekst: Sandnes Sparebank - 38 %

  • Høyest kjernekapitaldekning: Sparebanken Møre - 9,8 %


Stordriftsfordelene fakta eller myte

Stordriftsfordelene - fakta eller myte?


Oppsummert

Oppsummert

  • Strukturelle endringer har preget markedet siste ti år

  • Strukturen i det norske markedet er blitt mer lik Norden

  • Krav til størrelse driver konsolideringen

  • Det norske finansmarkedet er preget av sterk konkurranse

  • Sparebankene har tatt markedsandeler

  • Norge er blitt et hjemmemarked for flere av de nordiske aktørene - som satser i de sentrale strøk

  • For større europeiske aktører er Norge et for perifert marked - aktive overfor et fåtall store norske bedrifter

  • Ingen klar sammenheng mellom størrelse og lønnsomhet

  • Kundetilfredshet er omvendt proporsjonal med størrelse


Hvor st r sparebank 1 etter fusjonen dnb nor

SpareBank 1s posisjon

  • 7 år etter etableringen


Bakgrunn for etableringen av sparebank 1 alliansen i 1996

Bakgrunn for etableringen av SpareBank 1-alliansen - i 1996

Bakgrunn for samarbeid

Samarbeidets overordnede mål

Eget navn og egen juridisk enhet

Opprettholde lokal forankring

Utnytte lokal markedsnærhet

Sikre den enkelte banks selvstendighet og regionale forankring gjennom sterk konkurranseevne, lønnsomhet og soliditet

Alliansen skal representere et konkurransemessig fullverdig og regionalt forankret alternativ til sentralstyrte finanskonsern

Dele utviklings-kostnader

Effektivitet som de beste aktørene

Oppnå stordrifts-fordeler

Oppnå kritisk kompetansemasse


Hvor st r sparebank 1 etter fusjonen dnb nor

Etablering av felles merkevare harvært en suksess

Hvilke banker kjenner du til eller har du hørt om?

Kilde: TNS Gallup


Klar uttelling p kjerneverdiene personkunder totalmarked

Klar uttelling på kjerneverdienePersonkunder - Totalmarked


Hvor st r sparebank 1 etter fusjonen dnb nor

SpareBank 1 har opprettholdt sin sterke posisjon i bankmarkedet og tatt en sterk utfordrerposisjon på nye produktområder

Utvikling markedsandeler 1996 - 2003 (*)

1)

1) ODIN per 31.07.2003. De andre tallene er fra 2. kv. 2003

*) For innskudd og utlån gjelder tallene 1999 og 2002


Suksess med kryssalg gir h y andel andre driftsinntekter

Suksess med kryssalg gir høy andel andre driftsinntekter

Spb Hedmark

Andre driftsinntekter ekskl. kursgevinst/tap på aksjer (og for SpareBank 1-bankene negative bidrag fra eierandelen i SpareBank 1 Gruppen) i % av totale andre driftsinntekter.


M lsetninger ved etableringen og status i dag

Felles markedsprofil og felles markedstiltak

Produktbredde gjennom felles produktselskaper

Felles IT-løsninger

Felles IT-utvikling for å oppnå synergier

Felles kompetanseutvikling

Innkjøpssamarbeid

Alliansesamarbeid med internasjonal bank

Mest kjente merkevare i norsk finans og mest fornøyde/lojale kunder

Full produktbredde, økt kryssalg, økte andre inntekter

Felles teknologisk plattform og betydelige kvantumsrabatter og kostnadsfordeler

Felles Nettbank, rådgivningsverktøy, kredittverktøy, arbeidsprosesser m.m.

Egen læringsmodell og felles kompetanseprogrammer

Felles innkjøpsavtaler på sentrale områder

Avtale med FöreningsSparbanken (eier/samarbeid fra 1998)

Målsetninger ved etableringen og status i dag

Målsetning 1996 Status i dag


Videre utvikling i norsk finans i et 3 5 rs perspektiv

Videre utvikling i norsk finansi et 3-5 års perspektiv


Flere vinnerstrategier tre strategiske muligheter for norske banker

Kritiske suksessfaktorer

Strategisk fokus

Beskrivelse

En ledende norsk finansinstitusjon

”Nasjonal/nordisk fokus”

  • Fokus på både produksjon og distribusjon av et stort spekter av finansielle produkter og tjenester

  • Skala er kritisk suksessfaktor for å produsere konkurransedyktige produkter og tjenester

  • Størrelse er kritisk suksessfaktor for produksjon innenfor

    • Livsforsikring

    • Kapitalforvaltning

    • Betalingsformidling

    • IT-utvikling

  • Størrelse vil bli viktigere for markedsbasert funding

  • Innenfor distribusjon er nærhet til kunden og bredt produkttilbud kritiske suksessfaktorer

  • Merkevare

  • Størrelse neppe så viktig innen tradisjonelle bankprodukter

Distributør av ikke-tradisjonelle bank-produkter og tjenester

”Regional fokus”

  • Mindre regionale banker kan kun nå kritisk masse innenfor produksjon av tradisjonelle bankprodukter- og tjenester

”Nisjeaktør”

  • Behov for nisjeaktører innenfor utvalgte segmenter

    • Lavkostnad utlånsinstitusjoner

    • Lavkostnad internettleverandører

    • Utvalgte kundegrupper

Flere ”vinnerstrategier” - tre strategiske muligheter for norske banker


Konsekvenser av fusjonen dnb nor

Kort sikt ( 2 - 3 år)

DnB/NOR vil bli preget av omstilling og ulike kulturer

En utfordring å opprettholde kundefokus så lenge omstillingen vil pågå (2-3 år)

DnB/NOR vil opptre og bli oppfattet som en forretningsbank og ikke en sparebank

Skaper en unik mulighet for sparebankene til å ta markedsandeler i person- og SMB-markedet

Lang sikt (utover 3 år)

En vellykket fusjon gir en betydelig økt konkurransekraft for DnB/NOR

Får betydelig skalafordeler knyttet til produktselskapene (liv, fond og kapitalforvaltning)

Høyere kredittrating og bedre risikostyringssystemer reduserer fundingkostnadene

Vil kunne stå langt bedre rustet til å få tilgang til egenkapital til en lavere pris enn sparebankene

Kan velge å gå egne veier på IT-siden. Kan gi økte kostnader for gjenværende banker

All empiri viser at det er vanskelig å opprettholde så store markedsandeler

Konsekvenser av fusjonen DnB/NOR


Demografisk utvikling gir sterk vekst husholdningenes finansielle sparing

Demografisk utvikling gir sterk vekst - Husholdningenes finansielle sparing

Mrd NOK

5 %

7 %

13 %

15 %

35 %

35 %

12 %

31%

35 %

31 %

42 %

24 %

49 %

Tot. mrd. NOK 185 631 1285 1418

Kilde: Norges Bank


Hvordan kan sparebankene utnytte et lite utviklet marked for tjenestepensjon

900.000 arbeidstakere i privat sektor har ikke tjenestepensjonsordning

80 %

67 %

56 %

44 %

33 %

20 %

< 20 > 50 > 250

Hvordan kan sparebankene utnytte et lite utviklet marked for tjenestepensjon?


Finansn ringen m forberede seg p endret kundeadferd

Finansnæringen må forberede seg på endret kundeadferd

  • Krav til finansiell rådgivning vil bli et stadig viktigere konkurransemiddel

    • Finansiell rådgivning vil være det som i større grad ”limer” kunden til banken

    • Bankenes satsning på finansiell rådgivning vil kreve en stadig høyere kompetanse hos de ansatte

  • Kundelojaliteten reduseres for tradisjonelle bankprodukter

    • Lønnskonto og boliglån

    • Ny teknologi (Internett) gir langt færre kontaktpunkter med kunden

    • Kundens kontaktpunkter med banken vil være mer og mer knyttet til rådgivning

  • Kundene vil ønske enkle produkter

    • Produktene vil bli mer standardiserte - vanskeligere å differensiere på pris

    • Enkle produkter og lav kundelojalitet betyr at prisene vil bli svært like blant aktørene

    • Bredere produktspekter innen spareområdet

  • Tillit og troverdighet blir enda viktigere for rådgivningsproduktene


Vrige drivere

Øvrige drivere

  • Nye kapitaldekningsregler vil kunne presse rentemarginen

  • Nytt regelverk for særskilt sikre obligasjoner kan gi et nytt marked

  • Økt fokus på kritisk masse i produktselskapene

    • Kritisk ramme er produktrelatert, ikke nødvendigvis selskapsrelatert

  • Lavrente-scenario gir økt fokus på andre inntektskilder


Hvor st r sparebank 1 etter fusjonen dnb nor

Sparebankene står ved et veiskille

  • Godt utgangspunkt, men står overfor krevende utfordringer


Sparebankene har et sv rt godt utgangspunkt

Sparebankene har et svært godt utgangspunkt

  • Sparebankene er gjennomgående meget godt kapitalisert

    • Svært viktig i en situasjon der markedsmuligheter åpner seg etter en DnB/NOR-fusjon

  • Sparebankene har høye markedsandeler innenfor sine geografiske områder

  • Sparebankene scorer gjennomgående høyere på kundetilfredshet enn forretningsbankene

    • De mindre sparebankene kommer ofte også svært godt ut i prissammenligninger

  • De sparebanker som er tilknyttet allianser har en sterk forhandlingsposisjon

    • IT-området, innkjøpsfunksjonen generelt, markedsføring samt på distribusjonssiden

    • Utveksling av best practice

  • Strukturendringer bør kunne utnyttes positivt av sparebankene

    • For privatkunder og små/mellomstore bedrifter vil nærhet og tilgjengelighet fortsatt være de viktigste kriterier for valg av bankforbindelse


Hvor g r sparebankene etter gjensidige nor

Selvstendighetstanken forlates neppe

Sparebankene synes ikke villig til å gi opp egen selvstendighet

Fortsatt ikke klima for fusjoner?

Fusjoner synes å komme av ”nød” og ikke av lyst

Det er problemer på fundingsiden som først og fremst kan gi konsolidering på kort sikt

Hva gjør NORs avtalebanker?

Sparebankene vil nå møte konkurranse fra DnB/NOR i sine markedsområder

Fremtidig teknologisk plattform kan være en utfordring

Eierskap til kundedatabasen utfordres

Samling av sparebankenes

produktselskaper?

Lite rasjonelt å bygge opp separate produktselskaper - som hver for seg ikke vil kunne oppnå nødvendige skalafordeler

En utfordring å finne gode produkter å distribuere uten en eiermodell

Hvor går sparebankene etter Gjensidige NOR?


Sparebankene avhengig av at grunnfondsbeviset fungerer

Sparebankene avhengig av at grunnfondsbeviset fungerer

  • Grunnfondsbevis et nødvendig middel for å sikre kapitaltilførsel

    • Et vel fungerende marked for grunnfondsbevis gir større trygghet for å bevare selvstendigheten

  • Grunnfondsbankene har vært svært gode investeringsobjekter

    • Har gitt betydelig høyere avkastning enn Oslo Børs de siste årene

    • Har en svært lav risiko og er attraktive utbyttepapirer

  • Redusert fokus på grunnfondsbevis etter at Gjensidige NOR ble omdannet

    • Utfordring å få økt fokus fra meglerappratet

    • Likviditet nødvendig for å oppnå en riktig prissetting

  • Grunnfondsmarkedet har fortsatt vært tilgjengelig for mindre sparebanker

    • Flere emisjoner er gjennomført i et depressivt marked (Sandsvær, Aurskog, Toten og Vestfold)

  • De banker som har grunnfondsbevis må være sitt ansvar bevisst

    • Har et ansvar overfor de investorgrupper som har kjøpt grunnfondsbevis

    • Bør være villig til å bruke penger/ressurser til å skape fokus omkring grunnfondsbevisene


Sparebankene som gruppe vil f redusert betydning

Sparebankene som gruppe vil få redusert betydning

  • DnB/NOR blir ikke noen tradisjonell sparebank

    • Banken vil driftsmessig og fra et markedsperspektiv bli en forretningsbank

  • De gjenværende sparebankene vil kunne miste innflytelse

    • Kan bli tøffere å opprettholde sin posisjon som en premissleverandør for finansnæringen

    • Er delingen FNH/Sparebankforeningen lenger relevant? Hvor står sparebankene?

  • Politisk vil imidlertid sparebankene fortsatt stå meget sterkt

    • Det bør være en prioritert politisk oppgave å opprettholde mangfoldet i norsk finansnæring


Hvor st r sparebank 1 etter fusjonen dnb nor

SpareBank 1s strategiske valg


De viktigste utfordringene

De viktigste utfordringene

  • Opprettholde lønnsomhet i bankene minst på linje med DnB/NOR

  • Øke kvaliteten i risikostyringssystemene

  • Ta sparebankposisjonen i Norge

  • Kompetansebygging

  • Betjene større bedriftskunder

  • Ta ut kryssalgspotensial

  • Sikre tilgang på kapital - fremmedkapital og egenkapital


Sparebank 1s strategiske valg

SpareBank 1s strategiske valg

  • Alliansepartene har nå samme syn på utfordringene bankene står overfor og samme verdigrunnlag

  • Har tatt betydelig læring gjennom tidligere feilgrep

  • De strategiske utfordringene krever sterkere samarbeid

  • Ta ut stordriftsfordeler - der de er reelle

    • IT

    • Funding

    • Kompetansebygging - og deling Centres of Excellence

    • Felles prosesser

      • Kreditt/risikostyring/syndikering

      • Salg

      • Drift

  • Nasjonal merkevare - regional identitet

    • Posisjon som nærbank i Oslo må styrkes

    • Styrke posisjonen som Sparebanken i Norge

  • Produktselskapene fokuseres enda sterkere mot bankenes kundesegment

  • Arbeide for å utvide markedsområdene for alliansen

SpareBank 1  Det norske sparebankalternativet


  • Login