1 / 56

Grovfôrdyrking

Grovfôrdyrking. Mål for grovfôrprodusenten: • Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris • Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spare kraftfôr • Potensialet for grovfôropptak - kyr på beite 12 -14 FEm /dag - surfôr, 10 - 11 FEm /dag

tierra
Download Presentation

Grovfôrdyrking

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Grovfôrdyrking Mål for grovfôrprodusenten: • Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris • Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spare kraftfôr • Potensialet for grovfôropptak - kyr på beite 12 -14 FEm/dag - surfôr, 10 - 11 FEm/dag • Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg kraftfôr pr dag

  2. Grovfôrdyrking 2012 Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene • Stadig større enheter • Mye leiejord • Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte • Lange transportavstander på fôret • Husdyrgjødseldeponering nært gården • Klima endringer - høyere temperaturer - mer nedbør

  3.  Hvordan øke tilgangen på grovfôr? • Leie jord av «nabo`n» • Nydyrking • Bedre agronomi og plantekultur på egen jord for å oppnå større avlinger

  4. GrovfôravlingeneEr de store nok? - Kan de bli større? SVAR: NEI, de er ofte IKKE store nok og JA, de kan bli STØRRE for de fleste! • Situasjonen de siste årene er at en økende andel av mjølk- og kjøttproduksjonen i Nord-Østerdal skjer på innkjøpt grovfôr fra andre områder, jfr. høyensilasje fra Sør-Sverige! • Arealkravet øker hos de fleste, men skyldes alene ikke en økning i produksjonen • Klimatiske endringer påvirker i stor grad avlingsnivået, men er dette hovedårsaken til stadig mindre avlinger?

  5. Klimadata for Røros 2010-2012Vekstsesongen (mai-september) Mai Juni Juli August Sept. Døgn- grader Temp. 2010 3,9 8,5 13,4 11,4 5,4 1307 Temp. 2011 6,5 11,7 13,1 11,4 8,2 1558 Temp. 2012 4,6 7,9 11,2 10,5 5,3 1211 Normal 1961-90 5,6 10,1 11,4 10,4 6,1 1335 Normal 1931-60 5,0 9,4 12,4 10,9 6,6 1357 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Mai Juni Juli August Sept. Nedbør mm Nedbør 2010 42 76 88 55 88 349 Nedbør 2011 51 84 133 146 64 478 Nedbør 2012 47 68 74 83 52 324 Normal 1961-90 28 52 72 63 54 269 Normal 1931-60 24 67 79 62 47 279 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

  6. Klimadata for Alvdal 2010-2012Vekstsesongen (mai-september) Mai Juni Juli August Sept. Døgn- grader Temp. 2010 5,6 10,4 14,5 12,4 6,5 1514 Temp. 2011 7,7 12,6 14,0 12,4 9,1 1708 Temp. 2012 6,5 9,2 12,4 11,3 6,6 1410 Normal 1961-90 6,7 11,3 12,5 11,4 6,9 1495 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Mai Juni Juli August Sept. Nedbør mm Nedbør 2010 29 118 72 90 68 377 Nedbør 2011 56 128 141 120 55 500 Nedbør 2012 47 68 74 83 52 324 Normal 1961-90 40 67 76 66 58 307 ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

  7. Hvordan øke grovfôravlingene? • God agronomi – gi plantene en god vokseplass! • Godt plantebestand – riktig valg av vekster – bruk av dekkvekst. • Valg av høstetidspunkt • Gjødsling etter plan og norm • Kalking • Grøfting • Unngå jordpakking!

  8. God engkultur Sentral ting for god engkultur 1. Drenering, kalking 2. Velg riktig frøblanding 3. Sørge for et godt gjenlegg 4. Riktig gjødsling 5. Husdyrgjødsla - mengder og spredemetode 6. Høsteopplegget • tidspunkt • ant. høstinger • siste høsting 7. Unngå jordpakking og kjøreskader • skikkelig hjulutrustning 8. Vellykket ensilering (gjæringsprosess) • fortørking • riktig ensileringsmiddel • riktig dosering 9. Regelmessig fornying av enga

  9. Fornying av eng Fornying av eng • Enga forandrer seg over tid • Etter 3 – 4 år med eng er det ofte tid for å fornye eng p.g.a.: - mye kulturgras har gått ut - ugras og ”villgras” har kommet inn • Konsekvens: - Lita avling med dårlig kvalitet – etter 4 – 5 år kanskje nedgang på 30 – 40 %

  10. God prosedyre • Før ompløying – brakking med glyfosat • Jordkulturtiltak ( kalking, drenering) • Vekstskifte med grønnfôr eller korn m.fl. • Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst

  11. Gjenleggsmetoder Vanlig gjenleggsmetoder 1. Såing uten dekkvekst 2. Såing med dekkvekst • Korn til modning • Grønnfôr (grønnfôrblanding, korn til grønnfôr)

  12. Valg av vekster • I et grovfôrdistrikt som Nord-Østerdal er valgmulighetene noe begrenset • Flerårig eng vil dominere og gode grasarter og vintersterke sorter er viktig • Bruken av arealet vil være avgjørende for valg av arter (slått, beite eller en kombi) • Mest vanlig med frøblandinger, hvor timotei og engsvingel er de to vanligste grasartene. • Innblanding av kløver vil øke muligheten for bedre kvalitet (protein, mineraler) • Engrapp bør være med hvis arealet skal brukes til beiting • Hundegras gir muligheter for store avlinger og konkurrerer godt mot ugras • Bladfaks er en «spesial» grasart for tørkeutsatte områder

  13. Valg av frøblandinger • Frø i renbestand eller blandinger leveres av FK Agri og Norgesfôr • Forholdsvis like blandinger og utvalg • Aktuelle «silo»-blandinger: 50 – 80 % timotei Vega/Lidar, Grindstad 15 – 25 % engsvingel Norild, Fure 10 – 15 % rødkløver Bjursele, Reipo, Lea • Aktuelle kombinasjonsblandinger til slått og beite: Samme som «silo»-blandingene, men med et innslag av 10 – 15 % engrapp og 5 – 10 % kvitkløver • Kun beite: Større andel engrapp og mindre timotei

  14. Bruk av dekkvekst. Hva er dekkvekst? En vekst som ”dekker” / etablerer seg raskere enn engvekstene (gras/kløver).

  15. Hvorfor dekkvekst ? • FORMÅL / FORDELER: • Øke avlingsmengden i såingsåret. • Raskere spiring og dekking av overflata => Bedre kontroll med ugraset • Høstetidspunktet påvirker i stor grad mengde og kvalitet. • Øke/bedre kvaliteten på høstbeite??????

  16. Hvorfor ikke dekkvekst? • ULEMPER: • Konkurrerer med engvekstene om lys, vatn og næring => dårligere etablering av engvekstene • Kort tid for engvekstene til å etablere seg etter høsting av grønnfôret. Dårligere overvintring? • Legde i kornet gir stor skader på gjenlegget • Raigras gir god gjenvekst utover høsten. Er dette ønskelig mht. engvekstene?

  17. Såmengder av aktuelle dekkvekster • Korn – bygg eller havre • Bygg: 2-6 kg pr. dekar • Havre: 4-8 kg pr. dekar • Raigras 1-2 kg pr. dekar • Fôrraps - NEI!!

  18. Korngrønnfôr som dekkvekstForsøk fra 2000 hos Erling Aas-Eng Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal

  19. Korngrønnfôr som dekkvekstForsøk fra 2000 hos Erling Aas-Eng Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal

  20. Grønnfôrvekster • Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr på ettersommeren • Stor avling og billig fôr • Godt fôr når melkeprisen er høy • Muligheter for disponering av husdyrgjødsel • God forgrødeeffekt • Rask etablering (vinterskade på eng) • Rundballing – vinterfôr?

  21. Såmengderog blandinger av aktuelle grønnfôrvekster – IKKE som dekkvekst! • Grønnfôr, reinbestand og blandinger • Raigras 4,0 kg / dekar • Italiensk raigras til beite og Westerwoldsk til slått og beite. • Fôrraps 0,8-1,0 kg / dekar • Hovedsakelig til høstbeite eller 0-fôring. • Fôreddik 2,0 kg / dekar • For høstbeite ved sein såing, dvs etter 1.slått eller medio juli. • Blandinger • Raigras + fôrraps 4 + 0,8-1,0 kg / dekar • Raigras + havre 4 + 10-12 kg / dekar • Raigras + korn + erter 3 + 8 + 8 kg / dekar

  22. Vurder høstetidspunktet ! • Tidlig høsting • høy f.e.konsentrasjon • høyt grovfôropptak • lite trevler – løs mage • mindre tørrstoffavling – krever mere areal • dyrere grovfôr • dårligere overvintring • Utsatt høsting • f.e. konsentrasjon går ned • lavere grovfôropptak • mere trevler (NDF) • dårligere kvalitet • bedre overvintring

  23. Valg av høstetidspunkt - kvalitetsutvikling på gras

  24. Innhold i gras fra dyrka eng

  25. Utvikling av timotei

  26. Høstetid for timotei og rødkløver Forsøksplan: 1.slått -T= høsting ved beg.skyting S= høsting 14 dager senere 2.slått – t= høsting 7 uker e. 1.slått m= høsting 9 uker e. 1.slått s = høsting 11 uker e. 1.slått

  27. Høstetid for timotei og rødkløver

  28. Høstetid for timotei og rødkløver Konklusjoner Meravling ved utsatt høstetid på 15-20 kg ts / dag Ved høsting rundt beg. Skyting utgjør 1.slåtten 60% av totalavlinga – 14 dager seinere utgjør den 70-75%. Utsatt høstetid på forsommeren gir flere kg ts. Og flere fôrenheter pr dekar – også i totalavling. Utsatt høsting gir lavere fem konsentrasjon og mindre protein i fôret.

  29. Vedlikehold av enga • Avlingsnivået går ned utover i engperioden • Fôrkvaliteten går ned p.g.a. ugrasinnvandring Fornying kan treneres noe ved vedlikeholdsåing • Kulturgrasbestanden kan opprettsholdes • Reparasjon av kjøreskader,overvintringsskader Innsåingsalternativer: • Kløver • Fl.raigras • Øvrige arter

  30. Vedlikeholdsåing Teknikken: • Så tidlig om våren eller umiddelbart etter slått • Viktig med god jordkontakt og nok fuktighet Utstyr: - Einbøckugrasharv m/såutstyr • Harva fjerner dødt gras • Sikrer at frøet kommer ned til jorda. • Tromling etterpå - Ulike typer direktesåmaskiner

  31. Framtidig engdyrking • Timotei, engsvingel og kløver fremdeles i blanding • Fl. raigras ikke aktuelt i N.Ø. med dagens sorter • Kløver viktig • Kort engomløp – mere vekstskifte (mindre ugras – bedre plantebestand) • God fortørking (større kapasitet ,mindre pressaft, større fôropptak, begrensa gjæring) • Viktig med god ensilering • Dyrere grovfôr

  32. Gjødslingsstrategi Gjødslingsstrategi til gras • Gjødsle ut frå avlingspotensiale • N-gjødsling som før i god eng, men unngå legde (Få meir ung, ugrasfri eng) • Reduser gjødslinga i ”dårleg” eng og i gammelenga Mer pløying, mer grønfôr • Reduser gjødslinga i kløverrik eng Ta vare på kløveren • Bruk husdyrgjødsla riktig!

  33. Bruk av husdyrgjødsel Virkningen av husdyrgjødsel • Best utnytting i åker i moderate mengder, 4-5 tonn/dekar • Rask nedmolding i åker • Gode spredeforholdviktig (nedbør, temp.,sol, vind) • Best utnytting ved spredning tidlig i vekstsesongen • Vassblanda gjødsel en fordel, særlig ved høg temperatur og vind • I eng om våren bør veksten ha starta, men graset mindre enn 10 cm • Etter 1. slått så raskt som mulig • Dersom en må kjøre på eng på ettersommernså kjør rett etter slåtten og FØR 1.september.

  34. Husdyrgjødsel - muligheter Påstand: • Hvis vi optimaliserer bruken av husdyrgjødsla: Kan areal i god næringstilstand, som årlig gjødsles med husdyrgjødsel i stor grad tilleggsgjødslesmed bare nitrogen og svovel

  35. Husdyrgjødsel og N-gjødsling Forsøksplan: vår sommer Tilført N pr dekar 2 t blautgjødsel 2 t blautgjødsel 4 kg 2 t blautgjødsel + 2 kg N 2 t blautgjødsel + 2kg N 8 kg 2 t blautgjødsel + 6 kg N 2 t blautgjødsel + 4 kg N 14 kg 2 t blautgjødsel + 8 kg N 2 t blautgjødsel + 6 kg N 20 kg

  36. Husdyrgjødsel og N-gjødsling Resultater Kalbækken 2011

  37. Husdyrgjødsel og N-gjødsling Resultater Nybø 2011

  38. Husdyrgjødsel og N-gjødsling Sum for 3 år Kalbækken Nybø Gjennomsnitt 2009 2010 2011 2009 2010 2011 Kalb. Nybø A 489 547 492 1377 704 859 509 980 B 684 711 641 1425 861 942 679 1076 C 752 797 804 1424 1017 1099 784 1180 D 832 902 825 1523 1133 1103 853 1253 Gj-snitt 689 739 691 1437 929 1000 706 1122

  39. Svovelgjødsling Svovelgjødsling og grovfôr • Avlingsøkning – Gjødsling med S tidlig i vekstsesongen gir god plantevekst • Energi og ensilering – S øker sukkerinnholdet i gras • Protein – Svovel har effekt på proteinoppbyggingen i graset • Behov: 1 – 2 kg/daa Ofte kalt det «glemte næringsstoff»

  40. Tilleggsgjødsling ved bruk av husdyrgjødsel til eng • Forsøksledd: • Alt er grunngjødslet med 2 tonn blaut storfegjødsel både vår og etter første slåtten. • Kalksalpeter KS 10 kg N + 6 kg N • Fullgj. 25-2-6 10 kg N + 6 kg N • OPTI-KAS 10 kg N + 6 kg N • OPTI-NS 10 kg N + 6 kg N

  41. Tilleggsgjødsling ved bruk av husdyrgjødsel til eng Resultater 2011: Kg tørrstoff / dekar. Rye Øien Gj.snitt 2 felt KS 868 841 855 25-2-6 949 965 958 OPTI-KAS 899 820 859 OPTI-NS 948 963 956 Uten Svovel 883 830 857 Med Svovel 948 964 957 + 12%

  42. GJØDSELPRISER FEBRUAR 2013 NITROGEN GJØDSEL (Alle priser gjelder ved kjøp av storsekk) Varetype Salgspris pr. kg Pris pr. kg N • OPTI-KAS 27N 3,03 11,22 • OPTI-NS 27 + 4 3,13 11,59 • KALKSALPETER 2,76 17,42 • Ammoniumnitrat N-34 3,05 8,97 ________________________________________________________

  43. GJØDSELPRISER FEBRUAR 2013 FULLGJØDSEL (Alle priser gjelder ved kjøp av storsekk) Varetype Salgspris pr. kg Pris pr. kg N NPK 27-3-5 (Russisk) 3,55 13,15 Fullgj. 25-2-6 3,86 15,44 Fullgj. 22-2-12 4,23 19,23 Fullgj. 22-3-10 4,08 18,55 Fullgj. 18-3-15 4,29 23,83 Fullgj. 19-4-12 4,46 23,47 _____________________________________________________

  44. AKTUELLE KOMBINASJONER AVHUSDYRGJØDSEL OG HANDELSGJØDSEL 1 VÅRGJØDSLING: 2-3 tonn blautgjødsel storfe pr. dekar   + 35 kg OPTI-NS 27 + 4S eller 35 kg OPTI-KAS 27N Ca. kr 105,- pr. dekar eller 40 kg NPK 27-3-5 Ca. kr 140,- pr. dekar  eller 40 kg fullgjødsel 25-2-6 Ca. kr 150,- pr. dekar Uten bruk av husdyrgjødsel 55 kg fullgjødsel 22-2-12 Ca. kr 225,- pr. dekar 55 kg fullgjødsel 22-3-10 Ca. kr 220,- 65 kg fullgjødsel 18-3-15 Ca. kr 280,-

  45. AKTUELLE KOMBINASJONER AVHUSDYRGJØDSEL OG HANDELSGJØDSEL 2 OVERGJØDSLING ETTER 1.SLÅTT: 1,5-2,0 tonn blautgjødsel storfe pr. dekar + 25 kg OTI-KAS Ca. kr 76,- pr. dekar eller 25 kg fullgjødsel 25-2-6 Ca. kr 102,- pr. dekar Uten bruk av husdyrgjødsel 30-35 kg fullgjødsel 25-2-6 Ca. kr 135,- pr. dekar

  46. KALKING Kalking har positiv betydning: - pH-økning => bedre utnyttelse og opptak av næringsstoffene - strukturforholda i jorda, virker som sement i aggregat- og strukturbygging Valg av dolomittkalk (6% Mg eller 12% Mg) eller kalksteinsmjøl/grovkalk Aktuelle leverandører i Nord-Østerdal: Visnes kalk og Agri kalk

  47. Grøfting – hvor & hvordan • «Best» økonomi i grøfting av areal med låge investeringskostnader og høg verdi på meravlinga (grønnsaker, potet, korn, grovfôr) • Grøfte deler av arealet (bløthøl), for å oppnå bedre arrondering og slippe å kjøre rundt slike flekker • «Leiejordsproblematikken». 10 års leieavtale er for kort for å kunne forsvare grøftekostnader som skal fordeles over 30-40 år. Hvordan løses dette?

  48. Grøfting • Normal avskrivingstid for grøfter er 30-40 år • Investeringskostnadene varierer svært mye med jordart, steininnhold, dekkmasse, grøfteavstand og grøftemåte (Rådahlsjul, gravemaskin) • Variasjoner mellom kr 2.000 – kr 10.000 pr. dekar ved systematisk grøfting (7-10 meter grøfteavstand) • Kostnadene må dekkes inn med økte avlinger og/eller arronderingsmessige gevinster • Fra 2013: Grøftetilskudd pr. dekar eller pr. meter grøft/kannal Satser ikke bestemt ennå, men trolig ca. kr 1.000,- pr. dekar

  49. Grøfting - lønnsomhet Forutsetning: Systematisk grøfting: kr 6.000 pr. dekar Avskrivingstid/varighet: 30 år Rente 4 % Årlig kostnad pr. dekar: Kr 6.000/30 + kr 6.000/2 x 0,04 = kr 320,- Hvor stor avlingsøkning av gras må en ha for at grøftinga skal være lønnsom: Pris pr. FEm Nødvendig meravling 1,00 320 FEm/dekar 1,50 213 FEm/dekar 2,00 160 FEm/dekar

More Related