1 / 28

Pengekrav og konkurs – Dag 2

Pengekrav og konkurs – Dag 2. JUS102 – Kontrakts- og selskapsrett NMBU 18. mars 2014 – ved advokat Hanne Storstein hanne.storstein@dnb.no. 1. Oversikt - fellestemaer 2. Pengekrav 3. Enkeltforfølgning mm 4. Konkurs 5. Konkurskriminalitet 6. Avslutning. Rekapitulasjon - Fremstillingen.

thetis
Download Presentation

Pengekrav og konkurs – Dag 2

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Pengekrav og konkurs – Dag 2 JUS102 – Kontrakts- og selskapsrett NMBU 18. mars 2014 – ved advokat Hanne Storstein hanne.storstein@dnb.no

  2. 1. Oversikt - fellestemaer 2. Pengekrav 3. Enkeltforfølgning mm 4. Konkurs 5. Konkurskriminalitet 6. Avslutning Rekapitulasjon - Fremstillingen

  3. 3.1 Generelt om enkeltforfølgning og fellesforfølgning 3.2 Enkeltforfølgning 3.3 Utlegg 3. Enkeltforfølgning mm

  4. 3.1 Generelt om enkeltforfølgning og fellesforfølgning Enkeltforfølgning av pengekrav Kreditor (Fordringshaver) Debitor (Skyldner) • Dividendekrav • Motregning Konkursbo (bostyrer) Fellesforfølgning Evt restkrav 4

  5. Enkeltforfølgning • Def. når hver kreditor inndriver sitt krav separat • Hensiktsmessig når skyldneren er i stand til å dekke all gjeld • Resultat – utleggspant og utleggstrekk • Realisasjon (anvisning til innkreving) • Tvangsfullbyrdelsesloven 26. juni 1992 nr 86 (namsmyndighetene) • Tvisteloven 17. juni 2005 nr 90 (tingretten)

  6. Fellesforfølgning • Def. kreditorene opptrer i fellesskap og beslaglegger skyldnerens samlede aktiva; generalbeslag • Hensiktsmessig når skyldneren ikke kan dekke alle kreditorenes krav • Sikrer kreditorene lik dekning • Motvirker forskjellsbehandling (forfordeling) av enkeltkreditorer • Få klarhet i skyldnerens økonomiske situasjon • Hensynet til skyldneren • Typer • Gjeldsordninger (Private gjeldsoppgjør, gjeldsordning for privatpersoner og offentlige gjeldsforhandlinger) • Konkurs (dekningsloven og konkursloven) og skifte av insolvent dødsbo (skifteloven)

  7. Kort om ulike typer gjeldsforhandlinger • Private gjeldsoppgjør - avtale • Gjeldsordning for privatpersoner – gjeldsordningsloven 17. juli 1992 nr 99 • Offentlige gjeldsforhandlinger – konkursloven 8. juni 1984 nr 58 første del Hva kan en prosess resultere i? • Refinansiering • Betalingsutsettelse • Akkordoppgjør • Dividendeutbetaling

  8. Den som har et pengekrav som ikke innfris pga manglende betalingsevne eller –vilje hos skyldner, kan innkassere kravet egenhendig eller ved hjelp av inkassator eller bruke tvangsmidler til å få betaling Tvangsinndrivelse 3.1 Enkeltforfølgning

  9. Skillet mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag Alminnelig tvangsgrunnlag • typisk dom (inkl forliksrådet), vedtatt forelegg, voldgiftsdom. Særskilt tvangsgrunnlag • eksigibelt gjeldsbrev (dvs med vedtagelse av inndrivelse uten søksmål, jf tvfbl. § 7-2, avtale om salgspant, jf. tvfbl § 9-2, pantobligasjon, jf tvfbl § 10-2, ubetalt faktura, jf tvfbl.§ 7-2 – svært praktisk

  10. Namsmyndighetene (politiet) Krav om varsel til skyldner – tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 (kombinert utlegg/forliksklage: også varsel om søksmål tvisteloven § 5-2) Minimum 14 dagers betalingsfrist Forsinkelsesrenter og kontraktsrenter Ikke foreldet 3.2 Utlegg

  11. Namsmann (politiet) er mottaker av tvangsbegjæringer Skyldner må varsles først, jf tvfbl.§ 4-18 Skjema for tvangsbegjæring (utlegg), varsel og generell info finnes på politiet.no

  12. Skyldneren vil bli varslet om utleggsforretningen Namsmannens forretning Registrering av heftelse i offentlig registre Klage Intet til utlegg – insolvens presumsjon konkursloven § 63, grunnlag for å begjære konkurs

  13. 4.1 Innledning 4.2 Betingelsene for å åpne konkurs 4.3 Konkursbehandlingen 4.4 Beslagsretten i forhold til debitor 4.5 Omstøtelse 4. Konkurs

  14. Bakgrunn • Historikk • Hvor vanlig er konkurs? Litt statistikk • Offentlige kreditorer Formål • Skaffe til veie penger – alt omgjøres i penger - som fordeles på kreditorene • Sikre kreditorene lik dekning (motvirke forfordeling) 4.1 Innledning

  15. SSBs hjemmesider: http://www.ssb.no/konkurs

  16. Andre hensyn • Stanse virksomhet som leder til tap - drift for kreditors regning er samfunnsskadelig • Allmennpreventive hensyn • Mistanke om økonomisk kriminalitet • Mistanke om unndragelse av midler • Renovasjon • Hensynet til skyldneren (ordnede former)

  17. Hvis skyldneren er insolvent skal det åpnes konkurs i hans bo – konkursloven § 60 Insolvensbegrepet – konkursloven § 61 • Illikviditet – konkursloven § 61, 1.punktum • Dvs. ikke i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller (betalingsudyktig) • Unntak «forbigående betalingsudyktighet» • Insuffisiens - konkursloven § 61, 2.punktum • Dvs. mindre eiendeler enn gjeld (underbalanse) • Reiser spørsmål om verdivurderinger 4.2 Betingelsene for å åpne konkurs

  18. Tidspunktet for insolvensvurderingener når retten behandler konkursåpningen • Verdivurderingen • Eiendeler: - Verdsettes til det som kreditorene kan forvente å få ut av eiendelen i skyldnerens situasjon hvis det hadde vært en enkeltforfølgning. - Tas ikke med: utleggsfrie formuesgoder, skjulte eiendeler, evt omstøtelsessaker.- Kan vurderes å tas med: eiendeler i utlandet. • Gjeld: - Forfalt gjeld skal tas med og uforfalt gjeld skal også tas med, jf regnskapsprinsippene. - Betingede fordringer (dvs noe må skje før gjelden aktualiseres): vurdere om det er sannsynlig at betingelsen kommer til å inntre. - Omstridt gjeld: er det sannsynlig at gjelden eksisterer eller ikke.

  19. Hvem kan slås konkurs? • Fysiske personer • Herunder enkeltpersonforetak • Juridiske personer • Selskaper med begrenset ansvar – AS, ASA m.fl • Selskaper med ubegrenset ansvar – ANS, DA, KS, m.fl. • Ideelle organisasjoner – foreninger, stiftelser • Lag – samvirkelag, borettslag, boligbyggelag • NUF? • Ikke • stille selskaper • tingsrettslige sameier • Offentlige organer

  20. Kreditor begjærer konkurs • Offentlige kreditorer, private kreditorer (f.eks. bank, leverandør mm), lønnstakere • Kreditor med betryggende pant (sikkerhet) for sin fordring kan ikke begjære konkurs Bevisbyrde og presumsjonsregler • Det er den som begjærer konkurs som i utgangspunktet må bevise at debitor er insolvent • Rekvirentansvaret

  21. Presumsjoner for at debitor er insolvent (snudd bevisbyrde): • Skyldnerens erkjennelse – konkursloven § 62 • «intet til utlegg» – konkursloven § 62 • Konkursvarsel – konkursloven § 63 • Påkrav – forfalt og uomtvistede krav («klart») • Etter 4 uker • Betalingsoppfordring med 2 ukers betalingsfrist forkynnes • Konkursbegjæring innen 2 uker etter betalingsfristens utløp • Skjema på Konkursrådets hjemmesider

  22. Debitor gjør oppbud • Hva er oppbudsplikt? • Når inntrer oppbudsplikten? • Straffeloven § 284 • Straffeloven § 282 • Hvem påligger oppbudsplikten/ skal underskrive oppbudsbegjæringen? • AS – styret, jf aksjeloven § 6-18 • ANS – selskapsmøtet, jf selskapsloven § 2-12 • Innholdet i oppbudsbegjæringen – konkursloven § 66

  23. Konkursåpning i andre tilfeller • Mislykket gjeldsordning • Grovt mislighold av gjeldsforhandling eller tvangsakkord • Tvangsavvikling av selskaper behandles etter konkurslovgivningen på samme måte som konkursbo Hvordan kan debitor avverge konkurs? • Begjæring om offentlig gjeldsforhandling – konkursloven § 16 • Underhåndsakkord kan stenge • Individuell avtale med kreditor • Tilby betaling? • Tilby sikkerhet? • Bestride kravets eksistens

  24. Fristdagen i konkurs • Dekningsloven § 1-2 • Den dagen da konkursbegjæringen kom inn til retten

  25. Fra åpning av konkurs avsagt til konkursbehandlingen avsluttet, jf konkursloven § 74 Roller • Debitor (skyldner) – konkursloven § 100 urådig, plikter i §§ 80 m.fl. • Bostyrer – konkursloven §§ 77, 80 og 85 • Borevisor – konkursloven §§ 77 og 90 • Skiftesamlingen – konkursloven § 92 flg. • Tingretten – konkursloven §§ 72, 77, 78, 99 m.fl. • Politimyndighetene – konkursloven § 80 4.3 Konkursbehandlingen

  26. Kreditorer – kreditorutvalg og bostyre - konkursloven § 83.Dekningsloven kap 6. gjør forskjell på kreditorene og prioriteten av kreditorenes krav • Kontraktsparter – skyldnerens kontraktsmessige forpliktelser stansningsrett - dekningsloven § 7-2, jf kjl. §§ 10 og 61 motregning – dekningsloven kap 8 konkursboets inntrederett i kontrakter – dekningsloven kap 7

  27. Boets utlodning (beregning av fordeling – dividende) og Boets avslutning (vanligvis innstilling uten dividende) Konkurskarantene Konkursbehandling – konkursåpning - Konkursbeslag • Oppnevning av bostyrer Realisering av aktiva, undersøkelser, omstøtelser Fordringsanmeldelser Begjæring om konkurs - fristdagen Redegjørelse (innberetning) Anmeldelse og etterforskning Sikring av aktiva/ umiddelbare tiltak Skiftesamling Steg/fase Rolle/hvem • Debitor selv (oppbud) • Kreditor • Lønnstaker Byfogd/ tingretten Kreditorer Borevisor Byfogd/ tingretten Politiet/ Økokrim Bostyrer Bostyrer i samarbeid med debitor, panthavere, borevisor o.a. Bostyrer (advokat)

  28. Hva skjer med skyldneren og restgjelden etter konkurs? • Selskap – avvikles. • Selskap med begrenset ansvar – aksjeselskap: Det finnes da ingen til å svare for restgjelden, heller ikke selskapets styre eller eiere – med mindre det foreligger særskilt ansvarsgrunnlag i avtale (f.eks. kausjon) eller erstatningsansvar (f.eks. styreansvar). • Selskap med ubegrenset ansvar – ANS eller DA: selskapsdeltakerne fortsatt ansvarlige for restgjelden. • Privatperson, personlig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak • Forblir ansvarlig for restgjelden • Kan søke kreditorene om ettergivelse • Leder ofte til søknad om tvungen gjeldsordning

More Related