Norsk utdanningshistorie

1. Norsk utdanningshistorie UTVIT 1000 Knut Tveit 2. og 9. februar 2004

2. Disposisjon • Pensum • Formålet med utdanningshistorie • Goodlads analysemodell brukt på skolelovene • Grunnlaget for inndeling av utdanningshistoria i epoker • Kort presentasjon av Telhaugs fire utdanningshistoriske epoker • Hovudtemaet: dei mest særmerkte trekka ved norsk skole- • utvikling i Telhaugs 4. epoke (ca 1980 til i dag)

3. Kva er formålet med pedagogisk historie? Svar: å forstå skole og utdanning I DAG Skal vi kunne forstå, må vi kunne SAMANLIKNE Det er to måtar å samanlikne på: - bakover, dvs historisk - utover, dvs komparativt Historie er ein diakron vitskap: vise utvikling over tid Ei enkelthending i fortida er ikkje “historie” (synkron historie) Siktemålet med dette kurset er å forstå skolen i 2004

4. Skolelover på ulike nivå Lover spelar ei viktig rolle i skolehistorie Lover dannar ofte grunnlaget for inndeling i historiske epoker Lover er viktige styringsinstrument for staten Skolen vil alltid vere styrt av både stat og marknad Goodlads system for læreplananalyse også nyttig når det gjeld lover: Lover: • Som ideologiske dokument 2. Som formelle dokument 3. Slik dei blei oppfatta 4. Slik dei blei sette i verk 5. Slik dei blei opplevde i praksis Vurderingane av ein lov vil variere sterkt med nivået

5. Epoker i historia Epokeinndeling er vanskeleg – og ofte omstridt Epokeinndeling - ei hjelp til å sjå hovudtrekk Ei epokeinndeling vil ikkje dekke alle typer utdanning like godt I vårt land har lovverket for allmugeskolen/folkeskolen/grunn-skolen ofte danna basis for inndelinga i epoker Epokene til Telhaug er prega av skolelovene, og særleg lovene sett som ideologiske dokument

6. Telhaugs 4 epoker 1. Den internasjonale – pietistiske epoken ca 1750 - 1850 2. Den nasjonale - demokratiske epoken ca 1850 - 1935 3. Den sosialdemokratiske epoken ca 1935 - 1980 4. Den nyliberalistiske/postmoderne epoken ca 1980 – 2??? 1. epoke ca 100 år ca 80 år 2. epoke 3. epoke ca 50 år 4. epoke ca 30 år?

7. Skole mellom stat og marked Det sivile samfunnet/frivillig sektor/3. sektor: alt mellom stat og marked Skolen tilhøyrer 3. sektoren: den er i prinsippet frivillig (ikkje skoleplikt) Skolen er – i motsetning til markedet – ikkje-komersiell Skolen vil alltid ligge ein eller annan stad mellom stat og marked Tre faser i forholdet stat/marked (grovt rekna): Allmugeskolen (1739-1889) mest markedsstyrt (av lokalsamfunnet) Folkeskolen (1889-1969) meir statsstyrt (fjerne sosiale skiller) Grunnskolen (særleg i 90-åra) mot meir markedsstyring?

8. Enhetsskolepolitikk: slå parallellar saman By Land og by Land 1945 - 1975 1975-97 Frå 1997 Folkeskole (7 år) Grunnskole (9 år) 10 år Framhaldsskole (1-2 år) Felles lov Realskole (land 2 år, by 3 år) Gymnas (land 4 år, by 5 år) V.g. skole (3 år) 3 år Yrkesskole (1-5 år)

9. Enhetsskolepolitikk for større likhet Enhetsskolepolitikken den største drivkrafta bak reformene i 70-åra Målet var større likhet: • Mellom by og land • Mellom praktiske og teoretiske fag • Mellom allmenndanning og yrkesutdanning Middelet var: • Organisatoriske tiltak (slå praktiske og teoretiske skolar saman) • Meir teori til alle (for å unngå differensiering) • Ei viss nedprioritering av vekta på kunnskapar

10. Enhetsskole – meir teori for alle Priv Priv 0+0+0 7+5=12 5+4+3=12 9+3=12 0+6+3=9 By 1870 By 1900 By 1950 By og land 1975 By 1800 Enhetsskolepolitikk (innhald) Knytte seg til den høgre skolen Bruke den høgre skolen som drahjelp Krava til examen artium har lege konstant, middelskole/ realskole og folkeskole har måtta tilpassa seg desse Ein teoretisk grunnskole For at alle skal kunne gå vidare, må alle ha så mykje teori at dei få som går vidare maktar krava krava til examen artium

11. Reform 94 – meir teori for alle Samf.fag Idrett Språkfag Musikk, dans Gymnas og yrkesskole Naturfag Allmennfag 1945 - 1975 1975-1995 Bygd på 7-årig folkeskole Bygd på 9-årig grunnskole Reform 94 1. modul i generellstudiekom-petanse Gymnas/Allmennfag Yrkesskole/Yrkesfag Universitet/Høgskole

12. Den nye ”kunnskapsretorikken” I den pedagoigske retorikken i 80- og 90-åra blei begrep som utjamning og likhet tona ned, mens kunnskap blei vekta opp Den nye utdanningsretorikken hadde klar samanheng med: • økonomiske forhold, oppretthalde levestandarden • internasjonale trender om kvalitetsforbedringar i skolen (for eksempel Margaret Thatcher i England) • OECD-vurderingar av norsk skole som ikkje falt heldig ut Den nye utdanningsretorikken var ganske samstemt i vårt land: • G. Hernes 1986: Vi må mer og mer leve av vettet vårt • J. Stoltenberg 2000: Kunnskap er vår viktigste ressurs • K.M. Bondevik 2001: Vi vil satse på kunnskap som en viktig forutsetning for verdiskaping og velferd…Verdier og holdninger, kunnskap og kompetanse er den største ressurs vi har.

13. Fram mot kunnskapsskolen Skolestart for 6-åringar frå 1997 (éi årsklasse frå barnehage til skole) 10-årig grunnskole (Reform 97) Felles læreplan for grunnskole og vidaregåande opplæring (L 93) L 93: sterk vekt på skolen som kultur- og kunnskapsformidlar L 94 (Broen): meir lærar og stoffsentrert enn tidlegare L 97 (endeleg plan): noe mindre vekt på kunnskapar Karakterane overlevde åtaka midt på 1990-talet. Innstilling om Nasjo-nalt vurderingssystem for grunnskolen: både elev- og skolevurdering. Statsråd Giske 2001: Moderne samfunn er kunnskapssamfunn Utviklinga har skjedd gradvis dei siste 20 åra, men avgjerande skifte med Gudmund Hernes (1990 – 1995) og Kristin Clemet (2001 - )

14. Kvalitet og kompetanse NOU 1988:32 For et lærerrikt samfunn (bl.a. kompetanse i lærarutd.) NOU 1988:28 Med viten og vilje (bl.a. kompetanse i høgre utdanning.) Kvalitetsreformen i høgre utdanning (Mjøsutvalget 2001) Kvalitetsutvalget (oppnevnt 2001, til stortingsbehandling V-2004): • Delinnstilling NOU 2002:10 Rammeverk for nasjonalt kvalitetsvur-deringssysten av norsk grunnopplæring • Endelig innstilling NOU 2003:16 Rammeverk for nasjonalt kvalitetsvurderingssysten av norsk grunnopplæring - elevar i ungdomsskolen kan ta fag frå vidaregåande skole - elevar i vidaregåande skole kan ta fag frå høgre utdanning - nasjonale prøver, mappevurdering og internasjonalt karaktersys. Kompetanseberetningen for Norge – første gong utgitt av UFD i 2003

15. Institusjonaliseringa av barndomen Barnehagen: • ein pedagogisk nykomling i Norge (lovfesta i 1975) • bakgrunn: oppbevaring av barna (kvinner ut i arbeidslivet) • ein alternativ pedagogikk (barnesentrert, fagkritisk) • omstridt (formål, forholdet til skolen, privat eller offentleg) • relativt svakt utbygd (68,5 % av alle 5-åringane i 2002) • men trenden er klar (for eksempel1 % auke i 3-4 åringar pr år) • siste trinn i ”familiefrigjeringa”? • først dro far • så dro mor • og så dro lille Hanne og Ole

16. Konsensus og strid Norsk utdanningsdebatt etter 1945 har vore meir prega av konsensus enn strid Stridstema: • Formålsparagrafane • Kristendomsfaget – KRL-faget • Private skolar • Enhetsskolen

17. Den dagsaktuelle debatten Lettare å etablere private skolar (frittståande skolar isf private skolar) Ei viss individuell avlønning av lærarane Slutt på staten som forhandlingsmotpart til lærarane ang løn Foreldra kan velge skole Desentralisering – meir makt og avgjersler til lokalsamfunnet Den marknadstilpassa skolen/utdanninga – børs eller katedral? Norsk skole komparativt vurdert: middels fagleg og dårleg disiplin? Stiller norsk skole for små krav, både til kunnskapar og oppførsel?