Partnerskap   hva slags grunntanker

Partnerskap hva slags grunntanker PowerPoint PPT Presentation


  • 101 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

29.04.2005. | Folkehelsekonferansen 2005. | 2. Trender. Fra sektorfokus til kommunefokusFra kommunehelsetjeneste til kommuneFra prosjekter til planlagt og integrert virksomhet Fra fag til politikkNye (?) prinsipper for oppgavefordelingStruktur

Download Presentation

Partnerskap hva slags grunntanker

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


1. Partnerskap – hva slags grunntanker/ideologi ligger bak? Seniorrådgiver Ole Trygve Stigen Mitt navn er Ole Trygve Stigen, fra Shdir. Jobber til daglig i stab til Gunn-Elin Bjørneboe, med noen områder, blant annet partnerskapssatsingen og lokalt folkehelsearbeid. Samt sosial ulikhet i helse og koordinering mot skolen. Jeg skal si en del om partnerskapssatsingen, men først ta en sløyfe om hva slags trender som jeg tror er viktige forutsetninger for at en har gått inn på dagens satsing på infrastruktur i folkehelsearbeidetMitt navn er Ole Trygve Stigen, fra Shdir. Jobber til daglig i stab til Gunn-Elin Bjørneboe, med noen områder, blant annet partnerskapssatsingen og lokalt folkehelsearbeid. Samt sosial ulikhet i helse og koordinering mot skolen. Jeg skal si en del om partnerskapssatsingen, men først ta en sløyfe om hva slags trender som jeg tror er viktige forutsetninger for at en har gått inn på dagens satsing på infrastruktur i folkehelsearbeidet

2. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 2 Trender Fra sektorfokus til kommunefokus Fra kommunehelsetjeneste til kommune Fra prosjekter til planlagt og integrert virksomhet Fra fag til politikk Nye (?) prinsipper for oppgavefordeling Struktur – destrukturering - struktur Jeg vil si noe om noen trender som en har sett over tid. Dels er de overlappende, så fremstillingen blir muligens litt rotete. Det kan gjerne diskuteres om beskrivelsen stemmer, og mitt ståsted er nasjonalt nivå. Mine kunnskaper er best på nasjonale strategier og dels om det regionale nivået. Empiri om kommuneplanet er begrenset, og oversikten mangler. Et ståsted i en kommune sier heller ikke alltid så mye om helheten i norske kommuner. Jeg vil si noe om noen trender som en har sett over tid. Dels er de overlappende, så fremstillingen blir muligens litt rotete. Det kan gjerne diskuteres om beskrivelsen stemmer, og mitt ståsted er nasjonalt nivå. Mine kunnskaper er best på nasjonale strategier og dels om det regionale nivået. Empiri om kommuneplanet er begrenset, og oversikten mangler. Et ståsted i en kommune sier heller ikke alltid så mye om helheten i norske kommuner.

3. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 3 1. Fra sektorfokus til kommunefokus Det første er fra sektorfokus til kommunefokus. Jeg tenker her på to ulike grunntanker for organisering av samspillet mellom nasjonalt nivå og lokalt nivå. Det første er fra sektorfokus til kommunefokus. Jeg tenker her på to ulike grunntanker for organisering av samspillet mellom nasjonalt nivå og lokalt nivå.

4. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 4 To tilnærminger NOU 1998:18 Det er bruk for alle refererer Asbjørn Røiseland (1996) om to ulike tilnærminger: Sektormodellen Kommunemodellen Sektormodellen er preget av en svak lokalgeografisk dimensjon, en sterk sektordimensjon hvor den sentrale helseforvaltningen har ansvaret på sentralt nivå og henvender seg til den lokale helsetjenesten og helsepersonellet der. I kommunen er det helsetjenesten som har ansvaret. Sentrale helsemyndigheters virkemidler er konsentrert om lovgivning, påvirkning av helsepersonellet og øremerkede overføringer. Røiseland mener at fordelen ved modellen er at det er klare sentrale og lokale ansvarsforhold. Ulempen er at den har begrensede lokale tilpasningsmuligheter. Kommunemodellen på sin side er preget av en sterk lokalgeografisk dimensjon, svak sektortilknytning og med mange departementer som har ansvar under koordinering av HOD som i denne modellen henvender seg til kommunen - og ikke direkte til helsetjenesten. Sentrale myndigheters virkemidler er gjennom verdipåvirkning og kunnskapsformidling overfor alle typer aktører, og å «holde saken varm». Modellen er preget av at det kan være forskjellige instanser/etater i kommunen som har ansvaret. Fordelen med modellen er lokal fleksibilitet, ulempen uklare ansvarsforhold og mangel på lokalpolitisk forankring. I begge modeller pågår det lokalt tverrfaglig samarbeid, men på forskjellig måte. I sektormodellen er slikt samarbeid formalisert og mandatbasert. I kommunemodellen er det varierende og uformelt betinget av lokal organisering og lokale problem som skal løses. Terese Andrew, Hemil-rapport nr 3/1994: ”Sammenslåing av politiske utvalg er ett av redskapene som har vært benyttet for å styrke politisk helhetstenkning i stedet for sektortenkning (...). Det kan imidlertid virke som om helsemyndighetene forholder seg noe på sidelinjen i forhold til denne kommunale utviklingen. Data i denne undersøkelsen tyder på at helsetjenesten i kommunene ikke er en fullt integrert del av kommunen (etter endringen i 1984). Gamle tradisjoner med helsetjenestens forankring i et eget helsetjenestesystem – frikoblet fra det kommunale systemet – syntes fortsatt i henge noe igjen” Sektormodellen er preget av en svak lokalgeografisk dimensjon, en sterk sektordimensjon hvor den sentrale helseforvaltningen har ansvaret på sentralt nivå og henvender seg til den lokale helsetjenesten og helsepersonellet der. I kommunen er det helsetjenesten som har ansvaret. Sentrale helsemyndigheters virkemidler er konsentrert om lovgivning, påvirkning av helsepersonellet og øremerkede overføringer. Røiseland mener at fordelen ved modellen er at det er klare sentrale og lokale ansvarsforhold. Ulempen er at den har begrensede lokale tilpasningsmuligheter. Kommunemodellen på sin side er preget av en sterk lokalgeografisk dimensjon, svak sektortilknytning og med mange departementer som har ansvar under koordinering av HOD som i denne modellen henvender seg til kommunen - og ikke direkte til helsetjenesten. Sentrale myndigheters virkemidler er gjennom verdipåvirkning og kunnskapsformidling overfor alle typer aktører, og å «holde saken varm». Modellen er preget av at det kan være forskjellige instanser/etater i kommunen som har ansvaret. Fordelen med modellen er lokal fleksibilitet, ulempen uklare ansvarsforhold og mangel på lokalpolitisk forankring. I begge modeller pågår det lokalt tverrfaglig samarbeid, men på forskjellig måte. I sektormodellen er slikt samarbeid formalisert og mandatbasert. I kommunemodellen er det varierende og uformelt betinget av lokal organisering og lokale problem som skal løses. Terese Andrew, Hemil-rapport nr 3/1994: ”Sammenslåing av politiske utvalg er ett av redskapene som har vært benyttet for å styrke politisk helhetstenkning i stedet for sektortenkning (...). Det kan imidlertid virke som om helsemyndighetene forholder seg noe på sidelinjen i forhold til denne kommunale utviklingen. Data i denne undersøkelsen tyder på at helsetjenesten i kommunene ikke er en fullt integrert del av kommunen (etter endringen i 1984). Gamle tradisjoner med helsetjenestens forankring i et eget helsetjenestesystem – frikoblet fra det kommunale systemet – syntes fortsatt i henge noe igjen”

5. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 5 Bakgrunnsbilde Helserådene og distriktslegeordningen forsvant i 1984, men tradisjonen har levd videre Helsetjenesten som teknokrater/eksperter Folkehelsearbeid som helsesektorens ansvar, jf kommunehelsetjenesteloven Det er andre i salen som kan si mer helserådene og distriktslegeordningen, men fra å være en egen struktur, med linje til karl Evang, så ble en integrert i større grad i kommunen. I kommunehelsetjenesteloven er profesjonene fortsatt gitt spesielle roller, men en mindre fremskutt rolle enn tidligere. Jeg oppfatter at særlig mange samfunnsmedisinere etterlyser en tydeligere styringslinje ovenfra. Folkehelsearbeidet gikk fra et fagspørsmål til å bli trukket inn i mer demokratiske prosesser. Likevel – kommunehelsetjenesteloven peker klart på helsetjenesten som ansvarlig for folkehelsearbeidet.Det er andre i salen som kan si mer helserådene og distriktslegeordningen, men fra å være en egen struktur, med linje til karl Evang, så ble en integrert i større grad i kommunen. I kommunehelsetjenesteloven er profesjonene fortsatt gitt spesielle roller, men en mindre fremskutt rolle enn tidligere. Jeg oppfatter at særlig mange samfunnsmedisinere etterlyser en tydeligere styringslinje ovenfra. Folkehelsearbeidet gikk fra et fagspørsmål til å bli trukket inn i mer demokratiske prosesser. Likevel – kommunehelsetjenesteloven peker klart på helsetjenesten som ansvarlig for folkehelsearbeidet.

6. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 6 Forankring av folkehelsearbeidet Kommunehelsetjenesteloven § 1-2 (Helsetjenestens formål) ”Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og almenheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel og sunnhet og folkehelsen.” Definisjonen i Khtl er delvis foreldet, og må ses på som et av flere viktige elementer i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Mange peker på plan og bygningsloven, opplæringsloven etc. Det er i alle fall en kjensgjerning at lovgrunnlaget ikke er så tydelig, men dette handler også om manglende konkretisering og normering.Definisjonen i Khtl er delvis foreldet, og må ses på som et av flere viktige elementer i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Mange peker på plan og bygningsloven, opplæringsloven etc. Det er i alle fall en kjensgjerning at lovgrunnlaget ikke er så tydelig, men dette handler også om manglende konkretisering og normering.

7. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 7 2. Fra kommunehelsetjeneste til kommune

8. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 8 ”Den store helsepolitikken” ”Den store helsepolitikken” – fokus på påvirkningsfaktorer, heller enn sykdommer Påvirkningsfaktorer på helse bestemmes i en rekke samfunnssektorer Alle sektorer må ta ansvar for sine bidrag til helse, sykdom og for tidlig død Styrke forankringen av folkehelsearbeidet i alle samfunnssektorer Står innsatsen i forhold til potensialet? En snakker i folkehelsemeldingen om den store helsepolitikken. Dette er ment å peke ut av helsesektoren på hvordan helse bestemmes i alle samfunnssektorer. Resonnementet som trekkes opp er at alle sektorer må ta sin del av ansvaret. Partnerskapssatsingen peker på denne dimensjonen på regionalt og lokalt. Dette er også viktig på nasjonalt nivå, men her er en kommet kort. Jeg tror at mange har oppfattet resonnementet, men jeg er ikke sikker på om en har forstått implikasjonene. Hvordan prioriterer shdir?En snakker i folkehelsemeldingen om den store helsepolitikken. Dette er ment å peke ut av helsesektoren på hvordan helse bestemmes i alle samfunnssektorer. Resonnementet som trekkes opp er at alle sektorer må ta sin del av ansvaret. Partnerskapssatsingen peker på denne dimensjonen på regionalt og lokalt. Dette er også viktig på nasjonalt nivå, men her er en kommet kort. Jeg tror at mange har oppfattet resonnementet, men jeg er ikke sikker på om en har forstått implikasjonene. Hvordan prioriterer shdir?

9. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 9 NOU 2004:18 Helhet og plan Oppgavefokus fremfor aktørfokus Kommunen fremfor helsetjenesten Det ble fremlagt en NOU for ikke lenge siden om gis et forslag til ny felles lovgivning for helse og sosialtjenestene i kommunene. Det er mye å trekke ut fra denne, men to momenter er i alle fall fokus på oppgave heller enn aktør, og fokus på kommunen heller enn helsetjenesten. Når det gjelder det første så handler dette blant annet om kommunelegens rolle, og den medisinsk faglige rådgivningen. Det andre punktet handler om plasseringen av ansvaret et bestemt sted i kommunen. Det er et åpent spørsmål hva som blir konsekvensene, men det bunner også i hva slags tillit en gis kommunene. Det er åpenbart at en svekker styringslinjen som ligger i sektormodellen. Samtidig så var også folkehelsemeldingen tydelig på kommunens ansvar. Det ble fremlagt en NOU for ikke lenge siden om gis et forslag til ny felles lovgivning for helse og sosialtjenestene i kommunene. Det er mye å trekke ut fra denne, men to momenter er i alle fall fokus på oppgave heller enn aktør, og fokus på kommunen heller enn helsetjenesten. Når det gjelder det første så handler dette blant annet om kommunelegens rolle, og den medisinsk faglige rådgivningen. Det andre punktet handler om plasseringen av ansvaret et bestemt sted i kommunen. Det er et åpent spørsmål hva som blir konsekvensene, men det bunner også i hva slags tillit en gis kommunene. Det er åpenbart at en svekker styringslinjen som ligger i sektormodellen. Samtidig så var også folkehelsemeldingen tydelig på kommunens ansvar.

10. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 10 NOU 2004:18 Helhet og plan ”En velfungerende kommunal sosial- og helsetjeneste er i stor grad avhengig av helhetlig tilnærming og tverrsektorielt samarbeid. En hovedmålsetting med utformingen av lovverket om sosial- og helsetjenester i kommunene må være å legge til rette for en mest mulig rasjonell og samordnet organisering av tjenestene i den enkelte kommune.” Et hovedspørsmål er om denne nye retningen (om den blir vedtatt) vil bli tatt på alvor eller være med å legitimere en ansvarsutydelighet som allerede er en klar tendens.Et hovedspørsmål er om denne nye retningen (om den blir vedtatt) vil bli tatt på alvor eller være med å legitimere en ansvarsutydelighet som allerede er en klar tendens.

11. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 11 Fra sektor til kommune? Uvisst i hvilken grad en reelt sett har hatt en paradigmeskifte Behov for kartlegning Har vi hatt et skifte fra sektormodellen til kommunemodellen? Ja i noen grad, men trolig forskjeller i landet. Det er behov for å kartlegge dette nærmere, slik det er gjort i Sverige. At mye er skjedd er klart, og jeg vil dvele litt med årsaker til dette…Har vi hatt et skifte fra sektormodellen til kommunemodellen? Ja i noen grad, men trolig forskjeller i landet. Det er behov for å kartlegge dette nærmere, slik det er gjort i Sverige. At mye er skjedd er klart, og jeg vil dvele litt med årsaker til dette…

12. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 12 I så fall: hvorfor har skiftet skjedd? Nye folkehelseutfordringer? Fra smittevern til livsstil Fra det konkrete til det komplekse Innsnevring av mandatet for helsetjenesten? Økt vektlegging av helsetjenesten som en del av helheten i kommunen Har vi fått nye folkehelseutfordringer? Fortsatt er selvsagt smittevern viktig, men med det økte livsstilsfokuset, så har mange i helsetjenesten kasnkje opplevd en avmakt i forhold til deres påvirkningsmulighet på disse faktorene. Andre sektorer må på banen, og den mer medisinsk-faglige kompetansen er ikke like nødvendig? Har vi sett en innsvevring av helsetjenestens forståelse av hva som er deres oppgaver? Har kommunehelsetjenestens fokus dreid i kurativ retning (jf fastlegeordningen?) Har det vært organisatoriske forhold knyttet til effekten av ny kommunehelstjenestelov som har trukket helsetjenesten mer inn i den kommunale virkelighet?Har vi fått nye folkehelseutfordringer? Fortsatt er selvsagt smittevern viktig, men med det økte livsstilsfokuset, så har mange i helsetjenesten kasnkje opplevd en avmakt i forhold til deres påvirkningsmulighet på disse faktorene. Andre sektorer må på banen, og den mer medisinsk-faglige kompetansen er ikke like nødvendig? Har vi sett en innsvevring av helsetjenestens forståelse av hva som er deres oppgaver? Har kommunehelsetjenestens fokus dreid i kurativ retning (jf fastlegeordningen?) Har det vært organisatoriske forhold knyttet til effekten av ny kommunehelstjenestelov som har trukket helsetjenesten mer inn i den kommunale virkelighet?

13. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 13 3. Fra prosjekter til planlagt og integrert virksomhet

14. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 14 Diagnose av folkehelsearbeidet Tilfeldig, og avhengig av ildsjeler Prosjektbasert Svak politisk forankring Etter Samlet Plan høstet vi følgende erfaringer (jf st meld 16): ”Tidlig på 1990-tallet gjennomførte sentrale myndigheter det omfattende, 5-årige programmet Samlet Plan for helsefremmende og forebyggende tiltak. 140 millioner kroner ble fordelt på 353 prosjekter i 141 kommuner. Erfaringene viste at de prosjektbaserte innsatsene i stor grad ble midlertidige aktiviteter utenfor de ordinære kommunale prosessene - og utenfor politikernes synsvidde. Aktiviteten fikk en særegen organisering og ble i for liten grad en integrert del av kommunens generelle arbeid. Forankring i et lokalt helsetjenestesystem frikoblet fra det øvrige kommunale systemet er et ugunstig utgangspunkt for å utvikle det lokale folkehelsearbeidet.” Etter Samlet Plan høstet vi følgende erfaringer (jf st meld 16): ”Tidlig på 1990-tallet gjennomførte sentrale myndigheter det omfattende, 5-årige programmet Samlet Plan for helsefremmende og forebyggende tiltak. 140 millioner kroner ble fordelt på 353 prosjekter i 141 kommuner. Erfaringene viste at de prosjektbaserte innsatsene i stor grad ble midlertidige aktiviteter utenfor de ordinære kommunale prosessene - og utenfor politikernes synsvidde. Aktiviteten fikk en særegen organisering og ble i for liten grad en integrert del av kommunens generelle arbeid. Forankring i et lokalt helsetjenestesystem frikoblet fra det øvrige kommunale systemet er et ugunstig utgangspunkt for å utvikle det lokale folkehelsearbeidet.”

15. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 15 Resept Forankre folkehelsearbeidet som en integrert del av den kommunale virksomheten Ivareta helsehensyn i planprosesser Folkehelsemeldingen har her pekt på to nødvendigheter; folkehelsearbeid som en integrert del av den kommunale virksomheten. Mye folkehelsearbeid trenger ikke hete folkehelsearbeid (eller er vi opptatt av anerkjennelsen?) Det er viktig å ivareta helsehensyn i planprosesser. På denne måten blir folkehelsearbeidet en integrert del av den strategiske innsatsen i kommunen, og kan bli tillagt vekt.Folkehelsemeldingen har her pekt på to nødvendigheter; folkehelsearbeid som en integrert del av den kommunale virksomheten. Mye folkehelsearbeid trenger ikke hete folkehelsearbeid (eller er vi opptatt av anerkjennelsen?) Det er viktig å ivareta helsehensyn i planprosesser. På denne måten blir folkehelsearbeidet en integrert del av den strategiske innsatsen i kommunen, og kan bli tillagt vekt.

16. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 16 4. Fra fag til politikk Det er vanskelig å si om dette er n reell trend. En folkefiende var utvilsomt politisk, og det er ikke sikkert sånn at vi skal bli mer politiske. Derimot bør vi i større grad løfte tematikken inn i en politisk sammenheng, og gi gode beslutningsgrunnlag. Det er vanskelig å si om dette er n reell trend. En folkefiende var utvilsomt politisk, og det er ikke sikkert sånn at vi skal bli mer politiske. Derimot bør vi i større grad løfte tematikken inn i en politisk sammenheng, og gi gode beslutningsgrunnlag.

17. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 17 Demokratisering ”Folkehelsearbeid er politikerjobb nr 1” Grensegang mellom folkehelsearbeid og lokalsamfunnsutvikling NOU 1998;18 Det er bruk for alle kalte folkehelsearbeid for politikerjobb nr 1. NOUen er kritisert for å sette dette i sammeneng med økt vekt på den lokale arbeidet, slik at det nærmest ble hetende at lokalpolitikerne på ordne opp. Selvsagt finnes det viktige virkemidler på regionalt og sentralt nivå også. Folkehelsearbeid handler i stor grad om lokalsamfunnsutvikling, og bør være gjenstand for demokratiske beslutninger og vurderinger. De virkemidler som finnes lokalt bør benyttes i større grad. NOU 1998;18 Det er bruk for alle kalte folkehelsearbeid for politikerjobb nr 1. NOUen er kritisert for å sette dette i sammeneng med økt vekt på den lokale arbeidet, slik at det nærmest ble hetende at lokalpolitikerne på ordne opp. Selvsagt finnes det viktige virkemidler på regionalt og sentralt nivå også. Folkehelsearbeid handler i stor grad om lokalsamfunnsutvikling, og bør være gjenstand for demokratiske beslutninger og vurderinger. De virkemidler som finnes lokalt bør benyttes i større grad.

18. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 18 5. Nye prinsipper for oppgavefordelingen

19. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 19 Prinsipper for oppgavefordelingen Lokale og regionale folkevalgte organer bør ha ansvaret for oppgaver som krever lokal- og regionalpolitisk skjønn Staten bør ha ansvaret for standardiserte og regelorienterte oppgaver og kontrolloppgaver Staten bør ha ansvaret for oppgaver som krever et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning Oppgaver bør løses på lavest mulig effektive nivå Fylkeskommunen bør ikke utvikles til en overkommune Endringer i oppgavefordelingen bør redusere til redusert byråkrati

20. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 20 6. Struktur – destrukturering - struktur Dette er ment å være en beskrivelse av utviklingstrekk. Fra å ha en tydelig sektormodell, fikk en nedbygging av dette på 80 og 90-tallet. Dette er ment å være en beskrivelse av utviklingstrekk. Fra å ha en tydelig sektormodell, fikk en nedbygging av dette på 80 og 90-tallet.

21. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 21 En gradvis svekkelse? Sektormodellen hadde en klar organisasjon Endringene ved ny kommunehelsetjenestelov svekket organisasjonsmodellen Vanskelig å prioritere folkehelsearbeidet fremfor tjenesteproduksjon Samfunnsmedisin i krise?

22. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 22 Diagnosen Det mangler en tydelig organisering av folkehelsearbeidet på regionalt nivå Det mangler en regional støtte til det lokale arbeidet Det mangler en tydelig infrastruktur i kommunene for å håndtere de nye perspektivene på folkehelsearbeid Nasjonalt og regionalt/lokalt arbeid er for adskilt Dette er noen mulige utlegninger om hva som er det organisatoriske problemet som partnerskap for folkehelse søker å løse.Dette er noen mulige utlegninger om hva som er det organisatoriske problemet som partnerskap for folkehelse søker å løse.

23. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 23 Resepten Partnerskap for folkehelse som infrastruktur for folkehelsearbeidet regionalt og lokalt Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Sosial- og helseforvaltningen som støtte til det regionale og lokale arbeidet Dette er tre tilnærminger som er valgt for å løse utfordringene, og som jeg foran kalte fra destrukturering til struktur. Foreløpig er dette i en tidlig fase, men jeg tror vi ser konturen av noe som i alle fall kan bli svært viktig.Dette er tre tilnærminger som er valgt for å løse utfordringene, og som jeg foran kalte fra destrukturering til struktur. Foreløpig er dette i en tidlig fase, men jeg tror vi ser konturen av noe som i alle fall kan bli svært viktig.

24. 29.04.2005 | Folkehelsekonferansen 2005 | 24 Organisatoriske dimensjoner Samspillet mellom stat, region og kommune Organisering av det tverrsektorielle arbeidet regionalt Organisering av det tverrsektorielle arbeidet lokalt

  • Login