Kriminalitetens rsaker l.jpg
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 21

Kriminalitetens årsaker PowerPoint PPT Presentation


  • 86 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Kriminalitetens årsaker. Sentrale element i et lovbrudd: - en handling - atferdsperspektivet - en lovbestemmelse som definerer handlingen som et lovbrudd - normperspektivet - en håndhevelse som fastslår at handlingen rammes av en lovbestemmelse – håndhevelsesperspektivet

Download Presentation

Kriminalitetens årsaker

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Kriminalitetens rsaker l.jpg

Kriminalitetens årsaker

Sentrale element i et lovbrudd:

  • - en handling - atferdsperspektivet

  • - en lovbestemmelse som definerer handlingen som et lovbrudd - normperspektivet

  • - en håndhevelse som fastslår at handlingen rammes av en lovbestemmelse – håndhevelsesperspektivet

  • Når har vi med skjulte lovbrudd å gjøre?

  • Når dreier det seg om registrerte lovbrudd?

  • Når dreier det seg om justismord?

TE Kriminalitetens årsaker


Flerfaktorteorier l.jpg

Flerfaktorteorier

  • En kombinasjon av biologiske (Italienske skole) og miljø faktorer (Franske)

  • Burts(1925) påviste 117 faktorer som var av betydning for ungdomskriminaliteten i England

  • Dersom kriminalitet skyldtes opphopning av ulike kriminalitetsfaktorer burde det ved kartlegging være mulig å forutsi ev. fremtidig kriminalitet hos en person

  • I Norge Møglestue (1962) Bødal (1962) og Christie (1960)

  • Christie fant at ved å undersøke større populasjon enn innsatte så ble det vanskeligere å påvise forskjeller mellom lovovertredere og lovlydige. Han forandret tilnærming

TE Kriminalitetens årsaker


Kriminalitet som sosial l ring 1950 l.jpg

Kriminalitet som sosial læring 1950+

  • Det var ikke individet med medfødte egenskaper og påvirkning av ulike miljøfaktorer som var av interesse (individorientering).

  • Sosiale og kulturelle særpreg ved individets miljø kom i forgrunnen

  • Tarde (fransk): Imitasjon

  • Chicagoskolen: Fellesskapet på gata – lært i omgang med jevnaldrende – og kulturell overføring fra eldre

TE Kriminalitetens årsaker


Kriminologiske teorier l.jpg

Kriminologiske teorier

  • Atferdsperspektivet: Individ, gruppe og samfunnsnivå

  • Normperspektivet: Definering av visse handlinger som lovbrudd

  • Håndhevelsesperspektivet: Politiets og rettsapparatets praksis

  • Flerfaktorperspektivet. Summen av kriminalitetsfremmende faktorer som personen er blitt utsatt for

TE Kriminalitetens årsaker


Den klassiske skolen 1700 tallet l.jpg

Den klassiske skolen 1700-tallet

  • Sentralt navn: Marki av Bocassa 1738- 1794

  • Kriminalitet er ikke determinert av sosiale – eller individuelle forhold, men et resultat av den enkeltes frie valg.

  • Noen er ikke er ikke villige til å underordne seg samfunnspakten, men søker egoistiske fordeler på bekostninger av fellesskapet.

  • Straff og reaksjon blir et sentralt tema.

  • Hvitsnittforbrytere?

TE Kriminalitetens årsaker


Empirisk kriminologi 1800 tallet l.jpg

Empirisk kriminologi 1800 -tallet

  • Quetelet – Belgisk / Mayhew – Engelsk

  • De farlige klasser – filleprolitariatet

  • Utgangspunkt i demografiske metoder

  • Stor tilflytting til byene – industrialisering – forslumming.

  • Maehew: ”London labor and the London poor.De som vil arbeide , de som ikke kan arbeide og de som ikke vil arbeide”

TE Kriminalitetens årsaker


Den italienske skolen 1800 tallet l.jpg

Den Italienske skolen – 1800- tallet

  • Lombroso (1935-1909): Forbrytermennesket (1876)

  • Den fødte forbryter: Fysiske degenregasjonstegn korresponderte med psykiske. Påvirket av Darwin – så forbrytere som karakteristisk for et tidligere utviklingstrinn – modererte seg noe etter hvert

  • Bygger på målinger av 400 fanger + 25000(?) kriminelle.

TE Kriminalitetens årsaker


Den franske skolen 1800 siste del l.jpg

Den Franske skolen 1800- siste del

  • Lacassagne: Sammenheng mellom økonomi og kriminalitet (kornpriser)

  • Vektlegger miljøets betydning

  • Unormale og ”dårlige” hjem

  • Fattigdom og slum som årsak

  • Hjemmets betydning.

  • Vektlegger miljø i motsetning til den italienske som vektla arv som den viktigste årsaksforklaring.

TE Kriminalitetens årsaker


Arv milj l.jpg

Slektsforskning

Dugdale (the Jukes) 1895

Goddard: Kalikakfamilien 1912

Scharffenberg: Omstreiferfam.

Arv? – Sosial arv!

Tvillingforskning

Eugenikk – slektshygiene

Goring:Intelligensdefekter

Healy: emosjonelle konflikter- inspirert av Freud

Kretschmers typeteori

Sheldon

Kurt Schneider introduserte begrepet psykopati i 1923

Arv Miljø

TE Kriminalitetens årsaker


Flerfaktorteorier10 l.jpg

Flerfaktorteorier

  • Forklaringen på kriminalitet lå i summen av de påvirkninger i kriminell retning som vedkommende var blitt utsatt for: Kriminalitetsfaktorer.

  • Kombinasjon av den italienske (arv) og den franske (miljø) skolen

  • Burts (1925) for eksempel påpekte 170 faktorer som fremmet ungdomskriminalitet i England.

  • I Norge: Idar Møglestue (1962), Nils Christie (1960), Kåre Bødal (1962)

  • Ved å utvide populasjonen til å gjelde alle straffedømte – ikke bare de som var i institusjon fant Christie det vanskelig å påvise forskjeller mellom lovovertredere og lovlydige, han endret dermed tilnærming som kom til uttrykk i ny lærebok Hvor tett et samfunn (1975)

TE Kriminalitetens årsaker


Kriminalitet som sosial l ring l.jpg

Kriminalitet som sosial læring

  • Kriminalitet forklares som lært atferd, et resultat av at forbryteren levde opp til omgivelsenes forventninger

  • Sosiale og kulturelle særpreg ved individets miljø kom i forgrunn.

  • Gabriel Tarde –fransk: Imitasjon

  • Sutherland: Forbrytelse som lønnes seg. White Collar crime- kriminalitet og lovlydighet er lært i samhandling med andre.

  • Brun Gulberandsen (1958). Kriminalitet står langt nærmere gutterollen enn jenterollen, og er derfor mer utbredd blant gutter

TE Kriminalitetens årsaker


Det kriminelle samfunn l.jpg

Det kriminelle samfunn

  • Storsamfunnets samfunnssystem kan i seg selv virke kriminalitetsfremmende – Sovjet før og nå?

  • Kriminalitet som en funksjon av strukturelle og organisatoriske forhold ved samfunnet

  • Christies 75: Hvor tett et samfunn?

  • I små og oversiktelige samfunn er kriminalitet og andre avvik langt mindre utbredt enn i de store og uoversiktelige – tette og løse samfunn.

TE Kriminalitetens årsaker


Samfunnsperspektivet emil durkheim anomiteori l.jpg

Samfunnsperspektivet Emil Durkheim - Anomiteori

  • Samhold eller fellesskapet legger bånd på den enkelte: Det hersker NOMOS

  • Det finnes samfunnstilstander der hver enkelt overlates til seg selv: ANOMI – tendens til lovløshet.

  • Da utgår det ingen styring fra NOMOS

  • Samfunnet er avhengig av kriminalitet for at nomos skal virke

  • Durkheim mener markedsøkonomi virker i retning av anomisk samfunn: multinasjonale selskaper??

  • Diskrepans mellom internaliserte ideal/mål og tilgjengelige og sosialt aksepterte midler/ressurser/regler

TE Kriminalitetens årsaker


Slide14 l.jpg

SamfunnsperspektivetRobert Merton (the american dream) skille mellom kulturelle mål og institusjonaliserte (godtatte) midler

TE Kriminalitetens årsaker


Kriminelle delkulturer l.jpg

Kriminelle delkulturer

  • Albert Cohen (1955) Delinquent boys:

  • Kriminalitet særlig utbredt blant gutter fra arbeiderklasse i amerikanske storbyer – hvorfor?

  • Statusfrustrasjon middelklassekulturen blir uoppnåelig – gjengkulturen er en løsning – representerer en reaksjonsdannelse- distinkte trekk:

  • 1.Ikke et nyttepreg – det som stjeles har liten verdi

  • 2. Det stjålne blir ofte gitt bort eller kastes-lovovertredelsen har en skadefryd – hærverk m.m.

  • 3. Negativisme- handlingen er motivert ut fra at den er forbudt

  • 4. Foranderlighet – lite spesialisering

  • 5 Hedonisme – her og nå og ingen langsiktelige mål

TE Kriminalitetens årsaker


Delkultur som fiksjon hauge 63 l.jpg

Delkultur som fiksjonHauge 63.

  • Rådende oppfatning i 50- 60 åra at enkelte unge hadde internalisert gjengkulturen som sine egne og levde opp til disse forventningene

  • Da skulle en tro at gjengene var stabile og godt integrerte – Hauge påviste at de hadde løs struktur og preget av skiftende medlemskap samt at kriminaliteten var høyest hos de perifere medlemmene ikke ledere med høy status

  • Medlemmene opplevde de andre som mer asosiale enn seg selv

TE Kriminalitetens årsaker


Stemplingsteorier l.jpg

Stemplingsteorier

  • Lemmert (1951) Social pathology:

  • Primæravvik: Atferd som utøveren (rasjonaliserer) som ”normalt

  • Sekundæravvik: Atferd som springer ut fra at utøveren har gått inn i rollen som avviker eller kriminell

  • Howard Becker ”Outsiders” – moralske entreprenører

  • Sum: kriminalitet er samfunnsskapt

TE Kriminalitetens årsaker


1970 og framover kriminalitet som konflikt l.jpg

1970 og framover: Kriminalitet som konflikt

  • Ikke kriminaliteten , men kriminaliseringen som ble opptatt av

  • Radikalisering: Studentopptøyer, demonstrasjoner, ulovlige streiker

  • Harmoni avløst av konflikt

  • Først og fremst opptatt av straffesystemet, i liten grad av kriminell atferd

  • Makt og autoritetskonflikter -

  • Klassekonflikter

  • kulturkonflikter

TE Kriminalitetens årsaker


1970 og framover den rasjonelle lovbryter l.jpg

1970 og framover: Den rasjonelle lovbryter

  • Fokus fra hvorfor en person er blitt lovbryter tilfor han begår konkrete lovbrudd

  • Ref. til den klassiske skolen 1700-tallet

  • Cost – benefit. (sosial fallhøyde)

  • Carrol and Weaver: Erfarne og uerfarne butikktyver

  • Konsekvenser for forebyggelse av kriminalitet?

TE Kriminalitetens årsaker


Senmodernitetens globale kriminalitet l.jpg

Senmodernitetens globale kriminalitet

  • Narkokriminalitet

  • Illegal våpenhandel

  • Illegal handel med radioaktivt materiale

  • Menneskesmugling

  • ”Hvit slavehandel”

  • Omsetning av menneskelige organer

  • Hvitvasking av penger

  • Datakriminalitet

TE Kriminalitetens årsaker


Senmodernitetens individuelle kriminalitet l.jpg

Senmodernitetens individuelle kriminalitet

  • Individets fristilling

  • Risikosamfunnet

  • Aktuarkriminologi: Kartlegge ulikheter i risiko for å begå kriminalitet

  • Hvem må man overvåke – overvåkningssamfunnet

  • Strafferetten økt opptatt av prognoser og prediksjon

  • USA: Three strikes and you’re out

  • Nasjonale og internasjonale overvåkingssystemer – Schengen

  • Hvem skal overvåkes/

TE Kriminalitetens årsaker


  • Login