kriminalitetens rsaker
Download
Skip this Video
Download Presentation
Kriminalitetens årsaker

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 21

Kriminalitetens rsaker - PowerPoint PPT Presentation


  • 146 Views
  • Uploaded on

Kriminalitetens årsaker. Sentrale element i et lovbrudd: - en handling - atferdsperspektivet - en lovbestemmelse som definerer handlingen som et lovbrudd - normperspektivet - en håndhevelse som fastslår at handlingen rammes av en lovbestemmelse – håndhevelsesperspektivet

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Kriminalitetens rsaker' - taline


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
kriminalitetens rsaker
Kriminalitetens årsaker

Sentrale element i et lovbrudd:

  • - en handling - atferdsperspektivet
  • - en lovbestemmelse som definerer handlingen som et lovbrudd - normperspektivet
  • - en håndhevelse som fastslår at handlingen rammes av en lovbestemmelse – håndhevelsesperspektivet
  • Når har vi med skjulte lovbrudd å gjøre?
  • Når dreier det seg om registrerte lovbrudd?
  • Når dreier det seg om justismord?

TE Kriminalitetens årsaker

flerfaktorteorier
Flerfaktorteorier
  • En kombinasjon av biologiske (Italienske skole) og miljø faktorer (Franske)
  • Burts(1925) påviste 117 faktorer som var av betydning for ungdomskriminaliteten i England
  • Dersom kriminalitet skyldtes opphopning av ulike kriminalitetsfaktorer burde det ved kartlegging være mulig å forutsi ev. fremtidig kriminalitet hos en person
  • I Norge Møglestue (1962) Bødal (1962) og Christie (1960)
  • Christie fant at ved å undersøke større populasjon enn innsatte så ble det vanskeligere å påvise forskjeller mellom lovovertredere og lovlydige. Han forandret tilnærming

TE Kriminalitetens årsaker

kriminalitet som sosial l ring 1950
Kriminalitet som sosial læring 1950+
  • Det var ikke individet med medfødte egenskaper og påvirkning av ulike miljøfaktorer som var av interesse (individorientering).
  • Sosiale og kulturelle særpreg ved individets miljø kom i forgrunnen
  • Tarde (fransk): Imitasjon
  • Chicagoskolen: Fellesskapet på gata – lært i omgang med jevnaldrende – og kulturell overføring fra eldre

TE Kriminalitetens årsaker

kriminologiske teorier
Kriminologiske teorier
  • Atferdsperspektivet: Individ, gruppe og samfunnsnivå
  • Normperspektivet: Definering av visse handlinger som lovbrudd
  • Håndhevelsesperspektivet: Politiets og rettsapparatets praksis
  • Flerfaktorperspektivet. Summen av kriminalitetsfremmende faktorer som personen er blitt utsatt for

TE Kriminalitetens årsaker

den klassiske skolen 1700 tallet
Den klassiske skolen 1700-tallet
  • Sentralt navn: Marki av Bocassa 1738- 1794
  • Kriminalitet er ikke determinert av sosiale – eller individuelle forhold, men et resultat av den enkeltes frie valg.
  • Noen er ikke er ikke villige til å underordne seg samfunnspakten, men søker egoistiske fordeler på bekostninger av fellesskapet.
  • Straff og reaksjon blir et sentralt tema.
  • Hvitsnittforbrytere?

TE Kriminalitetens årsaker

empirisk kriminologi 1800 tallet
Empirisk kriminologi 1800 -tallet
  • Quetelet – Belgisk / Mayhew – Engelsk
  • De farlige klasser – filleprolitariatet
  • Utgangspunkt i demografiske metoder
  • Stor tilflytting til byene – industrialisering – forslumming.
  • Maehew: ”London labor and the London poor.De som vil arbeide , de som ikke kan arbeide og de som ikke vil arbeide”

TE Kriminalitetens årsaker

den italienske skolen 1800 tallet
Den Italienske skolen – 1800- tallet
  • Lombroso (1935-1909): Forbrytermennesket (1876)
  • Den fødte forbryter: Fysiske degenregasjonstegn korresponderte med psykiske. Påvirket av Darwin – så forbrytere som karakteristisk for et tidligere utviklingstrinn – modererte seg noe etter hvert
  • Bygger på målinger av 400 fanger + 25000(?) kriminelle.

TE Kriminalitetens årsaker

den franske skolen 1800 siste del
Den Franske skolen 1800- siste del
  • Lacassagne: Sammenheng mellom økonomi og kriminalitet (kornpriser)
  • Vektlegger miljøets betydning
  • Unormale og ”dårlige” hjem
  • Fattigdom og slum som årsak
  • Hjemmets betydning.
  • Vektlegger miljø i motsetning til den italienske som vektla arv som den viktigste årsaksforklaring.

TE Kriminalitetens årsaker

arv milj
Slektsforskning

Dugdale (the Jukes) 1895

Goddard: Kalikakfamilien 1912

Scharffenberg: Omstreiferfam.

Arv? – Sosial arv!

Tvillingforskning

Eugenikk – slektshygiene

Goring:Intelligensdefekter

Healy: emosjonelle konflikter- inspirert av Freud

Kretschmers typeteori

Sheldon

Kurt Schneider introduserte begrepet psykopati i 1923

Arv Miljø

TE Kriminalitetens årsaker

flerfaktorteorier10
Flerfaktorteorier
  • Forklaringen på kriminalitet lå i summen av de påvirkninger i kriminell retning som vedkommende var blitt utsatt for: Kriminalitetsfaktorer.
  • Kombinasjon av den italienske (arv) og den franske (miljø) skolen
  • Burts (1925) for eksempel påpekte 170 faktorer som fremmet ungdomskriminalitet i England.
  • I Norge: Idar Møglestue (1962), Nils Christie (1960), Kåre Bødal (1962)
  • Ved å utvide populasjonen til å gjelde alle straffedømte – ikke bare de som var i institusjon fant Christie det vanskelig å påvise forskjeller mellom lovovertredere og lovlydige, han endret dermed tilnærming som kom til uttrykk i ny lærebok Hvor tett et samfunn (1975)

TE Kriminalitetens årsaker

kriminalitet som sosial l ring
Kriminalitet som sosial læring
  • Kriminalitet forklares som lært atferd, et resultat av at forbryteren levde opp til omgivelsenes forventninger
  • Sosiale og kulturelle særpreg ved individets miljø kom i forgrunn.
  • Gabriel Tarde –fransk: Imitasjon
  • Sutherland: Forbrytelse som lønnes seg. White Collar crime- kriminalitet og lovlydighet er lært i samhandling med andre.
  • Brun Gulberandsen (1958). Kriminalitet står langt nærmere gutterollen enn jenterollen, og er derfor mer utbredd blant gutter

TE Kriminalitetens årsaker

det kriminelle samfunn
Det kriminelle samfunn
  • Storsamfunnets samfunnssystem kan i seg selv virke kriminalitetsfremmende – Sovjet før og nå?
  • Kriminalitet som en funksjon av strukturelle og organisatoriske forhold ved samfunnet
  • Christies 75: Hvor tett et samfunn?
  • I små og oversiktelige samfunn er kriminalitet og andre avvik langt mindre utbredt enn i de store og uoversiktelige – tette og løse samfunn.

TE Kriminalitetens årsaker

samfunnsperspektivet emil durkheim anomiteori
Samfunnsperspektivet Emil Durkheim - Anomiteori
  • Samhold eller fellesskapet legger bånd på den enkelte: Det hersker NOMOS
  • Det finnes samfunnstilstander der hver enkelt overlates til seg selv: ANOMI – tendens til lovløshet.
  • Da utgår det ingen styring fra NOMOS
  • Samfunnet er avhengig av kriminalitet for at nomos skal virke
  • Durkheim mener markedsøkonomi virker i retning av anomisk samfunn: multinasjonale selskaper??
  • Diskrepans mellom internaliserte ideal/mål og tilgjengelige og sosialt aksepterte midler/ressurser/regler

TE Kriminalitetens årsaker

slide14
SamfunnsperspektivetRobert Merton (the american dream) skille mellom kulturelle mål og institusjonaliserte (godtatte) midler

TE Kriminalitetens årsaker

kriminelle delkulturer
Kriminelle delkulturer
  • Albert Cohen (1955) Delinquent boys:
  • Kriminalitet særlig utbredt blant gutter fra arbeiderklasse i amerikanske storbyer – hvorfor?
  • Statusfrustrasjon middelklassekulturen blir uoppnåelig – gjengkulturen er en løsning – representerer en reaksjonsdannelse- distinkte trekk:
  • 1.Ikke et nyttepreg – det som stjeles har liten verdi
  • 2. Det stjålne blir ofte gitt bort eller kastes-lovovertredelsen har en skadefryd – hærverk m.m.
  • 3. Negativisme- handlingen er motivert ut fra at den er forbudt
  • 4. Foranderlighet – lite spesialisering
  • 5 Hedonisme – her og nå og ingen langsiktelige mål

TE Kriminalitetens årsaker

delkultur som fiksjon hauge 63
Delkultur som fiksjonHauge 63.
  • Rådende oppfatning i 50- 60 åra at enkelte unge hadde internalisert gjengkulturen som sine egne og levde opp til disse forventningene
  • Da skulle en tro at gjengene var stabile og godt integrerte – Hauge påviste at de hadde løs struktur og preget av skiftende medlemskap samt at kriminaliteten var høyest hos de perifere medlemmene ikke ledere med høy status
  • Medlemmene opplevde de andre som mer asosiale enn seg selv

TE Kriminalitetens årsaker

stemplingsteorier
Stemplingsteorier
  • Lemmert (1951) Social pathology:
  • Primæravvik: Atferd som utøveren (rasjonaliserer) som ”normalt
  • Sekundæravvik: Atferd som springer ut fra at utøveren har gått inn i rollen som avviker eller kriminell
  • Howard Becker ”Outsiders” – moralske entreprenører
  • Sum: kriminalitet er samfunnsskapt

TE Kriminalitetens årsaker

1970 og framover kriminalitet som konflikt
1970 og framover: Kriminalitet som konflikt
  • Ikke kriminaliteten , men kriminaliseringen som ble opptatt av
  • Radikalisering: Studentopptøyer, demonstrasjoner, ulovlige streiker
  • Harmoni avløst av konflikt
  • Først og fremst opptatt av straffesystemet, i liten grad av kriminell atferd
  • Makt og autoritetskonflikter -
  • Klassekonflikter
  • kulturkonflikter

TE Kriminalitetens årsaker

1970 og framover den rasjonelle lovbryter
1970 og framover: Den rasjonelle lovbryter
  • Fokus fra hvorfor en person er blitt lovbryter tilfor han begår konkrete lovbrudd
  • Ref. til den klassiske skolen 1700-tallet
  • Cost – benefit. (sosial fallhøyde)
  • Carrol and Weaver: Erfarne og uerfarne butikktyver
  • Konsekvenser for forebyggelse av kriminalitet?

TE Kriminalitetens årsaker

senmodernitetens globale kriminalitet
Senmodernitetens globale kriminalitet
  • Narkokriminalitet
  • Illegal våpenhandel
  • Illegal handel med radioaktivt materiale
  • Menneskesmugling
  • ”Hvit slavehandel”
  • Omsetning av menneskelige organer
  • Hvitvasking av penger
  • Datakriminalitet

TE Kriminalitetens årsaker

senmodernitetens individuelle kriminalitet
Senmodernitetens individuelle kriminalitet
  • Individets fristilling
  • Risikosamfunnet
  • Aktuarkriminologi: Kartlegge ulikheter i risiko for å begå kriminalitet
  • Hvem må man overvåke – overvåkningssamfunnet
  • Strafferetten økt opptatt av prognoser og prediksjon
  • USA: Three strikes and you’re out
  • Nasjonale og internasjonale overvåkingssystemer – Schengen
  • Hvem skal overvåkes/

TE Kriminalitetens årsaker