M estring og immigrasjon
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 26

M estring og immigrasjon PowerPoint PPT Presentation


  • 67 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

M estring og immigrasjon. Trine Waaktaar R.BUP/NWI. Utviklingsforløp. Fungering. God. Belastning. Svak. Tid. Waaktaar 2005. 100 Ektefelles død 73 Skilsmisse 65 Separasjon 63 Fengselsopphold 63 Nærtstående slektnings død 53 Større ulykke eller alvorlig sykdom

Download Presentation

M estring og immigrasjon

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


M estring og immigrasjon

Mestringog immigrasjon

Trine Waaktaar

R.BUP/NWI


Utviklingsforl p

Utviklingsforløp

Fungering

God

Belastning

Svak

Tid

Waaktaar 2005


Life events

100 Ektefelles død

73 Skilsmisse

65 Separasjon

63 Fengselsopphold

63 Nærtstående slektnings død

53 Større ulykke eller alvorlig sykdom

50 Giftermål

47 Oppsagt fra jobben

45 Ekteskapelig gjenforening

45 Pensjonering

44 Viktig forandring i familiens helsetilstand

40 Graviditet

39 Seksuelle problemer

39 Tilvekst i familien

39 Vesentlig forandr. i egen

forretningsvirksomhet

38 Vesentlige forandr. i økonomien

37 Nær venns dødsfall

36 Overgang til andre arbeidsoppgaver

35 Vesentlige forandr. i forholdet til

ektefellen

31 Stor økonomisk gjeld

30 Avslag på lån

29 Vesentlige forandr. i ansvarsområde

29 Sønn/datter forlater hjemmet

29 Problemer med svigerforeldre /barn

28 Stor personlig innsats

26 Ektefelle begynner/slutter arbeid

25 Vesentlige forandr. i leveforholdene

24 Vesentlige forandr. i pers. vaner

23 Problemer med sjefen

20 Vesentlige forandr. i arbeidsforholdene

20 Skiftet bopel

20 Skiftet skole

19 Vesentlige fritidsforandr.

19 Vesentlige forandr. i kirkelige

aktiviteter

18 Vesentlige forandr. i sosiale aktiviteter

17 Mindre økonomisk gjeld

15 Vesentlige forandr. i forbindelse med familiesammenkomster

15 Vesentlige forandr. i spisevaner

13 Ferie

12 Jul

11 Mindre lovovertredelser

Life Events

Waaktaar 2005


Traume dsm iv

TRAUME DSM-IV

Personen har vært utsatt for en traumatisk hendelse, der

  • Personen opplevde, var vitne til eller ble konfrontert med en eller flere hendelser som innebar livsfare eller trussel om død eller om alvorlig skade eller trussel mot egen eller andres fysiske integritet,

    og

    2. Personen reagerte med intens angst, hjelpeløshet eller skremsel. MERK: hos barn kan dette isteden gi seg uttrykk i disorganisert eller forstyrret atferd.

Waaktaar 2005


Post traumatic stress disorder ptsd

Gjenopplevelse av den traumatiske opplevelsen

Flashbacks

Mareritt

Gjentagelsesatferd

Intenst ubehag ved lignende stimuli

Økt beredskap

Søvnproblemer

Irritabilitet/sinneutbrudd

Konsentrasjonsvansker

Overdreven vaktsomhet

Økt reaksjonsberedskap

Unngåelsesatferd/nummenhet

Unngår tanker, følelser samtaler om traumet

Unngår aktiviteter, situasjoner eller mennesker som vekker minner om traumet

Husker ikke viktige deler av traumet

Nedsatt interesse for viktige aktiviteter

Fjernhet/fremmedhetsfølelse

Begrenset følelsesregister

Opplevelse av framtid uten muligheter

Post-Traumatic Stress Disorder (PTSD)

Waaktaar 2005


Ptsd hos barn

PTSD hos barn

  • Generaliserte angstsymptomer

  • Unngåelse av situasjoner med eller uten tilknytning til den opprinnelige situasjonen

  • Posttraumatisk lek

  • Tap av allerede oppnådde utviklingsmessige ferdigheter

  • Sosial tilbaketrekning

  • Nye frykter og/eller sinne

  • Fysiske smerter

Waaktaar 2005


Andre vanlige traumereaksjoner

Andre vanlige traumereaksjoner

  • Depresjon

  • Selvmordstanker

  • Andre angstlidelser

  • Eksternaliserende atferd

  • Rusmisbruk

  • Dissosiative forstyrrelser

  • Somatiske smerter

  • Fysiske/hjerneorganiske skader

Waaktaar 2005


Traumer og psykisk helse

Traumer og psykisk helse

Waaktaar 2005


Barn med kriminalitet mentale lidelser ved 18 r

Barn med kriminalitet/mentale lidelser ved 18 år

Hvem er de, og hvordan går det videre?

Waaktaar 2005


Werner s kauai studie

Werner’s Kauai-studie

  • Alle født på Kauai i 1955: 837 personer

  • Flere sjekkpunkter :

    • i svangerskapet og rett etter fødsel

    • 1 år

    • 2 år

    • 10 år

    • 18 år

    • 31/32 år

  • Hva er risikofaktorer for kriminalitet/mentale lidelser ved 18 år, og hvordan går det med dem videre?

  • Waaktaar 2005


    Design werners studie

    1 år

    10 år

    2 år

    18 år

    31 år

    Svangerskap/

    fødsel

    Design, Werners studie

    Kriminalitet

    Gutter Jenter

    Psyk.lidelser

    Gutter Jenter

    Waaktaar 2005


    Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser risikofaktorer hos barnet

    Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser–risikofaktorer hos barnet

    • organisk defekt knyttet til svangerskap og fødsel

    • uro og problemer omkring søvn og mating som spedbarn

    • høyt aktivitetsnivå og dårlig regulering som 1-åring

    • gjentatte raseri-episoder før 2-årsalder (krim.)

    • mindre enn gjennomsnittlig fysisk utvikling og ferdighetsmessig selvstendighet som 2-åring

    • IQ-under 80 ved 2 år (krim.)

    • Under gjennomsnittlig utførings-IQ som 10-åring

    • Vurdert i behov av spesialundervisning ved 10-årsalder

    • Registrert behov for psykiatrisk hjelp ved 10-årsalder (jenter)

    • Fortsatt fysisk handikap ved 10 år

    • Konflikt med foreldre/venner i tenårene

    Waaktaar 2005


    Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser risikofaktorer i omgivelsene

    Alvorlig kriminalitet eller mentale lidelser –risikofaktorer i omgivelsene

    • Foreldre med alkoholproblemer, kriminalitet, psykiske lidelser eller mental retardasjon

    • lav utdannelse hos mor

    • lav sosioøkonomisk status, kronisk fattigdom

    • mor eller far borte pga samlivsbrudd

    • langvarig separasjon fra mor første leveår

    • nytt søsken født før fylte 2 år

    • Alvorlig og varig uenighet mellom foreldrene under oppveksten

    • Far med kriminelt rulleblad

    • Søskens død

    • Forelder gifter seg på nytt

    • Flere skift av skole

    • Fosterhjemsplasseringer i tenårene

    Waaktaar 2005


    Hvordan g r det videre med de kriminelle 18 rigene

    Hvordan går det videre med de kriminelle 18-årigene?

    • 72% av guttene ingen arrestasjoner eller dommer etter fylte 18 år.

    • 90% av jentene som hadde et kriminelt rulleblad som tenåringer har ikke gjort noe kriminelt på nytt fram til 30 år.

    • Mange av guttene hadde teknisk eller militær utdannelse, eller arbeidet som funksjonærer. Mange av jentene er gifte, men har ikke jobb.

    • Sammenlignet med ikke-ungdomskriminelle var de mer bekymret for arbeidet, ektefellen og barna sine.

    Waaktaar 2005


    Hvordan g r det videre med de med psykiske vansker

    Hvordan går det videre med de med psykiske vansker?

    • Guttene:

      • 1/2-parten har ingen problemer som krever intervensjon fra psykiatrien, fra sosialkontoret eller fra politi/rettsvesen.

      • Bare en av fem tar utdannelse etter videregående skole.

      • De har større problemer med å finne en jobb de trives med enn jevnaldrende uten psykiatriske problemer, og de bytter også ofte jobb.

      • Færre enn halvparten er gift ved 30-årsalder, og betydelig andel av disse er bekymret for ekteskapet.

      • 30% rapporterer at de mottar økonomisk støtte fra venner og slekt, og de har lav selvtillit på å håndtere store livsvansker.

    • Jentene:

      • 2/3 ingen problemer som krever intervensjon fra psykiatrien, fra sosialkontoret eller fra politi/rettsvesen. Bare 8 % trengte psykiatrisk hjelp mellom 19-32 år

      • Halvparten har utdanning etter videregående skole.

      • De skifter oftere jobb enn lav-risiko jevnaldrende, og er mer misfornøyde med den jobben de har.

      • 3/4 er gift, hvilket er mer enn både lav-risk jevnaldrende kvinner og høy-risk jevnaldrende menn. 1/3 er likevel misfornøyde med forholdet til ektefelle og barn.

      • De har også flere barn enn lav-risk jevnaldrende kvinner.

      • 1/3 er misfornøyde med livet slik det er i dag.

    Waaktaar 2005


    Konklusjon werners studie

    Konklusjon, Werners studie

    • De fleste ungdommer med psykiske vansker/kriminalitet har hatt flere risikofaktorer i oppveksten

    • De har vist symptomer gjennom store deler av oppveksten

    • Tiltross for dette vil de fleste ikke ha sterke symptomer i voksen alder

    • De som fortsetter å ha vansker i voksen alder har hatt mange risikofaktorer gjennom hele oppveksten

    • Svært få jenter fortsetter med kriminalitet. De som gjør det, har STORE oppvekstbelastninger organisk og psykososialt

    • De som klarer seg dårligst er de med både psykiske vansker og kriminell atferd som tenåringer

    Waaktaar 2005


    Mestring og immigrasjon

    Risiko- og beskyttelse

    Medfødt Før

    belastning

    Under

    belastning

    Etter Senreaksjoner

    belastning

    Høy-

    symptomgruppe

    Traume

    stress

    livsbelastning

    Befolkningsgruppe

    Lav- symptomgruppe

    Risikofaktorer/

    Beskyttelsesfaktorer

    Waaktaar 2005


    Resiliens definisjon

    Resiliens, definisjon

    Resilience er en gruppe fenomen som er karakterisert ved

    positivt utfall

    på tross av alvorlige trusler mot tilpasning og utvikling’

    Masten 2001

    Waaktaar 2005


    Kjennetegn ved resiliensforskning

    Kjennetegn ved resiliensforskning

    • Metoder:

      • Longitudinelle studier

      • Epidemiologiske studier

    • Typer fenomener involvert:

      • Overraskende god fungering hos omsorgssviktede barn

      • Opprettholdelse av god fungering på tross av stressende livshendelser

      • Gjenhentet fungering etter alvorlige traumer som krig og politisk vold

    Waaktaar 2005


    Viktige niv er i resilience

    Barnet

    selv

    Familien

    Nettverk/venner/slekt

    Viktige nivåer i resilience

    Waaktaar 2005


    Individuelle resilien s faktorer

    Individuelle resilienS-faktorer:

    • medfødt robusthet

    • sosiale ferdigheter, lett temperament

    • selvstendighet

    • mestring, følelse av egenverd

    • kognitiv kapasitet

    • opplevelse av mening og sammenheng

    • kreativitet

    • hobbies, interesser

    Waaktaar 2005


    Familiemessige resilien s faktorer

    Familiemessige resilienS-faktorer

    • bedre foreldre/barn-samspill i spedbarnsalder

    • fastere strukturer, regler, ritualer, grenser

    • minst en resilient forelder

    • foreldre som tillater hjelp fra andre

    • felles verdioppfatninger i hjemmet

    • sterke slektsbånd

    • høyere sosio-økonomisk status

    Waaktaar 2005


    Resilien s faktorer i nettverket

    ResilienS-faktorer i nettverket

    • Minst EN betydningsfull

      person som har brydd seg reelt

    • Prososiale venner/gruppetilhørighet

    • Felles delte verdier individ/

      samfunn

    • samfunns-strukturer som

      støtter personens

      mestringsstrategier

    Waaktaar 2005


    Kritikk av resiliensforskning

    Kritikk av resiliensforskning

    Resiliens er prosesser som fører til

    1) positiv tilpasning

    på tross av

    2) betydelig stress, traumer og/eller livsbelastninger

    Waaktaar 2005


    Kritikk definisjonen av risiko

    Kritikk: Definisjonen av risiko

    • For brede definisjoner av risiko og beskyttelse

      • Resultatene er basert på antatt risiko, ikke faktisk risiko

      • En risikofaktor kommer sjelden alene

      • Kumulative effekter av risiko mer enn summen av delene

      • Effektene av faktorer er både direkte og indirekte over tid, inngår i negative og positive kjedereaksjoner

      • Overdreven miljøoptimisme, genene viktigere enn antatt

    • ): Fra faktorer til risiko-og beskyttelsessprosesser

    Waaktaar 2005


    Kritikk definisjonen av resiliens som resultat

    Kritikk: definisjonen av resiliens som resultat

    • Fravær av patologi?

    • Tilstedeværelse av kompetanse?

    • Men: symptomer og ressurser er ikke helt komplementære

    • Resiliens er ikke globalt, det er domeneavhengig, tids,-situasjons- og utviklingsstadium-avhengig

    • ’overlevelse’ kan koste som individuell smerte, egen eller andres

    • Samfunnets kriterier for vellykkethet vs. subkulturers kriterier

    • ’The American Dream’ – vellykkethet vs. forbedring vs. opprettholdelse av fungering

    • Uenighet om kriterier, og dårlige måleinstrumenter

    Waaktaar 2005


  • Login