Eksamensm te vgs 28 september 2010
Download
1 / 91

Eksamensmøte VGS 28. september 2010 - PowerPoint PPT Presentation


  • 233 Views
  • Uploaded on

Eksamensmøte VGS 28. september 2010. Eksamensmøtet:. Eksamen høsten 2010 PAS og PGS Eksamen våren 2011 Bemanning i skoleferien Rundskriv UDir-1-2010 Sjekkliste for vurdering Erfaringer med digital eksamensgjennomføring Retningslinjer for eksamensgjennomføring Lokalgitt eksamen.

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Eksamensmøte VGS 28. september 2010' - sybil-arnold


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript

Eksamensm tet
Eksamensmøtet:

  • Eksamen høsten 2010

  • PAS og PGS

  • Eksamen våren 2011

  • Bemanning i skoleferien

  • Rundskriv UDir-1-2010

  • Sjekkliste for vurdering

  • Erfaringer med digital eksamensgjennomføring

  • Retningslinjer for eksamensgjennomføring

  • Lokalgitt eksamen



Eksamen h sten 2010
Eksamen høsten 2010

  • Brev av 29. juni d.å. vedrørende ny, utsatt og særskilt prøve

  • ”Alle eksamener som avvikles på høsten skal registreres i SATS eksamensmodulen på lik linje med vårens eksamen”


Sentralt gitt eksamen h sten 2010
Sentralt gitt eksamen – høsten 2010

  • Sentralt gitt skriftlig eksamen: Frist for oppmelding i PAS 1. oktober

  • Husk at noen fag har én kode for skriftlig eksamen og én kode for muntlig eksamen


Lokalt gitt eksamen h sten 2010
Lokalt gitt eksamen – høsten 2010

  • Lokalt gitt skriftlig eksamen: Egen eksamensplan. Sensor utnevnes av UDA. Frist for registrering: 1. november.

  • Muntlig og praktisk eksamen: Skolene er delegert ansvar for organisering og gjennomføring. Sensor skal være ekstern. Se for øvrig Retningslinjer for eksamensavvikling i Osloskolen.

  • Vi ser feil i registreringene i SATS. For å få rettet opp i dette, må ALLE eksamensoppmeldinger være registrert senest 1. november.




Pas og pgs p melding v ren 2010
PAS og PGS – Påmelding våren 2010

  • Noe unøyaktigheter i SATS som måtte rettes opp

  • Påmelding og eksport til PAS foregikk hovedsakelig uten store feil eller problemer

  • Få endringer og etteroppmeldinger. Fylkesmannen kan åpne for endringer etter påmeldingsfristen


Pas og pgs digital gjennomf ring v 10
PAS og PGS – digital gjennomføring v-10

  • 51% av sentralt gitt eksamen ble levert elektronisk

  • 13 skoler = under 5% (9 = 0%)

  • 1 skole = mellom 5% og 66%

  • 12 skoler = over 66%

    Tallene gjelder eleveksamen og er hentet fra PAS


Digital eksamen utvalgte fag
Digital eksamen – utvalgte fag

  • NOR1211 Norsk hovedmål – 64 %

  • NOR1212 Norsk sidemål – 78 %

  • SPR3008 Internasjonal engelsk – 69 %

  • SAM3002 Historie og filosofi 2 – 92 %

  • PSP5017 Fransk nivå III – 100 %

  • REA3002 Biologi 2 – 12 %

  • REA3024 Matematikk R2 – 0 %


Pas og pgs gjennomf ring
PAS og PGS – gjennomføring

  • Én (svært) kritisk dag våren 2010 – UDA i kontakt med Udir

  • Prøvegruppeansvarlig må kontrollere at alle har levert (eksempler på at oppgaver har blitt liggende lagret på lokal disk men ikke levert – eleven skal få kvittering)

  • Ha nødløsninger i tilfelle tekniske problemer

  • Følg instrukser fra IKT-avdelingen

  • Ikke la elevene få tilgang til dagspassordet for pålogging i PGS. Eksamensansvarlig må taste dette inn for den enkelte kandidat


Pas og pgs hjelp og support
PAS og PGS – hjelp og support

  • Gå tjenestevei – mange spørsmål kan avklares av UDA

  • Tekniske spørsmål rettes IKT

  • Praktiske og gjennomføringsmessige spørsmål rettes PED


Pas og pgs nytt h sten 2010
PAS og PGS – nytt høsten 2010

  • Fylkesmannen må lage fiktive fødselsnummer. Funksjonen er ikke lenger tilgjengelig for skoleadministrator (eller skoleeier)


Pas og pgs fremtiden
PAS og PGS - fremtiden

  • ”Utdanningsdirektoratet tar sikte på å gjøre IKT-basert eksamen til normalordningen for gjennomføring av sentralt gitt eksamen i løpet av de nærmeste årene” (Udir, 1. sept. 2009)

  • IKT-basert eksamen kan gjennomføres i alle fag med unntak av del 1 av eksamen med 2 deler i fagene matematikk, kjemi, fysikk og biologi og alle prøver med lokal sensur


Pas og pgs fremtiden1
PAS og PGS - fremtiden

  • Våren 2012: oppgavene distribueres ikke i papir, men kan lastes ned i PAS 24 timer før (problem: alle logger på samtidig)

  • Siste frist å prøve ut PAS/PGS i ”fullskala” før dette er våren 2011. Alle skoler oppfordres til å gjennomføre eksamen digitalt



Eksamensplanen v ren 2011
Eksamensplanen våren 2011

Sendes ut innen 1. november

Ett samlet dokument:

  • Oversikt over lokalt gitt skriftlig eksamen

  • Praktisk tverrfaglig eksamen yrkesfag

  • Oversikt over eksamensdager – muntlig eksamen


20 juni 2011
20. juni 2011

  • Sammenfall: Lokal fellessensur (lokalt gitt skriftlig eksamen) og muntlig reservedag

  • Det er viktig at alle lærere som er sensorer til lokalt gitt skriftlig eksamen deltar på den lokale fellessensuren

  • Skolene må registrere sperret tid på denne datoen for de lærere det angår


Eksamensplanen v ren 2011 muntlig
Eksamensplanen våren 2011 – muntlig

Gjelder fellesfag og programfag på studiespesialiserende

  • Skolene kan sende inn ønsker til eksamensdager for muntlig eksamen. Én tidlig og én sen dag. Spesifiser hvilke trinn dagen skal brukes på. Frist: 12. oktober. UDA setter opp den endelige planen.

  • Eksamensdager: 9. juni, 10. juni, 14. Juni, 15. juni, 16. juni og 17. juni

  • Reservedag: 20. juni



  • UDA fikk mange henvendelser sommeren 2010 fra elever og foreldre som ikke fikk kontakt med skolen – relevante henvendelser: for eksempel melding fra opptaksinstitusjon om feil/mangler på vitnemål, manglende eksamenskarakterer, andre vitnemålstekniske spørsmål.

  • Konsekvens: Eleven kommer ikke inn på høyere utdanning og mister ett år med studier


Bemanning i skoleferien
Bemanning i skoleferien foreldre som ikke fikk kontakt med skolen – relevante henvendelser: for eksempel melding fra opptaksinstitusjon om feil/mangler på vitnemål, manglende eksamenskarakterer, andre vitnemålstekniske spørsmål.

  • Skolens ansvar

  • Bemanning hele dagen? Deler av dagen? Noen dager? Telefonvakt og beredskap? Samarbeid med andre skoler? Informasjon på Fronter/nettsidene?

  • UDA/eksamenskontoret må få tilsendt en oversikt over bemanning, slik at vi kan videreformidle relevante spørsmål


Utdrag fra rundskriv udir 1 2010

Utdrag fra rundskriv Udir-1 - 2010 foreldre som ikke fikk kontakt med skolen – relevante henvendelser: for eksempel melding fra opptaksinstitusjon om feil/mangler på vitnemål, manglende eksamenskarakterer, andre vitnemålstekniske spørsmål.

Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3



3 5 vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og iop side 5
3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 5

Det understrekes at det må fattes enkeltvedtak

om spesialundervisning for at det skal være adgang til å fravike læreplanen for ett eller flere fag,

jf. opplæringsloven § 5-1. Dette er ikke innenfor rammen av tilpasset opplæring etter opplæringsloven § 1-3.


3 5 vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og iop side 6
3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 6

En karakter i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakter som settes på grunnlag av en IOP som har et ”smalere” vurderingsgrunnlag enn de samlede kompetansemålene etter læreplanen for faget, er forskriftsstridig.


3 5 vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og iop side 6 forts
3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 6 forts.

I grunnskolen kan elever med IOP gis fritak fra vurdering med karakter, jf. § 3-20. Fritak fra vurdering med karakter gir ikke fritak fra opplæringen. (Fritak fra opplæringen er særskilt regulert i §§ 1-11 til 1-13). Når eleven er fritatt fra vurdering med karakter, skal det føres en merknad på elevens vitnemål om at eleven er fritatt.

For elever i videregående opplæring finnes det ingen hjemmel for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP kan fritas fra vurdering med karakter slik som i grunnskolen.


3 5 vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og iop side 6 forts1
3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 6 forts.

Disse reglene har konsekvenser for skoleeiers utforming av enkeltvedtak om spesialundervisning og for PP-tjenestens sakkyndige vurdering. Både skoleeieren, skolen og PP-tjenesten må tenke gjennom de rettslige konsekvensene av å velge bort kompetansemål i læreplanen for et fag.


Merknader til 3 1 rett til vurdering side 8
Merknader til § 3-1 Rett til vurdering, side 8 spesialundervisning og IOP, side 6 forts.

Det er i § 3-1 første ledd annet punktum presisert at retten til vurdering innebærer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen.

Dette innebærer at dersom elever kun får sluttvurdering i form av standpunktkarakterer, er ikke elevens rett oppfylt.

For å få rett til vurdering må eleven møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får et grunnlag for vurdering, jf. § 3-3 tredje ledd.


Merknader til 3 1 rett til vurdering side 9
Merknader til § 3-1 Rett til vurdering, side 9 spesialundervisning og IOP, side 6 forts.

De skal også kjenne til hva læreren eller instruktøren vektlegger når vedkommende vurderer en prestasjon, og hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse.

I en del vurderingssituasjoner vil det være rimelig at elevene gjøres kjent med hva som kreves for å få de ulike karakterene, men læreren må i disse tilfellene vurdere behovet for detaljeringsgrad.

For elever på trinn med karakterer innebærer dette blant annet at elevene skal bli gjort kjent med hva som skal til for å få de ulike karakterene.


Merknader til 3 1 rett til vurdering side 9 forts
Merknader til § 3-1 Rett til vurdering, side 9 forts. spesialundervisning og IOP, side 6 forts.

Kravet til at det skal være kjent, innbærer at elevene skal ha blitt gjort kjent med innholdet. Dette kravet innebærer noe mer enn at informasjonen for eksempel ligger på Internett eller kan fås ved å spørre rektor, lærer eller instruktør.

Skoleeier og faglig leder i bedriften (se opplæringsloven § 4-3 tredje ledd) har det overordnede ansvaret, men i praksis vil det normalt være læreren og instruktøren som sikrer at dette blir gjort.


Merknader til 3 2 form let med vurdering side 11
Merknader til § 3-2 Formålet med vurdering, side 11 spesialundervisning og IOP, side 6 forts.

Underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i sammenheng for å forbedre opplæringen. Det betyr at læreren må begynne å tenke på sluttvurderingen allerede i starten av opplæringen.

Det innebærer blant annet å synliggjøre på et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene.


Merknader til 3 2 form let med vurdering side 11 forts
Merknader til § 3-2 Formålet med vurdering, side 11 forts. spesialundervisning og IOP, side 6 forts.

Standpunktkarakterer som settes ut fra et matematisk gjennomsnitt basert på prøvene eleven har hatt gjennom året, er ikke i tråd med forskriften. En standpunktkarakter fastsettes ved at læreren bruker sitt profesjonelle skjønn og gjør en vurdering av elevens kompetanse.

En standpunktkarakter basert på et matematisk gjennomsnitt bryter med prinsippet om at eleven skal ha mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom hele opplæringsåret.


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 12
Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 12 spesialundervisning og IOP, side 6 forts.

Det understrekes at kompetansemålene må ses i sammenheng, og at det ikke er adgang til å vurdere kompetansen i forbindelse med standpunktkarakter bare på grunnlag av et utvalg av kompetansemålene.


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 12 forts
Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 12 forts.

Ved fastsettelsen av en halvårsvurdering må det tas utgangspunkt i fremdriften etter læreplanen for faget og hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen, jf. § 3-13 tredje ledd. Karakteren skal fastsettes på grunnlag av kompetansemålene som er gjennomgått i opplæringen, og det er ikke adgang til å sette en halvårsvurdering med karakter på grunnlag av bare noen av målene som er gjennomgått


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 12 forts1
Merknader til § 3-3 grunnlaget for vurdering i fag, side 12 forts.

Utdanningsdirektoratet understreker også at det ikke er adgang til å stille opp regler om at en elev som bare har grunnlag for vurdering i 80 % av kompetansemålene, ikke kan få bedre enn en gitt karakter, og at en elev som kun har grunnlag for vurdering i 60 % av kompetansemålene, kun kan få en gitt karakter som er enda lavere. Dette er ikke innenfor forskriftens rammer.


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 13
Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 13 forts.

Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag. Dersom eleven for eksempel ikke leverer en oppgave eller ikke møter til en prøve, skal læreren ikke sette karakteren 1 på oppgaven eller prøven.

Manglende innleveringer eller manglende deltakelse kan ha betydning for om det er grunnlag for vurdering i faget eller ikke, men kan også trekkes inn i vurderingen i orden og oppførsel.


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 13 forts
Merknader til § 3-3 grunnlaget for vurdering i fag, side 13 forts.

(…) men heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderingen i fag. Innsats er i mange tilfeller en forutsetning for å vise kompetansen, men det betyr ikke at en elev som er mer aktiv enn andre, skal få en bedre karakter på dette grunnlaget


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 14 om kropps ving
Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om KROPPSØVING

I grunnskolen skal elevens forutsetninger og kompetanse trekkes inn i grunnlaget for vurdering.

Forutsetninger må forstås i vid forstand. Å legge vekt på både oppnådd kompetanse og elevens forutsetninger innebærer at en elev med svakere forutsetninger som ut fra sitt ståsted viser høy kompetanse i faget, også skal ha mulighet for å få en god karakter.


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 14 om kropps ving forts
Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om KROPPSØVING forts.

I videregående opplæring skal elevens forutsetninger ikke trekkes inn i vurderingsgrunnlaget. Grunnlaget er her elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen for kroppsøving.

Dersom elevens forutsetninger trekkes inn i vurderingen, er dette ikke i samsvar med bestemmelsen, og vurderingen vil kunne påklages. Elevens forutsetninger er utenforliggende hensyn i denne vurderingen.


Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om plikt til å skaffe seg grunnlag for vurdering

Dersom læreren og instruktøren er i tvil om hun/han har grunnlag for å vurdere elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse, skal hun/han strekke seg så langt som mulig for å skaffe seg grunnlag for å vurdere.


Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om plikt til å skaffe seg grunnlag for vurdering, forts.

En elev som er til stede, men som er så passiv at læreren vanskelig kan få et grunnlag for å vurdere elevens kompetanse, kan få varsel om fare for manglende grunnlag for vurdering.

Det understrekes at skoleeieren/skolen ikke kan stille opp en prosentvis grense for hvor mye fravær en elev kan ha før grunnlag for vurdering ikke er til stede. En slik grense er forskriftsstridig.


Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 15, om plikt til å skaffe seg grunnlag for vurdering

Videre gir ikke lærerens og instruktørens plikt eleven, lærlingen og lærekandidaten rett til å forhandle om når en vurderingssituasjon skal gjennomføres. Dette avgjør lærer og instruktør.

Lærer og instruktør avgjør også om elever, lærlinger og lærekandidater som ikke har vært til stede i vurderingssituasjoner eller mangler innleveringer, får tilbud om å vise kompetansen sin ved å bruke samme vurderingsform.

Læreren kan velge å skaffe seg grunnlag for vurdering ved å bruke andre vurderingsformer


Merknader til § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 15, om plikt til å skaffe seg grunnlag for vurdering forts.

Eleven kan for eksempel ikke være fraværende i opplæringen gjennom hele året for så like før standpunktkarakteren skal fastsettes, kreve en stor prøve som gir læreren grunnlag for vurdering.

Aktivitetsplikten, som også kan leses ut av opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4, innebærer at eleven, lærlingen og lærekandidaten skal være til stede i opplæringen og vise kompetansen sin.


Merknader til § 3-3 grunnlaget for vurdering i fag, side 15, om plikt til å skaffe seg grunnlag for vurdering forts.

En elev som for eksempel er til stede i opplæringen, men er så passiv at læreren ikke har mulighet til å vurdere kompetansen, oppfyller ikke sine plikter.

Men det understrekes at læreren og instruktøren i sin tilpasning av opplæringen må legge til rette for at eleven, lærlingen og lærekandidaten får vist sin kompetanse, ved å bruke ulike arbeidsmåter og vurderingsformer.


Merknader til 3 5 grunnlaget for vurdering i orden og tferd side 17
Merknader til § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd, side 17

I § 3-5 første ledd er det presisert at grunnlaget for vurdering i orden og i oppførsel er i hvilken grad eleven opptrer i tråd med skolens ordensreglement. Koblingen mellom vurdering i orden og oppførsel og ordensreglementet er ny.

Ordensreglementet skal brukes som grunnlag for vurdering. Det vil ikke være adgang til å vurdere orden eller oppførsel ut fra andre vurderingsgrunnlag enn dette.


Merknader til 3 5 grunnlaget for vurdering i orden og tferd side 17 forts
Merknader til § 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og åtferd, side 17, forts.

Koblingen til ordensreglementet medfører at skoleeieren må sikre at ordensreglementene som er fastsatt, er egnet til å brukes som vurderingsgrunnlag i orden og oppførsel.


Merknader til 3 7 varsling side 21
Merknader til § 3-7 Varsling, side 21 åtferd, side 17, forts.

Paragraf 3-7 tredje ledd krever at varsel etter første eller annet ledd skal gis uten ugrunnet opphold. Dette innebærer at med en gang læreren er i tvil om det er grunnlag for vurdering,

eller det er fare for at karakteren i orden eller oppførsel i forbindelse med halvårsvurdering eller standpunktkarakterenblir Nokså godt eller Lite godt, skal eleven og foreldrene varsles.


Merknader til 3 7 varsling side 21 forts
Merknader til § 3-7 Varsling, side 21 forts. åtferd, side 17, forts.

Det understrekes også at det ikke er adgang til å sende ut standardiserte varsel til alle elevene på et trinn midtveis i semesteret. Varsel skal være knyttet til den enkelte eleven og sendes når det faktisk er en fare.


Merknad til 3 11 undervegsvurdering side 24
Merknad til § 3-11 Undervegsvurdering, side 24 åtferd, side 17, forts.

Underveisvurderingen skal gis som meldinger til eleven, lærlingen og lærekandidaten. Disse meldingene skal inneholde to komponenter. For det første skal de gi informasjon om elevens, lærlingens og lærekandidatens kompetanse vurdert i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fag.

For det andre skal meldingene være orientert mot det som skal læres, og gi veiledning om hvordan eleven, lærlingen og lærekandidaten kan øke kompetansen sin i faget.


Merknad til 3 11 undervegsvurdering side 25 verst
Merknad til § 3-11 Undervegsvurdering, side 25 (øverst) åtferd, side 17, forts.

Underveisvurderingen kan skje i dialog mellom lærer og den enkelte elev eller mellom læreren og større eller mindre grupper av elever.


Merknader til 3 12 eigenvurdering side 26
Merknader til § 3-12 Eigenvurdering, side 26 åtferd, side 17, forts.

Egenvurdering er gjort til en egen bestemmelse for å signalisere viktigheten av at eleven, lærlingen eller lærekandidaten blir gitt muligheten til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling for å lære mer.

(…) en del av underveisvurderingen


Merknader til 3 12 eigenvurdering side 26 forts
Merknader til § 3-12 Eigenvurdering, side 26 (forts.) åtferd, side 17, forts.

At elevene, lærlingene og lærekandidatene skal bidra i egenvurderingen, kan utledes av aktivitetsplikten slik den følger av opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4.


Merknader til 3 13 halv rsvurdering i fag for elevar side 27
Merknader til § 3-13 Halvårsvurdering i fag for elevar, side 27

Kravene som fremgår her, innebærer at en halvårsvurdering hvor eleven får en vurdering som utelukkende består av en karakter, vil være forskriftsstridig.


Merknader til 3 16 kravet til dokumentering av undevegsvurderinga side 31 nederst
Merknader til § 3-16 Kravet til dokumentering av undevegsvurderinga, side 31 nederst

Dette innebærer at en avkrysningsliste som viser når vurderingen er gitt til den enkelte elev, er tilstrekkelig etter § 3-16 annet ledd.

Utdanningsdirektoratet vil også understreke at det i kravet til dokumentering av at vurdering er gitt, ikke ligger et krav til lange skriftlige utredninger, men til at det kan dokumenteres at eleven (…) har fått den underveisvurderingen han/hun har krav på.


Merknader til 3 17 sluttvurdering i fag side 32
Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag, side 32 undevegsvurderinga, side 31 nederst

Paragraf 3-17 fjerde ledd fastsetter at sluttvurderinger er å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2.

Eleven, lærlingen eller lærekandidaten har klagerett på hvert enkeltvedtak (…)


Merknader til 3 17 sluttvurdering i fag side 33
Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag side 33 undevegsvurderinga, side 31 nederst

(…) også elever med IOP skal vurderes etter de samlede kompetansemålene i læreplanen for faget (…)

Det er ikke adgang til å fastsette en standpunktkarakter basert på elevens kompetanse innen et begrenset utvalg av kompetansemål.

For elever i grunnskolen vil det kunne gis fritak fra vurdering med karakter, jf. § 3-20. Det finnes ingen tilsvarende mulighet til å frita elever i videregående opplæring for vurdering med karakter.


Merknader til 3 17 sluttvurdering i fag side 34
Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag, side 34 undevegsvurderinga, side 31 nederst

Det er opp til skolen å avgjøre hva som er avslutningen av opplæringen, men normalt vil det dreie seg om de siste én til to månedene med opplæring i faget. Dette avhenger av hvordan skolen og læreren har organisert opplæringen.


Merknader til 3 17 sluttvurdering i fag side 34 forts
Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag, side 34 forts. undevegsvurderinga, side 31 nederst

Prinsippet om at eleven skal ha mulighet til å forbedre kompetansen sin til standpunktkarakteren er fastsatt, gjelder uansett hvilken organisering skolen og læreren har valgt.

For å ivareta dette prinsippet uten bruk av omfattende sluttprøver i hvert fag kan for eksempel mappevurdering være et alternativ.


Merknader til 3 17 sluttvurdering i fag side 35
Merknader til § 3-17 Sluttvurdering i fag, side 35 undevegsvurderinga, side 31 nederst

Etter at standpunktkarakteren er ført inn, kan rektor ikke be læreren vurdere karakterfastsettelsen igjen eller selv omgjøre den standpunktkarakteren som er gitt.

Dersom det kommer en klage på en standpunktkarakter, skal denne sendes til klageinstansen, jf. § 3-39 tredje ledd. Rektor kan endre føringsfeil, se før øvrig merknad til § 3-39.


Merknader til 3 22 fritak fr vurdering med karakter i skriftleg sidem l side 40
Merknader til § 3-22 Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål, side 40

(…) behov for å tydeliggjøre at fritaket fra vurdering med karakter i sidemål kun er knyttet til den skriftlige delen av faget. Et eventuelt fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål gir ikke eleven fritak fra å lese tekster på sidemål eller opplæring i språkhistorie eller norsk språkutvikling på sidemål.


Merknader til 3 22 fritak fr vurdering med karakter i skriftleg sidem l side 41
Merknader til § 3-22 Fritak frå vurdering med karakter i skriftleg sidemål, side 41

Mens eleven har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven §§ 2-8 eller 3-12, vil eleven ha rett til fritak fra opplæring i skriftlig sidemål (…)

Fritaket for vurdering med karakter i skriftlig sidemål etter § 3-22 første ledd gjelder når elever som har hatt et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring, men følger norskfaget uten noen særskilt tilrettelegging.

(…) skal da følge opplæringen i skriftlig sidemål

(…) har rett til vurdering uten karakter


Merknader til 3 39 forsvarleg system for f ring av karakterar og fr v r side 60
Merknader til § 3-39 Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær, side 60

Karakterer fastsatt i halvårsvurderinger kan ikke endres etter at de er gitt. Disse kan heller ikke omgjøres av skolen på eget initiativ etter at de er ført inn i systemet.

Det minnes om at karakterer i halvårsvurdering ikke er enkeltvedtak og ikke kan påklages.


Forslag til sjekkliste for vurdering
Forslag til sjekkliste for vurdering karakterar og fråvær, side 60

  • Forslag til sjekkliste sendt til skolene 27. mai 2010

  • Bakgrunn:

    • Kommunerevisjonens rapport: Avgangskarakterer i grunnskolen – Likebehandles elevene i grunnskolen?

    • Oppfølging med 10 grunnskoler gjennomført høsten 2009

    • Tilbakemeldinger i eksamensmøtet våren 2010


Sjekklista hva b r sjekkes
Sjekklista – hva bør sjekkes? karakterar og fråvær, side 60

  • Informasjon om sentrale styringsdokumenter

  • Tiltak for sikre tolkningsfellesskap og lik karakterbehandling

  • Spredning av kunnskap om eksamensoppgaver og vurderingskriterier

  • Justering av karakterpraksis

  • Fastsetting av sluttvurdering

  • Trening på eksamenssituasjon

  • Synliggjøring av elevvurdering i arbeidsplaner og fagrapporter

  • Analyse og bruk av eksamensbesvarelser



  • Versjon 3 / 02 2010 ligger på karakterar og fråvær, side 60http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/

  • Justeringer skal gjøres som følge av Udir -1- 2010 høsten 2010:

    Lokalt gitt eksamen § 3-29 (gs)

    Lokalt gitt eksamen § 3-30 (vgs)


Udir 1 2010 side 48 gs 3 avsnitt gjelder ogs vgs jf 3 30
Udir-1 – 2010 side 48 (gs), 3. avsnitt. Gjelder også vgs, jf. § 3-30

Det understrekes videre at dersom det ved lokalt gitt eksamen tas i bruk en forberedelsesdel, må ikke eksamineringen erstattes av at elevene kun presenterer produkter fra forberedelsestiden og i liten grad viser sin kompetanse slik den kommer til uttrykk under selve eksamen.


Side 48 gs forts gjelder ogs vgs jf 3 30
Side 48 (gs) (forts.) Gjelder også vgs. jf. § 3-30 jf. § 3-30

Dersom elevene gis et tema i forkant, må eksamen være mer enn at eleven presenterer dette temaet. Eleven må også få spørsmål som går utover presentasjonen. Det kan i prinsippet stilles spørsmål fra alle kompetansemål i læreplanen for faget.

Det understrekes at det i siste ledd i bestemmelsen fremgår at eksamen skal gi eleven mulighet til å vise sin kompetanse i en så stor del av faget som mulig.


Retningslinjer for eksamensavviklingen i osloskolene pr 02 2010
Retningslinjer for eksamensavviklingen i Osloskolene pr. 02/2010:

Pkt.2.4:

Utgangspunktet for samtalen er gitt eksamensoppgave og elevens presentasjon, samt eventuelle andre deler av fagrapporten som har relevans for temaet.

Pkt.2.2:

Eksamensoppgaven skal utformes slik at alle elevene får mulighet til å vise hva de kan, jf. forskriftens krav til at eleven skal ha mulighet til å få vist kompetanse i så stor del av faget som mulig.


Eksempel p l reres tolkning av udes retningslinjer
Eksempel på læreres tolkning av UDEs retningslinjer: 02/2010:

Eksempel fra ulike eksamensoppgaver:

Del 2 – Utspørring (ca 15 min)

A Du må være forberedt på å kunne forsvare presentasjonen din og spørsmål rundt nærliggende kompetansemål

B Din presentasjon blir etterfulgt av en faglig samtale som tar utgangspunkt i oppgaven og eventuelle andre deler av kompetansemålene som har relevans for temaet


Eks fra ulike eksamensoppgaver forts
Eks. fra ulike eksamensoppgaver (forts.) 02/2010:

C Når du/dere har holdt innlegget, vil resten av eksamenstida bli brukt til en individuell samtale om temaet og emner som naturlig hører inn under det (ca 10-15 minutter)

D Etter det, vær forberedt til å svare på noen spørsmål (maks 10 minutter).


Retningslinjene ude for samtalen etter presentasjonen
Retningslinjene (UDE) for samtalen etter presentasjonen: 02/2010:

Elevens presentasjon på eksamen skal ikke ta mer enn halve eksamenstiden, slik at det er tid til en faglig samtale etterpå. Formålet med samtalen er å sikre at karakteren blir satt på basis av den individuelle kompetansen til hver elev slik den kommer fram på eksamen.


Vgs 3 30 spesielt om forberedelsesdel p eksamen yrkesfag
Vgs § 3-30 Spesielt om forberedelsesdel på eksamen yrkesfag

Forskriften: Førebuingsdelen kan vere på inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inngå i vurderingsgrunnlaget.

Innstramming i Udir - 1- 2010:

- (…) fylkeskommunen (eller skolen dersom det er delegert) må være svært restriktiv med dette.

- Sensoren må også eksaminere eleven.

(…) kan prøves i hele læreplanen for faget


Konklusjon
Konklusjon yrkesfag

  • UDA justerer retningslinjene i tråd med Udir 1- 2010

  • Lærere og elever må gjøres oppmerksom på endringene så snart som mulig

  • Det blir sendt melding til skolene når justeringene er gjort på nettet

    Men husk også: Retningslinjene (UDE) pkt. 2.4:

    Eksaminator og sensor har et ansvar for å skape en så positiv atmosfære som mulig under prøven. Dette er viktig for å sikre at eleven får vist sin kompetanse.


Fagrapporten
Fagrapporten yrkesfag

  • Det blir etablert en gruppe (gs/vgs) som foreslår endringer i malen

  • Eksempler fra skolene viser at fagrapporten brukes forskjellig

  • Også store forskjeller innenfor en og samme skole

  • Svakhet: For mye om hvilke sider i lærebøkene som er lest

  • Påminnelse: Fagrapporten skal omfatte hele faget – også dersom det går over flere trinn


Skolering i gjennomf ring av muntlig eksamen vgs
Skolering i gjennomføring av muntlig eksamen (vgs) yrkesfag

  • Skoleringer blir flyttet til våren 2011

  • Rettslære og ev. samfunnsøkonomi og markedsføring


Eksamensoppgaver muntlig eksamen
Eksamensoppgaver – muntlig eksamen yrkesfag

  • Fremdeles svakheter i noen oppgaver

  • Retningslinjene side 18:

    • Det er en forutsetning at oppgavene er så åpne at de gir elevene muligheter til å gjøre noen valg. Elevene skal selv kunne velge hvordan han eller hun vil løse oppgaven som er gitt, og oppgaveformuleringer og vurderingskriterier må åpne for at ulike løsningstilnærminger kan gi samme karakter.


Eksempel p oppgave vgs samfunns konomi
Eksempel på oppgave (vgs) Samfunnsøkonomi yrkesfag

Lag en 10-15 minutters presentasjon om temaet: Tilbud og etterspørsel. I presentasjonen bør du forklare:

  • Hva tilbud og etterspørsel er og hvordan vi representerer dem i diagram

  • Hvordan kurvene kan skifte.

  • Begrepet elastisitet

  • Hva er markedslikevekten og hva den har å si for prisen på en vare eller en tjeneste.

  • Du kan gjerne snakke om flere ting du synes er viktige. Husk at du må forstå det du snakker om, og at alt må følge en naturlig logikk. Det er alltid et pluss å ta øvrige materialer i bruk, for å støtte opp under ditt resonnement. Dette kan være andre bøker, avisartikler og lignende.


Eksempel p oppgave gs rle
Eksempel på oppgave (gs) RLE yrkesfag

Tema: religionskritikk

  • Forbered en presentasjon av tema slik du/dere selv ønsker på maksimum 15 minutter per person. I forberedelsestiden kan du bruke alle hjelpemidler. Under presentasjonen kan du benytte kart, transparenter, bilder, gjenstander, PowerPoint, notater og lignende.

  • Resten av eksamenstiden, dvs.15 minutter per person, vil bli brukt til en samtale om temaet styrt av eksaminator. Sensor kan komme med spørsmål til slutt.


Eksempel p oppgave gs forts
Eksempel på oppgave (gs) forts. yrkesfag

Stikkordliste:

  • Humanismens røtter (antikken, renessansen, opplysningstiden)

  • Menneskerettighetserklæringen 1948

  • Det hellige

  • Religion og vitenskap

  • Religion og konflikter

  • Religion og menneskerettigheter

  • Stikkordslisten er ment som tips til hva det kan være naturlig å ta med under dette temaet. Dere kan bytte ut eller legge til egne stikkord.

  • Bruk ulike kilder (Internett, læreboka, andre bøker) som grunnlag for presentasjonen. Husk å lage kildelista.


Lokalt gitt skriftlig eksamen vgs
Lokalt gitt skriftlig eksamen (vgs) yrkesfag

  • Fremdeles viktig å lese skrivet ”Praktiske opplysninger til rektor” som legges på Fronter sammen med oppgavesettet og sensorveiledningen. Pass på endringer!

  • Bruk av ”alle hjelpemidler” i noen fag våren 2010

  • Eksempeloppgaver sendes ut


Eksamensordninger lokalt gitt skriftlig eksamen v ren 2011
Eksamensordninger lokalt gitt skriftlig eksamen våren 2011 yrkesfag

  • Treningslære 1:Todelt eksamen med ”alle” hjelpemidler på del 2, ingen forberedelsesdag

  • Norsk Vg2: Beholder forberedelsesdag. Eksamensordning som i 2010

  • Teater i perspektiv 1: Todelt eksamen med ”alle” hjelpemidler på del 2, ingen forberedelsesdag

  • Teater i perspektiv 2:Todelt eksamen med ”alle” hjelpemidler på del 2, ingen forberedelsesdag

  • Drama og samfunn: Todelt eksamen med ”alle” hjelpemidler på del 2, ingen forberedelsesdag

  • Musikk i perspektiv 1 og 2: Beholder forberedelsesdag. Eksamensordning som i 2010

  • Musikk fordypning 1 og 2: Felles oppgave for første gang. Forberedelsesdag.


Skoler som er representert i fagnemnder 2011
Skoler som er representert i fagnemnder 2011: yrkesfag

Norsk: OHG, Sandaker, Sofienberg, Natur vgs

Matematikk: OHG, Sogn, Sofienberg, Elvebakken, Sandaker, Hellerud

Treningslære 1: Persbråten, Lambertseter, Bjerke, Ulsrud

Musikk: Foss, Manglerud

Drama: Hartvig Nissen, Bjørnholt

Medlemmer i fagnemnder må kjenne til at de kan få opp elever til eksamen.


Skolering av nemndene for lokalt gitt eksamen for bedre kvaliteten p oppgavene
Skolering av nemndene for lokalt gitt eksamen for å bedre kvaliteten på oppgavene:

  • Seminar 31. august : Hvordan lage gode oppgaver i matematikk (Vg1 yrkesfag)?

  • Kurs for øvrige nemnder 27. september: Godt språk i eksamensoppgavene


Yrkesretting av matematikk 1py
Yrkesretting av matematikk 1PY kvaliteten på oppgavene:

  • Yrkesrettede oppgaver ble godt mottatt av sensorene

  • Stor usikkerhet knyttet til spørsmålet om flere består i matematikk som følge av at elevene får en del oppgaver knyttet til eget utdanningsprogram

  • Det er ikke nødvendigvis sammenheng mellom yrkesretting av undervisningen og yrkesretting av eksamen (skriftlig)

  • Yrkesrettede eksamensoppgaver kan utfordre elevenes lesekompetanse

  • Skoler med yrkesfag er bedt om å sende inn forslag til yrkesrettede eksamensoppgaver i matematikk innen 15. oktober


Elever p yrkesfag med nynorsk som hovedm l
Elever på yrkesfag med nynorsk som hovedmål kvaliteten på oppgavene:

Sjekk om skolen har elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har krav på eksamensoppgaven i norsk skriftlig (Vg2) på nynorsk


ad