Eksamensm te vgs 28 september 2010
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 91

Eksamensmøte VGS 28. september 2010 PowerPoint PPT Presentation


  • 191 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Eksamensmøte VGS 28. september 2010. Eksamensmøtet:. Eksamen høsten 2010 PAS og PGS Eksamen våren 2011 Bemanning i skoleferien Rundskriv UDir-1-2010 Sjekkliste for vurdering Erfaringer med digital eksamensgjennomføring Retningslinjer for eksamensgjennomføring Lokalgitt eksamen.

Download Presentation

Eksamensmøte VGS 28. september 2010

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Eksamensm te vgs 28 september 2010

Eksamensmte VGS 28. september 2010


Eksamensm tet

Eksamensmtet:

  • Eksamen hsten 2010

  • PAS og PGS

  • Eksamen vren 2011

  • Bemanning i skoleferien

  • Rundskriv UDir-1-2010

  • Sjekkliste for vurdering

  • Erfaringer med digital eksamensgjennomfring

  • Retningslinjer for eksamensgjennomfring

  • Lokalgitt eksamen


Eksamensm te vgs 28 september 2010

EKSAMEN HSTEN 2010


Eksamen h sten 2010

Eksamen hsten 2010

  • Brev av 29. juni d.. vedrrende ny, utsatt og srskilt prve

  • Alle eksamener som avvikles p hsten skal registreres i SATS eksamensmodulen p lik linje med vrens eksamen


Sentralt gitt eksamen h sten 2010

Sentralt gitt eksamen hsten 2010

  • Sentralt gitt skriftlig eksamen: Frist for oppmelding i PAS 1. oktober

  • Husk at noen fag har n kode for skriftlig eksamen og n kode for muntlig eksamen


Lokalt gitt eksamen h sten 2010

Lokalt gitt eksamen hsten 2010

  • Lokalt gitt skriftlig eksamen: Egen eksamensplan. Sensor utnevnes av UDA. Frist for registrering: 1. november.

  • Muntlig og praktisk eksamen: Skolene er delegert ansvar for organisering og gjennomfring. Sensor skal vre ekstern. Se for vrig Retningslinjer for eksamensavvikling i Osloskolen.

  • Vi ser feil i registreringene i SATS. For f rettet opp i dette, m ALLE eksamensoppmeldinger vre registrert senest 1. november.


Lokalt gitt skriftlig h sten 2010

Lokalt gitt skriftlig hsten 2010


Eksamensm te vgs 28 september 2010

PAS OG PGS


Pas og pgs p melding v ren 2010

PAS og PGS Pmelding vren 2010

  • Noe unyaktigheter i SATS som mtte rettes opp

  • Pmelding og eksport til PAS foregikk hovedsakelig uten store feil eller problemer

  • F endringer og etteroppmeldinger. Fylkesmannen kan pne for endringer etter pmeldingsfristen


Pas og pgs digital gjennomf ring v 10

PAS og PGS digital gjennomfring v-10

  • 51% av sentralt gitt eksamen ble levert elektronisk

  • 13 skoler = under 5% (9 = 0%)

  • 1 skole = mellom 5% og 66%

  • 12 skoler = over 66%

    Tallene gjelder eleveksamen og er hentet fra PAS


Digital eksamen utvalgte fag

Digital eksamen utvalgte fag

  • NOR1211 Norsk hovedml 64 %

  • NOR1212 Norsk sideml 78 %

  • SPR3008 Internasjonal engelsk 69 %

  • SAM3002 Historie og filosofi 2 92 %

  • PSP5017 Fransk niv III 100 %

  • REA3002 Biologi 2 12 %

  • REA3024 Matematikk R2 0 %


Pas og pgs gjennomf ring

PAS og PGS gjennomfring

  • n (svrt) kritisk dag vren 2010 UDA i kontakt med Udir

  • Prvegruppeansvarlig m kontrollere at alle har levert (eksempler p at oppgaver har blitt liggende lagret p lokal disk men ikke levert eleven skal f kvittering)

  • Ha ndlsninger i tilfelle tekniske problemer

  • Flg instrukser fra IKT-avdelingen

  • Ikke la elevene f tilgang til dagspassordet for plogging i PGS. Eksamensansvarlig m taste dette inn for den enkelte kandidat


Pas og pgs hjelp og support

PAS og PGS hjelp og support

  • G tjenestevei mange sprsml kan avklares av UDA

  • Tekniske sprsml rettes IKT

  • Praktiske og gjennomfringsmessige sprsml rettes PED


Pas og pgs nytt h sten 2010

PAS og PGS nytt hsten 2010

  • Fylkesmannen m lage fiktive fdselsnummer. Funksjonen er ikke lenger tilgjengelig for skoleadministrator (eller skoleeier)


Pas og pgs fremtiden

PAS og PGS - fremtiden

  • Utdanningsdirektoratet tar sikte p gjre IKT-basert eksamen til normalordningen for gjennomfring av sentralt gitt eksamen i lpet av de nrmeste rene (Udir, 1. sept. 2009)

  • IKT-basert eksamen kan gjennomfres i alle fag med unntak av del 1 av eksamen med 2 deler i fagene matematikk, kjemi, fysikk og biologi og alle prver med lokal sensur


Pas og pgs fremtiden1

PAS og PGS - fremtiden

  • Vren 2012: oppgavene distribueres ikke i papir, men kan lastes ned i PAS 24 timer fr (problem: alle logger p samtidig)

  • Siste frist prve ut PAS/PGS i fullskala fr dette er vren 2011. Alle skoler oppfordres til gjennomfre eksamen digitalt


Eksamensm te vgs 28 september 2010

Eksamen vren 2011


Eksamensplanen v ren 2011

Eksamensplanen vren 2011

Sendes ut innen 1. november

Ett samlet dokument:

  • Oversikt over lokalt gitt skriftlig eksamen

  • Praktisk tverrfaglig eksamen yrkesfag

  • Oversikt over eksamensdager muntlig eksamen


20 juni 2011

20. juni 2011

  • Sammenfall: Lokal fellessensur (lokalt gitt skriftlig eksamen) og muntlig reservedag

  • Det er viktig at alle lrere som er sensorer til lokalt gitt skriftlig eksamen deltar p den lokale fellessensuren

  • Skolene m registrere sperret tid p denne datoen for de lrere det angr


Eksamensplanen v ren 2011 muntlig

Eksamensplanen vren 2011 muntlig

Gjelder fellesfag og programfag p studiespesialiserende

  • Skolene kan sende inn nsker til eksamensdager for muntlig eksamen. n tidlig og n sen dag. Spesifiser hvilke trinn dagen skal brukes p. Frist: 12. oktober. UDA setter opp den endelige planen.

  • Eksamensdager: 9. juni, 10. juni, 14. Juni, 15. juni, 16. juni og 17. juni

  • Reservedag: 20. juni


Eksamensm te vgs 28 september 2010

BEMANNING I SKOLEFERIEN


Eksamensm te vgs 28 september 2010

  • UDA fikk mange henvendelser sommeren 2010 fra elever og foreldre som ikke fikk kontakt med skolen relevante henvendelser: for eksempel melding fra opptaksinstitusjon om feil/mangler p vitneml, manglende eksamenskarakterer, andre vitnemlstekniske sprsml.

  • Konsekvens: Eleven kommer ikke inn p hyere utdanning og mister ett r med studier


Bemanning i skoleferien

Bemanning i skoleferien

  • Skolens ansvar

  • Bemanning hele dagen? Deler av dagen? Noen dager? Telefonvakt og beredskap? Samarbeid med andre skoler? Informasjon p Fronter/nettsidene?

  • UDA/eksamenskontoret m f tilsendt en oversikt over bemanning, slik at vi kan videreformidle relevante sprsml


Utdrag fra rundskriv udir 1 2010

Utdrag fra rundskriv Udir-1 - 2010

Individuell vurdering i grunnskolen og videregende opplring etter forskrift til opplringsloven kapittel 3


Eksamensm te vgs 28 september 2010

  • Udir-1 - 2010 representerer ikke noe nytt sammenliknet med Utdanningsdirektoratets muntlige gjennomgang av forskrift til opplringsloven kap. 3 oktober 2009

  • Skrivet gir eksempler p tolkninger

  • UDA har gjort enkelte uthevinger i sitatene og satt inn overskrifter


3 5 vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og iop side 5

3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 5

Det understrekes at det m fattes enkeltvedtak

om spesialundervisning for at det skal vre adgang til fravike lreplanen for ett eller flere fag,

jf. opplringsloven 5-1. Dette er ikke innenfor rammen av tilpasset opplring etter opplringsloven 1-3.


3 5 vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og iop side 6

3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 6

En karakter i forbindelse med halvrsvurdering eller standpunktkarakter som settes p grunnlag av en IOP som har et smalere vurderingsgrunnlag enn de samlede kompetansemlene etter lreplanen for faget, er forskriftsstridig.


3 5 vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og iop side 6 forts

3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 6 forts.

I grunnskolen kan elever med IOP gis fritak fra vurdering med karakter, jf. 3-20. Fritak fra vurdering med karakter gir ikke fritak fra opplringen. (Fritak fra opplringen er srskilt regulert i 1-11 til 1-13). Nr eleven er fritatt fra vurdering med karakter, skal det fres en merknad p elevens vitneml om at eleven er fritatt.

For elever i videregende opplring finnes det ingen hjemmel for at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP kan fritas fra vurdering med karakter slik som i grunnskolen.


3 5 vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og iop side 6 forts1

3.5 Vurdering for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP, side 6 forts.

Disse reglene har konsekvenser for skoleeiers utforming av enkeltvedtak om spesialundervisning og for PP-tjenestens sakkyndige vurdering. Bde skoleeieren, skolen og PP-tjenesten m tenke gjennom de rettslige konsekvensene av velge bort kompetanseml i lreplanen for et fag.


Merknader til 3 1 rett til vurdering side 8

Merknader til 3-1 Rett til vurdering, side 8

Det er i 3-1 frste ledd annet punktum presisert at retten til vurdering innebrer en rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplringen.

Dette innebrer at dersom elever kun fr sluttvurdering i form av standpunktkarakterer, er ikke elevens rett oppfylt.

For f rett til vurdering m eleven mte til og delta aktivt i opplringen slik at lreren fr et grunnlag for vurdering, jf. 3-3 tredje ledd.


Merknader til 3 1 rett til vurdering side 9

Merknader til 3-1 Rett til vurdering, side 9

De skal ogs kjenne til hva lreren eller instruktren vektlegger nr vedkommende vurderer en prestasjon, og hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse.

I en del vurderingssituasjoner vil det vre rimelig at elevene gjres kjent med hva som kreves for f de ulike karakterene, men lreren m i disse tilfellene vurdere behovet for detaljeringsgrad.

For elever p trinn med karakterer innebrer dette blant annet at elevene skal bli gjort kjent med hva som skal til for f de ulike karakterene.


Merknader til 3 1 rett til vurdering side 9 forts

Merknader til 3-1 Rett til vurdering, side 9 forts.

Kravet til at det skal vre kjent, innbrer at elevene skal ha blitt gjort kjent med innholdet. Dette kravet innebrer noe mer enn at informasjonen for eksempel ligger p Internett eller kan fs ved sprre rektor, lrer eller instruktr.

Skoleeier og faglig leder i bedriften (se opplringsloven 4-3 tredje ledd) har det overordnede ansvaret, men i praksis vil det normalt vre lreren og instruktren som sikrer at dette blir gjort.


Merknader til 3 2 form let med vurdering side 11

Merknader til 3-2 Formlet med vurdering, side 11

Underveisvurdering og sluttvurdering skal ses i sammenheng for forbedre opplringen. Det betyr at lreren m begynne tenke p sluttvurderingen allerede i starten av opplringen.

Det innebrer blant annet synliggjre p et tidlig tidspunkt hva som kjennetegner kompetansen som kreves for f de ulike standpunktkarakterene.


Merknader til 3 2 form let med vurdering side 11 forts

Merknader til 3-2 Formlet med vurdering, side 11 forts.

Standpunktkarakterer som settes ut fra et matematisk gjennomsnitt basert p prvene eleven har hatt gjennom ret, er ikke i trd med forskriften. En standpunktkarakter fastsettes ved at lreren bruker sitt profesjonelle skjnn og gjr en vurdering av elevens kompetanse.

En standpunktkarakter basert p et matematisk gjennomsnitt bryter med prinsippet om at eleven skal ha mulighet til utvikle kompetansen sin gjennom hele opplringsret.


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 12

Merknader til 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 12

Det understrekes at kompetansemlene m ses i sammenheng, og at det ikke er adgang til vurdere kompetansen i forbindelse med standpunktkarakter bare p grunnlag av et utvalg av kompetansemlene.


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 12 forts

Merknader til 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 12 forts.

Ved fastsettelsen av en halvrsvurdering m det tas utgangspunkt i fremdriften etter lreplanen for faget og hva som er forventet p tidspunktet for vurderingen, jf. 3-13 tredje ledd. Karakteren skal fastsettes p grunnlag av kompetansemlene som er gjennomgtt i opplringen, og det er ikke adgang til sette en halvrsvurdering med karakter p grunnlag av bare noen av mlene som er gjennomgtt


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 12 forts1

Merknader til 3-3 grunnlaget for vurdering i fag, side 12 forts.

Utdanningsdirektoratet understreker ogs at det ikke er adgang til stille opp regler om at en elev som bare har grunnlag for vurdering i 80 % av kompetansemlene, ikke kan f bedre enn en gitt karakter, og at en elev som kun har grunnlag for vurdering i 60 % av kompetansemlene, kun kan f en gitt karakter som er enda lavere. Dette er ikke innenfor forskriftens rammer.


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 13

Merknader til 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 13

Manglende deltakelse eller manglende innleveringer kan ikke trekkes inn i vurdering i fag. Dersom eleven for eksempel ikke leverer en oppgave eller ikke mter til en prve, skal lreren ikke sette karakteren 1 p oppgaven eller prven.

Manglende innleveringer eller manglende deltakelse kan ha betydning for om det er grunnlag for vurdering i faget eller ikke, men kan ogs trekkes inn i vurderingen i orden og oppfrsel.


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 13 forts

Merknader til 3-3 grunnlaget for vurdering i fag, side 13 forts.

() men heller ikke innsats i faget skal trekkes inn i vurderingen i fag. Innsats er i mange tilfeller en forutsetning for vise kompetansen, men det betyr ikke at en elev som er mer aktiv enn andre, skal f en bedre karakter p dette grunnlaget


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 14 om kropps ving

Merknader til 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om KROPPSVING

I grunnskolen skal elevens forutsetninger og kompetanse trekkes inn i grunnlaget for vurdering.

Forutsetninger m forsts i vid forstand. legge vekt p bde oppndd kompetanse og elevens forutsetninger innebrer at en elev med svakere forutsetninger som ut fra sitt ststed viser hy kompetanse i faget, ogs skal ha mulighet for f en god karakter.


Merknader til 3 3 grunnlaget for vurdering i fag side 14 om kropps ving forts

Merknader til 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om KROPPSVING forts.

I videregende opplring skal elevens forutsetninger ikke trekkes inn i vurderingsgrunnlaget. Grunnlaget er her elevens kompetanse i forhold til kompetansemlene i lreplanen for kroppsving.

Dersom elevens forutsetninger trekkes inn i vurderingen, er dette ikke i samsvar med bestemmelsen, og vurderingen vil kunne pklages. Elevens forutsetninger er utenforliggende hensyn i denne vurderingen.


Eksamensm te vgs 28 september 2010

Merknader til 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om plikt til skaffe seg grunnlag for vurdering

Dersom lreren og instruktren er i tvil om hun/han har grunnlag for vurdere elevens, lrlingens og lrekandidatens kompetanse, skal hun/han strekke seg s langt som mulig for skaffe seg grunnlag for vurdere.


Eksamensm te vgs 28 september 2010

Merknader til 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 14, om plikt til skaffe seg grunnlag for vurdering, forts.

En elev som er til stede, men som er s passiv at lreren vanskelig kan f et grunnlag for vurdere elevens kompetanse, kan f varsel om fare for manglende grunnlag for vurdering.

Det understrekes at skoleeieren/skolen ikke kan stille opp en prosentvis grense for hvor mye fravr en elev kan ha fr grunnlag for vurdering ikke er til stede. En slik grense er forskriftsstridig.


Eksamensm te vgs 28 september 2010

Merknader til 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 15, om plikt til skaffe seg grunnlag for vurdering

Videre gir ikke lrerens og instruktrens plikt eleven, lrlingen og lrekandidaten rett til forhandle om nr en vurderingssituasjon skal gjennomfres. Dette avgjr lrer og instruktr.

Lrer og instruktr avgjr ogs om elever, lrlinger og lrekandidater som ikke har vrt til stede i vurderingssituasjoner eller mangler innleveringer, fr tilbud om vise kompetansen sin ved bruke samme vurderingsform.

Lreren kan velge skaffe seg grunnlag for vurdering ved bruke andre vurderingsformer


Eksamensm te vgs 28 september 2010

Merknader til 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag, side 15, om plikt til skaffe seg grunnlag for vurdering forts.

Eleven kan for eksempel ikke vre fravrende i opplringen gjennom hele ret for s like fr standpunktkarakteren skal fastsettes, kreve en stor prve som gir lreren grunnlag for vurdering.

Aktivitetsplikten, som ogs kan leses ut av opplringsloven 2-3 og 3-4, innebrer at eleven, lrlingen og lrekandidaten skal vre til stede i opplringen og vise kompetansen sin.


Eksamensm te vgs 28 september 2010

Merknader til 3-3 grunnlaget for vurdering i fag, side 15, om plikt til skaffe seg grunnlag for vurdering forts.

En elev som for eksempel er til stede i opplringen, men er s passiv at lreren ikke har mulighet til vurdere kompetansen, oppfyller ikke sine plikter.

Men det understrekes at lreren og instruktren i sin tilpasning av opplringen m legge til rette for at eleven, lrlingen og lrekandidaten fr vist sin kompetanse, ved bruke ulike arbeidsmter og vurderingsformer.


Merknader til 3 5 grunnlaget for vurdering i orden og tferd side 17

Merknader til 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og tferd, side 17

I 3-5 frste ledd er det presisert at grunnlaget for vurdering i orden og i oppfrsel er i hvilken grad eleven opptrer i trd med skolens ordensreglement. Koblingen mellom vurdering i orden og oppfrsel og ordensreglementet er ny.

Ordensreglementet skal brukes som grunnlag for vurdering. Det vil ikke vre adgang til vurdere orden eller oppfrsel ut fra andre vurderingsgrunnlag enn dette.


Merknader til 3 5 grunnlaget for vurdering i orden og tferd side 17 forts

Merknader til 3-5 Grunnlaget for vurdering i orden og tferd, side 17, forts.

Koblingen til ordensreglementet medfrer at skoleeieren m sikre at ordensreglementene som er fastsatt, er egnet til brukes som vurderingsgrunnlag i orden og oppfrsel.


Merknader til 3 7 varsling side 21

Merknader til 3-7 Varsling, side 21

Paragraf 3-7 tredje ledd krever at varsel etter frste eller annet ledd skal gis uten ugrunnet opphold. Dette innebrer at med en gang lreren er i tvil om det er grunnlag for vurdering,

eller det er fare for at karakteren i orden eller oppfrsel i forbindelse med halvrsvurdering eller standpunktkarakterenblir Noks godt eller Lite godt, skal eleven og foreldrene varsles.


Merknader til 3 7 varsling side 21 forts

Merknader til 3-7 Varsling, side 21 forts.

Det understrekes ogs at det ikke er adgang til sende ut standardiserte varsel til alle elevene p et trinn midtveis i semesteret. Varsel skal vre knyttet til den enkelte eleven og sendes nr det faktisk er en fare.


Merknad til 3 11 undervegsvurdering side 24

Merknad til 3-11 Undervegsvurdering, side 24

Underveisvurderingen skal gis som meldinger til eleven, lrlingen og lrekandidaten. Disse meldingene skal inneholde to komponenter. For det frste skal de gi informasjon om elevens, lrlingens og lrekandidatens kompetanse vurdert i forhold til kompetansemlene i lreplanen for fag.

For det andre skal meldingene vre orientert mot det som skal lres, og gi veiledning om hvordan eleven, lrlingen og lrekandidaten kan ke kompetansen sin i faget.


Merknad til 3 11 undervegsvurdering side 25 verst

Merknad til 3-11 Undervegsvurdering, side 25 (verst)

Underveisvurderingen kan skje i dialog mellom lrer og den enkelte elev eller mellom lreren og strre eller mindre grupper av elever.


Merknader til 3 12 eigenvurdering side 26

Merknader til 3-12 Eigenvurdering, side 26

Egenvurdering er gjort til en egen bestemmelse for signalisere viktigheten av at eleven, lrlingen eller lrekandidaten blir gitt muligheten til f et bevisst forhold til egen lring og utvikling for lre mer.

() en del av underveisvurderingen


Merknader til 3 12 eigenvurdering side 26 forts

Merknader til 3-12 Eigenvurdering, side 26 (forts.)

At elevene, lrlingene og lrekandidatene skal bidra i egenvurderingen, kan utledes av aktivitetsplikten slik den flger av opplringsloven 2-3 og 3-4.


Merknader til 3 13 halv rsvurdering i fag for elevar side 27

Merknader til 3-13 Halvrsvurdering i fag for elevar, side 27

Kravene som fremgr her, innebrer at en halvrsvurdering hvor eleven fr en vurdering som utelukkende bestr av en karakter, vil vre forskriftsstridig.


Merknader til 3 16 kravet til dokumentering av undevegsvurderinga side 31 nederst

Merknader til 3-16 Kravet til dokumentering av undevegsvurderinga, side 31 nederst

Dette innebrer at en avkrysningsliste som viser nr vurderingen er gitt til den enkelte elev, er tilstrekkelig etter 3-16 annet ledd.

Utdanningsdirektoratet vil ogs understreke at det i kravet til dokumentering av at vurdering er gitt, ikke ligger et krav til lange skriftlige utredninger, men til at det kan dokumenteres at eleven () har ftt den underveisvurderingen han/hun har krav p.


Merknader til 3 17 sluttvurdering i fag side 32

Merknader til 3-17 Sluttvurdering i fag, side 32

Paragraf 3-17 fjerde ledd fastsetter at sluttvurderinger er regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2.

Eleven, lrlingen eller lrekandidaten har klagerett p hvert enkeltvedtak ()


Merknader til 3 17 sluttvurdering i fag side 33

Merknader til 3-17 Sluttvurdering i fag side 33

() ogs elever med IOP skal vurderes etter de samlede kompetansemlene i lreplanen for faget ()

Det er ikke adgang til fastsette en standpunktkarakter basert p elevens kompetanse innen et begrenset utvalg av kompetanseml.

For elever i grunnskolen vil det kunne gis fritak fra vurdering med karakter, jf. 3-20. Det finnes ingen tilsvarende mulighet til frita elever i videregende opplring for vurdering med karakter.


Merknader til 3 17 sluttvurdering i fag side 34

Merknader til 3-17 Sluttvurdering i fag, side 34

Det er opp til skolen avgjre hva som er avslutningen av opplringen, men normalt vil det dreie seg om de siste n til to mnedene med opplring i faget. Dette avhenger av hvordan skolen og lreren har organisert opplringen.


Merknader til 3 17 sluttvurdering i fag side 34 forts

Merknader til 3-17 Sluttvurdering i fag, side 34 forts.

Prinsippet om at eleven skal ha mulighet til forbedre kompetansen sin til standpunktkarakteren er fastsatt, gjelder uansett hvilken organisering skolen og lreren har valgt.

For ivareta dette prinsippet uten bruk av omfattende sluttprver i hvert fag kan for eksempel mappevurdering vre et alternativ.


Merknader til 3 17 sluttvurdering i fag side 35

Merknader til 3-17 Sluttvurdering i fag, side 35

Etter at standpunktkarakteren er frt inn, kan rektor ikke be lreren vurdere karakterfastsettelsen igjen eller selv omgjre den standpunktkarakteren som er gitt.

Dersom det kommer en klage p en standpunktkarakter, skal denne sendes til klageinstansen, jf. 3-39 tredje ledd. Rektor kan endre fringsfeil, se fr vrig merknad til 3-39.


Merknader til 3 22 fritak fr vurdering med karakter i skriftleg sidem l side 40

Merknader til 3-22 Fritak fr vurdering med karakter i skriftleg sideml, side 40

() behov for tydeliggjre at fritaket fra vurdering med karakter i sideml kun er knyttet til den skriftlige delen av faget. Et eventuelt fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sideml gir ikke eleven fritak fra lese tekster p sideml eller opplring i sprkhistorie eller norsk sprkutvikling p sideml.


Merknader til 3 22 fritak fr vurdering med karakter i skriftleg sidem l side 41

Merknader til 3-22 Fritak fr vurdering med karakter i skriftleg sideml, side 41

Mens eleven har et enkeltvedtak om srskilt sprkopplring etter opplringsloven 2-8 eller 3-12, vil eleven ha rett til fritak fra opplring i skriftlig sideml ()

Fritaket for vurdering med karakter i skriftlig sideml etter 3-22 frste ledd gjelder nr elever som har hatt et enkeltvedtak om srskilt sprkopplring, ikke lenger har rett til srskilt sprkopplring, men flger norskfaget uten noen srskilt tilrettelegging.

() skal da flge opplringen i skriftlig sideml

() har rett til vurdering uten karakter


Merknader til 3 39 forsvarleg system for f ring av karakterar og fr v r side 60

Merknader til 3-39 Forsvarleg system for fring av karakterar og frvr, side 60

Karakterer fastsatt i halvrsvurderinger kan ikke endres etter at de er gitt. Disse kan heller ikke omgjres av skolen p eget initiativ etter at de er frt inn i systemet.

Det minnes om at karakterer i halvrsvurdering ikke er enkeltvedtak og ikke kan pklages.


Forslag til sjekkliste for vurdering

Forslag til sjekkliste for vurdering

  • Forslag til sjekkliste sendt til skolene 27. mai 2010

  • Bakgrunn:

    • Kommunerevisjonens rapport: Avgangskarakterer i grunnskolen Likebehandles elevene i grunnskolen?

    • Oppflging med 10 grunnskoler gjennomfrt hsten 2009

    • Tilbakemeldinger i eksamensmtet vren 2010


Sjekklista hva b r sjekkes

Sjekklista hva br sjekkes?

  • Informasjon om sentrale styringsdokumenter

  • Tiltak for sikre tolkningsfellesskap og lik karakterbehandling

  • Spredning av kunnskap om eksamensoppgaver og vurderingskriterier

  • Justering av karakterpraksis

  • Fastsetting av sluttvurdering

  • Trening p eksamenssituasjon

  • Synliggjring av elevvurdering i arbeidsplaner og fagrapporter

  • Analyse og bruk av eksamensbesvarelser


Retningslinjer for eksamensavviklingen i osloskolene

Retningslinjer for eksamensavviklingen i Osloskolene


Eksamensm te vgs 28 september 2010

  • Versjon 3 / 02 2010 ligger p http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/

  • Justeringer skal gjres som flge av Udir -1- 2010 hsten 2010:

    Lokalt gitt eksamen 3-29 (gs)

    Lokalt gitt eksamen 3-30 (vgs)


Udir 1 2010 side 48 gs 3 avsnitt gjelder ogs vgs jf 3 30

Udir-1 2010 side 48 (gs), 3. avsnitt. Gjelder ogs vgs, jf. 3-30

Det understrekes videre at dersom det ved lokalt gitt eksamen tas i bruk en forberedelsesdel, m ikke eksamineringen erstattes av at elevene kun presenterer produkter fra forberedelsestiden og i liten grad viser sin kompetanse slik den kommer til uttrykk under selve eksamen.


Side 48 gs forts gjelder ogs vgs jf 3 30

Side 48 (gs) (forts.) Gjelder ogs vgs. jf. 3-30

Dersom elevene gis et tema i forkant, m eksamen vre mer enn at eleven presenterer dette temaet. Eleven m ogs f sprsml som gr utover presentasjonen. Det kan i prinsippet stilles sprsml fra alle kompetanseml i lreplanen for faget.

Det understrekes at det i siste ledd i bestemmelsen fremgr at eksamen skal gi eleven mulighet til vise sin kompetanse i en s stor del av faget som mulig.


Retningslinjer for eksamensavviklingen i osloskolene pr 02 2010

Retningslinjer for eksamensavviklingen i Osloskolene pr. 02/2010:

Pkt.2.4:

Utgangspunktet for samtalen er gitt eksamensoppgave og elevens presentasjon, samt eventuelle andre deler av fagrapporten som har relevans for temaet.

Pkt.2.2:

Eksamensoppgaven skal utformes slik at alle elevene fr mulighet til vise hva de kan, jf. forskriftens krav til at eleven skal ha mulighet til f vist kompetanse i s stor del av faget som mulig.


Eksempel p l reres tolkning av udes retningslinjer

Eksempel p lreres tolkning av UDEs retningslinjer:

Eksempel fra ulike eksamensoppgaver:

Del 2 Utsprring (ca 15 min)

ADu m vre forberedt p kunne forsvare presentasjonen din og sprsml rundt nrliggende kompetanseml

BDin presentasjon blir etterfulgt av en faglig samtale som tar utgangspunkt i oppgaven og eventuelle andre deler av kompetansemlene som har relevans for temaet


Eks fra ulike eksamensoppgaver forts

Eks. fra ulike eksamensoppgaver (forts.)

CNr du/dere har holdt innlegget, vil resten av eksamenstida bli brukt til en individuell samtale om temaet og emner som naturlig hrer inn under det (ca 10-15 minutter)

DEtter det, vr forberedt til svare p noen sprsml (maks 10 minutter).


Retningslinjene ude for samtalen etter presentasjonen

Retningslinjene (UDE) for samtalen etter presentasjonen:

Elevens presentasjon p eksamen skal ikke ta mer enn halve eksamenstiden, slik at det er tid til en faglig samtale etterp. Formlet med samtalen er sikre at karakteren blir satt p basis av den individuelle kompetansen til hver elev slik den kommer fram p eksamen.


Vgs 3 30 spesielt om forberedelsesdel p eksamen yrkesfag

Vgs 3-30 Spesielt om forberedelsesdel p eksamen yrkesfag

Forskriften: Frebuingsdelen kan vere p inntil 2 dagar og skal normalt ikkje inng i vurderingsgrunnlaget.

Innstramming i Udir - 1- 2010:

- () fylkeskommunen (eller skolen dersom det er delegert) m vre svrt restriktiv med dette.

- Sensoren m ogs eksaminere eleven.

() kan prves i hele lreplanen for faget


Konklusjon

Konklusjon

  • UDA justerer retningslinjene i trd med Udir 1- 2010

  • Lrere og elever m gjres oppmerksom p endringene s snart som mulig

  • Det blir sendt melding til skolene nr justeringene er gjort p nettet

    Men husk ogs: Retningslinjene (UDE) pkt. 2.4:

    Eksaminator og sensor har et ansvar for skape en s positiv atmosfre som mulig under prven. Dette er viktig for sikre at eleven fr vist sin kompetanse.


Fagrapporten

Fagrapporten

  • Det blir etablert en gruppe (gs/vgs) som foreslr endringer i malen

  • Eksempler fra skolene viser at fagrapporten brukes forskjellig

  • Ogs store forskjeller innenfor en og samme skole

  • Svakhet: For mye om hvilke sider i lrebkene som er lest

  • Pminnelse: Fagrapporten skal omfatte hele faget ogs dersom det gr over flere trinn


Skolering i gjennomf ring av muntlig eksamen vgs

Skolering i gjennomfring av muntlig eksamen (vgs)

  • Skoleringer blir flyttet til vren 2011

  • Rettslre og ev. samfunnskonomi og markedsfring


Eksamensoppgaver muntlig eksamen

Eksamensoppgaver muntlig eksamen

  • Fremdeles svakheter i noen oppgaver

  • Retningslinjene side 18:

    • Det er en forutsetning at oppgavene er s pne at de gir elevene muligheter til gjre noen valg. Elevene skal selv kunne velge hvordan han eller hun vil lse oppgaven som er gitt, og oppgaveformuleringer og vurderingskriterier m pne for at ulike lsningstilnrminger kan gi samme karakter.


Eksempel p oppgave vgs samfunns konomi

Eksempel p oppgave (vgs) Samfunnskonomi

Lag en 10-15 minutters presentasjon om temaet: Tilbud og ettersprsel. I presentasjonen br du forklare:

  • Hva tilbud og ettersprsel er og hvordan vi representerer dem i diagram

  • Hvordan kurvene kan skifte.

  • Begrepet elastisitet

  • Hva er markedslikevekten og hva den har si for prisen p en vare eller en tjeneste.

  • Du kan gjerne snakke om flere ting du synes er viktige. Husk at du m forst det du snakker om, og at alt m flge en naturlig logikk. Det er alltid et pluss ta vrige materialer i bruk, for sttte opp under ditt resonnement. Dette kan vre andre bker, avisartikler og lignende.


Eksempel p oppgave gs rle

Eksempel p oppgave (gs) RLE

Tema: religionskritikk

  • Forbered en presentasjon av tema slik du/dere selv nsker p maksimum 15 minutter per person. I forberedelsestiden kan du bruke alle hjelpemidler. Under presentasjonen kan du benytte kart, transparenter, bilder, gjenstander, PowerPoint, notater og lignende.

  • Resten av eksamenstiden, dvs.15 minutter per person, vil bli brukt til en samtale om temaet styrt av eksaminator. Sensor kan komme med sprsml til slutt.


Eksempel p oppgave gs forts

Eksempel p oppgave (gs) forts.

Stikkordliste:

  • Humanismens rtter (antikken, renessansen, opplysningstiden)

  • Menneskerettighetserklringen 1948

  • Det hellige

  • Religion og vitenskap

  • Religion og konflikter

  • Religion og menneskerettigheter

  • Stikkordslisten er ment som tips til hva det kan vre naturlig ta med under dette temaet. Dere kan bytte ut eller legge til egne stikkord.

  • Bruk ulike kilder (Internett, lreboka, andre bker) som grunnlag for presentasjonen. Husk lage kildelista.


Lokalt gitt skriftlig eksamen vgs

Lokalt gitt skriftlig eksamen (vgs)

  • Fremdeles viktig lese skrivet Praktiske opplysninger til rektor som legges p Fronter sammen med oppgavesettet og sensorveiledningen. Pass p endringer!

  • Bruk av alle hjelpemidler i noen fag vren 2010

  • Eksempeloppgaver sendes ut


Eksamensordninger lokalt gitt skriftlig eksamen v ren 2011

Eksamensordninger lokalt gitt skriftlig eksamen vren 2011

  • Treningslre 1:Todelt eksamen med alle hjelpemidler p del 2, ingen forberedelsesdag

  • Norsk Vg2: Beholder forberedelsesdag. Eksamensordning som i 2010

  • Teater i perspektiv 1: Todelt eksamen med alle hjelpemidler p del 2, ingen forberedelsesdag

  • Teater i perspektiv 2:Todelt eksamen med alle hjelpemidler p del 2, ingen forberedelsesdag

  • Drama og samfunn: Todelt eksamen med alle hjelpemidler p del 2, ingen forberedelsesdag

  • Musikk i perspektiv 1 og 2: Beholder forberedelsesdag. Eksamensordning som i 2010

  • Musikk fordypning 1 og 2: Felles oppgave for frste gang. Forberedelsesdag.


Skoler som er representert i fagnemnder 2011

Skoler som er representert i fagnemnder 2011:

Norsk: OHG, Sandaker, Sofienberg, Natur vgs

Matematikk: OHG, Sogn, Sofienberg, Elvebakken, Sandaker, Hellerud

Treningslre 1: Persbrten, Lambertseter, Bjerke, Ulsrud

Musikk: Foss, Manglerud

Drama: Hartvig Nissen, Bjrnholt

Medlemmer i fagnemnder m kjenne til at de kan f opp elever til eksamen.


Skolering av nemndene for lokalt gitt eksamen for bedre kvaliteten p oppgavene

Skolering av nemndene for lokalt gitt eksamen for bedre kvaliteten p oppgavene:

  • Seminar 31. august : Hvordan lage gode oppgaver i matematikk (Vg1 yrkesfag)?

  • Kurs for vrige nemnder 27. september: Godt sprk i eksamensoppgavene


Yrkesretting av matematikk 1py

Yrkesretting av matematikk 1PY

  • Yrkesrettede oppgaver ble godt mottatt av sensorene

  • Stor usikkerhet knyttet til sprsmlet om flere bestr i matematikk som flge av at elevene fr en del oppgaver knyttet til eget utdanningsprogram

  • Det er ikke ndvendigvis sammenheng mellom yrkesretting av undervisningen og yrkesretting av eksamen (skriftlig)

  • Yrkesrettede eksamensoppgaver kan utfordre elevenes lesekompetanse

  • Skoler med yrkesfag er bedt om sende inn forslag til yrkesrettede eksamensoppgaver i matematikk innen 15. oktober


Elever p yrkesfag med nynorsk som hovedm l

Elever p yrkesfag med nynorsk som hovedml

Sjekk om skolen har elever p yrkesfaglige utdanningsprogram som har krav p eksamensoppgaven i norsk skriftlig (Vg2) p nynorsk


  • Login