1 / 27

Ledelsesmodeller i den lokale menighet

Einar Aadland. Ledelsesmodeller i den lokale menighet. Ledelsesmodeller. Lite brukt begrep i organisasjons- og ledelsesfaget « Den skandinaviske ledelsesmodellen » = den demokratiske, joviale, samarbeidende leder, i motsetning til den autoritære, hierarkiske, dirigerende leder

sunila
Download Presentation

Ledelsesmodeller i den lokale menighet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Einar Aadland Ledelsesmodelleri den lokalemenighet

  2. Ledelse i menighet

  3. Ledelse i menighet Ledelsesmodeller • Lite brukt begrep i organisasjons- og ledelsesfaget • «Den skandinaviske ledelsesmodellen» = den demokratiske, joviale, samarbeidende leder, i motsetning til den autoritære, hierarkiske, dirigerende leder • Men i Den Norske Kirke en langvarig debatt om «modeller», først og fremst om strukturen rundt ledelse i menigheten. Er i praksis en organisasjonsmodell-debatt.

  4. Ledelse i menighet Kjernen i problemstillingen • Først og fremst en spørsmål om organisasjons-struktur: Hva innebærer sokneprestens lederrolle ? pastoral leder, åndelig leder – hva betyr dette i praksis? Forholdet til daglig leder – underordnet, sideordnet, overordnet? Hvor skal arbeidsgiveransvaret ligge?

  5. Ledelse i menighet Ledelse, styring • H. Askeland: • Ledelse: Identitetsbygging, verdibevisstgjøring • Styring: Ressursfordeling, ansvarsdelegering • Mobilisering: Kommunikasjon og relasjon • Handling: Iverksette, delta, følge opp T. Sørhaug: Ledelse er grenseregulering mellom innenfor og utenfor. Morgan & Smirchich: Å forvalte meningsdannende prosesser i organisasjonen Arnulf: Å skape oppslutning om mål

  6. Ledelse i menighet LIM-prosjektet 1994 Ledelse i menighet: • 5 menigheter i 5 ulike bispedømmer • Aksjonsforskning over 2 år • Konklusjon: Menigheter og lokalkulturelle kontekster er svært forskjellige, slik at én ledelsesmodell blir fåfengt.

  7. Ledelse i menighet Lokal ledelse? • Du spør om hva som er mitt største problem som sogneprest? For å være ærlig, så heter mitt problem Ole Nilsen, han er res. Kap., og han sitter der. • Det er for mye kristelig snillisme hos oss. Her er spenninger, men ingen tør begyne. Jeg tok av 12 kg. I en tidligere konflikt, og il ikke være den som graver opp nye vanskeligheter. • Hos oss finnes det en norm som heter «Jeg kommer hvis det ikke dukker opp noe annet». Folk tar ikke innkallinger alvorlig, og det lir umulig å planlegge noe som helst. Det dukker stadig opp et skirenn, vakkert turvær eller elgjakt som går foran menighetsarbeiedet • Ledelse i min menighet er ikke noe problem. Som sogneprest representerer jeg Kirken over alt der jeg er – om jeg så svømmer i det offentlige badet så er Kirken til stede også der.

  8. Ledelse i menighet Hva skal ledes – hva er menigheten? • Organisasjon? – medlemmer, produksjon, målsetting • Institusjon? - medarbeidere • Guds Folk? - borgere • Frivillig virksomhet? – ulønnede, engasjerte • Kristi legeme? – hender, føtter, ulike funksjoner • Ekklesia/Trossamfunn? – «i tro, i verden, i fellesskap, i bevegelse», «samfunnet av de hellige» (CA7), alle døpte • Tjenestetilbyder? - velferdsleverandør • Lokalt gudstjenestefellesskap? – samling om ord og sakrament

  9. Ledelse i menighet Ledelse – mot hva? • Organisasjoner ledes mot visjoner og mål. • Defineres som «felles innsats mot felles mål» • Har til vanlig produksjon av noe som mål • Weick: Heller «Organizing» enn «organization» • Prosess framfor statisk struktur • Menighetens mål avgjør ledelsesspørsmålet

  10. Ledelse i menighet Hva er målet? • Misjon: misjonsbefalingen: Forkynne, Lære, Døpe • Visjon: Troens brann rundt land og strand • - Når gikk det av moten å snakke om at «av nåde er du frelst»? Økt oppslutning om gudstjenesten? Utføre de kirkelige handlingene? Kirkevekst? Være et sted for troende og søkende?

  11. Ledelse i menighet Hvem er toppsjefen? • Avhengig av overordnet mål. Leder er den helhetsansvarlige for: • Pastoral ledelse - (ledelse v. forkynnelse, sjelesorg, veiledning) • Økonomisk ledelse - økonomisjef • Administrativ ledelse - administrasjonssjef • Personalledelse – personalsjef

  12. Ledelse i menighet Todelt, enhetlig ledelse • Kan fungere bra • Har vært gjennomført i avdelingsledelse i sykehus (lege + sykepleier). Der ble det likevel skeivfordeling i praktisk utøvelse – «mor og far» • I universitet og høgskoler: Dekan (faglig) og direktør (administrativ) • Krever samarbeidsvilje, koordineringsevne. Sårbar for «dårlig kjemi»

  13. Ledelse i menighet Struktur, kultur og kontekst

  14. Ledelse i menighet Fokus i kirkelige dokumenter? • Kirken er overfokusert på struktur (jf. alle utredninger og betenkninger vedr. ledelsesstruktur). Mindre oppmerksom på kultur og kontekst • Struktur: 90% • Kultur: 5% • Kontekst: 5%

  15. Ledelse i menighet Kultur • Mønster av verdier og normer som manifesterer seg i kulturuttrykk. • Arkitektur (Innredning, utsmykking) • Språk (kanaans, fagspråk, maktspråk, humor) • Strukturer (møter, sosialt mønster, status, subkult.) • Rutiner, tradisjoner (fortellinger, konfliktmønster) • Roller (ytre og indre forventninger) Kulturtema: Det man snakker om, er opptatt av

  16. Ledelse i menighet Kontekst • Endring og tilpassing nødvendig • Samfunnet endrer seg: • Flerkultur • Sekularisering • Pluralisme • NPM – regel- og kontrollsamfunnet Jf. Peters & Waterman: «In searchofexellence» 1981 HSH-rapporten 2006

  17. To veier til god lederpraksis:Vei nr. 1: regler, retningslinjer • 1. Regler, retningslinjer, instrukser og gode rutiner angir hva som er normalt og hva som er galt • Gir rettledning, markerer grenser normalt/avvik • Eksempel: • Trafikkregler hindrer ulykker. • Lover gir rettferdighet og forutsigbarhet i arbeidslivet • Sosiale regler for takt og tone gir trygghet

  18. Vei nr. 2: Godt skjønn • 2. Ved utvikling av skjønn, dømmekraft og klokskap • Gir økt trygghet i de unike situasjonene • Virkeligheten preget av tilfeldigheter og uforutsette faktorer (bussen kommer for seint, muren faller, noen blir syke, noen nekter å legge seg, renta stiger) Ting skjer sjelden ”etter boka” • Godt skjønn bedre enn regler i slike anledninger • Styrker lederes troverdighet (autentisitet)

  19. Det rette, det gale, og det gode . Galt Rett Det Gode Grenselinje

  20. Ledelse i menighet Filosofi – teori – verktøy • Ledelse kan behandles på flere nivå • Ledelsesfilosofi: a) «Philosophyofleadership». Handler om vitenskapsteoretisk posisjon, virkelighetsoppfatning, verdensbilde b) (My) «Leadershipphilosophy» (personlig stil). Mitt motto, slagord, fokus • Ledelsesteori: Målstyring, selvledelse, regelstyring, verdibasert ledelse,, • Lederverktøy/Ledelsesmodeller: Tiltak, modeller: SWOT, SMART-plan, medarbeidersamtale, strategiplan, ISO 9000, BalancedScorecard, TQM

  21. Ledelse i menighet Modeller • Soknemodell • Arbeidsgiver-, økonomi- og tilsettingsansvar i soknet. I Sverige er Kyrkohärden leder. Ressurskrevende • Prostimodell • De ulike ansvar legges til Fellesråd, evt. prostiråd. Mellomløsning • Sokne- og bispedømmemodell • Arb.g. på bispedømmenivå, soknet juridisk enhet • «Robuste ordninger som ikke står og faller med god personkjemi» (PFs betenkning)

  22. Ledelse i menighet Stjerne, hjerne, joker • «Enhver organisasjon trenger en Stjerne, en hjerne og en joker» (Arild Odden, leder av Black Metal-bandet Satyricon) • Vokalisten samler oppmerksomhet, organisatoren får samarbeid og avtaler på plass, humoristen løser opp når det blir tight • Jf. Erik Johnsen: Enhver organisasjon trenger tre lederfunksjoner: Strategen, administratoren, menneskekjenneren. • Målformulerende, problemløsende, språkskapende • Soknepresten = vokalisten • Daglig leder = hjernen • Diakonen = jokeren

  23. Ledelse i menighet Tendenser • Menigheter søker i sterkere grad egenart og selvstendighet (f.o.fr. urbant fenomen) • Tidligere: Kirkevekst-menighet, høykirkelig profil, etc., men først og fremst nasjonal enhet i gudstjenesten • Nå: Kulturkirke, «åpen kirke», konsertkirke Fellestrekk med offentlig sektor: styrking av lokal identitet, spesialisering, konkurranse om studenter, pasienter, brukere • Geografiske menighetsgrenser erstattes av særpreg, strategisk nisje, omdømme

  24. Ledelse i menighet Tendenser II • Større fokus på aktiviteter, på «markedsføring», på særskilte tilbud. • Utvikling av egen organisasjonsidentitet – autonomi – særegen profil • Styrker menigheten som kirkelig grunnenhet • Krever tydeligere ledelseskompetanse

  25. Ledelse i menighet Lederkompetanse • Presters lederkompetanse: • MFs studieplan (1970): «Bli i stand til å identifisere kjetteri på høyre og venstre side» • Luther som ideal: «Her står jeg (alene) og kan ikke annet» (dårlig samarbeidsinnstilling?) Lokalmenigheters ledere må kunne noe om ledelse! Verdibasert ledelse er midt i blinken for menighetsledelse

  26. Overordnet mål for verdibasert ledelse • Å styrke etisk sensitivitet i organisasjonen • Gi medarbeidere selvstendighet og ansvar, utvikle klokskap og dømmekraft • Øke troverdigheten og bedre omdømmet • Forfølge virksomhetskritiske verdier – organisasjonens ”telos” (endegyldige mål)

  27. Ledelse i menighet Organisasjonskultur • Organisasjonskultur kan defineres som: Mønster av åpne og skjulte verdier, som manifesterer seg i kulturuttrykk. Kulturmønsteret plasserer seg langs to skalaer: Homogenitet ________________________ Mangfold Stabilitet ________________________ Endring

More Related