Bedre og billigere boliger hva skal til
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 29

Bedre og billigere boliger – Hva skal til ? PowerPoint PPT Presentation


  • 81 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Bedre og billigere boliger – Hva skal til ?. Innlegg på Erfaringskonferansen Universell utforming – Med flat pedal mot 2025 i Stavanger 18. april 2013 v/ Magnus Helland i ByBo AS. For å komme dit man vil må man vite hvor man er. Gode boliger / Bedre boliger.

Download Presentation

Bedre og billigere boliger – Hva skal til ?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Bedre og billigere boliger hva skal til

Bedre og billigere boliger –Hva skal til ?

Innlegg på Erfaringskonferansen

Universell utforming – Med flat pedal mot 2025

i Stavanger 18. april 2013

v/ Magnus Helland i ByBo AS


For komme dit man vil m man vite hvor man er

For å komme dit man vil må man vite hvor man er


Gode boliger bedre boliger

Gode boliger / Bedre boliger

Hvem definerer - myndighetene eller boligkjøperne?

Boligkjøperne prioriterer;

  • Lokalisering (sted / bydel)

  • Beliggenhet (utsikt / solforhold m.m.)

  • Tiltalende boligområde og bygninger

  • Funksjonalitet og aktuell størrelse

    Myndighetskrav til bygninger, UU og energistandard har lav prioritet hos boligkjøperne.


Billigere boliger

Billigere boliger

  • Nye boliger prises til det utbyggerne tror det er mulig å selge for

  • Dersom kostnadene blir høye i forhold til antatt salgspris ”legges prosjektene på vent ” til mangel på boliger fører til økt pris eller at lavere aktivitet i byggebransjen fører til lavere byggekostnader.


Markedsubalanse

Markedsubalanse

Pris: Kr. 3.500.000,-

Pris: Kr. 800.000


Langvarig prisstigning drevet av

Langvarig prisstigning drevet av;

  • Høy sysselsetting

  • Trygge arbeidsplasser

  • Økt lønnsnivå

  • Lav rente

  • Tro på fremtiden / trygghet for fremtiden

  • Tro på verdistigning for boliger

  • Sterk befolkningsvekst i byene

  • Lite boligbygging i forhold til behov

  • Selgers marked (ofte begrenset konkurranse med hensyn til lokalisering og tid)


Prisstigningen st rre enn kostnaden for kt standard ofte begrenset til

Prisstigningen større enn kostnaden for økt standard ofte begrenset til;

  • Parkett på alle gulv pluss økt utrustning av kjøkken og bad

  • Flere el-punkter

  • Bedre energistandard inkl. balansert ventilasjon

  • Bedre løsninger for UU

  • Bedre brannsikring (sprinkling)

  • Vannbåren varme


Kostnadsdrivere

Kostnadsdrivere

  • Lav tilgang og stor prisvekst på byggeklare tomter der etterspørselen er stor

    • Lang og uforutsigbar behandling av reguleringsplaner, innsigelser og klagebehandling

    • Detaljkrav i reguleringsplanene hindrer gode løsninger ved senere planlegging og bygging

  • Økt bruk av rekkefølgekrav


Kostnadsdrivere1

Kostnadsdrivere

  • Forskriftskrav med begrenset nytteverdi

  • Lite nyskaping med hensyn til kostnadseffektive byggemetoder og bygningsløsninger

  • Negativ produktivitetsutvikling i byggebransjen

  • Høy aktivitet i byggebransjen – entreprenørene ikke sultne nok


Billigere boliger hva skal til

Billigere Boliger – Hva skal til

  • Bygge nok boliger der de etterspørres til å skape ”kjøpers marked” – da vil boligprisen i større grad bli styrt av kostnadene

  • Markedsubalanse må løses ved bl.a.;

    • Bygge nok boliger i forhold til behov (i 2011 ble det i Oslo bygget 1 ny bolig for hver 10 nye innbyggere)

    • Lokalisering og boligtyper må tilpasses behov og etterspørsel

    • Økt bygging av studentboliger vil frigi boliger til andre og dempe prispresset

  • Tiltak for å dempe kostnadsdriverne

  • Lavt prisede boliger kjøpes ofte opp av investorer / spekulanter for videresalg


Nsket b rekraftig utvikling

Ønsket / bærekraftig utvikling

  • Prisveksten strupes og drives tilbake ved økt tilgang på attraktive boliger der folk vil bo

  • Flere skal bo sentralt uten behov for bil.

  • Større krav til god kollektivtransport for nye boliger utenfor sentrum


Nsket b rekraftig utvikling1

Ønsket / bærekraftig utvikling

  • Økt fokus på kvaliteter for boligområde (trivsel, trygghet, gode møteplasser, servicetilbud og god kollektivtransport)

  • Nytenkning i boligutforming - boliger tilpasset endret behov (50% av boligene i Oslo beboes av kun 1 person). Flere mindre boliger med multifunksjonelle arealer.


Nsket b rekraftig utvikling2

Ønsket / bærekraftig utvikling

  • Økte forskriftskrav til;

    • Energieffektivitet og klimagunstige løsninger

    • UU og trygghetsboliger (Smarthusløsninger). Flere skal bo hjemme og ikke på sykehjem

  • Økt konkurranse vil føre til bedre helhetsløsninger som inkluderer;

    • God arkitektur

    • Nye boligløsninger med god funksjonalitet og høy arealeffektivitet

    • Bedre utearealer og møteplasser

  • Kombinasjon av nye forskriftskrav og økt konkurranse vil føre til bedre sikkerhet for riktig kvalitet og reduksjon i byggefeil.


Hvordan skaffe bedre og billigere boliger

Hvordan skaffe bedre og billigere boliger

Hvem kan bidra;

  • Kommunen, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Staten

  • Husbanken

  • Boligutviklere, -utbyggere og entreprenører


Kommunen fylkeskommunen fylkesmannen og staten b r

Kommunen, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Staten bør;

  • Frembringe langsiktige regionale og lokale planer for lokalisering av nye boliger (fortetting og bruk av nye arealer).

  • Bygge infrastruktur og frembringe nok godkjente reguleringsplaner for økt bygging av boliger der folk ønsker å bo.

    Ved dette legges grunnlaget for økt boligproduksjon som vil skape ”kjøpers marked” og økt konkurranse som driver utviklere, utbyggere og byggebransjen til å bli bedre.


Kommunen fylkeskommunen fylkesmannen og staten b r1

Kommunen, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Staten bør;

  • Ha mindre krav til detaljbinding i reguleringsplaner. Dette vil gi handlingsrom for bedre praktiske og kostnadseffektive løsninger ved etterfølgende planlegging.

  • Forenkle og redusere behandlingstidene for planer, innsigelser og klager.

  • Betale selv for offentlige oppgaver

    • Vise måtehold med å kreve at boligkjøperne skal betale for off. oppgaver (rekkefølgebest., veier, veikryss, arkeologiske utgravninger m.m.).

  • Gi mer handlingsrom for kostnadseffektiv boligproduksjon (arealutnyttelse, tekniske løsninger, korte transportveier til massedeponi m.m.).


Kommunen fylkeskommunen fylkesmannen og staten b r2

Kommunen, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Staten bør;

  • Øke treffsikkerheten ved bruk av konjunkturtiltak (ikke fyre når det er varmt)


Husbanken b r

Husbanken bør;

  • Fremme kunnskap for ønsket boligutvikling

    • Skrive fagartikler i aviser og tidsskrifter

    • Engasjere ”faglig tunge” personer til å uttale seg

    • Frembringe og formidle kunnskap om gode område- og boligkvaliteter og hva som skaper trivsel

  • Motivere til økt kompetanse

    • Arrangere kurs og konferanser

    • Økonomisk støtte til opplæring innen bl.a. områdeutvikling, universell utforming og fremtidsrettede energiløsninger og ”trygghetsboliger” m.m.

  • Gi økonomisk støtte

    • Til god områdeutvikling

    • Til pilotprosjekter som kan vise vei til en ønsket utvikling

    • Til grupper med spesielle behov og/eller svak økonomi

  • Tilby forutsigbar og konkurransedyktig finansiering


Boligutviklere og utbyggere b r

Boligutviklere og utbyggere bør;

  • Utvikle og bygge nok boliger som etterspørres (”skape kjøpers marked”)

    • Stor konkurranse om boligkjøpere vil være en sterk driver for forbedringer i alle ledd i verdiskapningskjeden.

    • Tomtepriser vil bli dempet

    • Boligprisene vil bli styrt av kostnadene


Verdiskapningskjede for boligutviklere og utbyggere

Verdiskapningskjede for boligutviklere og – utbyggere


Boligutviklere og utbyggere b r1

Boligutviklere og utbyggere bør;

Øke fokus på å oppnå forbedringer i alle ledd av verdiskapningskjeden

  • Øke kunnskap og engasjement knyttet til fortetning og transformasjon

  • Ta mindre risiko ved inngåelse av utbyggingsavtale og ved tomtekjøp

  • Vise måtehold ved tomteprising


Boligutviklere og utbyggere b r2

Boligutviklere og utbyggere bør;

  • Øke kompetanse og kreativitet knyttet til fortetting og transformasjon

  • God og kostnadseffektiv arealdisponering

  • God massebalanse og lavt omfag av masseflytt

  • Attraktive og funksjonelle uteområder

  • Øke kompetanse og kreativitet m.h.t. å frembringe boliger som tilfredsstiller endrede behov

  • Gunstig forhold mellom bygningsareal og nytteareal

  • Energi- og kostnadseffektive bebyggelse både ved bygning og drift

Øke fokus på å oppnå forbedringer i alle ledd av verdiskapningskjeden


Boligutviklere og utbyggere b r3

Boligutviklere og utbyggere bør;

  • Funksjonell, kompetent og kostnadseffektiv organisering

  • Entrepriseoppdeling for optimal priskonkurranse

  • Gode rutiner for kontroll av fremdrift, kostnader og kvalitet

  • Initiere og pådrive forbedringer av byggeprosessen

Øke fokus på å oppnå forbedringer i alle ledd av verdiskapningskjeden


God kunnskap grundig planlegging god oppl ring og god oppf lging gir gode resultater

God kunnskap, grundig planlegging, god opplæring og god oppfølging gir gode resultater

Løvåshagen Borettslag

  • Sparte kostnader knyttet til feil og mangler dekket langt på vei ekstrakostnadene for passivhusstandard

  • Alle kritiske detaljer må være løst før utførelse

  • Aktiv ledelse i byggeprosessen er meget viktig

    • Kontroll av at utførende operatør har nok relevant kunnskap

    • Kontroll og veiledning under utførelse


Boligutviklere og utbyggere b r4

Boligutviklere og utbyggere bør;

  • Skaffe kunnskap om boligkjøpernes behov og preferanser

  • Riktige og fullstendige salgsopplysninger

  • Unngå bruk av prisdrivende salgsprovisjon

  • Gode systemer og rutiner for garantioppfølging og kundepleie

  • Øke fokus på å oppnå forbedringer i alle ledd av verdiskapningskjeden


Bedre og billigere boliger 3b

Bedre og Billigere Boliger – 3B

Oppsummering

  • Ingen enkle ”lure og raske” løsninger

  • Det er et stort potensial for 3B som kan utløses ved riktig strategi, økt kunnskap og grundig arbeid innenfor alle ledd i verdiskapningskjeden.

  • Prisveksten stoppes og prisene kan drives tilbake ved å skape kjøpers marked – overskudd av boliger som etterspørres.

  • Økt konkurranse om boligkundene vil være en sterk driver for forbedringer i alle ledd i verdiskapningskjeden.

  • ”Kjøpers marked” vil gi større sammenheng mellom kostnadene for boligene og boligprisene.

  • Høye boligpriser kan føre til usolgte boliger og boligbehovet forblir uløst


Bedre og billigere boliger 3b1

Bedre og Billigere Boliger – 3B

  • Kommunen, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Staten og Husbanken kan og må bidra.

  • Utbyggere må bruke kunnskap og kapasitet på forbedringer i alle ledd i verdikjeden istedenfor å få lov til å bygge

  • Det trengs en boligkommisjon for å belyse uønskede kostnadsdrivere og for å skape vilje til endringer og tiltak.


  • Login