Bedre og billigere boliger hva skal til
Sponsored Links
This presentation is the property of its rightful owner.
1 / 29

Bedre og billigere boliger – Hva skal til ? PowerPoint PPT Presentation


  • 95 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Bedre og billigere boliger – Hva skal til ?. Innlegg på Erfaringskonferansen Universell utforming – Med flat pedal mot 2025 i Stavanger 18. april 2013 v/ Magnus Helland i ByBo AS. For å komme dit man vil må man vite hvor man er. Gode boliger / Bedre boliger.

Download Presentation

Bedre og billigere boliger – Hva skal til ?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Bedre og billigere boliger –Hva skal til ?

Innlegg på Erfaringskonferansen

Universell utforming – Med flat pedal mot 2025

i Stavanger 18. april 2013

v/ Magnus Helland i ByBo AS


For å komme dit man vil må man vite hvor man er


Gode boliger / Bedre boliger

Hvem definerer - myndighetene eller boligkjøperne?

Boligkjøperne prioriterer;

  • Lokalisering (sted / bydel)

  • Beliggenhet (utsikt / solforhold m.m.)

  • Tiltalende boligområde og bygninger

  • Funksjonalitet og aktuell størrelse

    Myndighetskrav til bygninger, UU og energistandard har lav prioritet hos boligkjøperne.


Billigere boliger

  • Nye boliger prises til det utbyggerne tror det er mulig å selge for

  • Dersom kostnadene blir høye i forhold til antatt salgspris ”legges prosjektene på vent ” til mangel på boliger fører til økt pris eller at lavere aktivitet i byggebransjen fører til lavere byggekostnader.


Markedsubalanse

Pris: Kr. 3.500.000,-

Pris: Kr. 800.000


Langvarig prisstigning drevet av;

  • Høy sysselsetting

  • Trygge arbeidsplasser

  • Økt lønnsnivå

  • Lav rente

  • Tro på fremtiden / trygghet for fremtiden

  • Tro på verdistigning for boliger

  • Sterk befolkningsvekst i byene

  • Lite boligbygging i forhold til behov

  • Selgers marked (ofte begrenset konkurranse med hensyn til lokalisering og tid)


Prisstigningen større enn kostnaden for økt standard ofte begrenset til;

  • Parkett på alle gulv pluss økt utrustning av kjøkken og bad

  • Flere el-punkter

  • Bedre energistandard inkl. balansert ventilasjon

  • Bedre løsninger for UU

  • Bedre brannsikring (sprinkling)

  • Vannbåren varme


Kostnadsdrivere

  • Lav tilgang og stor prisvekst på byggeklare tomter der etterspørselen er stor

    • Lang og uforutsigbar behandling av reguleringsplaner, innsigelser og klagebehandling

    • Detaljkrav i reguleringsplanene hindrer gode løsninger ved senere planlegging og bygging

  • Økt bruk av rekkefølgekrav


Kostnadsdrivere

  • Forskriftskrav med begrenset nytteverdi

  • Lite nyskaping med hensyn til kostnadseffektive byggemetoder og bygningsløsninger

  • Negativ produktivitetsutvikling i byggebransjen

  • Høy aktivitet i byggebransjen – entreprenørene ikke sultne nok


Billigere Boliger – Hva skal til

  • Bygge nok boliger der de etterspørres til å skape ”kjøpers marked” – da vil boligprisen i større grad bli styrt av kostnadene

  • Markedsubalanse må løses ved bl.a.;

    • Bygge nok boliger i forhold til behov (i 2011 ble det i Oslo bygget 1 ny bolig for hver 10 nye innbyggere)

    • Lokalisering og boligtyper må tilpasses behov og etterspørsel

    • Økt bygging av studentboliger vil frigi boliger til andre og dempe prispresset

  • Tiltak for å dempe kostnadsdriverne

  • Lavt prisede boliger kjøpes ofte opp av investorer / spekulanter for videresalg


Ønsket / bærekraftig utvikling

  • Prisveksten strupes og drives tilbake ved økt tilgang på attraktive boliger der folk vil bo

  • Flere skal bo sentralt uten behov for bil.

  • Større krav til god kollektivtransport for nye boliger utenfor sentrum


Ønsket / bærekraftig utvikling

  • Økt fokus på kvaliteter for boligområde (trivsel, trygghet, gode møteplasser, servicetilbud og god kollektivtransport)

  • Nytenkning i boligutforming - boliger tilpasset endret behov (50% av boligene i Oslo beboes av kun 1 person). Flere mindre boliger med multifunksjonelle arealer.


Ønsket / bærekraftig utvikling

  • Økte forskriftskrav til;

    • Energieffektivitet og klimagunstige løsninger

    • UU og trygghetsboliger (Smarthusløsninger). Flere skal bo hjemme og ikke på sykehjem

  • Økt konkurranse vil føre til bedre helhetsløsninger som inkluderer;

    • God arkitektur

    • Nye boligløsninger med god funksjonalitet og høy arealeffektivitet

    • Bedre utearealer og møteplasser

  • Kombinasjon av nye forskriftskrav og økt konkurranse vil føre til bedre sikkerhet for riktig kvalitet og reduksjon i byggefeil.


Hvordan skaffe bedre og billigere boliger

Hvem kan bidra;

  • Kommunen, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Staten

  • Husbanken

  • Boligutviklere, -utbyggere og entreprenører


Kommunen, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Staten bør;

  • Frembringe langsiktige regionale og lokale planer for lokalisering av nye boliger (fortetting og bruk av nye arealer).

  • Bygge infrastruktur og frembringe nok godkjente reguleringsplaner for økt bygging av boliger der folk ønsker å bo.

    Ved dette legges grunnlaget for økt boligproduksjon som vil skape ”kjøpers marked” og økt konkurranse som driver utviklere, utbyggere og byggebransjen til å bli bedre.


Kommunen, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Staten bør;

  • Ha mindre krav til detaljbinding i reguleringsplaner. Dette vil gi handlingsrom for bedre praktiske og kostnadseffektive løsninger ved etterfølgende planlegging.

  • Forenkle og redusere behandlingstidene for planer, innsigelser og klager.

  • Betale selv for offentlige oppgaver

    • Vise måtehold med å kreve at boligkjøperne skal betale for off. oppgaver (rekkefølgebest., veier, veikryss, arkeologiske utgravninger m.m.).

  • Gi mer handlingsrom for kostnadseffektiv boligproduksjon (arealutnyttelse, tekniske løsninger, korte transportveier til massedeponi m.m.).


Kommunen, Fylkeskommunen, Fylkesmannen og Staten bør;

  • Øke treffsikkerheten ved bruk av konjunkturtiltak (ikke fyre når det er varmt)


Husbanken bør;

  • Fremme kunnskap for ønsket boligutvikling

    • Skrive fagartikler i aviser og tidsskrifter

    • Engasjere ”faglig tunge” personer til å uttale seg

    • Frembringe og formidle kunnskap om gode område- og boligkvaliteter og hva som skaper trivsel

  • Motivere til økt kompetanse

    • Arrangere kurs og konferanser

    • Økonomisk støtte til opplæring innen bl.a. områdeutvikling, universell utforming og fremtidsrettede energiløsninger og ”trygghetsboliger” m.m.

  • Gi økonomisk støtte

    • Til god områdeutvikling

    • Til pilotprosjekter som kan vise vei til en ønsket utvikling

    • Til grupper med spesielle behov og/eller svak økonomi

  • Tilby forutsigbar og konkurransedyktig finansiering


Boligutviklere og utbyggere bør;

  • Utvikle og bygge nok boliger som etterspørres (”skape kjøpers marked”)

    • Stor konkurranse om boligkjøpere vil være en sterk driver for forbedringer i alle ledd i verdiskapningskjeden.

    • Tomtepriser vil bli dempet

    • Boligprisene vil bli styrt av kostnadene


Verdiskapningskjede for boligutviklere og – utbyggere


Boligutviklere og utbyggere bør;

Øke fokus på å oppnå forbedringer i alle ledd av verdiskapningskjeden

  • Øke kunnskap og engasjement knyttet til fortetning og transformasjon

  • Ta mindre risiko ved inngåelse av utbyggingsavtale og ved tomtekjøp

  • Vise måtehold ved tomteprising


Boligutviklere og utbyggere bør;

  • Øke kompetanse og kreativitet knyttet til fortetting og transformasjon

  • God og kostnadseffektiv arealdisponering

  • God massebalanse og lavt omfag av masseflytt

  • Attraktive og funksjonelle uteområder

  • Øke kompetanse og kreativitet m.h.t. å frembringe boliger som tilfredsstiller endrede behov

  • Gunstig forhold mellom bygningsareal og nytteareal

  • Energi- og kostnadseffektive bebyggelse både ved bygning og drift

Øke fokus på å oppnå forbedringer i alle ledd av verdiskapningskjeden


Boligutviklere og utbyggere bør;

  • Funksjonell, kompetent og kostnadseffektiv organisering

  • Entrepriseoppdeling for optimal priskonkurranse

  • Gode rutiner for kontroll av fremdrift, kostnader og kvalitet

  • Initiere og pådrive forbedringer av byggeprosessen

Øke fokus på å oppnå forbedringer i alle ledd av verdiskapningskjeden


God kunnskap, grundig planlegging, god opplæring og god oppfølging gir gode resultater

Løvåshagen Borettslag

  • Sparte kostnader knyttet til feil og mangler dekket langt på vei ekstrakostnadene for passivhusstandard

  • Alle kritiske detaljer må være løst før utførelse

  • Aktiv ledelse i byggeprosessen er meget viktig

    • Kontroll av at utførende operatør har nok relevant kunnskap

    • Kontroll og veiledning under utførelse


Boligutviklere og utbyggere bør;

  • Skaffe kunnskap om boligkjøpernes behov og preferanser

  • Riktige og fullstendige salgsopplysninger

  • Unngå bruk av prisdrivende salgsprovisjon

  • Gode systemer og rutiner for garantioppfølging og kundepleie

  • Øke fokus på å oppnå forbedringer i alle ledd av verdiskapningskjeden


Bedre og Billigere Boliger – 3B

Oppsummering

  • Ingen enkle ”lure og raske” løsninger

  • Det er et stort potensial for 3B som kan utløses ved riktig strategi, økt kunnskap og grundig arbeid innenfor alle ledd i verdiskapningskjeden.

  • Prisveksten stoppes og prisene kan drives tilbake ved å skape kjøpers marked – overskudd av boliger som etterspørres.

  • Økt konkurranse om boligkundene vil være en sterk driver for forbedringer i alle ledd i verdiskapningskjeden.

  • ”Kjøpers marked” vil gi større sammenheng mellom kostnadene for boligene og boligprisene.

  • Høye boligpriser kan føre til usolgte boliger og boligbehovet forblir uløst


Bedre og Billigere Boliger – 3B

  • Kommunen, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Staten og Husbanken kan og må bidra.

  • Utbyggere må bruke kunnskap og kapasitet på forbedringer i alle ledd i verdikjeden istedenfor å få lov til å bygge

  • Det trengs en boligkommisjon for å belyse uønskede kostnadsdrivere og for å skape vilje til endringer og tiltak.


  • Login