Forkastninger og deres kartbilde

1. Forkastninger og deres kartbilde Øvelse G100 10-10-02

2. Forkastninger • En forkastning er en bruddstruktur der det har vært forskyvning av blokkene på hver side av forkastningsplanet som selve bruddstrukturen kalles. • Et forkastningsplan er en planstruktur på samme måte som en lagflate, og vi kan altså bestemme dets orientering med strøk og fall. Herav følger det også at vi kan finne et forkastningsplans strøk og fall ved hjelp av strøklinjer i en kart analyse.

3. Om forkastninger. • Hvis forkastningsplanet står vertikalt vil det skjære topografien som en rett linje. • Om det ikke er vertikalt vil det skjære topografien etter ”V” – reglene. • I de tilfellene der forkastningsplanet er skråstilt vil vi kunne snakke om en forkastningsblokk over og en under planet. Disse kalles henholdsvis HENG og LIGG. • Når fallet på et forkastningsplan er >45o , er forkastningen høyvinklet • Når fallet på forkastningsplanet er <45o , er den lavvinklet.

4. Strøk- og tverr-forkastninger • For en strøk-forkastning er strøkretningen for forkastningsplanet den samme som for bergarten. • En tverr-forkastning har forkastningsplan med strøk parallelt med bergartens fall

5. Normal- og revers-forkastninger • Ved en normal-forkastning har hengen beveget seg ned i forhold til liggen. En normal-forkastning forlenger et segment av jordskorpen. • Ved en revers-forkastning har hengen beveget seg opp i forhold til liggen. En reversforkastning forkorter et segment av jordskorpen.

6. Sidelengsforkastninger • Ved en sidelengs-forkastning har blokkene beveget seg sidelengs i forhold til hverandre. • Sidelengsforkastninger deles inn i: • Høyrelengs (dexstral) når blokken på motsatt side av forkastningsplanet har glidd mot høyre. • Venstrelengs (sinistral) når blokken på motsatt side av forkastningsplanet har glidd mot venstre.

7. Skråforkastning (oblique). • En skråforkastning har en normal eller revers bevegelse i tillegg til en sidelengs bevegelse. De fleste forkastninger vil være av denne typen. • En forkastning har ofte en langvarig og periodevis bevegelses- historie, der bevegelses retningen kan skifte. • En skyveforkastning er en reversforkastning der forkastningsplanet er < 45o , eller med andre ord: en lavvinklet reversforkastning.

8. Spranghøyde, horisontalforskyvning og fallforskyvning. • I et profil parallelt med et forkastningsplans fall kan en definere spranghøyde, horisontalforskyvning og fallforskyvning som vist på figuren.

9. Blokkdiagram som viser normalforkastninger

10. Blokkdiagram som viser reversforkastninger

11. Blokkdiagram som viser sidelengs-forkastning

12. Metode for bestemmelse av spranghøyde • Konstruer strøklinjer for en spesiell planstruktur, f.eks en bestemt lagflate på begge sider av forkastningsplanet. • Forleng linjene til forkastningen. • Bestem hvilken høyde en strøklinjene på ene siden av forkastningen tilsvarer på motsatt side. Forskjellen gir deg spranghøyden.

13. Øvelse • Gjør øvelse 15. Oppgaven gjennomgås på slutten av øvelsen.

14. Øvelseskart nr 15 • Konstruer strøklinjer for den øvre og nedre lagflaten til lag B som er en sandsteinsformasjon • Hva er spranghøyden? • Er forkastningen en normal- eller en revers-forkastning? (Tips: Husk at du kan finne strøk og fall av forkastnings-planet)

15. Øvelse nr 16 • En Uran-holdig skifer er markert på kartet (uraniferous unit). Det er planlagt en gruve som skal drives i dagbrudd. Det er ikke lønnsomt å bryte skiferen når mer enn 50 m overliggende bergarter må fjernes før skiferen kan brytes. • Vis med skravur på kartet de områdene som er av økonomisk interesse. • Konstruer et geologisk profil normalt på forkastningens strøk, og vis profil linjen på kartet.