1 / 27

Hvordan få deltakere raskt og effektivt ut i relevant praksis?

Hvordan få deltakere raskt og effektivt ut i relevant praksis?. Annet Kizza Rønningsbakk og Hilde Marie Bager. Deltakerne på norskkurset har fått tilbud om språkpraksis. Læreren er med første praksisdag.                                     På vei side 139-140

smithe
Download Presentation

Hvordan få deltakere raskt og effektivt ut i relevant praksis?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hvordan få deltakere raskt og effektivt ut i relevant praksis? Annet KizzaRønningsbakk og Hilde Marie Bager

  2. Deltakerne på norskkurset har fått tilbud om språkpraksis. Læreren er med første praksisdag.                                     På vei side 139-140 - Hvordan var prosessen forut for denne dagen?

  3. Vi skal snakke om:  • Oss selv og vårt forhold til På vei og vår arbeidshverdag på NAP-kurs ved Oslo VO Skullerud • Hvorfor arbeidsrette norskkurs? • Vår modell for å få deltakere ut i relevant praksis raskt og effektivt • Noen tanker om deltakernes ressurser • Møt tidligere deltakere

  4. Først: Hvem er vi og hvor jobber vi? Hilde: startet å jobbe i 1998 da Ny i Norge hadde få konkurrenter Annet: startet på norskkurs på Rosenhof i 2004 med På vei som lærebok

  5. Vår arbeidshverdag på NAP, Oslo VO Skullerud Vår oppgave er: 1. Forberede til avsluttende norskprøver 2. Arbeidsrette undervisningen og trekke praksis – «det som skjer der ute» - inn i klasserommet 3. Helst få deltakerne ut i relevant jobb! Alternativt videre i et utdanningsløp. (Litt mission impossible, men vi prøver så godt vi kan.) Samarbeidsavtale mellom Oslo VO og NAV: minimum A2 muntlig før oppstart på NAP-kurs

  6. Hvorfor arbeidsrettet norsk?  Politiske føringer: Stortingsmelding 16 , Læreplanen side 10-11 Det er «i tiden» Arbeidsmarkedet for mange innvandrere er lukket.  "Se for deg en Rema 1000 butikk søke etter deltidshjelp, og få over hundre søkere. Hvem velger de? En som ikke snakker språket, har null arbeidserfaring i Norge og kanskje er uten formell utdanning, alternativt mangler papirer på utdanning – eller en nordmann som har hatt sommerjobb siden han/hun var 16 år?"

  7. Hvorfor arbeidsrettet norsk?  • Norsk med arbeidspraksis-kurs kan gi innvandrere en fot innenfor. • Deltakeren får referanser og lærer om norsk arbeidslivskultur. • Oppnådd B1 på norskprøve gir ikke jobb i seg selv. Mange går arbeidsledige etter å ha fullført norskopplæring.  • Gir gode resultater. Rundt 90% av våre deltakere når ønsket NP nivå + får (vikar)jobb. 

  8. Ana – en av våre dyktige eks-elever Video på facebook: "Lær spansk med Ana" Deichman Hovedbiblioteket. Ana var blant 628 søkere til 35 helgestillinger på Deichman bibliotek. Et retorisk spørsmål:  «Hadde Anas søknad nådd frem hvis hun ikke hadde hatt praksis ved Deichman Lambertseter via NAP-kurs?» Det gikk bra med Ana til slutt, men hun og flere andre deltakere brukte mange uker - og kanskje måneder - på å finne praksisplass. Ingenting er mindre motiverende enn å ha en norsk med arbeidspraksisklasse hvor  en stor andel av deltakerne ikke har praksis.  VI MÅTTE GJØRE NOE! 

  9. Hvordan fikk vi speedet opp prosessen med å finne praksisplasser? Vi måtte gå inn i oss selv!  Vi hadde en tendens til å være for opptatt av prosessen, og hadde for omfattende jobbsøkerkurs før vi kom til CV og søknadsskriving. Vi hadde for liten tid til å gjøre jobben. Nå bruker vi fire undervisningstimer per uke til å hjelpe nye deltakere ut i praksis mot to timer før. Vi fikk da tid til å snakke mer med deltakerne om deres ønsker, og diskutere hva som er realistisk utfra språknivå og mål. Vi hadde litt liten tro på at deltakerne selv skulle klare å skaffe seg praksis, vi trodde at vi måtte gjøre større del av jobben og ha lister med praksissteder vi kunne dele ut til egnede kandidater. Vi utviklet maler på søknad, CV og laget en logg og nye rutiner.

  10. Hvordan hjelpe deltakerne til en vellykket arbeidspraksis? Vår metode.

  11. Eleven skal eie prosessen og ha ansvaret for veien som skal gås Læreren har tro på deltakernes evner til å eie sin egen prosess, legger til rette og støtter. Det er alltid deltakeren som har det siste ordet. Man skal aldri presse en deltaker inni en praksis han/hun ikke ønsker.  La deltakeren prøve seg frem.  Prosessen som starter er krevende, men sluttresultatet gjør at det som oftest er verdt slitet!  Ikke gi opp! Fokuser på målet! Vi viser for øvrig til FAFO-rapport 2017 om introduksjonsprogram og norskopplæring, især det som står under "7 Fortellinger om motivasjon". Kan denne rapporten også gjelde norsk med arbeidspraksiskurs?

  12. Verktøy vi bruker og har god erfaring med  1. Avklaringssamtale2. Skriving av søknad og CV hjemme, basert på gode eksempler3. Gjennomgang av CV og søknad4. Planlegging av møte med arbeidsgivere5. Oppfølging fra lærer

  13. 1. Avklaringssamtale Hva ønsker deltakeren å jobbe med i fremtiden? Hvordan skal han/hun komme dit? Hva er realistisk  å oppnå i praksis? Hvilket språknivå er deltakeren på, og hvilket språknivå kreves i praksis/jobb som deltakeren ønsker? Samtale om generell livssituasjon.  Skal høye ambisjoner justeres?  Barnehage eller butikk som ledd i å utvikle språket for akademikere

  14. 2. Skriving av søknad og CV Søknad må utarbeides så den passer med type arbeidspraksis deltakeren ønsker. Unngå åpne, generelle søknader. Utarbeid en eksempelsøknad og CV som deltakerne får som utgangspunkt for egen skriving.  Ikke bruk for lang tid på søknad og CV. Den skal være ferdig i løpet av ei uke, maks to!  Eksempelsøknad og CV-mal finner du på fagsnakk.no

  15. 3. Gjennomgang CV og søknad Ved neste møte gjennomgår og finpusser vi CV og søknad.  Vi sitter med deltakeren foran PC-en og diskutere linje for linje sammen.  Deltakeren retter grammatikk, ordvalg og setningskonstruksjon underveis under veiledning.  Deltakeren kommer godt inne i sine egne dokumenter og kan på en god måte svare dersom arbeidsgiver spør om noe som står i dokumentene.

  16. Vedlegg til CV og søknad Legg ved arbeidspraksiskontrakt. Legg ved informasjonsskriv om kurset. Vår er er basert på NAVs avtale om arbeidstrening. (Se lenke) Hensikten med et informasjonsskriv er å presentere skolens kurstilbud for arbeidsstedet og informere om hva det innebærer å ha en person i praksis hos seg.  Informasjonsskrivet bør inneholde kontaktinformasjon til kursstedet og lærer, slik at de har mulighet til å ta kontakt hvis de lurer på noe.  Også nyttig å ha med rutiner rundt oppfølging og gjensidige forpliktelser.

  17. 4. planlegging av møte med arbeidsgivere Når både lærer og deltaker er fornøyde med søknad og CV, er tiden inne til å identifisere praksisplasser og lage en plan for hvordan man skal kontakte dem.  Vårt mål er å få deltakere raskest mulig ut i praksis.  Som nevnt over, er meningen at deltakeren skal gjøre så mye som mulig av jobben selv, men med veiledning av lærer. 

  18. Å finne aktuelle arbeidsgivere Gitt at deltakeren ønsker praksis i matbutikk, starter vi med å spørre om han vet om matbutikker han kunne tenke seg å ha praksis i. Dernest ber vi han søke på Internett etter flere aktuelle praksissteder, i første omgang steder som er praktiske å komme seg til.  Vi ber han finne ti potensielle arbeidssteder.  Vi gir han mal for en jobbsøkerlogg 

  19. Logg for de tre første ukene på kurs Deltakerne går selv ut på avtalte dager og finner praksisplass.  Vi ber dem skrive ned hvor de har vært, og hvem de har pratet med, samt telefonnummeret til vedkommende.  Vi er nøye på å presisere at dette er dager med hardt arbeid! En vanlig arbeidsdag er klokka 8–16, så deltakeren må ikke tenke at de har gjort jobben hvis de har levert to søknader i løpet av én time. 

  20. 5. Oppfølging fra lærer Neste jobbsøkerverksted kommer deltakeren med en ferdig utfylt logg Deltakeren har skrevet hvor hun har vært, hvem hun har snakket med og kontaktinformasjon til vedkommende.  I tillegg har hun notert hva som ble sagt på de ulike arbeidsstedene da hun leverte søknaden.  Du kan lese mer om hele prosessen i del 2 av "Hvordan hjelpe deltakerne til en vellykket arbeidspraksis?" På fagsnakk.no

  21. Ringerunde Den utfylte loggen er utgangspunktet for ringerunden.  En typisk start er: «Hei, mitt navn er …. Jeg er lærer ved …. I går var en av mine kursdeltakere hos deg med CV og søknad om praksisplass. Jeg lurer litt på om du har fått sett på den, og om det kan være aktuelt for dere?» Er svaret ja, kan kontraktsmøte mellom deltakeren og arbeidssted avtales, og deltakeren er som regel klar til å starte i praksis påfølgende uke.  Er svaret «kanskje», prøver vi å selge inn deltakeren og kurset. Vanligvis går dette lett.  Er svaret «nei», ringer vi videre på lista. Det er sjelden vi trenger å ringe alle ti stedene. Oftest har vi et «ja» etter de to, tre første telefonene. BILDE: ANNET 

  22. Ingen praksis etter tre uker? Vi må finne ut hvorfor. Vi tenker gjennom følgende: Har deltaker gått rundt med CV og søknad som avtalt? Er søknaden god nok?  Presenterte deltakeren sin kompetanse godt nok for arbeidsgiver? Det kan være utfordrende å finne relevant praksis for akademikere Kanskje er det urealistisk for akademikere å få samme yrke i Norge som de hadde i hjemlandet? Tenke alternativt. Kan en annen yrkesvei prøves? Arbeidsstedet har dårlige erfaringer med praksiskandidater fra NAV. Se mer på fagsnakk.no

  23. Hvorfor må deltaker finne praksisplass selv? "I vårt arbeid med våre deltakere har vi funnet ut at å behandle dem som ansvarsfulle myndige voksne, er noe av den største ressursen de kan ta med seg ved endt norskkurs."  Annet er innvandrer selv og kom til Norge som 29 åring for snart 15 år siden, og vet hvor viktig det er å bli tatt på alvor.  •  Hvordan ser vi på deltakerne?  • Rollespill Jobbsjansene øker når de har funnet praksisplassen selv!

  24. Hva med "ressurssvake" deltakere?  Vi må ikke ha som utgangspunkt at en deltaker ikke klarer selv.  Alle mennesker har ressurser. "Du vil kunne bli overrasket over hvem som faktisk fikser seg praksis raskt og får jobb, det kan være den du aldri trodde skulle klare det." Deltakerne skal ha lærer og skole/tiltakssted i ryggen, og et apparat å støtte seg på. SAMTIDIG:  Noen trenger mer veiledning enn andre! Også i det å finne praksis og i det å være  i praksis! 

  25. Den kompetente innvandreren "Dette er voksne mennesker som har hatt nok ressurser og vilje til å reise fra eget land, enten for å søke lykken i kjærlighet og arbeidsliv, eller fordi de bodde i et krigsherjet land. Det krever masse mot, planlegging og organisering. Når deltaker har kommet seg hit til Norge, hvorfor tror man at de ikke er i stand til å gå rundt med CV-en sin og presentere sine ressurser?"  "Tør vi minne på at enkelte har sett og opplevd ting vi nordmenn knapt ville drømt om, og at noen har hatt en fluktrute som kun de modigste ville våget?"  - I del 4 av "Hvordan hjelpe deltakerne til en vellykket arbeidspraksis?" på fagsnakk.no argumenterer vi for hvorfor deltakere bør finne praksis selv.  - Vi påpeker at vi hovedsakelig har spor 2 deltakere, og det er disse vi hadde i tankene da vi skrev artiklene vi har referert til underveis.

  26. Har noen …... ?

  27. Møt noen av våre tidligere deltakere  • Utdannelse:  • Ufaglært • Fagbrev • Bachelor • Master  • Opprinnelsesland: • Afrika • Asia (Midtøsten) • Europa • Sør-Amerika • Yrker i Norge: • renholder • elektriker/montør • bibliotekar • lærer

More Related