1 / 31

Traumatisert seksualitet

Traumatisert seksualitet. Hvordan kommer man videre? Marts 2013. Hvem er jeg?. Rikke Pristed Aut. Cand. Psych . Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS) Tidl. Ansatt i Jysk Sexologisk Klinikk Nu ansatt ved Agder Universitet S exologisk praksis i Århus (Danmark). Hva er seksualitet?.

skah
Download Presentation

Traumatisert seksualitet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Traumatisert seksualitet Hvordan kommer man videre? Marts 2013

  2. Hvem er jeg? • Rikke Pristed • Aut. Cand. Psych. • Spesialist i sexologisk rådgivning (NACS) • Tidl. Ansatt i Jysk Sexologisk Klinikk • Nu ansatt ved Agder Universitet • Sexologisk praksis i Århus (Danmark)

  3. Hva er seksualitet? • «Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker». • (WHO, 1986)

  4. Hva kan traumatisere seksualitet? Seksuelt betonede grenseoverskridelser (kan være subjektivt), fysiske så vel som verbale/følelsesmessige, som påvirker; • Personlighet/identitet • Tanker • Følelser • Handlinger • Samspill med andre mennesker

  5. Det vil sige: • Direkte seksuelle overgrep • Indirekte seksuelle overgrep • Sekundær traumatisering

  6. Hva er hva? • Direkte seksuelle overgrep vil f.eks. sige at der siges eller gjøres noe som er direkte rettet mod individet • Indirekte seksuelle overgrep vil f.eks. sige at individet er vitne til noe som overskrider de seksuelle grenser, eller traumatiseres via skam/skyll • Sekundær traumatisering vil sige at individet overtager/smittes med en nærstående persons reaksjoner, uten selv at have vært utsatt for overgrep

  7. Hvem kan blive utsatt for overgrep? • Kvinner • Menn • Transer • Barn/unge/voksne/gamle • Heterofile/homofile/bifile • Edru/påvirkede • Nakne/påklædde • Prostituerte • ALLE!

  8. Hva er traumatisert seksualitet? • Manglende frihet til at føle og oppleve seksuell lyst og nytelse (angst og avsky). • Internalisert selvhat (skam og skyll) i forhold til seksualitet. • Demonisering av seksualitet generelt. • Tvil om hva som er «normal» seksualitet. • Manglende evne til at være til stede fysisk/mentalt i seksuelle situasjoner (dissosiasjon).

  9. Forskjellige reaksjoner • Hemmet seksualitet -begrenset lyst -aversjon • Grenseløs seksualitet -seksualitet diktert av andres lyst/behov • Seksuell likegyldighet -manglende interesse • Seksuell avhengighets adferd -tvangspreget seksualitet

  10. En forsømt/tabuisert sannhet? • Kroppen kan reagere med «lyst» under et overgrep – dvs reisning, lubrikasjon m.m. • Kroppen kan få orgasme under et overgrep • Det betyr IKKE at man «liker» det.

  11. Det er blant annet derfor seksualiteten bliver vanskelig: • Hvis jeg «likte» det, var det da min skyll? • Hvis jeg «likte» det, var det kanskje ikke et overgrep? • Jeg kan ikke stole på kroppen min. • Det er noe feil på mig, og ingen må vite det. • Jeg skammer mig over min lyst.

  12. Provokation fra David Schnarch: • Han mener, at vi ofte er alt for forsiktige i behandlingen av klienter med overgrepsproblematik, og går i en stor bue uten om seksualiteten. • «we let themoffeasy» (Workshop, Gøteborg 2009) • Har han ret???

  13. Overordnet holdning blant behandlere: • «Du skal ikke gjøre noe som du ikke har lyst til». • Dette er en god grunnholdning! Men i mange tilfelle kan det være klokt at undersøke hvorfor man ikke har lyst. • Er det fordi en handling er grenseoverskridende, eller er fordi lyst og nytelse er angstprovoserende?

  14. Case 1 • Kvinne, 32 år, kommer med sin mann i seksualterapi. Hun har ikke lyst til sex. Hun forteller, at hun var utsatt for seksuelle overgrep fra hun var 9-12. Det var en eldre mann i nabolaget. Hun fortalte det til slut, og mannen blev dømt. • Hun har vært innlagt i psykiatrien i flere år pga svær depresjon. • Hun synes sex er urent og motbydelig.

  15. Hva blev sentralt i terapien? • Angst for egen lyst (både fysisk og mental lyst), fordi den minnet henne om følelser fra overgrepene, og derfor stengte hun av når hun kjente lyst, og unngikk orgasme. • Skyll og skam; hvorfor mig? Utstråler jeg noe særlig seksuelt? • Skam over alt som gikk ut over misjonærstillingen, men som hun egentlig hadde lyst på, blant annet analsex.

  16. Hvordan arbeide med dette? • Normalisere lystfølelse • Normalisere fantasier • Adskille overgrepssituationen fra aktuell situasjon • Gradvis tilvenning til egen lyst • Fokus på preferanser • Fokus på sanser

  17. Case 2 • Mann, 28 år, henvender sig på grund av reisningsproblemer. • Han kan få reisning, men den faller efter ca. 10 sekunder, også under onani. • Som 6-årig var han utsatt for overgrep av en mann som tvang ham til oralsex. • Fortalte det først mye senere til foreldrene sine, det blev ingen konsekvens av dette. • Generalisert angst siden.

  18. Hva blev sentralt i terapien? • Skyldfølelser; kunne jeg have gjort mere for å slippe unna? • Hvorfor tog han mig? Er det noe feil på mig? • Skam over egen fysisk reaksjon under overgrepet. • Skam over sin mannlige seksualitet; er jeg også sånn?

  19. Hvordan arbeide med dette? • Normalisere fysiske reaksjoner. • Arbeide med skyll og skam. • Arbeide med forholdet til mannlig (egen) seksualitet - rollemodeller • Fokus på nytelse, og legalisering av dette.

  20. Case 3 • Kvinne, 41, kommer i terapi. Hun er henvist fra gynekologisk ambulatorium, der de ikke kan foreta en underlivsundersøkelse på henne. Hun er flykting, og legen mistenker at hun har blitt voldtatt under krigen i sitt hjemland. • Hun er nå skilt fra sin mann, og har ikke hatt sex i flere år, forteller hun.

  21. Hva blev sentralt i terapien? • Hun var ikke utsatt for overgrep på grund av krigen, men av sin mann igjennom mange år, både fysisk og psykisk. • Hun hadde et dissosiert forhold til sin kropp, og kunne stort sett ikke tåle berøring, verken fra sig selv eller andre. • Hun hadde ikke tillit til egen dømmekraft, og følte at hun hadde mistet sin seksualitet.

  22. Hvordan arbeide med dette? • Sansearbeid: registrere med alle sanser hvilke ting hun liker/foretrekker. • Gradvis øve sig i at berøre egen kropp (bad, creme, onani). • Berøring fra andre (massasje av profesjonell massør). • Arbeid med fantasier. • Adskille overgrepssituasjonen fra aktuell situasjon.

  23. Case 4 • Kvinne, 45, kommer i seksualterapi fordi hun ikke har debutert seksuelt. • Hun forteller, at en gynekologisk undersøkelse som helt ung, foretatt av en ven til foreldrene som var lege, opplevdes som et overgrep. • Hun utviklede vaginisme efter dette, og har bare forsøkt samleie én gang, uten at lykkes. Siden har hun unngått sex og intimitet.

  24. Hva blev sentralt i terapien? • Angsten for seksualitet/intimitet, og å bli avsløret som «jomfru». • Sorgen over å føle at hun hadde mistet noe verdifullt i livet. • Sorgen/usikkerheten over å føle sig «annerledes». • Uvitenhet i forhold til basal seksuell funksjon.

  25. Hvordan arbeide med dette? • Utvikle egen seksualitet; kroppsbevisthet, onani, fantasier, preferanser. • Behandle vaginismen via fysioterapeut og bruk av Hegar staver. • Fokus på ressurser og muligheter. • Massasje hos profesjonell massør. • Hvordan presentere sin seksuelle historie for eventuell partner?

  26. Fantasier og overgrep • «Overgrepsfantasier» når man har vært utsatt for overgrep? • Hvorfor? • Tenningsmønster/copingstrategier

  27. Religion og traumatisert seksualitet • Religiøst betinget overføring af skam og skyll i forhold til seksualitet er også en traumatisering av seksualitet. • Religiøst betinget omskjæring av BÅDE menn og kvinner kan traumatisere seksualitet. • Religiøst betinget dikotomisering af riktig/feil, hore/madonna, ren/uren kan også traumatisere seksualitet.

  28. Helsevesenet og traumatisert seksualitet • Helsepersonale kan både traumatisere og retraumatisere via undersøkelse og behandling. • Veldig viktig at undersøke overgrepshistorie hos gravide, og forberede fødsel. • Gjentagende underlivsundersøkelser (f.eks. ved fertilitetsbehandling, sykdom) kan virke fremmedgjørende for individet.

  29. Forslag til fokusområder: • Hvordan var seksualiteten evt. innen overgrepet? • Kartlegging av triggere (Handlinger? Ord? Duft? Steder? Følelser? Berøringer?) • Tidligere behandling? Er selve traumet behandlet? • Fokus på ressurser – hva er mulig?

  30. Hva krever det av terapeuten? • Seksualpositivitet • Fortrolighet med seksualitet • Trygghet i forhold til ordvalg • Viten om basal seksualitet/seksuell funksjon • Fortrolighet med seksuelle uttrykk • Fokus på ressurser • Kreativitet • Humor

  31. God arbeidslyst 

More Related