rnb2009 kommuneproposisjon 2010
Download
Skip this Video
Download Presentation
RNB2009/Kommuneproposisjon 2010

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 24

RNB2009/Kommuneproposisjon 2010 - PowerPoint PPT Presentation


  • 91 Views
  • Uploaded on

RNB2009/Kommuneproposisjon 2010. Siri Westgård – KS, Analyse og kommuneøkonomi. RNB 2009/Kommuneprp 2010. RNB 2009 Inntektene øker med 1,3 mrd i 2009 1,0 mrd. kr i økt rammetilskudd 300 mill kr i økt skatteinngang Kommuneproposisjonen 2010 vekst i samlende inntekter i 2010 på 5-6 mrd

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' RNB2009/Kommuneproposisjon 2010' - sine


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
rnb2009 kommuneproposisjon 2010

RNB2009/Kommuneproposisjon 2010

Siri Westgård – KS, Analyse og kommuneøkonomi

rnb 2009 kommuneprp 2010
RNB 2009/Kommuneprp 2010
  • RNB 2009
    • Inntektene øker med 1,3 mrd i 2009
      • 1,0 mrd. kr i økt rammetilskudd
      • 300 mill kr i økt skatteinngang
  • Kommuneproposisjonen 2010
    • vekst i samlende inntekter i 2010 på 5-6 mrd
    • vekst i frie inntekter 4 mrd
ks krevde vekst i frie inntekter 2009 til 2010 p 7 5 mrd kr resultat ble 5 3 mrd
KS krevde vekst i frie inntekter 2009 til 2010 på 7,5 mrd kr, resultat ble 5,3 mrd

2,2

mrd

7,5 mrd

4

mrd

4 mrd

5,3

mrd

6,5

mrd

Nivå

RNB2009

1 mrd

Nivå tiltakspakken

0,3 mrd

1,2 mrd

Nivå

saldert 2009

2009

2010

Komprp

2010

KS’ krav

komponenter som reduserer handlefriheten i frie midler
Komponenter som reduserer handlefriheten i frie midler
  • Kostnadsvekst (deflatoren), pst

2006 2007 2008 2009 Sum

Budsjettanslag 2,8 3,5 4,2 4,5 15,9

Siste anslag 3,6 4,4 6,4 4,1 19,8

  • Underregulering av øremerkede tilskudd innenfor kommuneopplegget, mrd 2009-kr

2006 2007 2008 2009 Sum

0,3 0,3 0,9 -0,2 1,3

  • Økte kostnader pga demografi, mrd 2009-kr

2006 2007 2008 2009 Sum

2,1 2,2 1,7 1,7 7,8

halvparten av kommune hadde negativt netto driftsresultat i 2008
Halvparten av kommune hadde negativt netto driftsresultat i 2008
  • 73 pst av kommunene fikk svekket netto driftsresultat fra 2007 til 2008
  • 51 pst av kommunene hadde negativt netto driftsresultat i 2008, mot 28 pst i 2007
  • 20 pst av kommunene hadde negativt netto driftsresultat begge årene
  • Antall kommuner på ROBEK-lista vil øke
fortsatt for svake resultater i kommunesektoren
Fortsatt for svake resultater i kommunesektoren
  • Rekordsvakt netto drifts-resultat i 2008 (drifts-inntekter – driftsutgifter, inkl renter og avdrag)
  • Realvekst i frie inntekter og mer normale netto renteutgifter kan gi et bedre resultat i 2009, om utgiftene holdes i sjakk
  • Stor usikkerhet om resultatet i 2010 pga utviklingen i norsk økonomi
finanskrisen gir kt usikkerhet
Finanskrisen gir økt usikkerhet
  • Usikkerhet om utvikling i sysselsetting – kan få store utslag på skatt og sosialhjelpsutgifter lokalt
  • Stor usikkerhet om skatteoppgjøret i november 2009 - pga verditap skatteytere har realisert i 2008
  • Prioritering av økonomisk handlefrihet er viktig for å for å kunne håndtere negative overraskelser
konjunkturnedgangen svekker arbeids markedet sosialhjelpsutgiftene vil ke
Konjunkturnedgangen svekker arbeids-markedet – sosialhjelpsutgiftene vil øke
  • Arbeidsledigheten
    • kan øke til over 120.000 ledige i 2010
    • kan på lang sikt øke kommunenes kost-nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner
  • Kommunene
    • mange må nå justere opp kostnadene
    • hadde iflg KS’ bud-sjettundersøkelse ikke budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009
pensjon belaster kommunebudsjettene
Pensjon belaster kommunebudsjettene
  • Kostnadsutviklingen
    • viktig for utviklingen i kommunesektorens realinntekter, og dermed mulighetene for å opprettholde eller bygge ut tjenestetilbudet
    • de sentrale komponentene i kostnadsutviklingen må fanges opp i de årlige kommuneoppleggene
    • pensjonskostnadene er en slik komponent
  • KS ber om at avvik i pensjonskostnader fra lønnsveksten legges inn i budsjettoppleggene (deflatoren)
behov for fler rig plan for kommune konomien
Behov for flerårig plan for kommune-økonomien
  • Kortsiktigheten i statens styring av kommune-sektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart
  • Kommunene trenger å knytte sine utgiftsbudsjetter opp mot langsiktige inntektsrammer, og ikke til løpende inntektsutvikling
  • Dagens økonomiske ubalanse er et tydelig uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem
  • Det er urimelig at kommunene er pålagt å legge fireårsplaner, mens staten bare forholder seg til ett år om gangen
rentenedgang gir reduserte kostnader
Rentenedgang gir reduserte kostnader
  • I RNB anslås det at
    • pengemarkedsrentene faller med 3 prosen-tpoeng fra 2008 til 2009
    • husholdningenes renter anslås å falle med hele 4 prosentpoeng
  • I prosentpoeng lavere renter reduseres kommune-sektorens netto rentekostnader med nær 1 mrd kroner
  • 3 prosentpoeng lavere renter gir nær 3 mrd lavere netto rentekostnader
  • I tillegg kommer evt ned-gang i tap på aksjer mv i 2009
god framdrift for vedlikeholdspakken
God framdrift for vedlikeholdspakken
  • Andel av kommunene som hadde satt i gang plantiltak
    • kommuner med 65 prosent av befolkningen var i gang med planer før pakken ble kjent (KS)
  • Andel som hadde satt i gang vedlikeholdsarbeid
    • pr 27/3: Halvparten (NRK)
    • pr 30/4: 69 pst (KR)
      • 41 pst skole/barnehage
      • 20 pst sykehjem og omsorgsboliger
      • 26 pst andre bygg
      • 13 pst vei
    • øvrige avhenger av anbudsprosess, tæle, skoleferie mv
rnb 2009 kommunenes reelle handlingsrom ker i 2009
RNB 2009 – kommunenes reelle handlingsrom øker i 2009
  • Inntektene øker
    • 1,0 mrd. kr i økt rammetilskudd
    • 300 mill kr i økt skatteinngang
  • I tillegg kommer lavere rentekostnader utenfor budsjettopplegget
  • Barnehagereformen – for fullfinansiering mangler det 1,9 mrd kroner i 2009
  • Kommuneproposisjonen 2010:
    • ”Den internasjonale finanskrisen innebærer større usikkerhet enn vanlig om den økonomiske utviklingen. For å gi kommunesektoren større trygghet med hensyn til egne inntekter, varslet regjeringen i forbindelse med utarbeidelsen av tiltakspakken at sektoren vil kompenseres for lavere skatteinntekter i 2009 enn det som ble lagt til grunn i statsbudsjettet.”
kommuneopplegget 2010
Kommuneopplegget 2010

Bra med forutsigbar og høy andel frie inntekter

* Vekst i øremerkede bevilgninger, endringer i gebyrer m.v.

helse og omsorg
Helse og omsorg
  • Det forutsettes at frie inntekter skal gi rom for:
    • Oppbygging av dagtilbud for demente
    • Årsverksvekst og kompetanseutvikling
    • Driftskostnader og delvis kostnader ved bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser
  • Positivt nytt kompetansetiltak: Undervisningshjemmetjenester
  • Målsetting Kompetanseløftet 2015: 10 000 nye årsverk med relevant fagutdanning er oppnådd.
  • Plikt til bedriftshelsetjeneste utvides med 370.000 kommunalt ansatte, kostnad 300 - 440 mill kroner pr år, 220 - 330 nye årsverk (90 - 200 helsearbeidere). Bør kostnadsberegnes
barnehager
Barnehager
  • Kommunene har gjort en formidabel jobb for å nå målet om full barnehagedekning. Regjeringen anslår at 90,4 % 1-5-åringer har barnehageplass i løpet av 2009.
  • KS mener at barnehagereformen er underfinansiert fra statens side med 1,9 mrd kr.
    • Årsaker til dette skal vurderes på konsultasjonsmøtet i august 2009
  • Lokale forskrifter for finansiering av private barnehager; KS vil bidra med forskriftsmal som gir private barnehager økt forutsigbarhet (bl.a. tidligere vedtak om tilskudd)
  • Viktig med flere førskolelærere til barnehagene; KS og Utdanningsforbundet samarbeider nå om rekruttering
skole kt statlig styring
Skole – økt statlig styring
  • Lovfestet plikt til tidlig innsats (økt lærertetthet) i fagene norsk/samisk og matematikk på 1.-4.trinn fra 1.8.09.
    • Finansiering gjennom rammetilskuddet: Videreført midlene til læremidler, dvs 430 mill kr i 2009 + 602 mill kr i 2010, helårsvirkning om lag 1 mrd kr.

KS har pekt på at lovfesting innskrenker det faglige og kommunale skjønnet. Tidlig innsats ligger implisitt i prinsippet om tilpasset opplæring.

  • Ny forskrift om rett og plikt til fysisk aktivitet i grunnskolen, høringsfrist 3.juni.
    • Finansiering: 47,7 mill kr fra 1.8.2009. Ikke lagt inn midler for helårsvirkningen i 2010.
    • KS etterlyser midler som mangler til å dekke helårsvirkningen.
  • Presisering av plikten til foreldresamarbeid
  • Plikt til å utarbeide årlig rapport om tilstanden i skolen
h yere utdanning styrkes der det er mest behov
Høyere utdanning styrkes der det er mest behov
  • 3000 nye studieplasser fra høsten 2009
    • 850 innen helse- og sosialfag
    • 1000 i lærerutdanning
    • 550 innen matematikk, naturfag, teknologi
    • 600 andre prioriterte behov
  • 21 mill kr til desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning, til sammen om lag 800 flere studenter høsten 09. Herav 10 mill kr til barnehageansatte
  • Styrking av fagskoler, i tråd med økt søkning 15 mill kr

KS mener en økning i studieplasser innen helse og sosial og lærerutdanning er et viktig virkemiddel i forhold til den store framtidige arbeidskraftsutfordringen

forvaltningsreformen 7 4 mrd kr
Forvaltningsreformen – 7,4 mrd kr

Overføring av øvrige riksveger og riksvegferjer

  • Viderefører nivået fra NB09 investering, drift og vedlikehold av øvrig riksvegnett og ferjer: 5,96 mrd kr
  • Positiv styrking av frie inntekter (fylkesveger): 1 mrd kr

Øvrige oppgaver

  • Positiv styrking av årsverk til nye oppgaver i fylkene:117 mill kr gir i snitt ca 9 årsverk per fylke
  • Tilskudd til fagskoler: 343 mill (dagens nivå)
  • Fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag: 75 mill (øremerket fra HOD, innlemmes i 2015?)
endringer i inntektssystemet
Endringer i inntektssystemet
  • Endringer kun for fylkeskommunene
    • oppdatert folketall
    • ny overgangsordning
    • redusert skjønn
    • flytting av hovedstadstilskuddet
  • Nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene kommer først i 2011, sammen med nye nøkler for kommunene
samlet f rste kommentar fra ks
Samlet første kommentar fra KS
  • Regjeringens forslag vil bedre en kommuneøkonomi i sterk ubalanse. En vekst på fire milliarder kroner til kommunesektoren neste år vil sammen med økningen i tiltakspakken og RNB bidra til å rette opp noe av ubalansen i kommuneøkonomien
    • ”Kommunene bør vise moderasjon i forhold til nye tiltak, sier KS-leder Halvdan Skard.”
  • Det er spesielt gledelig at regjeringen legger inn én milliard til å dekke opp vedlikeholdsetterslepet knyttet til overføring av riksvegene.
  • KS forventer at regjeringen kommer med tiltak i statsbudsjettet som bidrar til å rette opp underfinansieringen av barnehagene og etablerer en opptrappingsplan for å rette opp ubalansen i kommuneøkonomien, i tråd med Soria-Moria erklæringen.
ad