Keeperutvikling Tage Martinsen Keeperansvarlig UllKisa-Bredde

1. Keeperutvikling Tage Martinsen Keeperansvarlig UllKisa-Bredde

2. Keeperutvikling – grunnleggende Felles forståelse er viktig for bedre læring • Vi må ha felles ord og uttrykk for å lette forståelse • Felles forståelse letter kommunikasjon Trygghet i gruppa er viktig for alle • Alle må sette grenser. • Har man en dårlig dag si fra • Ha rom for at andre har dårlige dager Det er ingen fasit i det å være keeper • Det er handlinger som er mer smart å gjøre • Det er handlinger som er ønskelige blir utført Keepertrener 1 kurs • Alle Keepertrenere gjennomfører dette

3. Keeper utvikling - Treningsoppbygning Keepertrener kurs 1 90 minutter teori fordelt på 3 kurs dager a 30 minutter 180 minutter praksis fordelt på 3 treningsøkter a 60 minutter Keepertrener Tage Martinsen Kommunikasjon før trening • Hensikt ( Dagens trening gir kompetanse i feltarbeid) • Metodikk (Øvelse innlegg fra forskjellige posisjoner) • Momenter (Fokus, ballbane/ inngripen, språk) Oppvarming – 10 min. • Ben, Hofter, Overkropp med ball Styrke – 5 min. • Spensthopp (progresjon med «hekker»/ i trapp) Kommunikasjon – 10 min. • Sette opp 4 baller i firkant ca 5 meter mellom hver ball, keeperen stiller seg i sentrum av firkanten. • En av keeperne sier navnet) til en av de andre keeperne med styrke og tydelighet, som igjen sier 1, 2, 3 eller 4 med styrke og tydelighet. Keeperne reagerer da hurtig, sklir ned og fanger ball, ballen slippes og stiller seg tilbake i sentrum av firkanten og øvelsen gjentas med at en av de andre keeperne starter øvelsen.

4. Keeper utvikling - Treningsoppbygning Tema – 40 min. • Trening ut fra uken 14’s tema : Feltarbeid • Keeper i mål, innlegg slås fra varierende posisjon. Keeper fanger ball og igangsetter raskt til spiller på løp. • Keeper i mål, innlegg slås fra varierende posisjon med motspiller(e) i feltet som mottagere. Keeper fanger ball og igangsetter til spiller på løp/i posisjon. • Keepertrener coacher på avtalte momenter (kan coache på grove forbedringer) • Keepertrener utarbeider treningsplan i henhold til teori fra keepertrener 1 kurs i forkant av treningene Nedjogging – uttøyning - 15 min. • En av spillerne tar ansvaret for gruppen. Gjennomgang av teori/praktisk kurs og trening - 10 min. • Fokus i øvelsene • Gjennomføringen av øvelsene • Motivasjon for videre trening individuelt til hver enkelt i positiv vinkling • «Hanskehilsen» før hjemreise.

5. Keeperutvikling - temaer

6. Keeperutvikling - temaer Keeperutvikling For deg som vil lære mer om keeperrollen.

7. Keeperutvikling - temaer KeepersøndagerGjennomføres vår og høst Det er over 150 keepere fra Akershus Fotballkrets som deltar på keepersøndagene, her får den enkelte keeper et godt keepermiljø og god læring.

8. Keeper utvikling - Treningsoppbygning Keepersøndag våren 2013 Akershus Fotballkrets tilbyr treningstilbud til alle jente - og gutte-keepere født fra 1997 til 2002, vi vil med dette tiltaket fokusere på kompetansehevning innen teknikk og rolle, i tillegg til dette vil trenerne få muligheten til å øke sin kompetanse.Vi vil organiseres trenerforum der vi vil ha fokus på trenerutvikling og organisering av treningene i klubbhverdagen. Registrerte påmeldinger for keepersøndagene høsten 2012 er gjeldende for vårens treninger og keeperne møter på Skedsmo stadion til følgende datoer og tider. • Søndag 20 januar • Søndag 3 februar • Søndag 10 februar Trenerforum fra kl 11.30. • Søndag 24 februar • Søndag 10 mars • Keepertreningene vil foregå fra kl 12.30 til kl 14.30 alle dager inkludert en teoridelog en praktisk del. • PRIS: Keeper kr 200,- pr gang eller kr 800,- for alle økter Nye keepere som ikke deltok på keepersøndag i høst melder seg på til geir.frigard@fotball.no

9. God utvikling skal gi TRYGGHET + MESTRING = TRIVSEL ALLE SOM ØNSKER Å SPILLE FOTBALL SKAL FÅ ET GODT TILBUD RETT AKTIVITET FOR RETT MÅLGRUPPE

10. Keepertrening – Bestemte teknikker

11. Keepertrening – Bestemte teknikker

12. Trening av de yngste Diskusjon Hvordan ivareta føringene, forutsetningene og tilbud i praksis? • Mindre grupper, lite kø, mange repetisjoner/involveringer Forholdet mellom selvlærende aktiviteter og veiledning/instruksjon? • Småspill, trange baner, mange spillere. (Selvlærende?) • Oppsett av baner med enkle momenter. (veiledning/instruksjon?) Hvordan tilrettelegge for læring praksis? • Samme fremgangsmåte ved forklaring av dagens trening? • Hensikt, treningsmetode, momenter viktige for å oppnå hensikt.

13. Trening av de yngste Hva kan vi voksne gjøre for å få flere til å ønske å bli keepere? • Forutsigbare treninger med gjenkjennbare øvelser med progresjon • Morsomme øvelser eller momenter der bevegelighet utfordres Hvordan gå fram? • Lage treningsopplegg der øvelser er beskrevet godt i forhold til hensikt • Gjennomføre øvelsene med få momenter med tilbakemelding til keeper • Differensiere/endre forutsetningene når øvelsen blir lett/vanskelig • Gjøre det viktig for utespillere å kunne lese keeper bedre Hva med lag uten keeper? Hva gjør vi? • Lager grupper der keepertrening er en av de. Fokus på hva er keepers oppgaver. • Bonus til de som er keepere i kamp. De får spille begge omgangene  Hvorfor er det lurt å veksle mellom å være keeper og utespiller? Hvordan løser vi det i praksis? • Keeper må ha alle fotballferdighetene. Best med begge armene og beina. • Øvelser basert på bruk av bein og armer vekselvis. • «Teori» om hva en keeper kan gjøre når spissen angriper. Hvordan legge til rette for keeperutvikling i klubben? Når starte med dette?

14. Trening av de yngste Hvordan legge til rette for keeperutvikling i klubben? Når starte med dette? • Etablere forståelse for keeperrollen hos trenere • Etablere keepertrenere i lagene • Etablere kursing av trenere i keeperrollen • Etablere øvelsesbank for keepertrenere • Ha trenerkompetanse så lavt som mulig i aldersklassene • Bruke hospitering mye og noen ganger unødvendig  • Tørre være innovative og utviklende. Tørre gjøre det ingen forventet 

15. Aldersgruppen 11år - Noen føringer Bevisst valg om å bli keeper Motivert og ønsker å lære nye ting Mottakelig for trening av teknikker Forstår bedre konkret instruksjon og veiledning

16. Aldersgruppen 11år - Noen føringer, forts. Morsomme og godt organiserte treninger viktigst Stimuler til egenaktivitet Tilby ekstratrening for de ivrigste Keepertrening alene eller sammen med alle spillerne -Størst - Veilede i spillsituasjoner - Trener både valg og utførelse

17. Aldersgruppen 11år - Keeperens to hovedoppgaver Hindre motstander i å score Igangsette slik at eget lag kan score

18. Aldersgruppen 11år - Prioriterte delferdigheter i forsvar Utgangsstilling og plassering Grep og mottaksteknikk Keeperens pasningsspill Fallteknikk En mot en-situasjoner

19. Aldersgruppen 11år - Prioriterte delferdigheter i angrep Keeperens pasningsspill Utspark og utkast Plassering

20. Aldersgruppen 11 år - Tydelig informasjon om treningsøkt Vise øvelsene Konkret på momenter Treningene skal inneholde del-øvelser og spill-øvelser. Tydelige tilbakemeldinger på avtalte momenter under trening Tyngre diskusjoner tas etter praksis

21. Keepertrening - Nettsider www.keeperifokus.no - Bra øvelsesbank www.keeperhansker.no - Gode råd for å behandle utstyret riktig

22. Systematisk kartlegging av ferdigheter Et hjelpemiddel i arbeidet for å få kjennskap til en keepers ferdighetsnivå. 1=Forbedringspotensial 2=Godkjent 3=God 4=Meget god

23. Keepertrening - Egenvurdering Under følger 10 spørsmål vi ønsker du skal svare på 1. Hvor ofte trener du i uken og hva? 2. Hvilke ambisjoner (mål) har du som fotballspiller i sesongen 20 / 20 ? 3. Har du langsiktige mål (1-2 år) som fotballspiller, eventuelt hvilke? 4. Hva gjør du får å nå dine målsetninger som fotballspiller? 5. Føler du at du har/ er i ferd med å nå tidligere målsetninger du eventuelt har satt deg? 6. Hvordan føler du at du bidrar i ditt treningsmiljø for å holde nivået oppe på treningene? 7. Er du aktiv i annen idrett? (hvilken idrett og nivå) 8. Hvilke posisjoner mestrer du best på banen? Hvilke kvaliteter mener du at du har til den rollen 9. Blir du av og til satt til å spille på andre plasser? Hvordan takler du dette? 10. Har du kommentarer/ spørsmål du ønsker å ta opp med oss, eventuelt hvilke?

24. Keepertrening – Ferdighetsvurdering Under skal du vurder dine ferdigheter på en skala fra 1-4 hvor 4 er best Basisferdighet • Pasninger (nøyaktighet i treffpunkt og styrke) • Mottak og medtak • Skudd (tilslag og treffsikkerhet) • Heading (tilslag og treffsikkerhet) • Generell ballkontroll • Andre tekniske ferdigheter Taktikk med ball • Velger du ofte riktige løsninger som ballfører • Nøyaktighet i de valg du har tatt som ballfører Taktikk uten ball • Velger du ofte riktig bevegelse i forhold til ballfører Defensive kvaliteter • Førsteforvars-rollen (komme i riktig press) • Taktisk defensivt 1=Forbedringspotensial 2=Godkjent 3=God 4=Meget god

25. Keepertrening – Ferdighetsvurdering Offensive kvaliteter • Førsteangreps-rollen (se løsninger) • Taktisk offensivt Fysiske resurser • Hurtighet • Utholdenhet • Styrke Psykiske resurser • Lærevillighet • Konsentrasjon (treningssamlinger og kamper) • Ansvarsfølelse ovenfor medspillere • Selvtillit (dødelighetsvurdering) 1=Forbedringspotensial 2=Godkjent 3=God 4=Meget god

26. Keeperutvikling Valg og handling Keeperen møter en rekke krav i en spillsituasjon. - den individuelle dimensjonen ved keeperens ferdighet. Dersom keeperen skal lykkes og mestre situasjonen, må det utføres hensiktsmessige valg og handlinger ut fra spillsituasjonen. I tillegg må løsningen være hensiktsmessig sett i forhold til medspillerne. - den relasjonelle dimensjonen av keeperens ferdigheter . Blir satt på prøve og er en viktig forutsetning for at keeperes valg og utførelse er i tråd med de kollektive retningslinjene for laget, den strukturelle dimensjonen ved fotballferdighet. Kampens klima vil påvirke både handlingsalternativene, handlingsvalgene og handlingene. - den fysiologiske og psykologiske ferdigheten. Det krav til spillerens fysiologiske, psykologiske og sosiale ressurser. Hvor utviklet disse ressursene er, vil være med på å avgjøre om fotballkeeperen lykkes i spillsituasjonen.

27. Keepertrening – Bestemte teknikker På de neste sidene finnes • Oversikt over de forskjellige delferdighetene • Hvilke som ligger til de forskjellige dimensjonene • Hvilke momenter som kan utvikles.

28. Keepertrening – Bestemte teknikker Teknikk – defensivt Grunnstilling/startstilling Alltid være klar til å gjøre en redning-utgangsstilling Stå med tyngden framover på ”tærne”, beinavstand som skulder bredde Ha lett bøyde ankelledd og knær. Være bøyd i hofteleddet. Armene skal være plassert foran kroppen og albueleddet skal være bøyd. Hendene åpne, innsiden peke framover mot ballen. Hodet må være stabilt og blikket 100% konsentrert mot situasjonen Kroppen i balanse Keeper må stå i ro når skuddet blir avfyrt

29. Keepertrening – Bestemte teknikker Grep – generelt Ha kroppen bak ballen Møte ballen så tidlig som mulig med hendene, armene og kroppen Sørge for at hendene alltid er bak og rundt ballen Første ballkontakt er med fingertuppene, fingrer og så håndflatene Armene bøyes etter ballkontakt for å dempe hastigheten i ballen og for så å bringe ballen i sikring inn mot kroppen. Ballen må tas imot med en myk, fjærende bevegelse. Hvis mottaket er for ”hardt”, kan ballen returnere ut på banen igjen.

30. Keepertrening – Bestemte teknikker Feltarbeid – generelt Før innlegget: skaffe seg oversikt over både med- og motspillernes posisjoner. Når innlegget kommer: Være rett plassert – ta rett beslutning om å forlate målet eller bli stående – gi klare, tidlige og riktige beskjeder Når keeper forlater målet: • Bedømme hvor innlegget vil komme • Bestemme hvilken vei til ballen som er den korteste, raskeste og riktigste • Rope ”KEEPER” og overta hovedansvaret for ballen. • Prøve å fange ballen foran motspiller • Holde ballen i fast grep og sikre ballen. • Bokse/fiste ballen vekk når keeper er i trengt og presset situasjon • Velge riktig teknikk og utføre den riktig

31. Keepertrening – Bestemte teknikker Fallteknikk Keeper kaster seg når det er nødvendig. Utfordringer ved slik inngripen kan være: • Ballen kan mistes i svevet, • keeper er ubeskyttet • det går tid før ballen kan settes i spill offensivt Teknikk • Ballen må møtes før kroppslinjen. • Keeper må kaste seg i rett linje til ballen • Søk ballen først med hendene. Hvis mulig med begge hender. Hvis ikke, med en hånd (dette er raskere og større rekkevidde – men større sjanse for returer!) • Keeper må gjøre bruk av hele siden av kroppen ved landing etter utfall. Når keeper har fanget ballen skal den trekkes inn mot og sikres til kroppen. • Keeper beskytter seg selv og ballen Landing direkte på skulder, albue eller kne må unngås!

32. Keepertrening – Bestemte teknikker Opphoppsteknikk (bla trestegsteknikk) • Øyekontakt med ballen • Bevegelse mot ballen • Rygging sideveis – og ALLTID se på ballen • Satse ett bein. Husk svingbeinet! • Svingbeinet brukes også til å forsvare keeper.

33. Fotarbeid (forflytningsteknikk) Keeper forflytter seg i forhold til ballens posisjon fra målet • Tar hensyn til avstand og vinkel • Tar hensyn til medspillernes og motstanderens posisjoner • Tar hensyn til sine og medspilleres sterke/svake sider • Bevegelse alltid forover eller sideveis –rygging hemmer mulighetene for god sats

34. Teknisk utførelse i èn mot èn situasjoner • Keeper posisjonerer seg så tett som mulig på angriper • Keeper beveger seg hurtig framover i starten for så å roe ned når angriper nærmer seg. • Keeper forsøker å få angriperen til å sette ned tempoet. • Keeper angriper ballen direkte ved lang ballføring • Keeper holder en lav og bred startposisjon. • Grunnstillingen ene foten være litt foran den andre for å lett forflytte seg etter angriper • Armene lave ved siden av beina, avstivete håndledd, gjøre seg bred/stor • Konsentrer med fokus på ballen • Keeper er tålmodig, angriper har press og dårlig tid • La angriper agere først, så kan keeper reagere. Eventuelt kan keeperen agere først for så å se hvordan dette påvirker angriperen. Presse til siden.

35. Generelt om distribusjon Handlingsvalg • Keeper bestemmer seg for når han/hun skal sette spillet i gang. • Keeper bestemmer seg for hvilken igangsettingsteknikk som skal benyttes • Keeper bestemmer seg for hvor ballen skal lande Teknikker Bruk av bestemt teknikk i igangsettingen bestemmes ut fra • individuelle forskjeller • situasjonsbetingede tilpasninger • spillsituasjonen (overgang/overtall/rom)

36. Underarmskast (bowlingkast) • Holde ballen mellom indre håndflate og nedre del av underarmen • Føre kastarmen bakover før kastet • Bevegelse framover i kastretningen • God bøy i fremre kneledd, lav overkropp • Kastarmen ”henter” ballen langt bak kroppen • Motsatte arm pekende framover • Bøy i knærne • Beina i retning mottaker av ballen • Slipp ballen lavt langs bakken og la den rulle uten å stusse • Strekke armen idet ballen forlater hånden • Følge ballbanen med kastarmen • Reise opp raskt for å imøtekomme med støtte ved behov

37. Teknikk – offensivt(overarmskast) • Overarmskast – langt og kort • 3-4 skritts tilløp med ballen før kastet • Føre ballen bak hodet med nesten strak kast-arm • Holde ballen håndflaten med støtte fra nedre del av underarmen • Den andre armen balanserer kroppen og viser kastretningen • Strak arm, armen med ball føres framover over hodet og skulder, tett forbi øret, i kastet • Tyngden føres fra bakre til fremre bein, stem beinet i matta og vri hoften • Ballen kastes så hardt som mulig • Styr ballen mot mottaker med fingertuppene • Ballen styres til 2 x sprett før mottak på fot. • ”Bli” med ballen i bevegelsen framover • Kom i balanse for å være beredt til å være støtte

38. Pasning langs bakken • Ballen sparkes fra liggende • Langt siste steg før tilslag • Standfot litt bak og på siden av ballen • Strak vrist, treffpunkt på ballens underside • Før foten ”gjennom” ballen i retning mottaker • Fullfør bevegelsen «gjennom» ballen

39. Pasning på volley • Hold ballen foran kroppen med èn hånd eller to hender • Fokus på ballen • Bevegelse noen steg framover før ballen slippes foran kroppen • Kroppstyngden over eller noe bak standfoten • Noe bøy i standfotens kneledd • Strekke vrista i tilslaget • Spark til ballen i sentrum • Sving sparkefoten helt gjennom ballen i en bevegelse • Etter sparket, fullfør bevegelsen framover

40. Medtak med ulike kroppsdeler Samme øvelser og momenter som for utespillerne • Heading • Brystet • Lår og legger • Finte/dribling

41. Hurtighet og spenst • Hurtighet og spenst er som regel to sider av samme sak, og dette er kanskje det viktigste parameteret for en keeper. • Samtidig kan vi si at det er det fysiologiske parameteret som enklest lar seg ”kombinere” med vanlig fotballtrening. • Mange treningsøvelser som søker å utvikle keeperens fotballferdigheter, virker også utviklende på keeperens hurtighet og spenst. • Hopp og korte løp inngår i mange treningsøvelser. • Hvor lang løper en spiller i gjennomsnitt før retningsforandring/pasning?

42. Styrke • Arm- og beinstyrke er viktig for en keeper. • En keeper er ofte involvert i dueller med motspillere, både i lufta og langs bakken. • Styrke kan bidra til å vinne og beskytte keeper i flere av disse duellene. • En keeper som føler seg sterk og godt trent, vil ha selvtillit og oppsøker slike dueller. • Et solid styrkegrunnlag vil dessuten bidra til å forebygge skader for keeperen. • Riktig styrkepåvirkning vil kunne utvikle hurtighet/spenst hos keeperen, noe som vil være gunstig. Et siste moment er at volumøkende styrketrening vil gjøre at keeperen blir større, og det er en fordel i èn mot èn – situasjoner. Det er en fordel å kombinere slik trening slik at det også styrker keeperens smidighet og reaksjonshurtighet.

43. Bevegelighet • Bevegelighet dreier seg om evnen til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder. • Vi omtaler ofte keeperens funksjonelle bevegelighet som ”smidighet”. • Bevegelighetstrening med fokus på de leddutslagene som kreves for en keeper. • Keeperen fungerer best med en fotballspesifikk bevegelighet.

44. Fysiologiske ressurser Utholdenhet I mange kamper kan det gå lang tid mellom hver gang en keeper er involvert, og det kan være vanskelig å holde oppe konsentrasjonen i slike situasjoner. Den viktigste grunnen til at keeperen bør drive utholdenhetstrening, er derfor at keeperen skal ha god nok fysiologisk utholdenhet til å klare å holde seg oppmerksom og konsentrert gjennom en hel kamp. Utholdenhetstreningen gjennomføres slik at den fremmer keeperens hurtighet og spenst. Dette gjøres best ved at man driver aerob utholdenhetstrening for keepere i ulike former. Anaerob trening med melkesyre vil svekke hurtighet og spenst.

45. Psykologiske ressurser Modig • Keeper agerer uredd i sitt forsvar av målet sitt • Keeper er mentalt tøff og står i mot presset fra ytre omgivelser som publikum og dommeravgjørelser. • Keeper er tøff og takler egne feil uten å legg om egen spillestil. Konsentrasjon • Keeperen er konsentrert i kampsituasjoner • Keeperen er klar til å gjøre en god inngripen uansett hvilken situasjon som oppstår. • Keeperen arbeider hardt med fokus og konsentrasjon på hver trening Selvtillit • Keeperen utstråler trygghet, ro, klokskap og selvsikkerhet fra spilleroppmøte • Keeperen opptrer sikkert i situasjonene –sikker i sin ballbehandling • Hansker og Drakt tilsier at keeperen har innstillingen at det er MIN ball, MITT lag, MITT mål En feil av meg er MIN feil, og JEG tør å feile. En keeper skylder ALDRI på andre!! Motivasjon • Keeperen er motivert til å lære mye og til å trene ekstra før eller etter fellestreninger eller på ”hviledager”. • Keeperen har selv funne riktig spenningsnivå før hver trening og hver kamp

46. Sosiale ressurser • På hvilken måte individet forholder seg til omverdenen og omgås andre mennesker, er sentrale faktorer som indirekte påvirker keeperens fotballferdighet. • En fotballkamp stiller krav til spillernes samarbeidsevne, og hvor utviklet denne egenskapen er hos den enkelte, vil være med på å bestemme om spilleren lykkes. • I hvilken grad spilleren ser verdien av samhandling og verdien av å innordne seg etter lagets retningslinjer, vil avhenge av spillerens evne til å samarbeide med andre.

47. Defensivt – ballen utenfor inngripenavstand (Spillsituasjoner hvor det er lite sannsynlig at keeperen må gripe inn i neste trekk) Posisjonering I disse situasjonene er det viktigste for keeperen å være i riktig posisjon. En god posisjon i disse tilfellene er å være plassert på en tenkt linje mellom ballen og midten av målet (ballinja), og så langt ut fra målstreken at man kan nå eventuelle gjennomspill mot bakrommet i senere trekk, og så nært at motspillerne vanskelig kan løfte ballen over keeperen og i mål. Konsentrasjon – beredskap Keeper er svært opptatt av å holde seg konsentrert i slike situasjoner, slik at keeper mentalt er klar neste gang man skal gjøre en inngripen i spillet. Blir det lenge mellom hver inngripen, er det lurt å bevege seg så mye at man holder seg varm og dermed er fysisk klar til neste inngripen.

48. Defensivt – ballen på inngripenavstand (Spillsituasjoner hvor det er sannsynlig at keeperen må gripe inn i neste trekk) Gjennomspill inn i bakrom Keeper når ballen først og er utenfor straffefeltet • keeper spiller ballen til en medspiller, slår ballen langt opp i banen eller spiller ballen ut til innkast. Keeper når ballen først innenfor straffefeltet • Keeper fanger ballen med hendene og hvis mulig, setter ballen kontrollert i spill igjen. Motstander når ballen først og vi får en 1 – 1 situasjon 1-1 situasjoner Målet forsvares alltid – det er hovedansvaret til keeper. • Ha kontroll over så stort området som mulig. • Ha riktig plassering (vinkel) i forhold til ballens og ballførerens posisjon. • Kom ut fra målet – gjør målet mindre. • Ha riktig avstand fra mållinja i forhold til forsvarets posisjoner. • Bevege seg fremover når motstander gjør det samme. • Ved skudd – ingen bevegelse fremover. • Stå oppreist så lenge som mulig – gjøre seg så stor som mulig.

49. Defensivt – ballen på inngripenavstand (Spillsituasjoner hvor det er sannsynlig at keeperen må gripe inn i neste trekk) Ballen på skuddhold • Med utgangspunkt i ballførers posisjon og hvilke deler av målet forsvarerne dekker, plassere keeper seg i forhold til hvor det er sannsynelig at skuddet kommer. • Sørg for å se ballen hele tiden – viktig å se utgangen av skuddet. • Keeper forflytter seg framover i ballinja før skuddet går. Innlegg • Innta posisjon FØR innlegget slås. (så nær midten av målet som mulig) • Stå skråstilt, vendt fra innlegget, slik at man ser både innleggeren, motstanderne og medspillerne. • Er forberedt på at ballen kan skifte retning. • Er først på ballen – ta den så tidlig og høyt som mulig. • Desto høyere ballbanen er – desto større blir rekkevidden til keeper. • Det er keepers ansvar å organisere og dirigere forsvaret. OBS! Første stolpe og blindsiden på bakre stolpe. • Rop ”KEEPER!!” så høyt og tidlig som mulig. • Ha jevn, stor fart inn i duellen. • Ha ALLTID blikket på ballen. • Bruk trestegssatsen så ofte som mulig. • Velg hurtig hvilken teknikk som skal benyttes: Holde, fiste eller bokse. Styr ballen bort fra målet.

50. Avslutning etter innlegg (keeper velger å bli på streken når innlegget slås) • Plassering ut fra mållinja og i ballinja. • Nærmere mållinja ved volleyskudd og headinger. • Plassering nær mållinja kan kreve lange utfall. • Plassering ut fra mållinja kan gi kortere utfall. • Lang avstand til angriper = lang reaksjonstid. • Kort avstand til angriper = kort reaksjonstid.